VI MUSEUMSBIBLIOTEKARER UTDANNET I ÅRET 1970

Vi måtte klare oss uten Wikipedia, datalagring, fritektssøking, internett og den økende digitalisering av film, bøker og oppslagsverker, og mye, mye mer. Nei. Vi museumsbibliotekarer måtte nok bruke de mange oppslagsverkene som var i bruk innen mange felt. Vi måtte også stole på egne kunnskaper innen mange fag- eller lære oss innholdet i biblioteksfag samlinger. Meget krevende! Derfor fant jeg det meget spennende å studere biografiene i boken om studentene fra 1932. Mitt første spørsmål var: Hvor mange bibliotekarer ble utdannet av studentkullet fra 1932? Hvor ble de utdannet egentlig?

Statens bibliotekskole ble opprettet i 1940.

Jeg fant frem til tretten personer som ble utdannet til bibliotekarer ifølge studentboka. London ble stedet noen reiste til: School of Librarianship, University of London er oppført som utdannelsessted.

School of Librianship ved University of London ble offisielt etablert i 1919.Her ble det tilbudt heltidsstudier innen bibliotekslære. Skolen ble avsluttet i 1939, men ble åpnet igjen i 1945.

Fra Norge ble fire studenter registret som studenter ved den engelske skolen. Utdannelsen var et resultat av et samarbeid mellom London University og Library Association (LA) mellom 1902 til 1915-ifølge Wikipedia. De norske studentene fra 1932 var: Ellen Sandberg, Rigmor Johannessen, Ida Thiel og Nancy Fægri.

Studenter fikk også opplæring ved Dansk bibliotek, Statens bibliotekskole 1918 -1956. Her er en liste over andre opplæringssteder for studenter fra 1932: Norrkøping stadsbibliotek, Drammens folkebibliotek, Bergens off. bibliotek, Sartsborg bibliotek, Deichmanske bibliotek, Frolands folkebibliotek, universitetsbiblioteket i Oslo og Colombia University, New York, USA.

Statens bibliotekskole ble etablert i 1940.En student fra 1932 er registret ved skolen: Oddmund Johan Tønnessen.

Spennende å lese om fortiden for et yrke som synes å overleve alle skiftende samfunnsforandringer.

«…librarians are never dying – they might just fade away …»

Tedd Urnes

17.10.2023

 

 

 

 

STUDENTENE FRA 1932

«…Vil du være med, så heng på…»

Motto for studentene i 1932.

Nettleksikonet Wikipedia er et gratis oppslagsverk. Utgiver av nettleksikonet er den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation i USA. Alle kan søke i Wikipedia. Nettleksikonet kan tilby i 2023 55 millioner artikler på 300 språk.

GAMLE LEKSIKA

De gamle oppslagsverkenes tid og betydning er nok historie nå i 2023. Likevel synes jeg det er spennende å grave i gamle leksika, eldre bøker og glemte oppslagsverker som boken om studentene i 1932. Hvordan jeg fant boken husker jeg ikke. Jeg antar at jeg har kjøpt boken på et loppemarked i nær miljøet? Fordi min interesse for opplysninger om den annen verdenskrig er en prioritet interesse, begynte jeg å lese alle biografiene med det mål å finne noe om den annen verdenskrig.

FORORDET

I forordet til boken blir jeg advart mot store forhåpninger: «… omtale av krigsinnsats for nålevende etter vanlig bruk i disse bøkene skåret ned til det minimum …» Sitat slutt. Deretter begynte jeg å søke etter opplysninger om de som valgte å delta i krigen på tysk side. Det vil si de som ikke godtok at krigen mellom Norge og Nazi-Tyskland var slutt i 1940 samt at de mente Norges stilling ville bli styrket med støtte til Nazi-Tyskland.

STUDENTENE FRA 1932

Jeg tok det for gitt at jeg ikke ville finne mye stoff i boken. Til min overraskelse fant jeg tre biografier som dekket mitt behov for opplysninger. Personenes navn ble undersøkt i boken med tittel: » LISTE NR. 1. OVER MISTENKTE FOR GROVERE ARTER AV LANDSSVIK. MAI 1945». De tre personene som omtales har alle et felles behov for markering av egne handlinger samt et behov for å offentliggjøre egne historier i 1957.

Navn på personene fra Liste nr. 1: Thorleif Kiserud, Per Valerius Bradley og Sigurd Auestad.Alle personene er kort omtalt i nevnte bok.

LISTE NR.1 MAI 1945

La oss gjengi opplysninger fra Liste nr 1: Kiserud, Thorleif, født 17/5- 1912. Stud.Med. Ski st. Oslo.Leg. Leg er forkortelse for legionær. Bradley, Per Valerius. Født 27/2 1913, Oslo. tidl. Fjøsanger pr. Bergen. N.S. Generalsekr. Efterretn.kontoret. Rådhusgt. 17, Oslo. Leg (legionær). Sigurd Austad er født den 6/9 1911(?), kontorist fr. kj.kont, skogvn. 10 II, Oslo . Hird.

Sigurd Auestad er tatt med i boken Liste nr.1 men opplysningene synes noe uklare. I biografien over studenter fra 1932 er hans biografi publisert på side 11. Detaljerte opplysninger om han er få.  Han var frontkjemper på Østfronten. Siste registrerte opphold er Tempelhof flyplass 1945. Han er fortsatt savnet.

I boken om studenter fra 1932 gir lege Thorleif Kiserud en omfattende rapport om eget liv og virksomhet med bilde. Han forlot Norge til fordel for et liv i Argentina, Buenos Aires. Her blir han meget positivt omtalt for sitt arbeid som lege. Per Valerius Bradley er heller ikke beskjeden i sin rapport om egen virksomhet under og etter krigen med bilde. Han deltok på Østfronten fra 1941 til 1943. Deretter arbeidet han som sekretær, kontorsjef NS Riksledelse, Oslo fra 1943 til 1945. Han ble dømt til 7 års straffarbeid. Etter krigen utdannet han seg til lege i en alder av 64 år. « …Jeg er fortsatt Quislings mann…» uttalte Per Valerius Bradley (bilde) til Bergens Tidende.

 Sigurd Auestads opplysninger i boken om studentene fra 1932: Født 6/9 1910 i Mykland. Frontkjemper på Østfronten. Siste kjente oppholdssted Tempelhof flyplass i Berlin i mars – april 1945. Muligens i russisk fangenskap? I 1954 er han etterlyst av familien. Han var medlem av Nasjonal Samling fra 24.september 1940. SS -Standarte Kurt Eggers var en propaganda avdeling hvor mellom 40 til 50 nordmenn tjenestegjorde som krigskorrespondenter i Waffen SS.

 

Konklusjon

Gamle leksika og gamle bøker kan ha en betydning fortsatt i 2023 selv om Wikipedia har gjort de fleste leksika overflødig. I boken om studentene fra 1932 får leseren en rapport om studieforholdene før krigen. Ikke lett å være student i 1932! En kjent vits fra denne tiden har ofte blitt fortalt: «Juridisk kandidat med laud og sykkel søker jobb». I 1932 trodde antagelig studentene på en fredelig verden. De skulle få oppleve noe annet. Det tyske angrepet på Norge skapte forhold få trodde ville skje. Dessuten valgte også noen å støtte Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge. Mange valgte også å ofre livet for en sak de trodde på. Sigurd Auestad var en av mange som aldri kom tilbake fra krigen på Østfronten.

Til slutt: En av stiloppgavene for eksamen i 1932 var: « …De viktigste årsaker til krig mellom europeiske stater i det 19de århundre…». Norsk hovedstil nr. 1. Emnet er fortsatt meget aktuelt i dag-dessverre.

