VI SOM VOKSTE OPP MED ETT ELLER TO ÅRS KRIGSERFARING -GENERASJONEN FRA 1944-

EINARS TID – OM OPPVEKST I OSLO ØST 1945- 1965

Av Svein Arild Aastad

I forordet innleder forfatteren oss på en reise i tid med minner – en omfattende reise i tid med mange stoppesteder underveis. Hensikten med rapporten blir forklart med disse ordene:»…Dette er en fortelling om åra 1945 – 1965. Hvordan det kunne være å vokse opp på østkanten i Oslo , i en periode som har blitt kalt sosialdemokratiets lykkeligste øyeblikk… «. Sitat slutt. Han tar oss med på reisen i en rekordfart gjennom år glemt, viktige år for enkelt personer og for samfunnet. I løpet av den annen verdenskrig hadde våre foreldre klart det mange før ikke hadde klart: Reduksjon i antall fødsler bortsett fra de norske kvinner som fant tyske soldater seksuelt spennende. Her var antall fødte barn ganske høy. Men den historien glemmer vi seierens dag i 1945. Barna var velkommen bortsett fra de mange «tyskerungene»: En tragisk historie som ble holdt hemmelig i mange år – men det er en annet historie.

DE HISTORISKE STOPPESTEDENE I BOKA OM ØSTKANTEN I OSLO

Forfatteren blander egne opplevelser med de klare politiske fakta om samfunnsutviklingen kalt « sosialdemokratiets lykkeligst øyeblikk». Vi befinner oss hovedsakelig i det miljøet forfatteren vokste opp i og som han kjente godt. Men av og til tar han ett eller to sidesprang til andre bydeler i Oslo. Drabantbyen Lambertseter har fått en sportshelt: Turneren Harald Wigaard .Han avsluttet folkeskolen på Lambertseter og seinere ett år på Hersleb Framhaldsskole sammen med meg.  Harald Wigaard kom på femteplass i bøylehest under sommerlekene i Tokyo i 1964. Bokas mange stoppesteder eller kapitler gis oss informasjon om mange felt som vi ikke husker mye av. I alt 127 stoppesteder er notert. Det er helt greit å lese de forskjellige kapitlene separat avhengig av de interesser leseren har. Dersom du er opptatt av skolehistorie på østkanten, vil kapitelet Gymnaset være noe du kan like. Men emnevalget er stort. Bøker og litteratur som gutta er opptatt av i disse årene, er nok noe forskjellig fra dagens tilbud. Vi blir minnet på den store betydning de mange seriemagasinene og tegneseriene hadde. Mye av denne kulturen har forsvunnet i Norge, men ikke i Frankrike hvor tegneserier finnes på hyllene i bokhandel. Fjernsynets inntog i de mange hjem med bilder fra en hverdag ukjent for mange, var en ny kultur for folk flest. Før fjernsynet opptok folk, var radioen viktig. Musikk og spillefilmer var populære i årene etter krigen. Noen av musikerne har overlevd de skiftende krav til kvalitet. Fortsatt er Elvis Presley og Frank Sinatra personer som vi lytter til.

VED VEIS ENDE – SAMFUNNET FORANDRES- MEN TIL DET BESTE FOR FOLK?

Einar Gerhardsens samfunnsmodell og politikk begynner å ta slutt. Han dør den 19.september 1987. Viktig å ta med noen avskjedsord til landsfaderen fra Gro Harlem Brundtland.  «…Einar Gerhardsen vil bli stående som selve symbolet på arbeiderbevegelsen i Norge. Han var arkitekten bak velferdssamfunnet og vår oppgave vil være å bringe arven hans videre…». Sitat slutt.

ØSTKANT ERFARINGER I OSLO

Til slutt- en kort anbefaling til alle som ønsker å forstå oss som vokste opp i årene nevnt i boka: les boka først før dere innleder kritiske samtaler om denne generasjonens vekst og fall- de fleste av oss har nå nådd en alder på åtti pluss litt mer. Velkommen til samtale.

Tedd Urnes

20.04.2026

 

 

 

VI SOM HAVNET PÅ FRAMHALDSSKOLEN

…Framhaldsskolen var et mindre teoretisk og mer praktisk alternativ enn realskolen…

I boka med tittel:» Einars Tid» skrevet av min gamle venn fra Sofienberg Gymnas, Svein Arild Aastad, blir skolevalg kommentert. Det gjelder mest guttas skolevalg: «…Noen slutter skolegangen etter folkeskolen. En del av gutta drar til sjøs. De som får dårlige karakterer på folkeskolen, havner på Framhaldsskolen og resten på Realskolen…». Sitat slutt. Valget av skoler for gutta var ikke bare bestemt av dårlige karakterer. Det er korrekt at mange av de skoletrette elevene valgte ett år på Framhaldsskolen før de begynte å jobbe i en alder av 15 år. Elevene kan deles inn i minst tre hovedgrupper ved valg av Framhaldsskolen:

1.       De av elevene som hadde gode karakterer fra folkeskolen, og som ville så raskt som mulig begynne å jobbe. Videre skolegang i den offentlige skolen var ikke noe de ville. Livet blant voksne fristet mye mer enn å høre på formaninger fra en autoritær lærer.

2.       De elever som kom fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen, måtte ta Framhaldsskolen for å kunne begynne på Realskolen og videre på gymnas.

3.       De elever som mente at to år på Framhaldsskolen gav et bedre utgangspunkt for videre arbeid. Det var avsluttet eksamen etter ett år, og avsluttet eksamen det andre året helt uavhengig av hverandre. Deretter tok mange handelsskolen for så å ta videre opplæring på arbeidstedet.

I OSLO fantes det to Framhaldsskoler med et aktivt tilbud til gutta: Hersleb og Vaterland Framhaldsskole. Det er mulig at det fantes skoler? Hersleb fungerte som Framhaldsskolen fra 1957 til 1966. Senere ble skolen omgjort til ungdomsskole og videregående skole. Bilde er Hersleb skole.

Framhaldsskolen ble offisielt avviklet i 1969 ved innføring av niårig grunnskole. Likevel fantes det fremdeles Framhaldsskoler i Norge på 1970 tallet.

PERSONLIGE ERFARINGER FRA ETT ÅR PÅ FRAMHALDSSKOLE

Det var mange av de elevene som begynte på Sofienberg Realskole, hadde bakgrunn i ett år på Framhaldsskolen. Mange hadde flyttet inn til Oslo fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen. Noen fant ut at det var viktig med mer utdannelse tross alt. Jeg var blant de skoletrette som begynte å tenke nytt. Framhaldsskolen var mye bedre på mange måter enn realskolen. Vi ble testet på det vi lærte som var tilpasset yrkeslivet. Vi fikk til eksamen i det vi hadde lært i motsetning til realskolen hvor vi opplevde at eksamensoppgavenes krav var ukjent fordi læreren hadde ikke undervist i alt som var pensum.

«… de som får dårlige karakterer på folkeskolen….  havner på Framhaldsskolen …» nevnte påstander er herved avlivet. Lenge leve Framhaldsskolen!

Tedd Urnes

18.04.2026

 

 

TAPTE MINNER -TEGNESERIER – HVEM OVERLEVDE?

En ajourført kommenter til  de tapte kilder – tegneseriene mest for gutter

Hvem kjemper i dag en kamp for de svake i samfunnet?

