VI SOM HAVNET PÅ FRAMHALDSSKOLEN

…Framhaldsskolen var et mindre teoretisk og mer praktisk alternativ enn realskolen…

I boka med tittel:» Einars Tid» skrevet av min gamle venn fra Sofienberg Gymnas, Svein Arild Aastad, blir skolevalg kommentert. Det gjelder mest guttas skolevalg: «…Noen slutter skolegangen etter folkeskolen. En del av gutta drar til sjøs. De som får dårlige karakterer på folkeskolen, havner på Framhaldsskolen og resten på Realskolen…». Sitat slutt. Valget av skoler for gutta var ikke bare bestemt av dårlige karakterer. Det er korrekt at mange av de skoletrette elevene valgte ett år på Framhaldsskolen før de begynte å jobbe i en alder av 15 år. Elevene kan deles inn i minst tre hovedgrupper ved valg av Framhaldsskolen:

1.       De av elevene som hadde gode karakterer fra folkeskolen, og som ville så raskt som mulig begynne å jobbe. Videre skolegang i den offentlige skolen var ikke noe de ville. Livet blant voksne fristet mye mer enn å høre på formaninger fra en autoritær lærer.

2.       De elever som kom fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen, måtte ta Framhaldsskolen for å kunne begynne på Realskolen og videre på gymnas.

3.       De elever som mente at to år på Framhaldsskolen gav et bedre utgangspunkt for videre arbeid. Det var avsluttet eksamen etter ett år, og avsluttet eksamen det andre året helt uavhengig av hverandre. Deretter tok mange handelsskolen for så å ta videre opplæring på arbeidstedet.

I OSLO fantes det to Framhaldsskoler med et aktivt tilbud til gutta: Hersleb og Vaterland Framhaldsskole. Det er mulig at det fantes skoler? Hersleb fungerte som Framhaldsskolen fra 1957 til 1966. Senere ble skolen omgjort til ungdomsskole og videregående skole. Bilde er Hersleb skole.

Framhaldsskolen ble offisielt avviklet i 1969 ved innføring av niårig grunnskole. Likevel fantes det fremdeles Framhaldsskoler i Norge på 1970 tallet.

PERSONLIGE ERFARINGER FRA ETT ÅR PÅ FRAMHALDSSKOLE

Det var mange av de elevene som begynte på Sofienberg Realskole, hadde bakgrunn i ett år på Framhaldsskolen. Mange hadde flyttet inn til Oslo fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen. Noen fant ut at det var viktig med mer utdannelse tross alt. Jeg var blant de skoletrette som begynte å tenke nytt. Framhaldsskolen var mye bedre på mange måter enn realskolen. Vi ble testet på det vi lærte som var tilpasset yrkeslivet. Vi fikk til eksamen i det vi hadde lært i motsetning til realskolen hvor vi opplevde at eksamensoppgavenes krav var ukjent fordi læreren hadde ikke undervist i alt som var pensum.

«… de som får dårlige karakterer på folkeskolen….  havner på Framhaldsskolen …» nevnte påstander er herved avlivet. Lenge leve Framhaldsskolen!

Tedd Urnes

18.04.2026

 

 

TAPTE MINNER -TEGNESERIER – HVEM OVERLEVDE?

En ajourført kommenter til  de tapte kilder – tegneseriene mest for gutter

Hvem kjemper i dag en kamp for de svake i samfunnet?

Hvorfor forsvant alle de populære tegneseriene fra femti og sekstitallet? Vet ikke er svaret, men vi vet at disse seriene er vanskelig å finne i dagens butikker: Spøk og Spenning, Vill Vest bladene, løytnant Mike fra Nevada rangers- mannen som bare drakk melk ikke whisky. Vi nevner også Hopalong Cassidy, Roy Rogers, Præriebladet, Jukan, Texas med Kit Carson og Buck Jones, Stålmannen, og vi kan sikkert finne mange flere. Moralen i bladene har et felles mål: Ta vare på de svake i samfunnet og bekjemp de kriminelle som bryter ned et solidarisk samfunn for folk fest.