Tedd Urnes

05.10.2023

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                   

 

DET GRYR INGEN MORGEN-NEVER COME MORNING

Av Nelson Algren

I forordet til boka skriver den kjent amerikanske forfatteren Richard Wright om boken:»  …I romanen…får vi en prøve på Nelson Algrens renhjertede,  djerve ,sterke og poetiske dikterfantasi som lenge har grublet over mulighetene for å forandre de sosiale forhold som vi lever under , lenge drømt og en ny og annen samfunnsverden …»Sitat slutt.

Den amerikanske forfatteren Nelson Algren vokste opp i Chicago, USA. Født den 28.mars 1909 og død den 9.mai 1981. Boken med den norske tittelen:» Det gryr ingen morgen» skildrer slumstrøkene i Chicago slik forfatteren må ha opplevd byen. For noen år siden kjøpte jeg boken på loppemarked i Oslo. Boken ble glemt blant mange andre bøker i mitt private bibliotek. Ikke kjente jeg forfatteren heller. Interessen for Nelson Algren ble vekket takket være opplysninger om den franske forfatter Simone de Beauvoir. I boken « 501 GREAT WRITERS» utgitt i 2009 omtales den franske forfatteren på side 396 til 397. «… In late 1940s she had a long love affair with the American writer Nelson Algren…» Til min overraskelse omtales ikke Nelson Algren blant «The Great Writers «.

« DET GRYR INGEN MORGEN» ble funnet etter mye leting i mitt bibliotek. Nå er boken lest og fordøyet- tror jeg? En bok om forhold jeg lite kjenner til egentlig. Han skildrer de svake i samfunnet: Taperne, sosialklienter, prostituerte, bordeller, boksere, pokerspillere og kriminelle personer som lever fra dag til dag i det polske miljøet i Chicago. Miljøet som personene lever i, er tragiske og destruktive. Kvinnene lever et liv som vi i dag ikke ville ha godtatt. Vold mot og voldtekt av kvinner er mer regelen enn unntaket i miljøet. I boka skildrer han gruppe voldtekt av en kvinne som seinere blir heltids prostitusjon -hore på heltid. Alle personene i boka får anledning til å mene noe om egen situasjon uansett om de lever av bordellvirksomhet eller kriminalitet. Et brutalt miljø og samfunn blir vist frem for leseren.  Hovedpersonen Bruno Bicek vil bli yrkesbokser. I det polske miljøet i Chicagos North-West Side må alle kjempe en egen kamp for å overleve. Boksing og pokerspiller er aktiviteter som de kan tjene penger på. En hard verden hvor ingen forsøker egentlig å komme seg ut av elendigheten. De vil overleve tross de tøffe forholdene. Bruno Bicek klarer å vinne i boksekampen, men blir igjen tatt av politiet for et drap han har begått. Slutten i boka er dramatisk fordi vi tror at alt blir bra. Han vinner boksekampen, men tas av politiet anklaget for drap.

 

Nelson Algren: Det gryr ingen morgen. Originaltittel: Never Come Morning. Oversatt av Bent Vanberg. Forord av Richard Wright. Ekko forlag, Oslo 1946.356s. (kr.15 i 1946).

Tedd Urnes

28.09.2023

 

 

 

«…Den Lille Røde…»

Et resultat av aktiv leting etter nye bøker i de ubetjente bokkasser

Den lille røde boken vekker minner fra en tid vi glemmer. Jeg er ikke opptatt av den berømte boken som ble skrevet av Formann Mao Zedong (1893-1976). Maos kjente bok ble skrevet og utgitt for å gi revolusjonen i Kina en mening og mål. Nei. Min røde bok handler om Norge forsvar gjennom tidene helt tilbake Norge første riksforsvar organisert Håkon Adelsteinsfostre. Ifølge boken var han sønn av  Harald Hårfagre. I tillegg til de gamle lokale folkeoppbud ble et landsomfattende forsvar mot angrep over sjøen organisert – den såkalte Leidang. Forfatteren avslutter boken med Norges internasjonal politiske forpliktelser som aktiv medlem av FN. Boken består av bare 71 sider. Det betyr at vi må nøye oss med meget begrenset opplysninger om forsvarets problem gjennom tidene. Dessuten vil vi nok kunne oppleve at noen kapitler er meget begrenset med hensyn til innhold. Viktig å merke seg at boken ble skrevet i 1970. Derfor vil mange savne opplysninger fra den annen verdenskrig. Noen illustrasjoner er også tatt med.

SITATER FRA BOKEN

Jeg har tatt med noen sitater uten å nevne hva sitatene har å gjøre med den militære forsvars historie. Hensikten er å vise til vansker forsvaret hadde og har fortsatt. Greit å bli minnet på noen praktiske tiltak:

«…å skaffe bly var et særlig problem, og fullmakt ble gitt til om nødvendig å ta det fra kirketårn…»

«…en hver som ønsket det, kunne skaffe seg kaperbrev fra Stiftsamtmannen…mer enn 200 kaprer ble utrustet under krigen(1807-14) … nær halvdelen av dem gikk tapt…»

« …Norge måtte holde ut mot en mangedobbelt overmakt i 1808…»

Det siste sitatet burde ha blitt lest opp for alle i 1940 hvor landet ble angrepet av verdens mektigste militærmakt.

Boken ble skrevet i 1970. 2. opplag ble utgitt i 1976. Historien om den aktive motstand fra ulike grupper i landet er naturlig nok ikke tatt med. «Osvald-gruppen» samt andre motstandsgrupper blir ikke nevnt. På side 42 har forfatteren korrekt beskrevet den vanlige norske soldats innsats og problem: « …På grunn av sin overlegenhet bestemte tyskerne tempo i operasjonene, og vi kunne aldri vite når de ville sette inn nye angrep. Derfor måtte våre avdelinger ha skarpt vakthold også om natten, mens tyskerne kunne hvile når det passet dem. Tross alle vansker klarte flere av våre avdelinger å by på hard motstand slik at tyske angrep stoppet opp for en tid…» Sitat slutt.

Min egen mening er at de skulle heller ha igangsatt angrep enn å slite seg ut i kulden samt mangel på mat og drikke. Vi hadde hele landet til disposisjon med hensyn til forsyninger. Tyskerne hadde meget begrenset muligheter til forsyninger. Derfor måtte de også ta den tiden de trengte.

«…I slutten av april var våre avdelinger helt utslitte…de hadde ingen mulighet for avløsning eller forsterkning…».Sitat slutt. Tragisk resultat av dårlig strategi fra norske ledere.

Bokens tittel er: Forsvarets plass i norsk historie. Forfatter: Generalmajor Bjørn Christophersen. Boken ble utgitt av Forsvarets krigshistoriske avdeling.

Noen opplysninger om forfatteren:

Bjørn Christophersen ble født på Lillehammer 30.desember 1900 og døde 27.februar 1985. Norsk offiser i hæren. Sjef for hærens overkommando 1956 til 1961.Under krigen var han stasjonert i England. Oberst/stabssjef ved Forsvarets overkommando i England. Bjørn Christophersen arbeidet med militær historie i mange år.

Konklusjon

Forfatteren har hatt som mål å vise hvor viktig et nasjonalt forsvar er for nasjonen Norge. Han viser til historiske hendelser hvor vi ikke klarte å forsvare oss samt til hendelser hvor hele nasjonen stod bak forsvaret. Med et samlet folk som ikke ville la seg undertrykke, klarte vi å redde landet. I 1940 var situasjonen uklar – men vi kunne ha klart oppgaven!