Hvorfor forsvant alle de populære tegneseriene fra femti og sekstitallet? Vet ikke er svaret, men vi vet at disse seriene er vanskelig å finne i dagens butikker: Spøk og Spenning, Vill Vest bladene, løytnant Mike fra Nevada rangers- mannen som bare drakk melk ikke whisky. Vi nevner også Hopalong Cassidy, Roy Rogers, Præriebladet, Jukan, Texas med Kit Carson og Buck Jones, Stålmannen, og vi kan sikkert finne mange flere. Moralen i bladene har et felles mål: Ta vare på de svake i samfunnet og bekjemp de kriminelle som bryter ned et solidarisk samfunn for folk fest.

HAN OVERLEVDE TIDENS TANN -TEX WILLER

Dersom du vil søke etter de gamle og glemte tegneseriene, så blir du fort skuffet. I noen butikker kan du nok fortsatt finne noen ennå. En serie som har overlevd, er historien om Tex Willer. Jeg har lett i mange butikker etter serien uten resultat. I dag lykkes jeg å finne en bok/ tegneserie med Tex Willers historie. Butikkene var REMA1000 på Karlsrud og matbutikken Kiwi på Lambertseter i Oslo. Det var bare to bøker igjen. I Norge kom tegneserien i 1971. Bladene blir utgitt av Egmont Forlag. Fra 2009 har Egmont også utgitt bladene i bokform.

TEX WILLER

En tegneserie fra 1948

Tegneserien er ikke skapt i USA. Den fiktive personen er skapt av italieneren Gian Luigi Bonelli og Aurelio Galleppini. Tegneseriene er illustrert av Aurelio Galleppini. Vi befinner oss i tiden etter den amerikanske borgerkrigen. Nordstatene har vunnet borgerkrigen. Likevel finnes det grupper fra   Sørstatshæren som ikke vil godta nederlaget. De fortsetter krigene som aktive geriljagrupper med kriminelle aktiviteter. Tex Willer var tidligere en ettersøkt mann. Han bor i staten Arizona som deltok i krigen på Sørstatene side. I den boken som jeg fikk kjøpt, befinner vi oss igjen i årene etter krigen. Han er medlem av Texas Rangers. Kit Carson er også en kjente person i seriene.

Boken handler mye om de harde og lovløse tilstandene etter borgerkrigen. Om kamper mellom skurker og lokalbefolkningen, om bander som herjer i områdene, i byene, med drap som daglig agenda. Jess James og hans bande terrorisere folk etter den amerikanske borgerkrigen. Det blir mye skyting og vold i seriene. Tex Willer er en mann med sterke meninger, har en sønn, og vet hva som er rett og hva som er galt. Han kjemper en kamp for de svake i samfunnet. Han sloss mot urettferdighet med våpen uten mye nåde og medlidenhet for sine motstandere. Han var heldig som kom på bedre tanker enn Jess James. Nå sloss han mot tidligere soldater fra Sørstat hæren – en gruppe som aldri godtok nederlaget.

EN POPULÆR SERIE

I en rekke land har serien om Tex Willer blitt publisert: Brasil, Finland, Norge, Hellas, Tyrkia, Kroatia, Frankrike, India, Serbia, Bosnia, Israel, Spania, England og USA. Egmont Kids Media er en del av Egmont. Stifelsen Egmont Fondet deler ut årlig over 90 millioner kroner til et bedre liv for barn og unge.

Kampen for de svake og mot urett i samfunnet, burde være en oppgave for alle også i 2026.

Tedd Urnes

16.04 .2026

 

TAPTE MINNER -TEGNESERIER – HVEM OVERLEVDE?

Hvem kjemper i dag en kamp for de svake i samfunnet?

Dersom du vil søke etter de gamle og glemte tegneseriene, så blir du fort skuffet. I noen butikker kan du nok fortsatt finne noen ennå. En serie som har overlevd, er historien om Tex Willer. Jeg har lett i mange butikker etter serien uten resultat. I dag lykkes jeg å finne en bok/ tegneserie med Tex Willers historie. Butikkene var REMA1000 på Karlsrud, og butikken Kiwi på  Lambertseter i Oslo. Det var bare to bøker igjen. I Norge kom tegneserien i 1971. Bladene blir utgitt av Egmont Forlag. Fra 2009 har Egmont også utgitt bladene i bokform.

TEX WILLER

En tegneserie fra 1948

Tegneserien er ikke skapt i USA. Den fiktive personen er skapt av italieneren Gian Luigi Bonelli og Aurelio Galleppini. Tegneseriene er illustrert av Aurelio Galleppini. Vi befinner oss i tiden etter den amerikanske borgerkrigen. Nordstatene har vunnet borgerkrigen. Likevel finnes det grupper fra   Sørstatshæren som ikke vil godta nederlaget. De fortsetter krigene som aktive geriljagrupper med kriminelle aktiviteter. Tex Willer var tidligere en ettersøkt mann. Han bor i staten Arizona som deltok i krigen på Sørstatene side. I den boken som jeg fikk kjøpt, befinner vi oss igjen i årene etter krigen. Han er medlem av Texas Rangers. Kit Carson er også en kjente person i seriene.

Boken handler mye om de harde og lovløse tilstandene etter borgerkrigen. Om kamper mellom skurker og lokalbefolkningen, om bander som herjer i områdene, i byene, med drap som daglig agenda. Det blir mye skyting og vold i seriene. Tex Willer er en mann med sterke meninger og hva som er rett og hva som er galt. Han kjemper en kamp for de svake i samfunnet. Han sloss mot urettferdighet med våpen uten mye nåde og medlidenhet for sine motstandere.

EN POPULÆR SERIE

I en rekke land har serien om Tex Willer blitt publisert: Brasil, Finland, Norge, Hellas, Tyrkia, Kroatia, Frankrike, India, Serbia, Bosnia, Israel, Spania, England og USA. Utgitt av Story House Egmont AS.

Egmont Kids Media er en del av Egmont. Egmont Fondet deler ut over 90 millioner kroner til et bedre liv for barn og unge.

Kampen for de svake og mot urett i samfunnet burde være en oppgave for alle også i 2026.

Tedd Urnes

15.04 .2026

 

«…DON’T LOOK SO SAD, I KNOW IT IS OVER…LET’S JUST BE GLAD WE HAVE THIS TIME TO SPEND TOGETHER…»

For The Good Times

…Jenta som løp foran biler om natten…

En berømt sang skrevet av amerikaneren Kris Kristofferson. En sang som er dekkende for de følsomme diktene i samlingene med tittel: « JENTA SOM LØP FORAN BILER OM NATTEN». Diktsamlingen er forfattet av poeten Berit Anna Hoff. Hvorfor løp etter biler om natten, Amiga, og hvorfor løpe foran bilene som vil kunne gjøre slutt på et aktiv liv- biler i fart om kvelden skal du ikke spøke med. De fleste diktene antyder forsiktig om en evig lengsel etter det å lengte etter noen eller en bestemt person – en person som har sviktet? Stikkord for diktene er: Savn etter noe kjent, savn etter et minne som forsvinner, sviket, kjærligheten, erotikken, sorgen, og også det vi opplever mye av i dag: krig. Kunsten å si noe viktig med få ord er ikke lett. Mange ord må fjernes under arbeidet med å finne de ord som kan utrykke det poeten ønsker-   eller håper kan komme frem. Et dikt med få ord er ikke skapt med en stoppeklokke for hånden klar til start og slutt.