HAN OVERLEVDE TIDENS TANN -TEX WILLER

Dersom du vil søke etter de gamle og glemte tegneseriene, så blir du fort skuffet. I noen butikker kan du nok fortsatt finne noen ennå. En serie som har overlevd, er historien om Tex Willer. Jeg har lett i mange butikker etter serien uten resultat. I dag lykkes jeg å finne en bok/ tegneserie med Tex Willers historie. Butikkene var REMA1000 på Karlsrud og matbutikken Kiwi på Lambertseter i Oslo. Det var bare to bøker igjen. I Norge kom tegneserien i 1971. Bladene blir utgitt av Egmont Forlag. Fra 2009 har Egmont også utgitt bladene i bokform.

TEX WILLER

En tegneserie fra 1948

Tegneserien er ikke skapt i USA. Den fiktive personen er skapt av italieneren Gian Luigi Bonelli og Aurelio Galleppini. Tegneseriene er illustrert av Aurelio Galleppini. Vi befinner oss i tiden etter den amerikanske borgerkrigen. Nordstatene har vunnet borgerkrigen. Likevel finnes det grupper fra   Sørstatshæren som ikke vil godta nederlaget. De fortsetter krigene som aktive geriljagrupper med kriminelle aktiviteter. Tex Willer var tidligere en ettersøkt mann. Han bor i staten Arizona som deltok i krigen på Sørstatene side. I den boken som jeg fikk kjøpt, befinner vi oss igjen i årene etter krigen. Han er medlem av Texas Rangers. Kit Carson er også en kjente person i seriene.

Boken handler mye om de harde og lovløse tilstandene etter borgerkrigen. Om kamper mellom skurker og lokalbefolkningen, om bander som herjer i områdene, i byene, med drap som daglig agenda. Jess James og hans bande terrorisere folk etter den amerikanske borgerkrigen. Det blir mye skyting og vold i seriene. Tex Willer er en mann med sterke meninger, har en sønn, og vet hva som er rett og hva som er galt. Han kjemper en kamp for de svake i samfunnet. Han sloss mot urettferdighet med våpen uten mye nåde og medlidenhet for sine motstandere. Han var heldig som kom på bedre tanker enn Jess James. Nå sloss han mot tidligere soldater fra Sørstat hæren – en gruppe som aldri godtok nederlaget.

EN POPULÆR SERIE

I en rekke land har serien om Tex Willer blitt publisert: Brasil, Finland, Norge, Hellas, Tyrkia, Kroatia, Frankrike, India, Serbia, Bosnia, Israel, Spania, England og USA. Egmont Kids Media er en del av Egmont. Stifelsen Egmont Fondet deler ut årlig over 90 millioner kroner til et bedre liv for barn og unge.

Kampen for de svake og mot urett i samfunnet, burde være en oppgave for alle også i 2026.

Tedd Urnes

16.04 .2026

 

TAPTE MINNER -TEGNESERIER – HVEM OVERLEVDE?

Hvem kjemper i dag en kamp for de svake i samfunnet?

Dersom du vil søke etter de gamle og glemte tegneseriene, så blir du fort skuffet. I noen butikker kan du nok fortsatt finne noen ennå. En serie som har overlevd, er historien om Tex Willer. Jeg har lett i mange butikker etter serien uten resultat. I dag lykkes jeg å finne en bok/ tegneserie med Tex Willers historie. Butikkene var REMA1000 på Karlsrud, og butikken Kiwi på  Lambertseter i Oslo. Det var bare to bøker igjen. I Norge kom tegneserien i 1971. Bladene blir utgitt av Egmont Forlag. Fra 2009 har Egmont også utgitt bladene i bokform.

