ROMAN OM FRONTKJEMPER  AKTIVITET UNDER DEN ANNEN VERDENSKRIG – OM TO BRØDRE

BLODET

Av Torgrim Eggen

 

Dersom de tyske styrkene vant alle slag, ville Norge kjempe for et selvstendig styre under tysk ledelse-trodde de 4800 som ønsket å endre det politiske livet i Norge. Et håp og ønske som tyske myndigheter aldri ville godkjenne verken for Norge, Latvia, Estland eller Litauen. De som kjempet på Østfronten, kjempet forgjeves for en politikk som bare partiet Nasjonal Samling trodde på. Mange ble skuffet. 884 av de som aktivt deltok, ofret livet for et annet Europa og et annet styre i Norge. I denne romanen følger vi to brødre som begge deltok aktivt som frontkjempere: Brødrene Oddmund og Sigurd Kvitilshov. De var meget unge som troende soldater – under tjue år. Vi følger de begge fra barndommen, om oppveksten, om krigsopplevelser og om livet etter den annen verdenskrig. Sigurd blir utdannet som soldat i Waffen-SS: En tysk eliteavdeling med norske flagg og merker. Han kjemper i Finland i Skijegerbataljonen. Oddmund blir sendt til Østfronten. Også han ble utdannet som Waffen-SS soldat. Begge opplever krigens brutalitet på nært hold. Felles for begge brødrene er at de sliter med livet etter frigjøringen i Norge i 1945. Krigsskader var vanlig for de fleste som deltok aktivt i strid.

HVA ER DIKNING OG HVA ER FAKTA ?

Vi som har lest flere bøker om de som valgte « den gale siden» kjenner igjen flere episoder og hendelser som her er diktet eller skrevet om som fri diktning. Forfatteren nevner navn vi kjenner fra litteratur fra samtiden. Likevel unngår han å nevne navn vi kjenner. Et eksempel er medisinaldirektør Karl Evang som deltok som lege under felttoget i Norge i 1940. Det hadde vært fint om leseren kunne fått en enkel forklaring på navn som advokat Hjort, litt om hva Ferdelandslaget var, og noe mer om tiden fra 1939 til 1940. Den finske skarpskytter Simo Hayha nevnes uten en utfyllende forklaring. ( Ukebladet VI MENN og tidsskriftet HISTORIE har publiserte detaljerte artikler om den finske skarpskytteren.) Ungførerskolen på Malmøya nær Oslo nevnes også uten nærmere beskrivelse.

DEL 3 OM TIDEN ETTER KRIGEN – FORFATTERENS MINNER

Tiden ette krigen beskrives på en grei og realistisk måte. Vi som kjenner til forholdene, kan lett kjenne igjen de mange tragiske forhold for de som trodde på en sak de ville ofre livet for. Men mange klarte seg også meget bra fordi flere av frontkjemperne var fysisk og psykisk sterke personer. Viktig å nevne noen som har markerte seg offentlig. Fredrik Jensen deltok aktiv på Østfronten hvor han ble såret flere ganger. Han er den mest dekorerte norske offiser i tysk tjeneste. Jeg har personlig møtt Fredrik Jensen. Han var en sterk personlighet som fortsatt mente at krigen mot Sovjetunionen var verdt slitet. Etter soning av dom på 120 dager utdannet han seg på Hotell-fagskolen i Norge. Fordi han ikke fikk arbeid i Norge, flyttet han til Sverige hvor han gjorde det bra som forretningsmann.

I boken « Norske offiserer i Waffen-SS «  nevnes mange som klarte seg meget bra i samfunnet etter krigen. Kjent blant mange i Tønsberg, er Per Kjølner som deltok på Østfronten. Han ble dømt i Oslo Byrett til 4 år og 6 mnd for landssvik. Etter krigen ble han medeier av Adelsten -kjeden (klær).

OPPSUMMERING -NOEN REFLEKSJONER

«… En Waffen -SS tropp trenes til å rykke fram tre kilometer i løpet av tjue minutter, så ubemerket som mulig…» Sitat slutt. Brødrene fikk den tøffeste trening innen den tyske hær. Guttene klarte treningen men de harde krav til aktiv tjeneste slet på dem begge. Romanen gir en av mange forklaringer hvorfor noen unge gutter ønsket den harde militærtjenesten samt troen på kampens hensikt og mål. Det norske demokratiets mål og verdier var meget fraværende for begge brødrene.