«…Don’t look so sad, I know it is over …»

Diktene lar oss ikke bli værende i en evig lengsel etter noe, men bringer oss tilbake til dagens harde virkelighet. Blant de diktene som vekker aktuelle politiske engasjement, er diktet med klar tale til et ikke navngitt land: « I landet der mennesker faller ut av vinduene». «…I et land der de som ikke lystrer får gratis opphold i straffeleirer i Sibir…». De fleste av leserne vil lett forstå hvor reisen går.

I nærheten av Latvias hovedstad Riga finnes fortsatt en fin stand for sommergjester. Jeg har vært der utenfor sesongen. I diktet: «HUN TENKER PÅ EN BY RAMMET AV PEST», er vi tilbake i Latvia. Jurmalastranden nær hovedstaden Riga, var tom for gjester riktignok, men en fin badestrand for en spaser tur. Minner oss om den tiden dag Latvia var okkupert av den gamle Sovjetunionen: Både Bresjnev og kamerat Khrusjtsjov har satt sine spor her- dessverre.  Boken inneholder mer enn femti dikt.

ENDA ET DIKT SOM VEKKER MINNER OG FRYKT

Velger å ta med enda et dikt som er viktigere enn noe annet nå i 2026

HVOR MANGE FLER MÅ DØ

Før disse krigene er over?

Har ikke krigsherrene forstått at for hver dag

Skapes minner i dem som overlever, minner

Om døde barn, om døde menn og kvinner.

Selv vindene hvisker navnet til de døde,

Fuglene skriker navnene over havet,

Ildfluene lyser opp navnene om natten.

Utenfor hagegjerdet brenner trærne.

 

 

 

 

HVEM SKRIVER DIKTENE UTGITT I 2025?

Berit Hoff forlot en planlagt biblioteksutdannelse til fordel for arbeidet med magistergrad i litteraturvitenskap. Film- og skjønnlitteratur har også vært hennes interesse områder. Hun har utgitt 10 bøker, og hun har flere dikt under arbeid.

Berit Anna Hoff: Jenta som løp foran biler om natten. Elefantus Forlag.2025.

Tedd Urnes

12.04.2026

 

 

 

 

 

 

 

HARDY -GUTTENE, ERROL FLYNN OG MUSEUMSBIBLIOTEKARER

Året er 1970. Vi få som ble ferdig med siste eksamen på Statens bibliotekskole, var klar til å møte brukerne av folkebibliotek med et klart syn på litteratur: Kravet var kvalitet, de kjente klassikere innen verdenslitteraturen skulle bli kjent blant folk, vi skulle få folk til å lese, men ikke bøker som var språklig dårlig skrevet. En bevisst nedlatende holdning til populære bøker som «Hardy-guttene», var dominerende blant museumsbibliotekarene. Vi skulle oppdra brukerne til å søke kvalitet fremfor lett underholdning. I 1960 utgav den kjente amerikanske skuespiller Errol Flynn en bok om sitt dramatiske og utsvevende liv. Den engelske tittel er: «My Wicked, Wicked Ways». Den norske tittel er «Slik var mitt liv» utgitt i 1960 på Ernest G. Mortensens Forlag i Oslo. Boken er oversatt av Axel Seeberg. Jeg var en av mange som satte pris på filmer med Errol Flynn. Derfor søkte jeg biblioteket for å låne boken. Svaret var helt klart og tydelig: Boken hadde ikke den kvalitet og standard godtatt av bibliotek ledelsen. Den engelske utgaven ble innkjøpt seinere under en reise til Finland. Den norske utgaven fant jeg ved en tilfeldig på loppemarked.

HARDY-GUTTENE-EINARS TID

I boken om tiden på Oslo østkant fra 1945 til 1965 begrunner forfatteren betydningen av lett underholdende bøker. Svein Arild Aastad ble interessert i lesing fordi disse bøkene var spennende og engasjerende. Personlig vekket min interesse for litteratur også ved å lese de samme bøkene. Bøkene ble skrevet offisielt av Franklin W. Dixon som var bare pseudonym for flere forfattere som skrev. Bokserien ble utgitt først i 1950 i Norge. En populærserie med oppdiktet detektivhistorier skrevet for barn og ungdom. Bøkene handler om tenåringsbrødrene Frank og Joe Hardy. Jeg var mektig imponert over brødrene fordi i en alder av 16 år kunne de kjøre bil. Min interesse for bøker ble styrket ved møte med den amerikanske forfattere Ernest Hemingway og den franske forfatteren Andre Malraux.

OM DE TAPTE SLAG

Vi få som forlot skolen i 1970, hadde bestemte meninger om hvordan bibliotekene skulle utvikle seg og om hvordan utdannelsen skulle tilpasse seg endringer. Spørsmålet var om skolen skulle bli mer tilrettelagt for folk flest, eller godta kravet om en mer akademisk skole. Vi tapte. Skolen skulle bli mer teoretiske med krav om bedre forelesere på universitetsnivå. Det gikk noen år før brødrene fikk adgang til hyllene på bibliotek. Forfatteren av boken «Einars Tid» nevner flere titler som flittig ble lest av begge kjønn – en leselyst ble skapt. I dag er denne diskusjonen ikke aktuell fordi digitaliseringen og bruk av søkemuligheter på internett, er gjort tilgjengelig for alle. I 1970 var undervisningen tilpasset tiden. Mye har forandret seg -og takk for det. Vi museumesbibliotekarer kan likevel hevde at bøkenes begravelse/død er sterkt overdrevet. Vi leser nå mer enn før -og en takk sendes «Hardy-guttene»- de har gjort jobben sin- vi takker for innstasen.

Tedd Urnes

10.04.2026

 

DUGNADEN

EINARS TID

Forfatteren Svein Arild Aastad har viet et helt kapitel i boken « EINARS TID « til emnet om « dugnad». Ordet betyr på engelsk » hard work «. De fleste kjenner til ordet fordi ordet ble brukt mye av mange når noe skulle gjøres ulønnet. Ordet er på norrønt: dugnadr. Betydningen av ordet er: hjelp eller god gjerning eller frivillig arbeid ulønnet.

LOKAL POLITIKK -DUGNADSARBEID-FRIVILLIG ARBEID

Vi som begynte med aktiv lokal politikk for 50 år siden, ble møtt med krav og behov for frivillig arbeid kalt «dugnad». Personlig ble jeg engasjert i politisk partiarbeid i partiet Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1975 – og er fortsatt i arbeid for partiet. Verdiene har ikke blitt mindre aktuelle nå 2026 hvor verden blir mer og mer opptatt av militær opprustning og nye kriger. Ingen fred i sikte så langt. Medlem av Romsås SV, Bærum SV og til slutt Nordstrand SV – en reise fra radikale miljøer til den konservative Nordstrand. Dugnadsånden var stor i alle miljøene, og overrakende meget sterk blant folk på Nordstrand. Folk hadde opplevd den harde trettiårene med arbeidsledighet, fem år med tysk okkupasjon av landet og oppbyggingen av landet etter den annen verdenskrig i 1945. Denne generasjonen vill skape bedre forhold for alle til tross for økonomiske problem. Landet skulle bli bygd opp igjen – mye på frivillig ulønnet arbeid. Dessverre er denne generasjon ikke blant oss mere.

BLOKKENE PÅ LAMBERTSETER

I begynnelsen av femtiårene ble Lambertseter drabantby påbegynt. Blokker ble bygd. Femten leiligheter i hver blokk i Marmorveien. Men hva med plenene som skulle gjøres ferdig? De som flyttet inn i blokken, måtte ut å jobbe med stein og jord. Pelene ble ordnet på dugnad av de som kunne delta i fysisk arbeid. Ikke helt lett for de familiene hvor økonomien var avhengig av en person og hvor mannen i huset var sjelden hjemme: De mange sjømenn som vi hadde på denne tiden. Min far var til sjøs og sjelden hjemme. Det betydde at jeg måtte ut å spa plen med de voksne.

