VI VIL GJERNE FORTELLE NOE, MEN NÅR IKKE FREM-KOMMUNIKSJONSFEIL – ELLER NOE ANNET?

Hva vet ungdommen på førti/ femtitallet om tiden før de ble født?

Vi som opplevde spenning og underholdning skapt i bilder, tegninger og tekst, glemmer ikke lett våre gamle og glemte helter: Tegneseriene fra femtitallet. Nå er de nesten alle glemt og forsvunnet.  Min venn fra Sofienberg Gymnas -kalt Soffen -blant venner, Svein Arild Aastad har gjenskapte de gamle heltene: Roy Rogers, Hopalong Cassidy, Supermannen, Stålmannen, kaptein/løytnant Miki, Kid Carson, Buck Jones – bare for nevne noen. En kjent cowboy, revolvermann med to revolvere, lyst fredløs har overlevd alle etterkrigstidenes oppmerksomhet: Tex Willer – tegneseriene om hans dramatiske liv kan fortsatt bli kjøpt på REMA1000. I boken med tittel: « Einars tid-om oppvekst i Oslo  øst 1945- 1965 «, gjenskaper forfatteren en for oss født rett etter den annen verdenskrig, opplevelse skapt av tegninger og tekst.

NICE/ FRANKRIKE- TEGNESERIEKULTUR

Hvert år tilbringer jeg fra en til to uker i den franske byen NICE. En by som har mye å by på for interesserte. Og en kultur for bevaring av tegneserier. Hvert år må jeg tilbringe en begrenset tid i de få bokhandlere som fortsatt er i drift. Tegneseriene har stor plass i hyllene. I Norge hadde vi en serie som publiserte blader om kjente bøker eller personer. Seriens navn er: ILLUSTRERTE KLASSIKERE. Bladene kan bli kjøpt på det åpne markedet eller i utvalgte bokhandlere.

TITLER PÅ KJENTE SERIER

Personlig likte jeg bladet «Spøk og Spenning « best for her ble flere serier publiserte sammen i heftet. Andre favoritt hefter var historien om Roy Rogers samt heftet om helten Hopalong Casssidy. «Stålmannen» var ikke blant min favoritt blader. Viktig å nevne» bladene « Texas « , »Jukan», «Will West» også- men det var mange flere også.

KOMMUNIKASJON MED DE UNGE I DAG -DE UNDER FEMTI

Vi som har klart å nå en alder over sytti, har opplevd tiden som de på førti til femti kjenner godt til. Men disse unge kjenner ikke vår oppvekst hvor behov for avveksling og spenning var viktig.

Derfor opplever vi vansker med å snakke sammen. Vi kjenner dere, men dere kjenner ikke oss. Historie kunnskap om tid glemt er viktig. Hvorfor interesse for tegneserier nå? Disse heftene forteller noe om vår fortid på en grei måte. Anbefaler å lese nevnte bok om tiden på østkanten i Oslo som viktig kilde for å forstå hverandre. Vi gamle, og de unge kan møtes fortsatt dersom viljen til et møte er tilstede.

Tedd Urnes

05.04.2026

 

 

«… SHUT UP YOU DAMNED TEDDY BOY…»

Noen spontane minner fra skoletiden som dukker opp under lesing av boken «Einars tid».

REALSKOLE OG GYMNASET

Minner fortrenges med tiden. Mine fortrengte minner fra våre felles opplevelse i årene på Sofienberg Realskole og Gymnas vekkes til live i boken om oppvekst, politikk og samfunn etter den annen verdenskrig i Oslo.

Vi er tilbake til de årene som forfatteren og jeg tilbrakte på Sofienberg Realskole og Gymnas. Min engelsk lærer på realskolen hadde fått nok av meg og mine kommentarer. Saken var den at lektor Reidar Bjørner ville ha oss elever til å snakke engelsk. Få våget å komme med noe å si. De fleste av elevene lå mer under pulten med hodet enn hva som var vanlig. Mine kommenterer på engelsk var et resultat av sommer jobb på Hotel Gabelshus i Oslo hvor jeg måtte bruke det lille jeg kunne på engelsk. Dessuten arbeidet fire jenter fra Skottland på hotellet hver sommer. Kontakt med jentene ble helt naturlig. Engelske ord og uttrykk som avvike fra realskolens pensum ble daglig kost for meg. Ordbok på sjømanns engelsk var etterlatt fra min far som var til sjøs. Ikke rart at den kravfulle lektor fikk mindre anfall under undervisning: «… shut up you damned Teddy boy…» Det hører med til historien at lektor Reidar Bjørner og jeg ble god venner etter hvert fordi vi var begge interessert i skoleteater.

