NORGE 1940: TYSK OKKUPASJON AV LANDET- FORTSATT ET AKTUELT TEMA
« …Wir Deutscher furchten Gott, aber sonst nichts in der Welt…».Sitatet er hentet fra et bilde som jeg ble møtt med hver dag på mitt rom i Heidelberg i 1963. Bildet viste Rikskansler Otto von Bismarck med denne klare tekst og melding til alle: « …Wir Deutchen furchten Gott, aber sonst nichts in der Welt…». Otto von Bismarck (1815-1898) var tysk politiker,diplomat, konservativ og aristokrat som aktivt kjempet mot sosialdemokratiet på 1880-tallet. Minsterpresidenten i Kongeriket Preussen, Otto von Bismarck, klarte å forene Tyskland med bruk av makt, militær og krig. I 1864 i konflikt med Danmark, i 1899 i konflikt med Østerrike, og i konflikt med Frankrike i 1870 til 1871. Det nye Tyskland ble skapt med bruk av militærmakt.
HEIDELBERG i 1963. Vi som deltok i et internasjonalt
sommerkurs på det gamle universitetet i Heidelberg sommeren 1963, var ikke
opptatt av den gamle kansleren. Vi skulle bli venner med Tyskland igjen. Krigen
var slutt. Fordi jeg måtte skrive en rapport på tysk om «Mein Zimmer», ble min
negative holdning til Rikskansleren avslørt. Jeg likte ikke bildet som hang
over min seng og heller ikke mannen på bildet. Rapporten om «Men Zimmer» ble
sendt direkte til Universitetets ledelse som tok saken alvorlig. Jeg ble
omplassert til annet rom hvor jeg slapp å bli minnet på hvorfor Tyskland kunne
forårsake to verdenskriger. Vi skulle ikke komme hjem til Norge med et negativt
bilde av det nye Tyskland. Derfor sang vi Heinrich Heines kjente sang: « Ich
weiss nicht, was soll es bedeuten dass ich so traurig bin…» fra « Die lorelei»
og selvsagt :» Ich hab mein Herz in Heidelberg verloren…». Heinrich Heines forfatterskap
var ikke populært i Nazi-Tyskland. Til tross for at han var født i 1799 og døde
i 1856 var han uønsket i Tyskland.
TYSK OKKUPASJON AV NORGE I 1940
Minnene fra et beskjedent sommerkurs i Heidelberg i 1963 vekkes til live i forbindelse med debatten om hvorfor og hvordan Tyskland okkuperte hele landet fra 1940 til 1945. I boken:» Narvik 1940.Strategisk mål og politisk symbol», skrevet av Jan P. Pettersen vurderes angrepet på Norge med kritiske holdninger. Fortsatt er emnet aktuelt fordi mange stiller seg noen kritiske spørsmål om hvorfor landets militære ikke klarte å kaste ut de om lag 10000 tyske styrkene som okkuperte landet? Var det egentlig nødvendig å okkupere Norge? Vi har stilt spørsmålet. Hva med svarene som blir offentlig presentert i 2020?
AKTUELLE TEORIER
I 1963 hadde jeg personlig lite kunnskap om den annen
verdenskrig. På sommerkurset ville lærerne helst ikke snakke om krigen. Likevel
innrømmet en av lærerne at i Heidelberg bor det fortsatt mange nazister. Vi har
en felles skyldfølelse etter krigen som vi forsøker å bearbeide fortalte
læreren meg. I flere av de kildene som kan søkes gis noen svar på angrepet på
Norge.
Den offisielle forklaring på det tyske angrepet var
Tysklands behov for malm fra Sverige. Malmen fra Sverige skulle transporteres
med skip fra Narvik i norsk farvann. Også under den første verdenskrig forsto
britene betydningen av malmtransporten fra Sverige til Tyskland. Men det finnes
også andre forklaringer på hvorfor landet ble okkupert fra 1940 helt til 1945.En
studie av Storadmiral Erich Raeders militære aktiviteter før krigen gir nok et
svar på saken. Han var opptatt av Norges beliggenhet vurdert ut fra militære
synspunkter. Adolf Hitler var egentlig ikke interessert i en okkupasjon av
hverken Norge eller Sverige. Den økende trussel fra britene om stans av
malmtrafikken fra Narvik, Storadmiral Eric Raeders og Vidkun Quislings møter
med Adolf Hitler om saken fikk Adolf Hitler til å endre syn på en invasjon av
Norge. Britene hadde planlagt en aksjon mot noen byer i landet samt et klart
mål: Ødeleggelse av malmtransporten til Narvik. Aksjonen ble ikke godtatt av alle
ledende britiske politikere som mente at Norges nøytralitet skulle respekteres.