DUGNAD PÅ NORDSTRAND – GLEMT ALLEREDE?

 Redaktøren for lokalavisen Nico Demetriades var en lederskikkelse blant aktive deltagere i dugnad. Han var mannen bak bygging av den gamle Nordstrandhallen – nå revet – han arbeidet for å redde Nordseter gård og mange andre prosjekter. Han brydde seg ikke om hvilke parti du tilhørt dersom noe skulle bli gjort. Vi diskuterte aldri politikk men jobbet sammen om diverse prosjekter i lokal miljøet.

Forfatteren bringer oss tilbake til en tid glemt av de fleste. En glemt tid hvor mange måtte hjelpe hverandre med husbygging blant annet. Personlig jobbet mange for at huset skulle bli satt opp. Det var mange stive kropper etter uvant fysisk arbeidet på tomten. Dersom alle som deltok i arbeidet fikk vite at ligningsverdien på huset skulle øke så radikal i 2026, så ville de nok ha andel av verdiveksten. De brukte mye av egen fritid uten tanke på egen fortjeneste.

Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonal ord.

Tedd Urnes

08.04.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

VI VIL GJERNE FORTELLE NOE, MEN NÅR IKKE FREM-KOMMUNIKSJONSFEIL – ELLER NOE ANNET?

Hva vet ungdommen på førti/ femtitallet om tiden før de ble født?

Vi som opplevde spenning og underholdning skapt i bilder, tegninger og tekst, glemmer ikke lett våre gamle og glemte helter: Tegneseriene fra femtitallet. Nå er de nesten alle glemt og forsvunnet.  Min venn fra Sofienberg Gymnas -kalt Soffen -blant venner, Svein Arild Aastad har gjenskapte de gamle heltene: Roy Rogers, Hopalong Cassidy, Supermannen, Stålmannen, kaptein/løytnant Miki, Kid Carson, Buck Jones – bare for nevne noen. En kjent cowboy, revolvermann med to revolvere, lyst fredløs har overlevd alle etterkrigstidenes oppmerksomhet: Tex Willer – tegneseriene om hans dramatiske liv kan fortsatt bli kjøpt på REMA1000. I boken med tittel: « Einars tid-om oppvekst i Oslo  øst 1945- 1965 «, gjenskaper forfatteren en for oss født rett etter den annen verdenskrig, opplevelse skapt av tegninger og tekst.

NICE/ FRANKRIKE- TEGNESERIEKULTUR

Hvert år tilbringer jeg fra en til to uker i den franske byen NICE. En by som har mye å by på for interesserte. Og en kultur for bevaring av tegneserier. Hvert år må jeg tilbringe en begrenset tid i de få bokhandlere som fortsatt er i drift. Tegneseriene har stor plass i hyllene. I Norge hadde vi en serie som publiserte blader om kjente bøker eller personer. Seriens navn er: ILLUSTRERTE KLASSIKERE. Bladene kan bli kjøpt på det åpne markedet eller i utvalgte bokhandlere.

TITLER PÅ KJENTE SERIER

Personlig likte jeg bladet «Spøk og Spenning « best for her ble flere serier publiserte sammen i heftet. Andre favoritt hefter var historien om Roy Rogers samt heftet om helten Hopalong Casssidy. «Stålmannen» var ikke blant min favoritt blader. Viktig å nevne» bladene « Texas « , »Jukan», «Will West» også- men det var mange flere også.

KOMMUNIKASJON MED DE UNGE I DAG -DE UNDER FEMTI

Vi som har klart å nå en alder over sytti, har opplevd tiden som de på førti til femti kjenner godt til. Men disse unge kjenner ikke vår oppvekst hvor behov for avveksling og spenning var viktig.

Derfor opplever vi vansker med å snakke sammen. Vi kjenner dere, men dere kjenner ikke oss. Historie kunnskap om tid glemt er viktig. Hvorfor interesse for tegneserier nå? Disse heftene forteller noe om vår fortid på en grei måte. Anbefaler å lese nevnte bok om tiden på østkanten i Oslo som viktig kilde for å forstå hverandre. Vi gamle, og de unge kan møtes fortsatt dersom viljen til et møte er tilstede.

Tedd Urnes

05.04.2026

 

 

«… SHUT UP YOU DAMNED TEDDY BOY…»

Noen spontane minner fra skoletiden som dukker opp under lesing av boken «Einars tid».

REALSKOLE OG GYMNASET

Minner fortrenges med tiden. Mine fortrengte minner fra våre felles opplevelse i årene på Sofienberg Realskole og Gymnas vekkes til live i boken om oppvekst, politikk og samfunn etter den annen verdenskrig i Oslo.

Vi er tilbake til de årene som forfatteren og jeg tilbrakte på Sofienberg Realskole og Gymnas. Min engelsk lærer på realskolen hadde fått nok av meg og mine kommentarer. Saken var den at lektor Reidar Bjørner ville ha oss elever til å snakke engelsk. Få våget å komme med noe å si. De fleste av elevene lå mer under pulten med hodet enn hva som var vanlig. Mine kommenterer på engelsk var et resultat av sommer jobb på Hotel Gabelshus i Oslo hvor jeg måtte bruke det lille jeg kunne på engelsk. Dessuten arbeidet fire jenter fra Skottland på hotellet hver sommer. Kontakt med jentene ble helt naturlig. Engelske ord og uttrykk som avvike fra realskolens pensum ble daglig kost for meg. Ordbok på sjømanns engelsk var etterlatt fra min far som var til sjøs. Ikke rart at den kravfulle lektor fikk mindre anfall under undervisning: «… shut up you damned Teddy boy…» Det hører med til historien at lektor Reidar Bjørner og jeg ble god venner etter hvert fordi vi var begge interessert i skoleteater.

LEKTOR REIDAR BJØRNER

Han kom til Sofienberg Realskole og Gymnas etter å ha undervist i Bergen og på Voss Landsgymnas. Vi fikk også vite at han hadde sittet i tysk fengsel under krigen. Han ble fengslet under tyskernes student aksjon i 1943. Buchenwall konsentrasjonsleir ble hans oppholdssted med fangenummer 4747 frem til hjemsendelsen den 22.12 1944. Med Filologisk embetseksamen i fagene norsk, tysk, historie og engelsk ville han få oss til mestre engelsk bedre. Han var ganske fortvilet over hvor dårlig grunnlaget vi hadde fra før av i faget.

NOEN AV DE ØVRIGE LÆRERNE VED «SOFFEN»

Forfatteren trekker frem noen navn fra skoletiden. To navn husker jeg meget godt: Hjelpelærer/ student Gunnar Brostigen (1930 – 2014) og Lektor Brahde (1915- 2005). Av alle de lærer jeg har hatt i løpet av skoletiden, var Gunnar Brostigen den jeg satte mest pris. Han var faglig dyktig. Dessuten kunne han snakke med oss elever på en naturlig måte samt vise interesse for saker vi var opptatt av. Ikke la han skjul på at han var kommunist – og meget aktiv kommunist. Vi fikk stadig høre om Sovjetunionens tiltak innen mange felt- spesielt innen skole- og undervisning. GB var egentlig utdannet elektriker. Realskolen tok han som privatist og seinere gymnas som privatist. Faget matematikk og praktisk regning var fag han underviste med noen sidesprang innen dagens samfunnsdebatt. Til og med jeg forsto forholdet mellom x og yer som skulle løse alle problem.