TEX WILLER

En tegneserie fra 1948

Tegneserien er ikke skapt i USA. Den fiktive personen er skapt av italieneren Gian Luigi Bonelli og Aurelio Galleppini. Tegneseriene er illustrert av Aurelio Galleppini. Vi befinner oss i tiden etter den amerikanske borgerkrigen. Nordstatene har vunnet borgerkrigen. Likevel finnes det grupper fra   Sørstatshæren som ikke vil godta nederlaget. De fortsetter krigene som aktive geriljagrupper med kriminelle aktiviteter. Tex Willer var tidligere en ettersøkt mann. Han bor i staten Arizona som deltok i krigen på Sørstatene side. I den boken som jeg fikk kjøpt, befinner vi oss igjen i årene etter krigen. Han er medlem av Texas Rangers. Kit Carson er også en kjente person i seriene.

Boken handler mye om de harde og lovløse tilstandene etter borgerkrigen. Om kamper mellom skurker og lokalbefolkningen, om bander som herjer i områdene, i byene, med drap som daglig agenda. Det blir mye skyting og vold i seriene. Tex Willer er en mann med sterke meninger og hva som er rett og hva som er galt. Han kjemper en kamp for de svake i samfunnet. Han sloss mot urettferdighet med våpen uten mye nåde og medlidenhet for sine motstandere.

EN POPULÆR SERIE

I en rekke land har serien om Tex Willer blitt publisert: Brasil, Finland, Norge, Hellas, Tyrkia, Kroatia, Frankrike, India, Serbia, Bosnia, Israel, Spania, England og USA. Utgitt av Story House Egmont AS.

Egmont Kids Media er en del av Egmont. Egmont Fondet deler ut over 90 millioner kroner til et bedre liv for barn og unge.

Kampen for de svake og mot urett i samfunnet burde være en oppgave for alle også i 2026.

Tedd Urnes

15.04 .2026

 

«…DON’T LOOK SO SAD, I KNOW IT IS OVER…LET’S JUST BE GLAD WE HAVE THIS TIME TO SPEND TOGETHER…»

For The Good Times

…Jenta som løp foran biler om natten…

En berømt sang skrevet av amerikaneren Kris Kristofferson. En sang som er dekkende for de følsomme diktene i samlingene med tittel: « JENTA SOM LØP FORAN BILER OM NATTEN». Diktsamlingen er forfattet av poeten Berit Anna Hoff. Hvorfor løp etter biler om natten, Amiga, og hvorfor løpe foran bilene som vil kunne gjøre slutt på et aktiv liv- biler i fart om kvelden skal du ikke spøke med. De fleste diktene antyder forsiktig om en evig lengsel etter det å lengte etter noen eller en bestemt person – en person som har sviktet? Stikkord for diktene er: Savn etter noe kjent, savn etter et minne som forsvinner, sviket, kjærligheten, erotikken, sorgen, og også det vi opplever mye av i dag: krig. Kunsten å si noe viktig med få ord er ikke lett. Mange ord må fjernes under arbeidet med å finne de ord som kan utrykke det poeten ønsker-   eller håper kan komme frem. Et dikt med få ord er ikke skapt med en stoppeklokke for hånden klar til start og slutt.

«…Don’t look so sad, I know it is over …»

Diktene lar oss ikke bli værende i en evig lengsel etter noe, men bringer oss tilbake til dagens harde virkelighet. Blant de diktene som vekker aktuelle politiske engasjement, er diktet med klar tale til et ikke navngitt land: « I landet der mennesker faller ut av vinduene». «…I et land der de som ikke lystrer får gratis opphold i straffeleirer i Sibir…». De fleste av leserne vil lett forstå hvor reisen går.