LEKTOR REIDAR BJØRNER

Han kom til Sofienberg Realskole og Gymnas etter å ha undervist i Bergen og på Voss Landsgymnas. Vi fikk også vite at han hadde sittet i tysk fengsel under krigen. Han ble fengslet under tyskernes student aksjon i 1943. Buchenwall konsentrasjonsleir ble hans oppholdssted med fangenummer 4747 frem til hjemsendelsen den 22.12 1944. Med Filologisk embetseksamen i fagene norsk, tysk, historie og engelsk ville han få oss til mestre engelsk bedre. Han var ganske fortvilet over hvor dårlig grunnlaget vi hadde fra før av i faget.

NOEN AV DE ØVRIGE LÆRERNE VED «SOFFEN»

Forfatteren trekker frem noen navn fra skoletiden. To navn husker jeg meget godt: Hjelpelærer/ student Gunnar Brostigen (1930 – 2014) og Lektor Brahde (1915- 2005). Av alle de lærer jeg har hatt i løpet av skoletiden, var Gunnar Brostigen den jeg satte mest pris. Han var faglig dyktig. Dessuten kunne han snakke med oss elever på en naturlig måte samt vise interesse for saker vi var opptatt av. Ikke la han skjul på at han var kommunist – og meget aktiv kommunist. Vi fikk stadig høre om Sovjetunionens tiltak innen mange felt- spesielt innen skole- og undervisning. GB var egentlig utdannet elektriker. Realskolen tok han som privatist og seinere gymnas som privatist. Faget matematikk og praktisk regning var fag han underviste med noen sidesprang innen dagens samfunnsdebatt. Til og med jeg forsto forholdet mellom x og yer som skulle løse alle problem.

Gunnar Brostigen ble seinere direktør for UNIK, Universitetssentret på Kjeller fra 1986 til 1992.

Lektor Brahde gjorde også et fortvilet forsøk på å få meg til å forstå x -ers og y-ers universale betydning. Resultatet var negativt. Ordet «herskerteknikk» var ennå ikke på moten. Fruen hadde en stygg uvane. Hun henvendte seg spesielt til de elever som satt nærmest kateteret. Resultat var at en jente fikk problem med nervene. Eleven ble plassert helt bak i klassen. Hennes tidligere plass ble min plass. Så begynte krigen mellom meg og læreren. Vi praktiserte begge det vi i dag kaller «herskerteknikk». Hver gang hun skulle høre meg om jeg forsto hennes tekst tok jeg fullstendig kontroll med samtalen. Det vil si at hun kom ikke til ordet. Jeg styrte samtalen så langt som jeg hadde kunnskaper til og ikke mer. Hun gav seg med diverse stønn og fortvilet utrykk i ansiktet. Mitt mål var at hun ikke skulle ta kontroll over enda en elev. Det gikk bra for meg, men forholdet ble ikke særlig vennlig. Vi ble aldri dus. Det var heller ikke mitt mål. Lektor Brahde viste liten interesse for oss gutta i klassen. Hun var fra Italia, men snakket brukbart norsk selv om mange ikke forsto de matematiske forklaringene. En elev forsto alt uten å høre på lektoren – men hun var også en ener i alle teoretiske fag. Selvsagt ble hun lærerens favorittelev i motsetning til meg.

Skolens øvrige lærere hadde jeg et meget avslappet forhold til. Fransklærer Ibsen, prest Samson Vik (1914-1999), og Møller. Fransktimene begynte alltid med «asseyez-vous" « og «Se que fait hier «.Navn på elever fra bildet. Ikke alle navnene huskes fordi jeg hadde ikke kontakt med elevene seinere.

Bak venstre: Pål Lorentzen, Håland, Odd Roger Syvertsen, Svein Arild Aastad (forfatteren), Hans Gerhard Becker, Ole Ivar Fjelldalen, Tedd Urnes (Johansen), Tor Herman Brekke, Anne Berit Bjerke, Vivian Schjoll og fransklærer Ibsen. 2. rekke venstre: Bente Sabel, Brit Inger Nielsen, til høyre for henne ? Så Brit Fagernes og Bjørg. Foran fra venstre: Turid Torvildsen , Lill Åse Johansen ( Nordvik), min søster, Siri Bang Pedersen, Karin Syversen , og ytterst Turid? Husker ikke alle navnene nå i 2026.