Gunnar Brostigen ble seinere direktør for UNIK, Universitetssentret på Kjeller fra 1986 til 1992.

Lektor Brahde gjorde også et fortvilet forsøk på å få meg til å forstå x -ers og y-ers universale betydning. Resultatet var negativt. Ordet «herskerteknikk» var ennå ikke på moten. Fruen hadde en stygg uvane. Hun henvendte seg spesielt til de elever som satt nærmest kateteret. Resultat var at en jente fikk problem med nervene. Eleven ble plassert helt bak i klassen. Hennes tidligere plass ble min plass. Så begynte krigen mellom meg og læreren. Vi praktiserte begge det vi i dag kaller «herskerteknikk». Hver gang hun skulle høre meg om jeg forsto hennes tekst tok jeg fullstendig kontroll med samtalen. Det vil si at hun kom ikke til ordet. Jeg styrte samtalen så langt som jeg hadde kunnskaper til og ikke mer. Hun gav seg med diverse stønn og fortvilet utrykk i ansiktet. Mitt mål var at hun ikke skulle ta kontroll over enda en elev. Det gikk bra for meg, men forholdet ble ikke særlig vennlig. Vi ble aldri dus. Det var heller ikke mitt mål. Lektor Brahde viste liten interesse for oss gutta i klassen. Hun var fra Italia, men snakket brukbart norsk selv om mange ikke forsto de matematiske forklaringene. En elev forsto alt uten å høre på lektoren – men hun var også en ener i alle teoretiske fag. Selvsagt ble hun lærerens favorittelev i motsetning til meg.

Skolens øvrige lærere hadde jeg et meget avslappet forhold til. Fransklærer Ibsen, prest Samson Vik (1914-1999), og Møller. Fransktimene begynte alltid med «asseyez-vous" « og «Se que fait hier «.Navn på elever fra bildet. Ikke alle navnene huskes fordi jeg hadde ikke kontakt med elevene seinere.

Bak venstre: Pål Lorentzen, Håland, Odd Roger Syvertsen, Svein Arild Aastad (forfatteren), Hans Gerhard Becker, Ole Ivar Fjelldalen, Tedd Urnes (Johansen), Tor Herman Brekke, Anne Berit Bjerke, Vivian Schjoll og fransklærer Ibsen. 2. rekke venstre: Bente Sabel, Brit Inger Nielsen, til høyre for henne ? Så Brit Fagernes og Bjørg. Foran fra venstre: Turid Torvildsen , Lill Åse Johansen ( Nordvik), min søster, Siri Bang Pedersen, Karin Syversen , og ytterst Turid? Husker ikke alle navnene nå i 2026.

.

Forfatteren har klart å beskrive tiden på «Soffen» på en grei og riktig måte. Mine kommentarer er ment å utfylle rapporten om tid glemt. En mer fyldig rapport om boken vil bli publiserte seinere. Her bare et avsnitt «Gymnaset» blitt omtalt.

Svein Arild Aastad: Einars tid - om oppvekst i Oslo øst 1945- 1965. Kolofon Forlag.2021. 413s.

Tedd Urnes

31.03.2026

 

 

 

 

 

FRIHET

FRIHET TIL GODE

Vi som jobber av og til for Lovisenberg Diakonale Høgskole, har alle en felles opplevelse av skolen: En avslappet atmosfære, en ro og en stillhet, harmoni med smil samt en stimulerende holdning til livet. Nøkkelordet er med andre ord trivsel. En liten bok ble lagt ut som gave til alle studentene og besøkende. En beskjeden diktsamling med tekst av Bjørn Thorbjørnsen. Antall dikt anslås til om lag førtini- men tallet er noe usikkert? Boken er utstyrt med fine illustrasjoner til alle diktene. Ansvar for illustrasjonene er Åsmund Seip.

Blant diktene velges et dikt som sier mye til mange om ansvar og oppgaver i et samfunn hvor vi har frihet – men vi trenger å bli minnet på frihet – frihet til hva?

«…det er ikke arrogant                                                                                                                                                                     

Å ha hovedrollen til sitt eget liv

Og samtidig ha regien

Vi må ta tilbake både hovedrollen og regien

Slik at når prisene deles ut,

Får vi prisen for beste hovedrolle,

Og vi hadde regien selv. …»

Boken er en gave fra Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg- Kvalitet og nestekjærlighet er  kjerneverdier.

Mange har forlatt den norske kirke fordi verdigrunnlaget stemte lite med egne verdier om hvordan et samfunn bør organiseres – på alle plan. Likevel gir disse diktene noe til alle som vil noe med samfunnet, og livet for folk flest- ikke for noen få. Vi trenger å skape et samfunn med individer som tenker selvstendig uavhengig av skole, dogmer om rette lære, krav fra dominerende autoriteter og fastlåste politiske retningslinjer –« …det er ikke arrogant å ha hovedrollen til sitt eget liv…». Sangen som Alf Cranner har sunget og oversatt fra tysk, kunne vært tilføyd teksten: " Din  Tanke er Fri" eller den tyske teksten: " Die Geganken sind frei ". En sveitsisk/ tysk folkesang om tankens frihet, uavhengighet av ytre tvang, og retten til å tenke selv. 

 

FRIHET TIL GODE: BJØRN THORBJØRNSEN. Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.83s. 2026.

Tedd Urnes

29.03.2026

 

 

 

 

 

OM AKTIV BRUK AV HERSKETEKNIKKER -VINNER VI NOE EGENTLIG?

BERIT ÅS

Vi som har opplevd kontakt med Berit Ås, glemmer ikke lett møtet. Personlig hadde jeg behov for en samtale med henne på et møte i gruppen: «Vi over seksti». Gruppen består av SV medlemmer som har nådd en bestemt alder: Seksti og noe mer. Mitt problem var hvordan jeg burde forholdet meg til en person med klare « psykopatiske tendenser « - eller for si det rett ut: Han var alt du kunne kjenne igjen på betegnelsen: « psykopat ». Berit var tålmodig, men klar i sine kommentarer. Hun sendte med en trykksak hvor de mest kjent hersketeknikkene var listet opp: Usynliggjøring, Latterliggjøring, Tilbakeholdelse av informasjon, Fordømmelse uansett hva du gjør, og Påføring av skyld og skam.

OSLO SV ÅRSMØTE 2026

Minnet om Berit Ås ble atter vekket til live når jeg leste boken:» Hersketeknikker. Nyttige og nådeløse « skrevet av NRK journalist Sigrid Sollund. Boken ble ikke kjøpt av meg. På Oslo SV årsmøte 2026 var jeg den heldig vinner av boken- en bok som vekket minner fra en tid hvor vi måtte kjempe for å vinne debatt og støtte på jobben. Forfatteren og meg har begge opplevd livet i NRK som ansatte. Vi fikk ingenting gratis – du måtte vinne diskusjonene uansett bruk av hersketeknikker eller ikke.

OM BOKEN – ET STUDIE I BRUK AV HERSKETEKNIKKER

Boken viser klart og greit hvor ofte vi benytter oss av ufine metoder for å oppnå noe som er viktig for oss. Hun sparer ikke offentlige personer som mener de har brukt metoden eller har blitt usatt for ufin behandling. Politikere, journalister blir stadig sitert med navn. Dessuten sparer hun ikke seg selv i rapport om å herske over andre i bestemte situasjoner. Vi bruker metodene som familiemedlem og også blant nære venner- dessverre. Viktig å kjenne til metodene i alvorlig forhandlinger hvor mye står på spill økonomisk. Etter hvert kapittel følger en list over råd for hvordan du skal håndtere situasjonen som oppstår. Rådene synes meget fornuftige. Mange vet ikke selv at de utsetter andre for press eller hersketeknikk.