Tedd Urnes

27.09.2023

 

 

 

 

 

 

 

REPORT FROM NICE: SEARCHING FOR UNKNOWN BOOKS IN « BOOK- CASES».

Result: The discovery of the unknown  American author Nelson Algren

The site for my private research  was the City of Nice, France. The year is still 2023. The book case was found at the Residence Massena where I stayed for only a week . The English title of the book I found is « The Pain Trap « or in Danish « Smertefælden». The correct Danish title is: « Smertefælden-Simone de Beauvoir og Nelson Algren- en kærligheds anatomi « The author of the book is Anastassi Arnold.

For those of you who do not know the Scandinavian languages, Norwegians have no problems in understanding the different languages. The book was written in Danish. The author has studied the works and life of the two authors: The French author and philosopher Simone de Beauvoir from Paris and the American author Nelson Algren from Chicago in USA.

THE PAIN TRAP

For about 16 years  the love between them was  known worldwide. The content of the book is a love story. Due to the fact that public information about Simone de Beauvoir is known worldwide, I intend to focus on information about Nelson Algren. I must admit that I have not read any of his books, so far – but I will make a change in some days .

NELSON ALGREN-SOME FACTS ABOUT THE CHICAGO WRITER

He has published his rules for life: Three rules of life:

1.NEVER play cards with a man called DOC

2.NEVER eat at a place called MOM’S

3.NEVER sleep with a woman whose troubles are worse than your own.

The rules mentioned might give the reader some thoughts about the life and works of the author. Correct.He lived a hard life spending too much money, playing too much poker, drinking too much Whisky, lived for a while as a vagabond , in prison for some months for stealing a typewriter ,and making love to girls without promising a future of happiness. But his realtionship with Simone de Beauvoir differed from his standard rules. He was passionate in love with her, and she was in love with him too. The main content of the book is the story of the love between them – a complicated love story.

Nelson Algren was born March 28, 1909. He died May 9, 1981.

EDUCATION

Nelson Algren was graduated from Hibbard High School. He went to study at the University of Illinois at Urbana -Champaign where he graduated with a Bachelor of Science in journalism in 1931.

PRODUCTION

Somebody in Boots (1935), Never Come Morning (1942), The New Wilderness (1947), The Man with the Golden Arm (1949), Chicago.City on the Make (1951), A Walk on the Wilde Side (1956), Who Lost an American (1963), Notes from a Sea Diary: Hemingway All the Way (1965), The Last Carousel (1973), The Devil’s Stocking (1983), Noncorformity .Writing on writing (1996).

THE NORWEGIAN PUBLIC LIBRARY AND BOOK SHOPS IN OSLO

I made an attempt contacting different book shops in Oslo in order to buy some of his books. The result was negativ. No books written by Nelson Algren were to be found on the shelves of the book shops. But the public library of Oslo found four books written by the author. Besides the dvd of the film:» The Man With the Golden Arm» was also possible to borrow.Splendid service of the local public library! I borrowed all the books and the dvd of the movie too.

SOME FINAL COMMENTS ON THE WRITER

He was posthumously inducted into the Chicago Literary Hall of Fame in 2010. Nelson Algren did not like to spend time with different intellectual groups or societies. He was not a member of any political party in USA. The Federal Bureau of Investigation (FBI) kept a dossier on him due to his support of groups that were disliked by FBI. The authorship of Nelson Algren was described by these words: drunks, pimps, prostitutes, freaks, drug addicts, prize fighters, corrupt politicians and hoodlums.

I am looking forward making my private study of the books written by the man who was mentioned as the best known literary writers in America in the late 1940s and early 1950s.

Tedd Urnes

05.09.2023

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

UKRAINA 1940 TIL 1945 -NORSKE SOLDATER I STRID

…En historie vi helst vil glemme…?

Vi opplever i dag en krig hvor Ukraina har blitt angrepet av Russland. Militære kamper i Ukraina er ingen nyhet for folk i landet. Til orientering: Dagens Ukraina ble uavhengig av Sovjetunionen i 1991.Ukraina ble dannet som et resultat av Sovjetunionens oppløsing i 1991. Militære konflikter, grenser som flyttes, land som dominerer Ukraina, har vært landets dramatiske historie. Vi kan også bli minnet på at skandinavisk vikinger etablerte seg i landet på 800-tallet. Vikingene kom med skip langs elevene Volkhov og Dnepr. Handelsstasjoner ble opprettet i Novgorod i nord og Kiev i sør. De skandinaviske vikingene ble slavifisert med slaviske navn og slavisk språk. Forsøk på å danne en moderne Ukrainsk stat fant sted i 1918.Fra 1923 til 1991 var Ukraina en unionsrepublikk i Sovjetunionen. Ukraina betyr « Utkant».

DEN ANNEN VERDENSKRIG, UKRAINA OG NORGE

Nazi- Tyskland gikk til angrep på Sovjetunionen den 2.juni 1941. Ukraina ble derfor okkupert av de tyske styrkene som ledd i det totale angrepet på Sovjetunionen. I Norge forsøkte Vidkun Quisling sammen med den tyske okkupasjonsmakten å etablere en stekt norsk hær. SS-Divisjon Wiking deltok i den tyske invasjonen av Sovjetunionen med om lag 300 soldater. Historien om de norske soldatene har blitt beskrevet i boka: «Deres ære var troskap. Nordmenn drept i tysk krigstjeneste», skrevet av Eirik Veum i samarbeid med Geir Brenden og Torgeir Lindtvedt Dalen. De norske soldatene møtte motstand fra sovjetiske partisanere, og fra ukrainske nasjonalister. De norske og de tyske styrkene fikk støtte av sovjet fiendtlig ukrainere, og fra fascistiske grupper i Ukraina.

«… Vi ble hilst velkommen av ukrainerne, de sto langs veien med flagg og greier. Dette var på sommeren, det var varmt og godt vær, sola varmet. Jeg husker de endeløse slettene og dyrket mark så langt vi kunne se. Deta var gode avlinger dette året. Vi hadde litt regnvær innimellom,men det jeg husker best var sola og at det var fryktelig varmt…» forteller Johan von der Fehr Rewoldt Ibsen fra Bergen. Han var bare 18 år gammel. Han skriver positivt om forholdene på den ukrainske landsbygda.