.

Forfatteren har klart å beskrive tiden på «Soffen» på en grei og riktig måte. Mine kommentarer er ment å utfylle rapporten om tid glemt. En mer fyldig rapport om boken vil bli publiserte seinere. Her bare et avsnitt «Gymnaset» blitt omtalt.

Svein Arild Aastad: Einars tid - om oppvekst i Oslo øst 1945- 1965. Kolofon Forlag.2021. 413s.

Tedd Urnes

31.03.2026

 

 

 

 

 

FRIHET

FRIHET TIL GODE

Vi som jobber av og til for Lovisenberg Diakonale Høgskole, har alle en felles opplevelse av skolen: En avslappet atmosfære, en ro og en stillhet, harmoni med smil samt en stimulerende holdning til livet. Nøkkelordet er med andre ord trivsel. En liten bok ble lagt ut som gave til alle studentene og besøkende. En beskjeden diktsamling med tekst av Bjørn Thorbjørnsen. Antall dikt anslås til om lag førtini- men tallet er noe usikkert? Boken er utstyrt med fine illustrasjoner til alle diktene. Ansvar for illustrasjonene er Åsmund Seip.

Blant diktene velges et dikt som sier mye til mange om ansvar og oppgaver i et samfunn hvor vi har frihet – men vi trenger å bli minnet på frihet – frihet til hva?

«…det er ikke arrogant                                                                                                                                                                     

Å ha hovedrollen til sitt eget liv

Og samtidig ha regien

Vi må ta tilbake både hovedrollen og regien

Slik at når prisene deles ut,

Får vi prisen for beste hovedrolle,

Og vi hadde regien selv. …»

Boken er en gave fra Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg- Kvalitet og nestekjærlighet er  kjerneverdier.

Mange har forlatt den norske kirke fordi verdigrunnlaget stemte lite med egne verdier om hvordan et samfunn bør organiseres – på alle plan. Likevel gir disse diktene noe til alle som vil noe med samfunnet, og livet for folk flest- ikke for noen få. Vi trenger å skape et samfunn med individer som tenker selvstendig uavhengig av skole, dogmer om rette lære, krav fra dominerende autoriteter og fastlåste politiske retningslinjer –« …det er ikke arrogant å ha hovedrollen til sitt eget liv…». Sangen som Alf Cranner har sunget og oversatt fra tysk, kunne vært tilføyd teksten: " Din  Tanke er Fri" eller den tyske teksten: " Die Geganken sind frei ". En sveitsisk/ tysk folkesang om tankens frihet, uavhengighet av ytre tvang, og retten til å tenke selv. 

 

FRIHET TIL GODE: BJØRN THORBJØRNSEN. Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.83s. 2026.

Tedd Urnes

29.03.2026

 

 

 

 

 

OM AKTIV BRUK AV HERSKETEKNIKKER -VINNER VI NOE EGENTLIG?

BERIT ÅS

Vi som har opplevd kontakt med Berit Ås, glemmer ikke lett møtet. Personlig hadde jeg behov for en samtale med henne på et møte i gruppen: «Vi over seksti». Gruppen består av SV medlemmer som har nådd en bestemt alder: Seksti og noe mer. Mitt problem var hvordan jeg burde forholdet meg til en person med klare « psykopatiske tendenser « - eller for si det rett ut: Han var alt du kunne kjenne igjen på betegnelsen: « psykopat ». Berit var tålmodig, men klar i sine kommentarer. Hun sendte med en trykksak hvor de mest kjent hersketeknikkene var listet opp: Usynliggjøring, Latterliggjøring, Tilbakeholdelse av informasjon, Fordømmelse uansett hva du gjør, og Påføring av skyld og skam.

OSLO SV ÅRSMØTE 2026

Minnet om Berit Ås ble atter vekket til live når jeg leste boken:» Hersketeknikker. Nyttige og nådeløse « skrevet av NRK journalist Sigrid Sollund. Boken ble ikke kjøpt av meg. På Oslo SV årsmøte 2026 var jeg den heldig vinner av boken- en bok som vekket minner fra en tid hvor vi måtte kjempe for å vinne debatt og støtte på jobben. Forfatteren og meg har begge opplevd livet i NRK som ansatte. Vi fikk ingenting gratis – du måtte vinne diskusjonene uansett bruk av hersketeknikker eller ikke.