BEHANDLIG AV PERSONER MED PSYKOTISK TREKK

Det er ikke lett å arbeide med personer som har makt og som misbruker makten. Viktig er erkjennelsen av at både kvinner og menn i maktposisjon benytter seg av makt og krav som er helt uakseptabel. Hva skal en gjøre i en gitt situasjon når du blir usatt maktmisbruk? Svaret som gis fra eksperter, er følgende: 1. Bryt ut av forholdet- det vil si opp jobben, 2. Misbrukeren tar aldri skyld i situasjonen- du er den som skaper problem, 3. Maktpersonen søker helst til svake personer som de kan tyrannisere og herske med, 4. De vil alltid utnytte din sårbare situasjon til egen fordel.

OPPSUMMERING

Berit Ås forlot oss i 2024, 96 år gammel. Hun var psykolog, sosialpsykolog og professor. Viktig å huske på at hun var den første kvinnelige leder av Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1975. Boken er en utmerket rapport om forhold som vi helst burde ta avstand fra, men som vi dessverre bruker for ofte. Rådene som følger hvert kapittel anbefales lest mange ganger og ofte.

I møte med en person som har disse kjennetegn,må du være på vakt:»…En person med en alvorlig, stabil personforstyrrelse preget av manglende empati, samvittighet og anger, kombinert  med en sjarmerende, men manipulerende og egosentrisk atferd…» -advarsel gitt.

Sigrid Sollund: Hersketeknikker.Nyttig og Nådeløse. 2017. Kagge Forlag AS .248s.

Tedd Urnes, 25.03.2026

 

 

 

 

 

 

 

STAY BEHIND

I to mektige bøker som ble kjøpt på billigsalg, blir vi presentert for opplysninger om det norske forsvar som vi egentlig ikke skulle kjenne til: Om forsvarets hemmelige avdeling fra 1946 til 1990. Min personlige interesse er de omfattende registre i begge bøker. Hvem er tatt med i registrene? Av de registrerte personene velger jeg å konsentrere meg om et kjent navn: Gunnar Sønsteby -også kalt «Kjakan» blant krigsvenner og venner etter krigen. Han blir her bare kalt GS. Hans navn er å finne i register hele 23 ganger. Det er spennende lesing om hans arbeid og aktiviteter før og etter den annen verdenskrig.

OM ET KORT BESØK I NRK – FJERNSYNET

«… det er umulig ikke å slippe denne mannen inn i NRK …»- en kort og kontant kommentar fra vakt i NRK. GS var invitert av meg til NRK for å se film opptak fra 1945. Arkivet hadde fått en privat film som innehold fine scener fra 1945. GS kom, så filmen og var tilbake i aktiv tjeneste igjen. I ettertid har jeg tenkt mye på hvordan de mest aktive under krigen klarte fredstiden? Spenningen, frykten, slitet, og usikkerheten var nå over. Folk som har levd under mye press, har ofte problemer med hverdagen. GS var altså helt klar til ny innsats i mitt møte med meg. Spørsmålet som stilles er: Hvordan klarte GS overgangen til en rolig tilværelse etter 5 får med spenning i kroppen?

STAY BEHIND

23 ganger er hans navn nevnt i bøkene om den hemmelige norske hæren etablert etter den annen verdenskrig. Svarte på spørsmålet er helt klart: Han klarte ikke overgangen til en rolig og behagelig tilværelse. Under krigen var han registret som britiske agent. Det var britene som han rapporterte til i den første tiden etter den tyske okkupasjonen av landet. I hele fem år lever han et liv få ville klare med frykt for sitt eget liv. Etter krigen ser vi fra bøkenes kilder at han opprettholder kontakt med amerikanske venner fra krigen. Norge har ennå ikke meldt seg inn i forsvarsorganisasjonen NATO.

CIA AGENT

I følge opplysninger i bøkene om STAY BEHIND er GS en god kontakt for den amerikanske etterretning etter krigen. CIA er meget aktiv i Norge. Fortsatt er ikke landet medlem av NATO. Militær kontakt med andre nasjoner uten regjeringens godkjennelse er straffbart. Dersom alle GS aktiviteter var akseptert av den tidligere MILORG leder og forsvarssjef Jens Chr. Hauge, er ikke GS virksomhet en tvilsom aktivitet. La oss se litt på noe av de sidene hvor GS er nevnt. Vi må også gå litt tilbake i tid til virksomhet under krigen. Vi er alle kjent med at GS var hovedmannen bak «lånet» av seddelstansene fra Norge Bank. Det viser seg at han hadde bare en beskjeden ære av saken. Hovedpersonene bak det berømte «lånet» var egentlig banksjef i Norge Bank Nicolai Rygg og bestyrer av seddelstansen i banken, Einar Forfang. Oppdaget var gitt GS fra Daniel Ring i London i SOE.

CIA I NORGE

GS hadde et nært forhold til lederen av CIA etter krigen. William Donovan og GS kjente hverandre fra krigens dager. Det var helt naturlig at de som jobbet sammen under krigen tok kontakt med hverandre etter krigen. «OSLO gjengen» hadde utført 20 aksjoner under krigen. Ikke alle aksjonene var vellykket. 12 aksjoner mislykket. I 1945 fikk GS politimyndighet. I 1946 blir trolig GS vervet av CIA.

Han engasjerer seg i en annen lands politikk mot norske offisielle kontakter. Han var ikke alene om en slik uoffisiell kontakt. Kjent er saken om Aps generalsekretær Haakon Lies nære forbindelse med CIA.

Det er viktig å merke seg at Norge ennå ikke er medlem av NATO.

Det viser seg at STAY BEHIND er finansierte av CIA uten at norske politikere kjente til saken. Den hemmelige hæren skulle være hemmelige- også for folk flest og valgte politikere.

Vi ser at krigen ikke har forlatt GS. Han er nå hemmelig engasjert i organiseringen STAY BEHIND. Det var viktig å få kontakt med folk han kunne stole på. Vervingen av folk til tjenesten opptok han mye. Han var tilbake til sin tidligere jobb- få ting gjort i det stille med engasjerte personer. Krigen var ikke over for GS.

Etter krigen deltar han i makering av hendelser fra krigen selv om han ikke hadde ansvar for aksjonene. Den amerikanske aksjonen i Norge kalt «Operasjon Rype « ble markert med et minnesmerke etter krigen. GS deltok i den offentlige markeringen.

Oppsummering

Bøkene om den hemmelige hæren er spennende lesing selv om vi kan stille spørsmål om ikke hele organisasjon hadde overlevd seg selv uten kontroll. Kritisk merknader til arbeidet blir også tatt med ai bøkene. CIAs støtte til hæren må vurderes ut fra landets behov for støtte i en kritisk tid godkjent av sittende regjeringer. GS var meget aktiv i arbeidet med den hemmelige hæren-krigen tok aldri slutt for Gunnar « Kjakan» Sønsteby.

 

STAY BEHIND -Forsvarets hemmelige avdeling 1946- 1990: Geir Arild Hølland og Torstein Bjaaland.

Bin 1 og bind 2. Pax forlag. 2023 og 2024.