I nærheten av Latvias hovedstad Riga finnes fortsatt en fin stand for sommergjester. Jeg har vært der utenfor sesongen. I diktet: «HUN TENKER PÅ EN BY RAMMET AV PEST», er vi tilbake i Latvia. Jurmalastranden nær hovedstaden Riga, var tom for gjester riktignok, men en fin badestrand for en spaser tur. Minner oss om den tiden dag Latvia var okkupert av den gamle Sovjetunionen: Både Bresjnev og kamerat Khrusjtsjov har satt sine spor her- dessverre.  Boken inneholder mer enn femti dikt.

ENDA ET DIKT SOM VEKKER MINNER OG FRYKT

Velger å ta med enda et dikt som er viktigere enn noe annet nå i 2026

HVOR MANGE FLER MÅ DØ

Før disse krigene er over?

Har ikke krigsherrene forstått at for hver dag

Skapes minner i dem som overlever, minner

Om døde barn, om døde menn og kvinner.

Selv vindene hvisker navnet til de døde,

Fuglene skriker navnene over havet,

Ildfluene lyser opp navnene om natten.

Utenfor hagegjerdet brenner trærne.

 

 

 

 

HVEM SKRIVER DIKTENE UTGITT I 2025?

Berit Hoff forlot en planlagt biblioteksutdannelse til fordel for arbeidet med magistergrad i litteraturvitenskap. Film- og skjønnlitteratur har også vært hennes interesse områder. Hun har utgitt 10 bøker, og hun har flere dikt under arbeid.

Berit Anna Hoff: Jenta som løp foran biler om natten. Elefantus Forlag.2025.

Tedd Urnes

12.04.2026

 

 

 

 

 

 

 

HARDY -GUTTENE, ERROL FLYNN OG MUSEUMSBIBLIOTEKARER

Året er 1970. Vi få som ble ferdig med siste eksamen på Statens bibliotekskole, var klar til å møte brukerne av folkebibliotek med et klart syn på litteratur: Kravet var kvalitet, de kjente klassikere innen verdenslitteraturen skulle bli kjent blant folk, vi skulle få folk til å lese, men ikke bøker som var språklig dårlig skrevet. En bevisst nedlatende holdning til populære bøker som «Hardy-guttene», var dominerende blant museumsbibliotekarene. Vi skulle oppdra brukerne til å søke kvalitet fremfor lett underholdning. I 1960 utgav den kjente amerikanske skuespiller Errol Flynn en bok om sitt dramatiske og utsvevende liv. Den engelske tittel er: «My Wicked, Wicked Ways». Den norske tittel er «Slik var mitt liv» utgitt i 1960 på Ernest G. Mortensens Forlag i Oslo. Boken er oversatt av Axel Seeberg. Jeg var en av mange som satte pris på filmer med Errol Flynn. Derfor søkte jeg biblioteket for å låne boken. Svaret var helt klart og tydelig: Boken hadde ikke den kvalitet og standard godtatt av bibliotek ledelsen. Den engelske utgaven ble innkjøpt seinere under en reise til Finland. Den norske utgaven fant jeg ved en tilfeldig på loppemarked.

HARDY-GUTTENE-EINARS TID

I boken om tiden på Oslo østkant fra 1945 til 1965 begrunner forfatteren betydningen av lett underholdende bøker. Svein Arild Aastad ble interessert i lesing fordi disse bøkene var spennende og engasjerende. Personlig vekket min interesse for litteratur også ved å lese de samme bøkene. Bøkene ble skrevet offisielt av Franklin W. Dixon som var bare pseudonym for flere forfattere som skrev. Bokserien ble utgitt først i 1950 i Norge. En populærserie med oppdiktet detektivhistorier skrevet for barn og ungdom. Bøkene handler om tenåringsbrødrene Frank og Joe Hardy. Jeg var mektig imponert over brødrene fordi i en alder av 16 år kunne de kjøre bil. Min interesse for bøker ble styrket ved møte med den amerikanske forfattere Ernest Hemingway og den franske forfatteren Andre Malraux.