NORSKE SOLDATER FALT I STRID

De norske soldatene kjempet ikke for et fritt og uavhengig Ukraina. Dessverre trodde mange ukrainere at de tyske og de norske soldatene ville frigjøre landet fra Sovjetunionen. Kampen for de norske soldatene var kampen mot Sovjetunionen til støtte for Nazi-Tyskland. Jeg har lest gjennom listen over falne norske soldater i Ukraina. Historien om soldatene som falt, er en tragisk historie om unge menn som ofret livet. Her kommer en liste med navn og alder på falne soldater: Preben von Ahnen,22 år, Trond Berdal,18 år, Olav Borgir, 18 år, Adolf Bye Jr., 19 år, Harald Bøbak,19 år, Rolf Johan Bøge,25 år, Johan Rinde Ramstedt Eliassen, 18 år, Johan Collett Elieson, 19 år, Rolf Elgar Ellefsen, 18 år, Otto Albert Engmann,18 år, Finn Johan Evensen, 26 år, Thor Floden,18 år, Lars Richart Elger Guttormsen,23 år, Rolf Anker Halmrast, 22 år, Einar Johan Willems Hansen, 27 år, Tor Willems Hansen, 21 år, Sverre Hegre, 21 år, Arne Heldahl,17 år, Olav Johan Heltne, 16 år, Georg Henrik Henriksen, 23 år, Jens Hoel,19 år,  Arne Oskar Holter, 23 år, Knut Honningvåg,18 år, Oddvar Hornet, 22 år, Erik H. Huset, 24 år, Hugo Johansen, 21 år, Kjell Willy Johansen, 18 år, Harald Johnsen, 26 år, Egil Karlsen,20 år, Georg Adler Knudsen, 22 år, Per Kolberg, 18 år, Odd Bjarne Kristensen, 18 år, Gunnar Kristiansen, 18 år, Even Stenersen Lange, 18 år, Conrad Lundgård Nyboe Lauritsen, 25 år, Erik Lie, 22 år, Trygve Moe, 25 år, Halfdan Martin Moss, 20 år, Carl Henrik Musculus, 23 år, Per Reidar Møller, 17 år, Oddvar Nes, 20 år, Harald Nielsen, 23 år, Ole Nordby, 25 år, Anton Nygaard, 24 år, Olav Asbjørn Olsen, 20 år, Hans A. Oppen, 21 år, Einar Karl Richard Orlowski, 30 år, Leif Gunnar Overn, 20 år, Kolbjørn Arne Pareli Pedersen, 30 år, Søren Ragnar Pedersen, 22 år, Hans Kolbein Rande, 24 år, Per Koren Restrup 23, Leif Ingar Samuelsen, 29 år, Bjørn Wilhelm Schulze, 19 år, Yngve Scheider , 17 år, Reidar Normann Seeberg, 25 år, Gustav Christiansen Selmer, 37 år, Rolf Skifjeld, 19 år, Pål Fredrik Sinding, 21 år, Olav Halvardsson Sollie, 25 år, Paul Isidor Woldstad Steinborg, 23 år, Nils Arve Haarseth Strand, 35 år, Sigurd Stridsklev, 26 år, Egil Lem Strømsøe, 21 år, Rolf Johan Grønli Støa, 21 år, Arthur Sundby, 21 år, Bjørn Eide Sørlien, 20 år,  Arnfinn Talleraas, 27 år, Ragnar Thomassen, 24 år, Mathias Schrøder Aalholm, 20 år, Rolf Sigbjørn Aas, 17 år, Albert Johansen, 25 år, Konrads Braken, 32 år, Rudolf Villy Hubenthal, 21 år og Werner Klahn, 28 år.

UKRAINAS HISTORIE

Ukraina mister mellom 5 til 7 millioner mennesker under den annen verdenskrig inkludert 1 million jøder. Tapene var også store for Stalins tropper – 2, 7 millioner soldater falt på sovjetisk side. Motstanden mot Sovjetunionen fortsatt etter 1945 frem til 1950.

Til tross for at de 77 navnene som her er listet opp, ikke kom til Ukraina for å frigjøre landet fra Stalins undertrykkelse eller Sovjetunionens administrasjon av landet, så må de tas med i oversikten over landets dramatiske og tragiske historie. De var meget unge de norske soldatene som falt i Ukraina. Noen unntak finnes i listen. Historie skriving er fakta innsamling uansett om vi liker opplysningene eller ikke. Dette er også historien om noen unge gutter som tok en avgjørelse som fikk en tragisk slutt – likevel Norges historie også.

Tedd Urnes

26.07.2023

 

 

 

 

 

 

 

TRE DESPERATE UKER-1940

…Noen personlige kommentarer til boken om det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge i 1940…

«… Warum schiest du? Wir kommen als Freunde…»  -Hvorfor skyter du? Vi kommer som venn- Norge i april 1940.De tyske okkupasjons styrkene har begynt å få kontakt med norske soldater. Forvirring er stor både blant de tyske soldatene, og de norske styrkene. De tyske soldatene har blitt fortalt at hensikten med det tyske angrepet er å redde Norge fra engelsk okkupasjon. Derfor stiller flere tyske soldater og offiserer dette spørsmålet: « …Warum schiest du? Wir kommen als Freunde…».

PASSIVITET og FORVIRRING

Folk flest forsto ikke at Norge var i krig. Få viste egentlig hva de skulle gjøre eller hvem som ledet landet. Til og med den seinere leder av MILOG, Jens Chr. Haug, var i tvil ifølge boka om hans liv skrevet av Olav Njølstad: « Jens Chr. Hauge -fullt og helt « «… annet å gjøre enn å late som om ingen ting var hendt..» . Han deltok ikke i det militære forsvaret av Oslo i april 1940.Offisielt var han strids udyktig av medisinske grunner på grunn av åreknuter.

ANGREP UTEN VARSEL?

Den 9.april 1940 angrep Nazi-Tyskland Norge uten varsel mente og mener mange fortsatt. Angrepet kom som et sjokk på den norsk regjering og de militære lederne. Advarsler var sendt den norske regjering som feiltolket meldingene om de tyske styrkenes hensikt Et militært angrep på Norge var helt utenkelig mente mange norske offiserer og medlemmer av den norske regjering. Også britene ble overrasket. Et angrep på Norge fra Nazi-Tyskland kom helt overraskende både på Winston S. Churchill, den britiske regjering og militære ledere i England. Britene hadde planlagt en begrenset okkupasjon av Norge for å hindre svensk malm transport fra Narvik til Nazi-Tyskland. Winston S. Churchill hadde lenge argumentert for en militær aksjon mot Norge sammen med Frankrike. Britiske soldater ventet bare på et klarsignal for aksjonen. De tyske militære var litt raskere enn britene.

VI KUNNE HA KASTET UT TYSKERNE?

I 2023 er det fortsatt mange som mener at vi kunne ha kastet de tyske styrkene ut av landet. Hvorfor maktet ikke de norske militære ledere å mobilisere det norske forsvar til forsvar for landet. I boka med tittel: «TRE DESPERATE UKER «, med undertittel: «Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940» blir leseren grundig orientert om de militære og politiske forholdene i Norge i 1940. Med utgangspunkt i dagens kunnskap om aprildagene i 1940 ,er det lett å forstå at alt gikk galt. Likevel viser rapportene også positive hendelser under felttoget i Sør-Norge. Folk var mer enn villig til å gjøre en innsats selv om de ikke hadde en militær opplæring. Vi blir også informert i boka om offiserer som viser dyktighet i åpen strid med verdens beste militære enheter. Hvorfor feilet landets offiserer dramatisk i 1940? La oss ta en begrenset vurdering av de mulighetene som manglet:

-Norge hadde ennå ikke ferdigstilt nye jagerfly på Kjeller flyplass. Dersom disse jagerflyene hadde vært operativ, ville den tyske fly invasjonen blitt en katastrofe. Norge hadde anskaffet Curtiss Hawk 75A-8 jagerfly fra USA.

-Marinen var ikke gjort kampklar for hindre fremmed invasjon

-Moderne artilleri manglet

-En militær ledelse som var villig til å kjempe uansett forholdene samt ledere som forsto når et land var i krig.

-Mangel på trening og opplæring både for offiserer og menige.

-En regjering som tok konsekvensene av å føre en nøytralitets politikk. Det vil si at enhver fremmed nasjon som ønsket å krenke landets nøytralitet, ville bli møtt med makt.