 

Tedd Urnes

16.03.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

 

…FOR THE GOOD TIMES…

FACEBOOK MINNER

« …Don’t look so sad ,I know it’s over …Let’s just be glad we had some time together…». Sitat slutt fra tekst skrevet av den amerikanske sangeren og tekstforfatter Kris Kristofferson i 1968. Utdrag fra sangen blir stadig brukt for å berolige, er trøstende, og for å få lyttere til å slappe av- for en kort stund. Minner om glemte personer vekkes. De er borte, forlatt oss, men minnene kommer tilbake. Venner på Facebook som har fortalt litt om seg selv og om hendelser andre bør ha kjennskap. De døde vennene blir ikke borte på Facebook. Hvert år blir jeg minnet på deres fødselsdag- minner vekkes igjen.

NI MEDLEMER ER IKKE BLANT OSS MER

Facebook fjerner ikke data om avdøde personer automatisk. De blir i systemet i flere år. Vi blir minnet på hvilken betydning personene hadde for deg og andre venner. «…Don’t look so sad , I know it’s over …». Listen over mine venner på Facebook har blitt lest flere ganger i det siste. Ni navn dukker opp blant de jeg vet har forlatt oss for godt- bare minnene er igjen:

-Ben Rugaas (bibliotekar og Ap politiker)

-Else-Margrethe Bredland (bibliotekar og studie venn)

-Morten Steenstup (Høyre politiker og advokat)

-Birgit Laudal

-Marika Koho (BAAC)

-Rune Gerhardsen (Ap politiker)

-Alf Berge (venn fra Alanya, Tyrkia)

-Tor Reitan (NRK)

-Medeleine Mini McMahon (Fairleigh Dickinson University,USA)

"...de dia de los muertos... de dødes dag - Mexico

Fest for de døde

I Mexico har de en tradisjon hvor forlatte venner og familie medlemmer blir minnet igjen. Folk besøker gravene for å minnes de døde. Den 1.og 2.november er " de dia de los muertos" -" de dødes dag". Fest for de døde på graven med mat, stearinlys, blomster, bilder av de døde. Vi har også nå fått et system som gjør at venner blir vekket til live igjen –  Facebook venner -som vi har glemt dessverre.

Tedd Urnes

12.03.2026

 

 

 

 

 

OSS BIBLIOTEKARER IMELLLOM

DIKT I UTVALG 1968-2026

Stig Holmås og den kinesiske leder Mao Tse -tung har fire forhold felles: De er begge bibliotekarer, de vil fjerne fattigdommen en gang for alle, de skrev dikt og ingen av dem hadde orden på økonomien. Et kjent standard spørsmål fra den norske poeten og forfatteren er: « …er det noen her som jeg skylder  penger?...». Dersom jeg hadde vært tilstede på møtet, ville jeg straks ha kunne gitt et klart svar: ja -du skylder meg ti kroner som jeg lånte deg på Statens Bibliotekskole/høgskole mens vi begge var studenter på skolen. Vi kranglet mye fordi jeg beundret Mao, men forsto ikke hva han hadde å gjøre i landet med en forholdsvis god økonomi. I diktet :» Den dagen jeg blir gjeldfri» sier han det som trengs: «…Hei, folkens! Noen som vil låne en hundrings? …»

Forordet er skrevet av forfatteren Gunnar Staalesen

«Dikt i utvalg 1968 – 2026 « er tittelen på Stig Holmås siste bok. Det er forfriskende å lese diktene som inneholder mye politikk og mye humor. Internasjonal solidaritet, maktforhold, møte med krig og med situasjoner hvor folk er undertrykket, opptar poeten nå som den gang vi ønsket å skape revolusjon på Statens Bibliotekskole/høgskole på slutten av sekstitallet – noe vi faktisk klarte!

Stig Holmås har utgitt lyrikk, romaner, noveller, drama og barn- og ungdomslitteratur samt revytekster..

Forfatteren fyller åtti år. Født i Bergen i 1946.Utdannet fra Statens Bibliotekskole/høgskole. Han arbeidet også flere år som bibliotekar før han begynte å skrive på heltid. Flere litterære priser har han fått. Hans andre fedreland er Portugal hvor han bor vår og høst.

Mitt valg av diktene er :» Det var ikke et angrep på alle». «…Det var ikke et angrep på Fremskrittspartiets Ungdom, det var et angrep på Arbeidernes Ungdomsfylking…». Sitat slutt.

Tross alder har han klart å rette søkelyset på saker som er viktig for alle også i året 2026 hvor de radikale høyrepartiene dessverre vinner nye velger. Lånet av kr 10 kan jeg la ligge når jeg ser resultatet av forfatterens litterære virksomhet.

Stig Holmås: Dikt i utvalg 1968-2026. Gyldendal.2026.

Tedd Urnes

27.02.2026

 

 

PÅ BOKGRAVING I GAMLE EGYPT-SPENNENDE AKTIVITETET I KLEOPATRAS RIKE

HURGHADA -EGYPT

Hensikten med oppholdet i gamle Egypt var selvsagt ikke søking etter gamle bøker. Målet var trening to ganger om dagen med en aktiv norske pilates instruktør i verdensklasse-hard trening for meg med stive ledd. Fluktforsøk ble forsøkt flere ganger uten resultat inntil jeg fant hotellets samling av forlatte bøker. Turen var reddet. Flukten fra trening perfekt utført. I samlingen fant jeg en spennende bok   om emner av interesse: Den annen verdenskrig og tiden etter krigen. Hvordan tilpasse seg et vanlig liv etter en aktiv tid i militær tjeneste hvor tyske fly skulle skytes ned. Viktig var kvinners plass i striden. Her blir vi kjent med kvinner som måtte tjenestegjøre i strid. Etter krig ble tiden en overgang fra krig til fred vanskelig for også disse kvinnene. En ny kamp oppstod hvor kvinnene ikke ville godta de tradisjonelle samfunnsrollene med husvask, matlaging og stelle av hjemmet.

DEN HEMMELIGE DAGBOK

Tittelen på boka antyder tidlig at det er noe vi må søke etter under lesningen. Det er en hemmelighet som du vil få kjennskap til dersom du klarer å fullføre lesingen av romanen. Tålmodighet kreves av leseren fordi forfatteren har tatt seg god tid til å avsløre en skjult hemmelighet fra krigens dager. Vi må godta mye snakk om ingenting underveis fordi jentene har mye de skal meddele hverandre. Boken er det i to deler. En kvinnes tap av ektemann -sorg historie- og oppdagelsen av en gammel dagbok som vekker interesse.

SELVSTENDIGHET - KVINNER

Viktig er kvinners kamp for et selvstendig liv uavhengig av gamle regler og tradisjoner. Krigen hadde gjort noe med kvinnene i England under krigen. De ble veldig viktig for kampen fordi menn var i tjeneste allerede. Kvinner skulle ikke bli brukt i aktiv tjeneste. Artellerijentene ble en sammensveiset gjeng som delte sorger og gleder under krigen. Å skyte ned tyske fly var ikke vanlig for jenter. Under krigen ble gruppen stilt overfor et alvorlig problem: Hjelp til fienden. En tysk flyger ble funnet av gruppen. De viste at han ville bli henrettet av lokalbefolkningen. De redder mannen, men blir enige om ikke å fortelle om saken til lokalbefolkningen. Et svik ville folk kalle en slik handling. Den tyske flygeren blir senere gift med en av jentene. En handling som ingen kjenner godt til. Det er bokens hemmelighet som du venter på i side etter side. Forfatteren kunne ha kuttet mye stoff slik at spenningen ble holdt ved like. Dessverre så mister du gnisten underveis. Det blir for mye annet som skal sies. En meget velskrevet bok om sorg over tapt ektemann og om hvordan samfunnet hjelper til i en kritisk tid.