OM DE TAPTE SLAG

Vi få som forlot skolen i 1970, hadde bestemte meninger om hvordan bibliotekene skulle utvikle seg og om hvordan utdannelsen skulle tilpasse seg endringer. Spørsmålet var om skolen skulle bli mer tilrettelagt for folk flest, eller godta kravet om en mer akademisk skole. Vi tapte. Skolen skulle bli mer teoretiske med krav om bedre forelesere på universitetsnivå. Det gikk noen år før brødrene fikk adgang til hyllene på bibliotek. Forfatteren av boken «Einars Tid» nevner flere titler som flittig ble lest av begge kjønn – en leselyst ble skapt. I dag er denne diskusjonen ikke aktuell fordi digitaliseringen og bruk av søkemuligheter på internett, er gjort tilgjengelig for alle. I 1970 var undervisningen tilpasset tiden. Mye har forandret seg -og takk for det. Vi museumesbibliotekarer kan likevel hevde at bøkenes begravelse/død er sterkt overdrevet. Vi leser nå mer enn før -og en takk sendes «Hardy-guttene»- de har gjort jobben sin- vi takker for innstasen.

Tedd Urnes

10.04.2026

 

DUGNADEN

EINARS TID

Forfatteren Svein Arild Aastad har viet et helt kapitel i boken « EINARS TID « til emnet om « dugnad». Ordet betyr på engelsk » hard work «. De fleste kjenner til ordet fordi ordet ble brukt mye av mange når noe skulle gjøres ulønnet. Ordet er på norrønt: dugnadr. Betydningen av ordet er: hjelp eller god gjerning eller frivillig arbeid ulønnet.

LOKAL POLITIKK -DUGNADSARBEID-FRIVILLIG ARBEID

Vi som begynte med aktiv lokal politikk for 50 år siden, ble møtt med krav og behov for frivillig arbeid kalt «dugnad». Personlig ble jeg engasjert i politisk partiarbeid i partiet Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1975 – og er fortsatt i arbeid for partiet. Verdiene har ikke blitt mindre aktuelle nå 2026 hvor verden blir mer og mer opptatt av militær opprustning og nye kriger. Ingen fred i sikte så langt. Medlem av Romsås SV, Bærum SV og til slutt Nordstrand SV – en reise fra radikale miljøer til den konservative Nordstrand. Dugnadsånden var stor i alle miljøene, og overrakende meget sterk blant folk på Nordstrand. Folk hadde opplevd den harde trettiårene med arbeidsledighet, fem år med tysk okkupasjon av landet og oppbyggingen av landet etter den annen verdenskrig i 1945. Denne generasjonen vill skape bedre forhold for alle til tross for økonomiske problem. Landet skulle bli bygd opp igjen – mye på frivillig ulønnet arbeid. Dessverre er denne generasjon ikke blant oss mere.

BLOKKENE PÅ LAMBERTSETER

I begynnelsen av femtiårene ble Lambertseter drabantby påbegynt. Blokker ble bygd. Femten leiligheter i hver blokk i Marmorveien. Men hva med plenene som skulle gjøres ferdig? De som flyttet inn i blokken, måtte ut å jobbe med stein og jord. Pelene ble ordnet på dugnad av de som kunne delta i fysisk arbeid. Ikke helt lett for de familiene hvor økonomien var avhengig av en person og hvor mannen i huset var sjelden hjemme: De mange sjømenn som vi hadde på denne tiden. Min far var til sjøs og sjelden hjemme. Det betydde at jeg måtte ut å spa plen med de voksne.

DUGNAD PÅ NORDSTRAND – GLEMT ALLEREDE?

 Redaktøren for lokalavisen Nico Demetriades var en lederskikkelse blant aktive deltagere i dugnad. Han var mannen bak bygging av den gamle Nordstrandhallen – nå revet – han arbeidet for å redde Nordseter gård og mange andre prosjekter. Han brydde seg ikke om hvilke parti du tilhørt dersom noe skulle bli gjort. Vi diskuterte aldri politikk men jobbet sammen om diverse prosjekter i lokal miljøet.