DET BRITISKE FELTTOGET I SØR-NORGE-STRATEGI OG MÅL

…Britene taper alltid alle slag bortsett fra det siste… uoffisielle påstander om britisk militær innsats…

Den britiske regjering var opptatt av å føre krig mot Nazi-Tyskland uansett hvor stridene måtte finne sted. England hadde ikke til hensikt å redde Norge fra tyske okkupasjon. Vi blir også grundig informert om britene interne problem både politisk og militært. De franske politikerne ville flytte krigen til Skandinavia for å spre de tyske styrkene. Winston S. Churchill var besatt av en okkupasjon av Narvik for å hindre transport av malm til den tyske rustningsindustrien. Om han brøt Norges lover og regler var helt uinteressant for den gamle kriger. Britenes kamp mot Nazi-Tyskland var prioritet. Nøytrale lands politikk ble ikke respektert hverken av Winston S. Churchill eller hans tilhengere. Den militære ledelsen i England ble like overrasket som den norske regjering om angrepet på Norge. Forvirringen blant de militære var stor. Det britiske felttoget i Norge var ikke en prioritert oppgave for britene. Uansett om kjente britiske personer som forfatteren Peter Fleming (bror til Ian Fleming), og Lientenant-General Sir Adrian Carton de Wiart (1880 -1963) sendte klare meldinger om de militære manglene i Norge til London, reagerte britene for seint. De manglet flystøtte og moderne kanoner blant mye annet. Dessuten var ikke felttoget i Norge en prioritert oppgave for de britisk militære ledere inkludert Winston S. Churchill. Peter Fleming var offiser i Grenader Guards. Han deltok som aktiv offiser under krigen med gode resultater.

FRIVILLIG INNSATS I FELTTOGET

Fra Oslo meldte mange studenter seg til aktiv tjeneste selv om den militære opplæring var meget begrenset. Fra utlandet ble konflikten med både Finland og Norge også lagt merke til. Den svenske baronen Bror von Blixen- Finecke fikk utrustet et hospital som skulle bli sendt til krigen mellom Finland og Sovjetunionen. Fordi kampene var over i Finland, ble hospitalet sendt til byen Namsos i Norge. Oppholdet i Namsos ble meget kortvarig for hospitalet som ble sendt videre til Sverige.

Forsvarsviljen var ikke knekt til tross for en sein mobilisering. Boken viser til mange trefninger hvor de dårlig trente norske soldatene yter en fantastisk innsats med begrensete midler. Det største problemet synes å være forsyningene av mat og drikke til soldatene i feltet. Mangel på søvn ble også et problem for soldatene som holdt vakt time etter time.

HVORFOR KLARTE VI IKKE Å SENDE DE TYSKE STYRKENE HJEM TIL NAZI-TYSKLAND?

Vi er mange med interesse for historie som fortsatt stiller dette spørsmålet: Hvorfor klarte vi ikke å kaste de tyske styrkene ut av landet? I bokas avsnitt med tittel: Selvaktelse og selvbedrag viser forfatteren til de mange forholdet som førte til det militære nederlaget i Sør-Norge. Otto Ruge trodde lenge på en militær seier. Hans analyse av situasjonen var også positiv fordi han trodde de britiske styrkene kunne bekjempe de tyske styrkene. Han manglet ikke kunnskap om de tyske soldatene, men om de britisk styrkenes mangler: «… Britene taper alle slag bortsett fra det siste…» Dessverre var ikke kvaliteten på de beste av de britiske soldatene på linje med de tyske. Nederlaget ville komme uansett fordi britene var ikke dyktige nok. Dessuten kunne de tyske soldatene velge tid og sted for angrep etter nøye vurderinger av situasjon. Tyske soldater fikk mat og drikke og søvn slik at de var rustet til strid i motsetning til de norske soldatene.

KONKLUSJON

Dersom Otto Ruge skulle ha lykkes i striden med de tyske styrkene måtte han ha utformet en annen strategi for de norske styrkene totalt. En klar melding til alle militære enheter om en aktiv angrepskrig. Styrkene skulle ikke føre en passiv krig for å hindre de tyske styrkens fremgang. De norske styrkene vil måtte tåle mye tap, men de ville få en positiv holdning til striden. Tyskerne var svake i begynnelsen av felttoget. Tidspunktet for angrep måtte settes inn så raskt som mulig. Ingen forsyninger til de tyske soldatene fra havner i Sør-Norge måtte bli utført. Den britiske marinen måtte hindre forsyninger fra Danmark og Nazi-Tyskland. Norske sabotasjegrupper måtte bli aktivisert bak de tyske styrkene. Vanlige folk måtte forstå at Norge var i krig. Forsyninger til de norske styrkene måtte bli bedre samt unngå å slite ut soldatene i vakttjeneste. Rapportene viser at mangel på søvn, mat og drikke ble et unødig problem for de norske soldatene mens de tyske soldatene fikk alt de trengte.

Slaget om Sør-Norge var egentlig et avsluttet kapitel tidlig til fordel for de tyske styrkene av grunner som her er nevnt. De norske styrkene innsats var mer enn forventet. Tyske styrker ble stoppet gang på gang av dyktige norske offiserer og soldater. Noen forsøkte på angrepskrig uten helt å lykkes. Tyskerne var bedre utrustet enn de norske styrkene. De britiske styrkene manglet også nødvendig utstyr til tross for nevnte personers advarsel til den militære ledelsen i England. Nederlaget i Sør-Norge var en vekker for britene som ikke kom på offensiven før slaget om El Alamain i Afrika.

Boka om felttoget i Sør-Norge anbefales på det sterkeste fordi vi får en oversikt over de militære problemene samt en forklaring på det unødvendige militære nederlaget.

Erik Thomassen: TRE DESPERATE UKER. Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940. 2023. 616s.

Tedd Urnes

23.07.2023

 

 

 

 

 

 

 

EN GLEMT KRIGSHELT MED ET SPENNENDE LIV: TORSTEIN RAABY?

«…Jeg skal leve, jeg skal leve intenst, jeg skal leve godt, jeg skal dø ung  og bli et pent lik…»Sitat slutt. Torstein Raabys nære venn Alfred Henningsen er kilden til denne erklæringen fra Torstein Raaby. Livet til Torstein Raaby ble meget dramatisk, intenst, spennende og interessant.

Vi må anta at ikke alle husker navnet Torstein Raaby nå i året 2023 -dessverre. Derfor er boken om hans dramatiske og spennende liv er vekker for mange. Hvem var nå Torstein Raaby? Til orientering for interesserte: Under den annen verdenskrig var han meget aktiv som hemmelig agent for både Sovjetunionen og for britiske Secret Intelligence Service. Historiene om han fra denne dramatiske tiden viser hvor dyktig han var som agent. Den tyske okkupasjonsmakten klarte ikke å fange han. Mange av de tyske offiserene som han kom i kontakt med, trodde han var tysk vennlig. Torstein Raaby behersket både fransk og tysk meget godt. Utdannet fra Statens telegrafskole i Oslo med toppkarakterer. På grunn av utdannelsen som radiotelegrafist, ble han engasjert i motstandsarbeidet.

AGENT FOR RUSSERNE

Etter krigen forsøkte mange som ble engasjert i spion arbeid for Sovjetunionen, å skjule denne aktiviteten. De politiske forhold i Norge etter 1945 var ikke til fordel for de som aktiv arbeidet for Sovjetunionen. Mistanke om spionasje til fordel for Sovjetunionen var hovedgrunnen. Torstein Raaby ble engasjert som radioagent av den seinere Arbeiderparti politikeren Alfred Henningsen, og av den norske kommunisten Simon Blix Berg. Både Alfred Henningsen og Torstein Raaby ble engasjert av Simon Blix Berg.

AGENT FOR SECRET INTELLIGENCE SERVICE

Tyskerne jaktet stadig på radiosendinger til England fra Norge. Til slutt måtte Torstein Raaby flykte til Sverige under dramatiske forhold. Han kom seinere til England. Tilbake til Norge fortsatt han det farlige arbeidet med å rapportere om tysk båttrafikk og militære aktiviteter. Opplysninger om to kjent tyske slagskip var viktig for britene: « Scharnhorst» og « Tirpitz». Senkningen av begge skipene var et resultat av opplysninger sendt fra Norge. Britene belønnet Torstein Raaby med «Distinguished Service Order» for arbeidet. Den norske regjeringen i London ga ham Krigskorset med sverd.