OM BOKEN – ET STUDIE I BRUK AV HERSKETEKNIKKER

Boken viser klart og greit hvor ofte vi benytter oss av ufine metoder for å oppnå noe som er viktig for oss. Hun sparer ikke offentlige personer som mener de har brukt metoden eller har blitt usatt for ufin behandling. Politikere, journalister blir stadig sitert med navn. Dessuten sparer hun ikke seg selv i rapport om å herske over andre i bestemte situasjoner. Vi bruker metodene som familiemedlem og også blant nære venner- dessverre. Viktig å kjenne til metodene i alvorlig forhandlinger hvor mye står på spill økonomisk. Etter hvert kapittel følger en list over råd for hvordan du skal håndtere situasjonen som oppstår. Rådene synes meget fornuftige. Mange vet ikke selv at de utsetter andre for press eller hersketeknikk.

BEHANDLIG AV PERSONER MED PSYKOTISK TREKK

Det er ikke lett å arbeide med personer som har makt og som misbruker makten. Viktig er erkjennelsen av at både kvinner og menn i maktposisjon benytter seg av makt og krav som er helt uakseptabel. Hva skal en gjøre i en gitt situasjon når du blir usatt maktmisbruk? Svaret som gis fra eksperter, er følgende: 1. Bryt ut av forholdet- det vil si opp jobben, 2. Misbrukeren tar aldri skyld i situasjonen- du er den som skaper problem, 3. Maktpersonen søker helst til svake personer som de kan tyrannisere og herske med, 4. De vil alltid utnytte din sårbare situasjon til egen fordel.

OPPSUMMERING

Berit Ås forlot oss i 2024, 96 år gammel. Hun var psykolog, sosialpsykolog og professor. Viktig å huske på at hun var den første kvinnelige leder av Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1975. Boken er en utmerket rapport om forhold som vi helst burde ta avstand fra, men som vi dessverre bruker for ofte. Rådene som følger hvert kapittel anbefales lest mange ganger og ofte.

I møte med en person som har disse kjennetegn,må du være på vakt:»…En person med en alvorlig, stabil personforstyrrelse preget av manglende empati, samvittighet og anger, kombinert  med en sjarmerende, men manipulerende og egosentrisk atferd…» -advarsel gitt.

Sigrid Sollund: Hersketeknikker.Nyttig og Nådeløse. 2017. Kagge Forlag AS .248s.

Tedd Urnes, 25.03.2026

 

 

 

 

 

 

 

STAY BEHIND

I to mektige bøker som ble kjøpt på billigsalg, blir vi presentert for opplysninger om det norske forsvar som vi egentlig ikke skulle kjenne til: Om forsvarets hemmelige avdeling fra 1946 til 1990. Min personlige interesse er de omfattende registre i begge bøker. Hvem er tatt med i registrene? Av de registrerte personene velger jeg å konsentrere meg om et kjent navn: Gunnar Sønsteby -også kalt «Kjakan» blant krigsvenner og venner etter krigen. Han blir her bare kalt GS. Hans navn er å finne i register hele 23 ganger. Det er spennende lesing om hans arbeid og aktiviteter før og etter den annen verdenskrig.

OM ET KORT BESØK I NRK – FJERNSYNET

«… det er umulig ikke å slippe denne mannen inn i NRK …»- en kort og kontant kommentar fra vakt i NRK. GS var invitert av meg til NRK for å se film opptak fra 1945. Arkivet hadde fått en privat film som innehold fine scener fra 1945. GS kom, så filmen og var tilbake i aktiv tjeneste igjen. I ettertid har jeg tenkt mye på hvordan de mest aktive under krigen klarte fredstiden? Spenningen, frykten, slitet, og usikkerheten var nå over. Folk som har levd under mye press, har ofte problemer med hverdagen. GS var altså helt klar til ny innsats i mitt møte med meg. Spørsmålet som stilles er: Hvordan klarte GS overgangen til en rolig tilværelse etter 5 får med spenning i kroppen?

