TRE DESPERATE UKER-1940

…Noen personlige kommentarer til boken om det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge i 1940…

«… Warum schiest du? Wir kommen als Freunde…»  -Hvorfor skyter du? Vi kommer som venn- Norge i april 1940.De tyske okkupasjons styrkene har begynt å få kontakt med norske soldater. Forvirring er stor både blant de tyske soldatene, og de norske styrkene. De tyske soldatene har blitt fortalt at hensikten med det tyske angrepet er å redde Norge fra engelsk okkupasjon. Derfor stiller flere tyske soldater og offiserer dette spørsmålet: « …Warum schiest du? Wir kommen als Freunde…».

PASSIVITET og FORVIRRING

Folk flest forsto ikke at Norge var i krig. Få viste egentlig hva de skulle gjøre eller hvem som ledet landet. Til og med den seinere leder av MILOG, Jens Chr. Haug, var i tvil ifølge boka om hans liv skrevet av Olav Njølstad: « Jens Chr. Hauge -fullt og helt « «… annet å gjøre enn å late som om ingen ting var hendt..» . Han deltok ikke i det militære forsvaret av Oslo i april 1940.Offisielt var han strids udyktig av medisinske grunner på grunn av åreknuter.

ANGREP UTEN VARSEL?

Den 9.april 1940 angrep Nazi-Tyskland Norge uten varsel mente og mener mange fortsatt. Angrepet kom som et sjokk på den norsk regjering og de militære lederne. Advarsler var sendt den norske regjering som feiltolket meldingene om de tyske styrkenes hensikt Et militært angrep på Norge var helt utenkelig mente mange norske offiserer og medlemmer av den norske regjering. Også britene ble overrasket. Et angrep på Norge fra Nazi-Tyskland kom helt overraskende både på Winston S. Churchill, den britiske regjering og militære ledere i England. Britene hadde planlagt en begrenset okkupasjon av Norge for å hindre svensk malm transport fra Narvik til Nazi-Tyskland. Winston S. Churchill hadde lenge argumentert for en militær aksjon mot Norge sammen med Frankrike. Britiske soldater ventet bare på et klarsignal for aksjonen. De tyske militære var litt raskere enn britene.

VI KUNNE HA KASTET UT TYSKERNE?

I 2023 er det fortsatt mange som mener at vi kunne ha kastet de tyske styrkene ut av landet. Hvorfor maktet ikke de norske militære ledere å mobilisere det norske forsvar til forsvar for landet. I boka med tittel: «TRE DESPERATE UKER «, med undertittel: «Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940» blir leseren grundig orientert om de militære og politiske forholdene i Norge i 1940. Med utgangspunkt i dagens kunnskap om aprildagene i 1940 ,er det lett å forstå at alt gikk galt. Likevel viser rapportene også positive hendelser under felttoget i Sør-Norge. Folk var mer enn villig til å gjøre en innsats selv om de ikke hadde en militær opplæring. Vi blir også informert i boka om offiserer som viser dyktighet i åpen strid med verdens beste militære enheter. Hvorfor feilet landets offiserer dramatisk i 1940? La oss ta en begrenset vurdering av de mulighetene som manglet:

-Norge hadde ennå ikke ferdigstilt nye jagerfly på Kjeller flyplass. Dersom disse jagerflyene hadde vært operativ, ville den tyske fly invasjonen blitt en katastrofe. Norge hadde anskaffet Curtiss Hawk 75A-8 jagerfly fra USA.

-Marinen var ikke gjort kampklar for hindre fremmed invasjon

-Moderne artilleri manglet

-En militær ledelse som var villig til å kjempe uansett forholdene samt ledere som forsto når et land var i krig.

-Mangel på trening og opplæring både for offiserer og menige.

-En regjering som tok konsekvensene av å føre en nøytralitets politikk. Det vil si at enhver fremmed nasjon som ønsket å krenke landets nøytralitet, ville bli møtt med makt.

DET BRITISKE FELTTOGET I SØR-NORGE-STRATEGI OG MÅL

…Britene taper alltid alle slag bortsett fra det siste… uoffisielle påstander om britisk militær innsats…

Den britiske regjering var opptatt av å føre krig mot Nazi-Tyskland uansett hvor stridene måtte finne sted. England hadde ikke til hensikt å redde Norge fra tyske okkupasjon. Vi blir også grundig informert om britene interne problem både politisk og militært. De franske politikerne ville flytte krigen til Skandinavia for å spre de tyske styrkene. Winston S. Churchill var besatt av en okkupasjon av Narvik for å hindre transport av malm til den tyske rustningsindustrien. Om han brøt Norges lover og regler var helt uinteressant for den gamle kriger. Britenes kamp mot Nazi-Tyskland var prioritet. Nøytrale lands politikk ble ikke respektert hverken av Winston S. Churchill eller hans tilhengere. Den militære ledelsen i England ble like overrasket som den norske regjering om angrepet på Norge. Forvirringen blant de militære var stor. Det britiske felttoget i Norge var ikke en prioritert oppgave for britene. Uansett om kjente britiske personer som forfatteren Peter Fleming (bror til Ian Fleming), og Lientenant-General Sir Adrian Carton de Wiart (1880 -1963) sendte klare meldinger om de militære manglene i Norge til London, reagerte britene for seint. De manglet flystøtte og moderne kanoner blant mye annet. Dessuten var ikke felttoget i Norge en prioritert oppgave for de britisk militære ledere inkludert Winston S. Churchill. Peter Fleming var offiser i Grenader Guards. Han deltok som aktiv offiser under krigen med gode resultater.