KON-TIKI- EKSPEDISJONEN OG STAIB- EKSPEDISJONEN

Thor Heyerdahl hadde møtt Torstein Raaby i Norge under krigen. De ble gode venner. Derfor ble Torstein Raaby valgt til radiotelegrafist på Kon-Tiki ekspedisjonen. Også til den seinere Staib ekspedisjonen ble han engasjert som radiotelegrafist.

Torstein Raaby levde slik han ville leve: Intenst, engasjerende, spennende uten hensyn til egen helse. Han ble bare 45 år. Under uklare omstendigheter under STAIB-EKSPEDISJONEN ved en topphemmelig canadisk base på 82 grader nord omkom han trolig av hjertestans. Forfatteren har klart å presentere denne spennende mannen på en grei måte. Vi følger han fra barneårene, fra utdannelsen, fra privatlivet fram til slutten på en eventyrlig karriere. Boken burde ha vært filmet fordi vi opplever en  person som likte spenningen, likte eventyret, likte de dramatiske utfordringene, likte kampen for et fritt Norge ,og som ikke tok personlige hensyn mens begivenhetene vokset nær katastrofe.

Knut J. Støve: RAABY KRIGSHELT OG EVENTYRER FRA TIRPITZ TIL KON-TIKI. 2022.

Tedd Urnes

16.06.2023

 

 

 

 

 

PINTOR SAMORA BARROS

… en ukjent portugisisk maler og kunstner bare?...

Siste rapport fra den portugisiske feriebyen Albufeir i Portugal: Om kunstneren Samora Barros. Aktive turister og andre besøkende i den gamle bydelen av Albufeira, kan ikke unngå å legge merke til et kunstgalleri nær folkets plass.Bygningen var tidligere en kraftstasjon. Rundt plassen ligger flere kafeer og serveringssteder. Folk nyter solen og de friske drinkene og litt mat. Kunstgalleriets navn er: Galeria de Arte (c.m.a)-pintor Samara Barros. Han ble født i byen Albufeira den 3.april 1887.Utdannelsen fant sted ved Universitetet de Coimbra, og ved The School of Fine Arts i Lisboa. Mange av hans produksjoner og verker er utstilt i USA. Berømt ble han også. På en veggplakat nær ene av serveringsstedene ved plassen, står dette skrevet:Larg Eng. Durante Pacheco 1899 -1943. Til orientering bare: Malerens opprinnelige navn var: Jose Ricardo Judice de Samora Barros. Han døde i 1972 i en alder av 85 år. Galleriet tar ingen inngangsbetaling -gratis adgang.

 

 

 

 

 

MØTEPUNKTET PARIS

ALAN FURST: MISSION TO PARIS

Boken ble funnet i en bokkasse i Albufeira i Portugal i 2023.

Dersom du som aktiv leser vil la deg underholde med noen historiske hendelser før den annen verdenskrig, litt spenning, litt spionasje samt mye drama, les denne boken av den kjente amerikanske forfatteren Alan Furst.

Handlingen foregår før den annen verdenskrig. Forfatteren må ha foretatt grundige studier om de kompliserte politiske forholdene i denne kritiske tiden. Han viser også stor interesse for filmproduksjon. Den amerikanske skuespilleren Fredric Stahl blir sendt til Paris for å spille i en fransk film med tittelen:» Apres la Guerre». Informasjon om den amerikanske etterretnings arbeid eller mangler på etterretningsarbeid i USA, om Nazi-Tysklands aktive krigsforberedelser, om Frankrike og Englands etterretnings arbeid blir viktige deler av romanen om Fredric Stahls opplevelser. Den mektige amerikanske filmprodusenten Jack Warner fra filmselskapet Warner Brothers engasjeres i arbeidet med å skaffe opplysninger om Nazi-Tyslands skjulte og åpne politikk i Europa. Få lesere i dag kjenner til Jack Warners betydning for amerikansk filmproduksjon? Dersom du leser Errol Flynns selvbiografi med tittel: « My Wicked,Wicked Ways» med den norske tittelen:»Slik var mitt liv», vil du nok få et meget negativ bilde av Jack Warner. Jack Warner og skuespiller Errol Flynn er ikke de eneste offentlige personene som trekkes frem av forfatteren i boka.

Skuespiller Fredric Stahl blir involvert i hemmelige tjenester i USA. Vi får også oppleve Paris før krigen fordi forfatteren gir oss en detaljert beskrivelse av byen i 1938. Påvirkningsagenter var også viktig i 1938.Fransk motstandsarbeid og opprustning måtte bli redusert. Fredsarbeid var bare dekk operasjoner fra Nazi-Tyskland som planla krig mot Frankrike. Spennende bok som inkluderer flere aktuelle saker som Ungarns historie, om spionasje mellom nasjonene, om hvordan film ble laget før krigen, og om personer som vi tror vi kjenner? De kjente amerikanske skuespillerne Clark Gable og Gary Cooper er nevnt i boka.

Bokens handling avsluttes med Nazi-tysklands angrep på Frankrike 10.mai 1940.Frankrike kapitulerte 21.juni 1940.

Forfatteren Alan Furst er kjent for sine historiske spionromaner. Han ble født i New York den 20.februar 1941.Utdannet fra Horace Mann school, Overlin College i 1962 og Penn State i 1967.Arbeidet som journalist i mange år blant annet for avisen «International Herald Tribune». I flere år bodde forfatteren i Paris. Han har også undervist ved University of Montpelier i Frankrike.

Alan Furst.: Møtepunktet Paris.Original tittel: Mission to Paris. 2021.347s.

Tedd Urnes

24.04.2023

 

« …Never in the Field of Human Conflict, was so much owed by so many , to so few…»

Winston S. Churchill den 20.august 1940

SLAGET OM STORBRITANNIA

Av Peter G. Cooksley

Om kampen om luftherredømmet over Storbritannia mellom Royal Air Force (RAF) og det tyske Luftwaffe.

Aktiv søking i frittstående bokkasser kan gi deg mange overraskende opplevelser. Bøkene kan minne deg på saker eller hendelser som du trodde var glemt eller er helt uaktuelle i dag. Under en av mine søketurer i byen Albufeira i Portugal fant jeg en bok som tok for seg et spennende emne: Slaget om Storbritannia i 1940. Til og med i 2023 er saken aktuell. Flere bøker og tidsskrifter tar for seg de dramatiske begivenhetene i 1940: Britenes kamp mot Nazi-Tyskland. Forfatteren til boka er Peter G. Cooksley. Den norske tittelen er «Slaget om Storbritannia». Den engelske original tittel er: «1940». Utgivelses dato for boken er ikke tatt med på tittelbladet. Jeg antar at boken ble utgitt i 199). Fordi emnet er fortsatt av stor interesse for meg, ble boken raskt lest. Under lesingen gjorde jeg noen kritiske notater som inneholder opplysninger som burde ha vært tatt med i boka. Her er noen av mine spontane notater skrevet ned i hurtig tempo.

NOEN KRITISKE BEMERKNINGER

-Som gammel bibliotekar søkte jeg etter et personregister. Dessverre -ingen liste over de personene som blir omtalt i boka.

-Noen av de mest kjente britiske pilotene som deltok i 1940 er ikke tatt med: Douglas Bader med kunstige ben er ikke nevnt. Heller ikke fenrik Richard H. Hillary som ble verdenskjent for boken: « Den siste fienden».