Hurghada-Makadi Palace Beach - Private Spa - RED SEA hotels

Anna Stuart: The Secret Diary- Den hemmelige dagbok. Cappelen Damm. 2021. 367s.

Tedd Urnes

23.02.2026

 

 

NATUREN PUSTER ØYEBLIKK

Av Anne-Grethe Urnes

I nærkontakt med naturen til alle årstider blir vi minnet om naturens betydning for oss mennesker. Vi står sammen alle med naturens vekst og fall. Vi kan ikke skille oss med naturen. Dør naturen, så dør vi også. Diktene i denne samlingen er en alvorlig vekker for alle som misliker kontakt med fjell, hav, vann, dyr, trær som synger, med vinter og snø og sol og sommer. Diktene synger videre delt i seks avsnitt: Fra skrik til språk, Barnet, På reiser, Vinter, Tiden og Naturen forteller.

HÅP

Et utdrag/sitat fra diktet: HÅP. Vi blir atter oppmerksom på viktige forhold:

«… Varme, kulde ord og jord, Generasjoner setter spor, Vi må skape håp så frø, Må menneskeslekten ikke dø…» Sitat slutt. Uten tvil er diktene ment som en vekker om naturens betydning for oss alle uansett alder eller sosial posisjon. En klar poetisk hyllest til vår felles arv og fremtid – en usikker fremtid egentlig. Diktene må leses sakte, igjen og igjen og igjen fordi bak ordene finner leseren nye tanker, nye følelser og nye opplevelser om livet.

 ADMIRALSOMMERFUGL

Dette diktet velges i samlingen .Utdrag/sitat/fra diktet som atter vekker min oppmerksomhet.»…naturen ber om solidaritet i slutt på at land blir okkupert…»

(Aktuelt i dag med henvisning til Russlands forsøk på en okkupasjon av Ukraina og USAs ønske om å okkupere Grønland).

En poet har dukket opp fra det ukjente. Viktig å sitere den kjente engelske poeten Lord George Gordon Byron: «…Jeg våknet en morgen og fant meg berømt…» Vi må anta at noe vil kunne skje med poeten av disse fine diktene- hun våknet opp –  en klar melding og en vekker av varige verdier: Naturens kontakt med barn, naturopplevelser, -men mest av alt: Skape menneskelige forhold i en tid hvor alt rundt oss trues. En takk sendes den nye poeten som vi får håpe ikke gjør som Lord Byron: Reise i eksil til et annet land for atter å bli berømt. Vi lar Lord Byron hvile i fred. Takk, takk , takk for dikt som sier noe viktig for alle i en urolig tid.

 

Anne-Grethe Urnes: Naturen Puster Øyeblikk

Lyrikkforlaget. 2026.90s. CISBN: 97882839852883). Inkognito Publishing. Postboks 112. 4395 Hommersåk.

Tedd Urnes

05.02.2026

 

 

 

 

 

ROMAN OM FRONTKJEMPER  AKTIVITET UNDER DEN ANNEN VERDENSKRIG – OM TO BRØDRE

BLODET

Av Torgrim Eggen

 

Dersom de tyske styrkene vant alle slag, ville Norge kjempe for et selvstendig styre under tysk ledelse-trodde de 4800 som ønsket å endre det politiske livet i Norge. Et håp og ønske som tyske myndigheter aldri ville godkjenne verken for Norge, Latvia, Estland eller Litauen. De som kjempet på Østfronten, kjempet forgjeves for en politikk som bare partiet Nasjonal Samling trodde på. Mange ble skuffet. 884 av de som aktivt deltok, ofret livet for et annet Europa og et annet styre i Norge. I denne romanen følger vi to brødre som begge deltok aktivt som frontkjempere: Brødrene Oddmund og Sigurd Kvitilshov. De var meget unge som troende soldater – under tjue år. Vi følger de begge fra barndommen, om oppveksten, om krigsopplevelser og om livet etter den annen verdenskrig. Sigurd blir utdannet som soldat i Waffen-SS: En tysk eliteavdeling med norske flagg og merker. Han kjemper i Finland i Skijegerbataljonen. Oddmund blir sendt til Østfronten. Også han ble utdannet som Waffen-SS soldat. Begge opplever krigens brutalitet på nært hold. Felles for begge brødrene er at de sliter med livet etter frigjøringen i Norge i 1945. Krigsskader var vanlig for de fleste som deltok aktivt i strid.

HVA ER DIKNING OG HVA ER FAKTA ?

Vi som har lest flere bøker om de som valgte « den gale siden» kjenner igjen flere episoder og hendelser som her er diktet eller skrevet om som fri diktning. Forfatteren nevner navn vi kjenner fra litteratur fra samtiden. Likevel unngår han å nevne navn vi kjenner. Et eksempel er medisinaldirektør Karl Evang som deltok som lege under felttoget i Norge i 1940. Det hadde vært fint om leseren kunne fått en enkel forklaring på navn som advokat Hjort, litt om hva Ferdelandslaget var, og noe mer om tiden fra 1939 til 1940. Den finske skarpskytter Simo Hayha nevnes uten en utfyllende forklaring. ( Ukebladet VI MENN og tidsskriftet HISTORIE har publiserte detaljerte artikler om den finske skarpskytteren.) Ungførerskolen på Malmøya nær Oslo nevnes også uten nærmere beskrivelse.

DEL 3 OM TIDEN ETTER KRIGEN – FORFATTERENS MINNER

Tiden etter krigen beskrives på en grei og realistisk måte. Vi som kjenner til forholdene, kan lett kjenne igjen de mange tragiske forhold for de som trodde på en sak de ville ofre livet for. Men mange klarte seg også meget bra fordi flere av frontkjemperne var fysisk og psykisk sterke personer. Viktig å nevne noen som har markerte seg offentlig. Fredrik Jensen deltok aktiv på Østfronten hvor han ble såret flere ganger. Han er den mest dekorerte norske offiser i tysk tjeneste. Jeg har personlig møtt Fredrik Jensen. Han var en sterk personlighet som fortsatt mente at krigen mot Sovjetunionen var verdt slitet. Etter soning av dom på 120 dager utdannet han seg på Hotell-fagskolen i Norge. Fordi han ikke fikk arbeid i Norge, flyttet han til Sverige hvor han gjorde det bra som forretningsmann.

I boken « Norske offiserer i Waffen-SS «  nevnes mange som klarte seg meget bra i samfunnet etter krigen. Kjent blant mange i Tønsberg, er Per Kjølner som deltok på Østfronten. Han ble dømt i Oslo Byrett til 4 år og 6 mnd for landssvik. Etter krigen ble han medeier av Adelsten -kjeden (klær).

OPPSUMMERING -NOEN REFLEKSJONER

«… En Waffen -SS tropp trenes til å rykke fram tre kilometer i løpet av tjue minutter, så ubemerket som mulig…» Sitat slutt. Brødrene fikk den tøffeste trening innen den tyske hær. Guttene klarte treningen men de harde krav til aktiv tjeneste slet på dem begge. Romanen gir en av mange forklaringer hvorfor noen unge gutter ønsket den harde militærtjenesten samt troen på kampens hensikt og mål. Det norske demokratiets mål og verdier var meget fraværende for begge brødrene.

Romanen er  grundig omtalt av forfatter og journalist Mari Grydeland i Aftenposten den 29.november 2025

Tedd Urnes

03.02.2026