FRIVILLIG INNSATS I FELTTOGET

Fra Oslo meldte mange studenter seg til aktiv tjeneste selv om den militære opplæring var meget begrenset. Fra utlandet ble konflikten med både Finland og Norge også lagt merke til. Den svenske baronen Bror von Blixen- Finecke fikk utrustet et hospital som skulle bli sendt til krigen mellom Finland og Sovjetunionen. Fordi kampene var over i Finland, ble hospitalet sendt til byen Namsos i Norge. Oppholdet i Namsos ble meget kortvarig for hospitalet som ble sendt videre til Sverige.

Forsvarsviljen var ikke knekt til tross for en sein mobilisering. Boken viser til mange trefninger hvor de dårlig trente norske soldatene yter en fantastisk innsats med begrensete midler. Det største problemet synes å være forsyningene av mat og drikke til soldatene i feltet. Mangel på søvn ble også et problem for soldatene som holdt vakt time etter time.

HVORFOR KLARTE VI IKKE Å SENDE DE TYSKE STYRKENE HJEM TIL NAZI-TYSKLAND?

Vi er mange med interesse for historie som fortsatt stiller dette spørsmålet: Hvorfor klarte vi ikke å kaste de tyske styrkene ut av landet? I bokas avsnitt med tittel: Selvaktelse og selvbedrag viser forfatteren til de mange forholdet som førte til det militære nederlaget i Sør-Norge. Otto Ruge trodde lenge på en militær seier. Hans analyse av situasjonen var også positiv fordi han trodde de britiske styrkene kunne bekjempe de tyske styrkene. Han manglet ikke kunnskap om de tyske soldatene, men om de britisk styrkenes mangler: «… Britene taper alle slag bortsett fra det siste…» Dessverre var ikke kvaliteten på de beste av de britiske soldatene på linje med de tyske. Nederlaget ville komme uansett fordi britene var ikke dyktige nok. Dessuten kunne de tyske soldatene velge tid og sted for angrep etter nøye vurderinger av situasjon. Tyske soldater fikk mat og drikke og søvn slik at de var rustet til strid i motsetning til de norske soldatene.

KONKLUSJON

Dersom Otto Ruge skulle ha lykkes i striden med de tyske styrkene måtte han ha utformet en annen strategi for de norske styrkene totalt. En klar melding til alle militære enheter om en aktiv angrepskrig. Styrkene skulle ikke føre en passiv krig for å hindre de tyske styrkens fremgang. De norske styrkene vil måtte tåle mye tap, men de ville få en positiv holdning til striden. Tyskerne var svake i begynnelsen av felttoget. Tidspunktet for angrep måtte settes inn så raskt som mulig. Ingen forsyninger til de tyske soldatene fra havner i Sør-Norge måtte bli utført. Den britiske marinen måtte hindre forsyninger fra Danmark og Nazi-Tyskland. Norske sabotasjegrupper måtte bli aktivisert bak de tyske styrkene. Vanlige folk måtte forstå at Norge var i krig. Forsyninger til de norske styrkene måtte bli bedre samt unngå å slite ut soldatene i vakttjeneste. Rapportene viser at mangel på søvn, mat og drikke ble et unødig problem for de norske soldatene mens de tyske soldatene fikk alt de trengte.

Slaget om Sør-Norge var egentlig et avsluttet kapitel tidlig til fordel for de tyske styrkene av grunner som her er nevnt. De norske styrkene innsats var mer enn forventet. Tyske styrker ble stoppet gang på gang av dyktige norske offiserer og soldater. Noen forsøkte på angrepskrig uten helt å lykkes. Tyskerne var bedre utrustet enn de norske styrkene. De britiske styrkene manglet også nødvendig utstyr til tross for nevnte personers advarsel til den militære ledelsen i England. Nederlaget i Sør-Norge var en vekker for britene som ikke kom på offensiven før slaget om El Alamain i Afrika.

Boka om felttoget i Sør-Norge anbefales på det sterkeste fordi vi får en oversikt over de militære problemene samt en forklaring på det unødvendige militære nederlaget.

Erik Thomassen: TRE DESPERATE UKER. Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940. 2023. 616s.

Tedd Urnes

23.07.2023