-De dyktige polske pilotene omtales litt nedlatende. Hvor er rapporten om de 130 polske pilotene som aktivt deltok i slaget? «… Hadde det ikke vært for de polske skvadronenes fantastiske talenter og uovertrufne tapperhet, tviler jeg på at slaget ville fått samme utfall …» Sitat slutt: General Hugh Dowding.

-Det tragiske britiske felttoget i Norge i 1940 er også en glemt sak.

-En rapport om andre nasjoner innsats for britene i 1940 burde ha vært nevnt.

Forfatteren kjenner stoffet godt. Til tross for mangler, gir forfatteren leseren et realistisk bilde av slaget. Han innrømmer at slaget kunne ha blitt en seier for de tyske generalene. De britiske og utenlandske pilotene måtte kjempe mot en tysk overmakt.  Derfor er Winston S. Churchills kjente tale om pilotens innsats en helt korrekt beskrivelse av situasjonen: «…Never in the Field of Human Conflict, was so much owed by so many, to so few…».

«…Aldri i krigshistorien har så mange hatt så få å takke for så meget…»

PILOTER FRA ANDRE LAND ENN STORBRITANNIA

Ifølge tidsskriftet « History Revealed» issue 16,May 2015, deltok mange frivillige piloter  fra mange land. Her er en liste over noen land: Fra New Zealand: 126, fra Canada:98, fra Australia:33, fra Sør-Afrika: 25, fra Polen:145, fra Belgia:29, fra Frankrike: 13, fra Østerrike: 1 og fra Tsjekkoslovakia: 88 samt noen flere fra USA og Irland. Ingen norske piloter deltok slaget i 1940.

 

Fordi den tyske strategien ble endret fra å bombe militære mål til å bombe London, klarte britene å få reparert flyplasser samt overføre fly til London. Men de fleste britiske militære lederne var klar over den kritiske militære situasjonen i 1940: Nederlaget var nesten en realitet. Forfatteren fremhever også lokalbefolkningens innsats. Hele nasjonen var innstilt på kamp. Det britiske flyvåpen måtte bli nedkjempet dersom en tysk invasjon skulle finne sted. Tyske luftangrepene klarte ikke å knekke det britiske flyvåpen eller kampmoralen til det britiske folk. Den britiske lokalbefolkning led mye.

DEN TYSKE INVASJONEN- OPERASJON « SJØLØVE».

Jagerflykommandoen i RAF hadde et overordnet mål: Å hindre en tysk invasjon av landet. Den tyske invasjonen ble kalt « Operasjon Sjøløve « av de tyske generalene. Fordi motstanden mot invasjonen var sterk blant den britiske befolkningen, fordi pilotene kjempet uavbrutt, fordi bakkemannskapet klarte å reparere ødelagte flyplasser samt vedlikeholde flyene, fordi radarsystemet virket, fordi noen klarte å produsere moderne jagerfly før krigen, og fremfor alt: Kampen ble en nasjonal lagarbeide hvor alle deltok i striden.

Det tyske Luftwaffe mistet 1733 fly i kampen om luftherredømme over Storbritannia. RAF mistet 915 fly. De mest kjente flytypene som deltok i striden var: Det tyske jagerflyet Messerschmitt Bf 109, de britiske jagerflyene, Hawker Hurricane og Supermarine Spitfire.

FORFATTEREN AV BOKAS FORORD

Forordet til boka er skrevet av generalmajor Werner Christie (1912-2004). Han var en norsk flyger under den annen verdenskrig med 11 nedskutte tyske fly. Flyinstruktør i Canada i Toronto i  « Little Norway ». Etter krigen var han sjef for Luftkommando Nord-Norge. Han var også kommandør for luftstridskreftene i Sør-Norge.

Forfatteren Peter G. Cooksley har skrevet om lag 20 bøker om flyvirksomhet. Med erfaring fra RAF som «training officer» har han deltatt i flyarbeid. Han har vært aktiv som vise-president i «First World War Aviation Historians» og i «Asso Historical Society «.

Slaget om Storbritannia vekker folks interesse fortsatt i året 2023. Vi lærer at en truet nasjon kan yte mye når krisen krever en aktiv innsats av alle.

I en liten bokkasse fant jeg denne boken fra 1990 som til tross for mangler, vekker fortsatt interesse i dag.

Tedd Urnes

16.04.2023

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den 9.april 1940 var Norge i krig selv om ikke alle forstod situasjonen -dessverre. Den norske handelsflåten måtte bli sikret mot en tysk overtagelse av skipene. Melding ble sendt skipene om å gå til nærmeste fremmed havn. Den enkelte sjøkaptein på skipene måtte ta en rask avgjørelse. Ikke alle fulgte meldingen om en kursendring mot en fremmed havn. M/S Taronga tilhørte Wilh.Wilhelmsen rederi i Tønsberg. Skipet hadde seilt i nøytral fart fra 1939 til 1940 -et farlig farvann. Sjøkapteinen på M/S Taronga søkte nødhavn i 1940 i byen Larvik. Han seilte ikke til nærmeste fremmed havn. Skipet kunne ha blitt torpedert av tyske ubåter som aktiv forsøkte å hindre last til England. Mannskapet var krigsseilere før Norge var i krig med Nazi-Tyskland.

M/S TARONGA -SKIPET SOM IKKE VILLE DØ

M/S TARONGAS MANNSKAP

Halden Mønsteringskontors opplysninger om skip og mannskap fra tiden før den annen verdenskrig har blitt gjort tilgjengelig. Et stadig tilbakevendende spørsmål i forbindelse med undersøkelse om skipet, var navnet på skipets sjøkaptein? Ifølge opplysninger fra Halden Mønstringskontor var skipet ført av skipsfører Harald Mariunius Andersen. Født i Halden den 18.mars 1892.Påmønstret M/S Taronga den 28.mars 1935. Han hadde lang fartstid på ulike skip. Den 9.april 1940 avmønstret ikke sjøkapteinen eller 1.styrmannen etter å ha søkt nødhavn i Larvik. 1.styrmannen hadde også lang fartstid med erfaring fra tysk torpedering under den først verdenskrig. Konrad Arthur Johansen var navnet på 1.styrmannen som også var utdannet skipsfører. Den tyske okkupasjonsmakten hadde ingen hast i å ta skipet i aktiv tjeneste. Ikke før den 15.august 1940 blir skipet rekvirert av aksemaktene og satt i tjeneste som Sperrbrecher 15 i Hamburg. 

MANNSKAPSLISTEN REGISTRERT I KRIGSSEILERREGISTRET FOR 1940

Listen over mannskapet på M/S Taronga inneholder ikke alle som var påmønstret skipet. Her er noen navn på de som var påmønstret i 1940: Jungmann Bjørn Herland Nilssen var påmønstret den 2.januar 1940 og avmønstret den 8.januar 1940. Skipsfører Harald Marinius Andersen var påmønstret den 28.mai 1935 og avmønstret den 16.august 1940. Telegrafist Sven Johan Johansen var påmønstret den 9.april 1940.Dato for avmønstring er ukjent, men stedet for avmønstring er byen Larvik. Messegutt Josef Emanuel Lyngroth var påmønstret den 6.januar 1940 og avmønstret den 3.april 1940. Hvorfor er ikke 1.styrmann Konrad Arthur Johansen oppført på listen over mannskapet? Han forlot skipet i 1940.Til tross for styrmannseksamen og skipsførereksamen seilte han ikke fra 1940 til 1945.Han er registret som lagerformann på bygge i Oslo fra 1944 til 1947. Sjøkaptein Harald Marinius Andersen valgte å fortsette seilingen for hjemmeflåten i tysk kontrollerte farvann. Han mønstret på MS Trianaon i november 1940 og avmønstret i mai 1941. Senere seilte han som skipsfører for MS Tampa i følge Halden mønstringskontors register i perioden 15.august til 30.september 1944.