STAY BEHIND

23 ganger er hans navn nevnt i bøkene om den hemmelige norske hæren etablert etter den annen verdenskrig. Svarte på spørsmålet er helt klart: Han klarte ikke overgangen til en rolig og behagelig tilværelse. Under krigen var han registret som britiske agent. Det var britene som han rapporterte til i den første tiden etter den tyske okkupasjonen av landet. I hele fem år lever han et liv få ville klare med frykt for sitt eget liv. Etter krigen ser vi fra bøkenes kilder at han opprettholder kontakt med amerikanske venner fra krigen. Norge har ennå ikke meldt seg inn i forsvarsorganisasjonen NATO.

CIA AGENT

I følge opplysninger i bøkene om STAY BEHIND er GS en god kontakt for den amerikanske etterretning etter krigen. CIA er meget aktiv i Norge. Fortsatt er ikke landet medlem av NATO. Militær kontakt med andre nasjoner uten regjeringens godkjennelse er straffbart. Dersom alle GS aktiviteter var akseptert av den tidligere MILORG leder og forsvarssjef Jens Chr. Hauge, er ikke GS virksomhet en tvilsom aktivitet. La oss se litt på noe av de sidene hvor GS er nevnt. Vi må også gå litt tilbake i tid til virksomhet under krigen. Vi er alle kjent med at GS var hovedmannen bak «lånet» av seddelstansene fra Norge Bank. Det viser seg at han hadde bare en beskjeden ære av saken. Hovedpersonene bak det berømte «lånet» var egentlig banksjef i Norge Bank Nicolai Rygg og bestyrer av seddelstansen i banken, Einar Forfang. Oppdaget var gitt GS fra Daniel Ring i London i SOE.

CIA I NORGE

GS hadde et nært forhold til lederen av CIA etter krigen. William Donovan og GS kjente hverandre fra krigens dager. Det var helt naturlig at de som jobbet sammen under krigen tok kontakt med hverandre etter krigen. «OSLO gjengen» hadde utført 20 aksjoner under krigen. Ikke alle aksjonene var vellykket. 12 aksjoner mislykket. I 1945 fikk GS politimyndighet. I 1946 blir trolig GS vervet av CIA.

Han engasjerer seg i en annen lands politikk mot norske offisielle kontakter. Han var ikke alene om en slik uoffisiell kontakt. Kjent er saken om Aps generalsekretær Haakon Lies nære forbindelse med CIA.

Det er viktig å merke seg at Norge ennå ikke er medlem av NATO.

Det viser seg at STAY BEHIND er finansierte av CIA uten at norske politikere kjente til saken. Den hemmelige hæren skulle være hemmelige- også for folk flest og valgte politikere.

Vi ser at krigen ikke har forlatt GS. Han er nå hemmelig engasjert i organiseringen STAY BEHIND. Det var viktig å få kontakt med folk han kunne stole på. Vervingen av folk til tjenesten opptok han mye. Han var tilbake til sin tidligere jobb- få ting gjort i det stille med engasjerte personer. Krigen var ikke over for GS.

Etter krigen deltar han i makering av hendelser fra krigen selv om han ikke hadde ansvar for aksjonene. Den amerikanske aksjonen i Norge kalt «Operasjon Rype « ble markert med et minnesmerke etter krigen. GS deltok i den offentlige markeringen.

Oppsummering

Bøkene om den hemmelige hæren er spennende lesing selv om vi kan stille spørsmål om ikke hele organisasjon hadde overlevd seg selv uten kontroll. Kritisk merknader til arbeidet blir også tatt med ai bøkene. CIAs støtte til hæren må vurderes ut fra landets behov for støtte i en kritisk tid godkjent av sittende regjeringer. GS var meget aktiv i arbeidet med den hemmelige hæren-krigen tok aldri slutt for Gunnar « Kjakan» Sønsteby.

 

STAY BEHIND -Forsvarets hemmelige avdeling 1946- 1990: Geir Arild Hølland og Torstein Bjaaland.

Bin 1 og bind 2. Pax forlag. 2023 og 2024.

 

Tedd Urnes

16.03.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

 

…FOR THE GOOD TIMES…

FACEBOOK MINNER

« …Don’t look so sad ,I know it’s over …Let’s just be glad we had some time together…». Sitat slutt fra tekst skrevet av den amerikanske sangeren og tekstforfatter Kris Kristofferson i 1968. Utdrag fra sangen blir stadig brukt for å berolige, er trøstende, og for å få lyttere til å slappe av- for en kort stund. Minner om glemte personer vekkes. De er borte, forlatt oss, men minnene kommer tilbake. Venner på Facebook som har fortalt litt om seg selv og om hendelser andre bør ha kjennskap. De døde vennene blir ikke borte på Facebook. Hvert år blir jeg minnet på deres fødselsdag- minner vekkes igjen.