Forfatteren bringer oss tilbake til en tid glemt av de fleste. En glemt tid hvor mange måtte hjelpe hverandre med husbygging blant annet. Personlig jobbet mange for at huset skulle bli satt opp. Det var mange stive kropper etter uvant fysisk arbeidet på tomten. Dersom alle som deltok i arbeidet fikk vite at ligningsverdien på huset skulle øke så radikal i 2026, så ville de nok ha andel av verdiveksten. De brukte mye av egen fritid uten tanke på egen fortjeneste.

Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonal ord.

Tedd Urnes

08.04.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

VI VIL GJERNE FORTELLE NOE, MEN NÅR IKKE FREM-KOMMUNIKSJONSFEIL – ELLER NOE ANNET?

Hva vet ungdommen på førti/ femtitallet om tiden før de ble født?

Vi som opplevde spenning og underholdning skapt i bilder, tegninger og tekst, glemmer ikke lett våre gamle og glemte helter: Tegneseriene fra femtitallet. Nå er de nesten alle glemt og forsvunnet.  Min venn fra Sofienberg Gymnas -kalt Soffen -blant venner, Svein Arild Aastad har gjenskapte de gamle heltene: Roy Rogers, Hopalong Cassidy, Supermannen, Stålmannen, kaptein/løytnant Miki, Kid Carson, Buck Jones – bare for nevne noen. En kjent cowboy, revolvermann med to revolvere, lyst fredløs har overlevd alle etterkrigstidenes oppmerksomhet: Tex Willer – tegneseriene om hans dramatiske liv kan fortsatt bli kjøpt på REMA1000. I boken med tittel: « Einars tid-om oppvekst i Oslo  øst 1945- 1965 «, gjenskaper forfatteren en for oss født rett etter den annen verdenskrig, opplevelse skapt av tegninger og tekst.

NICE/ FRANKRIKE- TEGNESERIEKULTUR

Hvert år tilbringer jeg fra en til to uker i den franske byen NICE. En by som har mye å by på for interesserte. Og en kultur for bevaring av tegneserier. Hvert år må jeg tilbringe en begrenset tid i de få bokhandlere som fortsatt er i drift. Tegneseriene har stor plass i hyllene. I Norge hadde vi en serie som publiserte blader om kjente bøker eller personer. Seriens navn er: ILLUSTRERTE KLASSIKERE. Bladene kan bli kjøpt på det åpne markedet eller i utvalgte bokhandlere.

TITLER PÅ KJENTE SERIER

Personlig likte jeg bladet «Spøk og Spenning « best for her ble flere serier publiserte sammen i heftet. Andre favoritt hefter var historien om Roy Rogers samt heftet om helten Hopalong Casssidy. «Stålmannen» var ikke blant min favoritt blader. Viktig å nevne» bladene « Texas « , »Jukan», «Will West» også- men det var mange flere også.

KOMMUNIKASJON MED DE UNGE I DAG -DE UNDER FEMTI

Vi som har klart å nå en alder over sytti, har opplevd tiden som de på førti til femti kjenner godt til. Men disse unge kjenner ikke vår oppvekst hvor behov for avveksling og spenning var viktig.

Derfor opplever vi vansker med å snakke sammen. Vi kjenner dere, men dere kjenner ikke oss. Historie kunnskap om tid glemt er viktig. Hvorfor interesse for tegneserier nå? Disse heftene forteller noe om vår fortid på en grei måte. Anbefaler å lese nevnte bok om tiden på østkanten i Oslo som viktig kilde for å forstå hverandre. Vi gamle, og de unge kan møtes fortsatt dersom viljen til et møte er tilstede.

Tedd Urnes

05.04.2026