HVA SKJEDDE MED M/S TARONGA ETTER KRIGEN OG HVA SKJEDDE MED SKIPSFØRER OG 1.STYRMANN?

1.Styrmann Konrad Arthur Johansen (født 24.oktober 1898) mønstret på M/S Taronga den 13.mai 1939 ifølge register over skip han seilte med. Den 15.mai 1940 er han registrert avmønstret fra M/S Taronga i byen Moss. Etter krigen i 1947 begynte han å seile igjen. Den 23.oktober 1957 er han atter registret som 1.styrmann på den restaurert M/S Taronga. Han mønstrer av skipet den 5.september 1958. Skipsfører Harald Marinius Andersen fortsetter også å seile etter krigen. I november 1949 er han også atter tilbake som fører av M/S Taronga! Ifølge registert i Halden seiler han til 1952. Etter dette året er opplysningene uklare.

HJEMMEFLÅTEN -ETTERORD

Den tyske okkupasjonsmakten jaktet etter norske sjømenn som ble beordret til å seile i tysk kontrollert farvann fra 1940 til 1945. Allierte styrker senket flere av skipene i hjemmeflåten. De gikk hver sin vei skipsføreren og 1.styrmann på M/S Taronga. Den ene fortsatte å seile i farlig farvann kontrollert av den tyske okkupasjonsmakten. Den andre gikk i land samt klarte å unngå å bli tvunget til seiling. Lite vet jeg om hvordan han klarte å unngå seiling fra 1940 til 1945? Om lag 13000 sjømenn seilte i hjemmeflåten i tysk kontrollert farvann.

M/S Taronga ble den 28.oktober 1961 solgt til Sangyo Shinko K.K for hugging.

(Den 10.april 2016 ble historien om M/S Taronga vurdert med utgangspunkt i en privat konflikt mellom 1.styrmannen og hans kone.Sak:Hvorfor seilte ikke skipet til fremmed havn etter pålegg fra den norske regjeringen?).Tittel på rapporten: M/S Taronga: The Norwegian ship who did not want to die.April 10 2016.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

JOAO BAILOTE: PORTUGISISK MALER FRA ALBUFEIRA

Maleren Joao Barreto Bailote har gjort byen Albufeira internasjonal kjent med sine bilder fra byen. Bildene har blitt solgt til kunstinteresserte i mange land.Han ble født i 1913 i Rua Nova i den gamle delen av byen Albufeira. Det finnes ikke så mye data om maleren selv om en biografi om han har blitt utgitt: Louisa Monteiro:» Bailote – det motsatte maler». Byen har også hedret maleren med eget galleri. Den 23.mars 1962 publiserte fjernsynsstasjonen RTP en film om Joao Bailote. Tittelen på filmen er: «En dag i livet til Algarve-maleren Joao Bailote.» Maleren døde i 1986. Jeg oppdaget helt tilfeldig opplysninger om maleren på et gateskilt med navnet helt ukjent for meg. Personlig liker jeg hans bilder.

 

 

 

 

JOAO DE DEUS: PORTUGISISK POET

På jakt etter portugisisk historie og kultur under ferieopphold i Portugal i 2023, fant jeg opplysninger om en for meg helt ukjent poet: Joao de Norgueira Ramos var hans opprinnelige navn – kjent som Joao de Deus. Født den 8.mars 1830 i Sao Bartolomeu de Messines, Algarve. Utdannet jurist fra «The Faculty of Law « ,Universtitetet i Coimbra i 1859. Han ble landskjent som poet, pedagog og redaktør. Landets utdannelsesproblemer var han opptatt av samt en innsats for folkeopplysningen. Leseboken « Cartilha Maternal» fra 1876 var en obligatorisk lesebok i det portugisiske skoleverket forfattet av Joao de Deus. Hans lyriske produksjoner er kjent for enkle, populære rim samt et innsalg av folkelig religiøsitet. Senromantisk lyriker med kjærlighetslyrikk er merkelappen som settes på hans produksjon.Han viet stor interesse for camonianske sonetter også. Noen av hans verker: « Wild Flowers» fra 1893, « louse Leaves»  og « Maternal Primer». I 1893 ble hans samlede verker utgitt. Joao de Deus ble en meget populær poet i Portugal. Han døde den 11.januar 1896 i en alder av 65 i byen Lisboa.

 

ANTONIO ALEIXO- PORTUGISISK POET

Jeg kunne ikke unngå å se navnet til den kjente portugisisk poeten Antonio Aleixo hver gang jeg skulle handle i en liten butikk nær hotellet i Albufeira. Butikkeieren kjent godt til navnet som var skrevet på veggen nær butikken. Poeten Antonio Aleixo var meget populær her i Algarve fikk jeg vite av betjeningen i den lille butikken. Antonio Aleixo var født den 18.februar 1899 i Vila Real de Santo Antonia. Hans formelle utdannelsen var nok meget mangelfull. Derfor måtte han ta ulike jobber: Arbeidet som politimann, soldat, lotteri selger, murer, vever og Fado sanger med egne tekster. «This Book that I leave to You « er tittelen på en tobindsbok som han utgav. Boken ble en bestseller i hele to uker. Poeten ble en av Portugals mest populære dikter. Gift ble han i tidlig alder.14 barn er han far til også. En tid arbeidet han også i Frankrike. Likevel var byen Loule byen han bodde mest i. Her er et eksempel på hans dikt:

-I know I look like a thief                                                                                                                                   

But there are many whom I know

Who without appearing to be

Are that which I see

-I was a policeman, I was a soldier

I was an outcast

I sell lottery tickets, I look after goats

The only thing I am not is a thief -

 

Antonio Aleixo døde den 16.november 1949 i byen Loule av tuberkulose i en alder av 50 år.  I dag er han minnet på gater i byen Albufeira hvor turister passerer skiltet med hans navn uten å vise poeten den nødvendige respekt -dessverre. I byen Loule er han hedret med en skulptur av poeten.

 

ARTUR PASTOR: PORTUGISISK FOTOGRAF -UTSTILLING I BYEN ALBUFEIRA

Den portugisiske fotografen Artur Pastor var en ukjent mann for meg helt til jeg oppdaget en åpen utstilling i den portugisiske byen Albufeira. Bildene var stilt opp langs en vegg hvor turistene passert hver dag. Alle bildene inneholder livet for fattige fiskere i Portugal. Vi ser også at kvinner deltar på lik linje med menn i det daglige slitet. Fiskebåter skal trekkes på land. Utstyr skal ordnes. Fisk skal leveres til salg. Hvite hus hvor fiskerne bor vises ofte. De portugisiske husene er motiv for mange av bildene. Fysisk arbeid preger også bildene. Fiskere arbeider fysisk om bord i små fiskebåter. Moderne utstyr mangles blant fiskerne. Bare på et bilde kan vi observere en buss, men ingen private biler. Transport av varer foregår ikke via lastebiler på bildene.

Artur Pastor ble født 1.mai i året 1922. Han døde i Lisboa den 17. september i 1999 i en alder av 77 år. Et lite hefte ble delt ut til interesserte med den portugisiske tittel:» UM Algarve Diferente- Exposicao  de fotografia «. Utgitt av» Arquivo Historico de Albufeira.»