NI MEDLEMER ER IKKE BLANT OSS MER

Facebook fjerner ikke data om avdøde personer automatisk. De blir i systemet i flere år. Vi blir minnet på hvilken betydning personene hadde for deg og andre venner. «…Don’t look so sad , I know it’s over …». Listen over mine venner på Facebook har blitt lest flere ganger i det siste. Ni navn dukker opp blant de jeg vet har forlatt oss for godt- bare minnene er igjen:

-Ben Rugaas (bibliotekar og Ap politiker)

-Else-Margrethe Bredland (bibliotekar og studie venn)

-Morten Steenstup (Høyre politiker og advokat)

-Birgit Laudal

-Marika Koho (BAAC)

-Rune Gerhardsen (Ap politiker)

-Alf Berge (venn fra Alanya, Tyrkia)

-Tor Reitan (NRK)

-Medeleine Mini McMahon (Fairleigh Dickinson University,USA)

"...de dia de los muertos... de dødes dag - Mexico

Fest for de døde

I Mexico har de en tradisjon hvor forlatte venner og familie medlemmer blir minnet igjen. Folk besøker gravene for å minnes de døde. Den 1.og 2.november er " de dia de los muertos" -" de dødes dag". Fest for de døde på graven med mat, stearinlys, blomster, bilder av de døde. Vi har også nå fått et system som gjør at venner blir vekket til live igjen –  Facebook venner -som vi har glemt dessverre.

Tedd Urnes

12.03.2026

 

 

 

 

 

OSS BIBLIOTEKARER IMELLLOM

DIKT I UTVALG 1968-2026

Stig Holmås og den kinesiske leder Mao Tse -tung har fire forhold felles: De er begge bibliotekarer, de vil fjerne fattigdommen en gang for alle, de skrev dikt og ingen av dem hadde orden på økonomien. Et kjent standard spørsmål fra den norske poeten og forfatteren er: « …er det noen her som jeg skylder  penger?...». Dersom jeg hadde vært tilstede på møtet, ville jeg straks ha kunne gitt et klart svar: ja -du skylder meg ti kroner som jeg lånte deg på Statens Bibliotekskole/høgskole mens vi begge var studenter på skolen. Vi kranglet mye fordi jeg beundret Mao, men forsto ikke hva han hadde å gjøre i landet med en forholdsvis god økonomi. I diktet :» Den dagen jeg blir gjeldfri» sier han det som trengs: «…Hei, folkens! Noen som vil låne en hundrings? …»

Forordet er skrevet av forfatteren Gunnar Staalesen

«Dikt i utvalg 1968 – 2026 « er tittelen på Stig Holmås siste bok. Det er forfriskende å lese diktene som inneholder mye politikk og mye humor. Internasjonal solidaritet, maktforhold, møte med krig og med situasjoner hvor folk er undertrykket, opptar poeten nå som den gang vi ønsket å skape revolusjon på Statens Bibliotekskole/høgskole på slutten av sekstitallet – noe vi faktisk klarte!

Stig Holmås har utgitt lyrikk, romaner, noveller, drama og barn- og ungdomslitteratur samt revytekster..

Forfatteren fyller åtti år. Født i Bergen i 1946.Utdannet fra Statens Bibliotekskole/høgskole. Han arbeidet også flere år som bibliotekar før han begynte å skrive på heltid. Flere litterære priser har han fått. Hans andre fedreland er Portugal hvor han bor vår og høst.

Mitt valg av diktene er :» Det var ikke et angrep på alle». «…Det var ikke et angrep på Fremskrittspartiets Ungdom, det var et angrep på Arbeidernes Ungdomsfylking…». Sitat slutt.

Tross alder har han klart å rette søkelyset på saker som er viktig for alle også i året 2026 hvor de radikale høyrepartiene dessverre vinner nye velger. Lånet av kr 10 kan jeg la ligge når jeg ser resultatet av forfatterens litterære virksomhet.

Stig Holmås: Dikt i utvalg 1968-2026. Gyldendal.2026.

Tedd Urnes

27.02.2026