Winston S. Churchill støttet planen helt og fullt. Tysklands opprustning og
planer om nye kriger, bekymret mange. Fra USA ble Sumner Weiss sendt til
Italia, Tyskland, Frankrike og England i et håp om å skape et felles grunnlag
for fred. Hva var hans forslag i 1940 som ble presentert for President Franklin
D. Roosevelt?
De nevnte problemstillene er grundig omtalt i de bøkene som
er listet opp her:
-Asbjørn Øksendal: Operasjon Weserubung. Vidkun Quisling og
forspillet til 9.april 1940. Utgitt i 1981
-Gerrit Ullrich: Nur wegen-Norwegen? «Fall Weserubung» 1940.
Wie die Welt zum zweiten Mal trickreich in einen Weltkrieg manøvriert wurde. (Gerrit
Ullrich 1948 – 2006).
-Francois Kersandy: Kappløpet om Norge. Det allierte
felttoget i 1940. Utgitt i 1990.
-Jan P. Pettersen: Narvik 1940.Strategisk mål og politisk symbol. Utgitt i 2020.
INVASJONEN I 1940
Den norske nøytraliteten skulle forsvares til tross for et
forsvar som ikke var styrket. Mye arbeid hadde den sittende regjering gjort.
Nye jagerfly var innkjøpt fra USA. Flyene var dessverre ikke klargjort for
aksjon i 1940. Vi forhandlet også med Tyskland om innkjøp av fly. Få land i
Europa hadde begynt å styrke forsvaret bortsett fra Nazi-Tyskland. England og
Frankrike hadde erklært Tyskland krig etter den tyske invasjonen av Polen.
Begge landene ønsket å overføre krigen til andre land enn deres egne. Frankrike
ivret etter å bruke Skandinavia som kampplass.
I Heidelberg i 1963 ble vi undervist i Heinrich Heines dikt
og sanger – og noen sitater som i 1940 ble aktualisert: «…Das war ein Vorspiel
nur, dort wo man Buchers verbrennt, verbrennt man auch am Ende Menschen…». Fra skuespillet:»
Almansor». Der man brenner bøker,vil man til slutt også brenne mennesker. Den tyske
poeten Heinrich Heine var født i 1797 og døde i Paris som flyktning i 1856.
Nazi-Tyskland mislikte hans dikt og sanger og meninger.
I 1940 ble Heinrich Heines ord en brutal virkelighet- også
for Norge. Til tross for at regjeringen valgte militær motstand, var ikke alle
offiserer enig i avgjørelsen. I mai 1940 valgte norske offiserer å offentliggjøre
et opprop ledet av Oberst Østbye. Innholdet og budskapet i oppropet var et
ønske om fred med Tyskland og innføring av en ny fascistlignende statsordning. Om
lag 500 offiserer var fanger på Grini i mai i 1940. Hovedmannen bak oppropet
var Hans Petter L’Orange.
WINSTON S. CHURCHILL -FELTTOGET I NORGE I 1940
Rent tilfeldig fant jeg i min beskjeden samling av litteratur om Winston S. Churchill en liten bok hvor hans offentlig taler fra 12.november 1940 til 30.desember 1941 er publisert: « The Unrelenting Struggle. War Speeches by Right Hon.Winston S. Churchill, C.H., M.P «, compiled by Charles Eade. Utgitt i 1942.Ingen overraskelse at det ikke finnes noen taler om det britiske felttoget i Norge i 1940. En militær katastrofe blir felttoget omtalt i en kritisk bok utgitt i 1991 skrevet av Richard Lamb: Churchill as War Leader-Right or Wrong?
Winston S. Churchill ble æret med en skulptur i Oslo. Han
ville kjempe mot Nazi-Tyskland uansett virkemidler. Et nøytralt Norge var ingen
hindring for hans militære engasjement. Likevel er det riktig å minne om at
ikke alle hans medarbeidere ønsket å krenke norsk nøytralitet. Vi takker han
for hans enorme innsats slik at også Norge kunne bli et fritt land igjen. I 2020
tåler vi å bli informert igjen om den tyske overgivelsen av landet til de
engelske styrkene i 1945 – så tok Milorg over.
NOEN AVSLUTTENDE KOMMENTARER
Vi kunne ha kastet ut de tyske styrkene i 1940. Viktig å
forstå tysk mentalitet med noen studier om den tyske kansleren Otto von
Bismarck. I 1963 mislikte jeg mannen. Jeg ble plassert i nytt rom i Heidelberg
uten bilde av kansleren. I 2020 må vi igjen trekke frem Heinrich Heine som
advarte mot bok brenning. Bok brenning foregår kanskje ennå i noen land?, i
noen offentlige institusjoner ?, i noen folkebibliotek?- hvor ikke alle liker
den litteraturen som lånes ut – sensur kalles politikken- noe ikke alle
bibliotekarer er enig i. De kaller det et naturlig bokvalg basert på bibliotekarens
meninger om god litteratur.