Romanen er  grundig omtalt av forfatter og journalist Mari Grydeland i Aftenposten den 29.november 2025

Tedd Urnes

03.02.2026

 

 

 

 

 

 

 

«…ONCE A SAILOR – ALWAYS A SAILOR…»

Speed and Service

WILH.WILHELMSEN – A NORWEGIAN SHIPPING COMPANY ONLY

A visit to the library of the oldest seaman association in Norway-the result

Meetings and talks with old sailors are always meetings of great interest  having lived with the thrilling information about ships for years. The membership of the oldest seaman association of Norway satisfied my privat wish for joining the sea without being a sailor: Drammens Seamans Association situated in the Norwegian city Drammen.

A SHORT HISTORY OF A NORWEGIAN SHIPPING COMPANY

The book I got from the library dealt with the history of the shipping company WILH.WILHELMSEN. The short history of the company is written in English and published in England in year 1994. We learn the story of a family who is dedicated to sea activities, business, foreign countries and above all: The radical change of the business concerning new ships and new possibilities.The company has survived all the changes during many years from 1861 to present date. This book is dealing only with the years from 1861 to 1994.

My privat interest of the story is related to my late father who was a sailor of the company for some years: Konrad Arthur Johansen- mate educated at the seaman school in the city of Tønsberg.

HOW DID THE COMPANY SURVIVE THE CHANGE FROM SAILING VESSELS TO STEAM VESSELS?

«…A bird in the hand was worth two in bush…». The proverb meaning if is better to keep a small certain advantage than risk losing it by persuading a greater but uncertain reward-so far the strategy of the shipowners during the years of 1861 to 1994. The company  even survived two wars – the first and the second world war.

THE BOOK

The content of book about the company is divided into five main parts:

- The history of the firm

-Portrait Gallery: The people. The ships.

-The Fleet

- Abeer marine Services

-Index and derivations of ships names

The story and the final fate of the ships are listed as a part of the book. We get a report of the story of the ship from the day the ship was made till the ende of the ship.

WHAT ABOUT MY LATE FATHER WHO NEVER WANTED A LIFE ASHORE?

Here is the name of the ships where he worked as chief mate.

-          Taurus (III): page 137.The ship was named after a mountain range in southern Turkey

-          America (III): page 110/111. Americus Vespucius

-          Tungsha(1): Page 119. Town in China

-          Taronga (II): page 136. Zoological garden in Sidney, Australia                                                                    

        Tai Ping Young : page 131                                                                                                                            Tamesis (II): page  157

                                  

The official story about Taronga in 1940 is a very strange story. The ship did not return the a foreign country after getting  information of the German invasion of Norway in 1940.No. The ship went to Larvik and was later on taken on by the Germans. My father sailed as chief mate on the ships.

.

 

Paying visit to small libraries pays off finding books of the golden age of the Norwegian fleet after the second world war.

 

 

Wilh.Wilhelmsen 1861-1994

A brief history by Bård Kolltveit and a fleet list by Michael Crowsly. Published 1994 in England

 

Tedd Urnes

02.02.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

VI TRODDE DET BLE FRED-VI HÅPET PÅ FRED

UFRED. Russland fra innsiden

Av Åsne Seierstad

Berlin 1990: Berlin maraton. Vi som løp maraton i Berlin i året 1990, mente at den kalde krigen var slutt – fred i Europa. Vi mente at Sovjetunionen trengte hjelp – ekstra mye assistanse. Nå på slutten av året 2025 ,35 år siden løpet i Berlin, leser jeg med interesse boka til forfatter og journalist Åsne Seierstad om tilstanden i Russland. Dette landet som vi naivt skulle yte aktiv bistand til. En velskrevet bok med aktuell rapport fra besøk i landet. Meldingen fra forfatteren er helt klar: Sovjetunionen skal gjenskapes. Vi skal tilbake til «Stalin» tiden. Tragisk rapport. I 1990 for 35 år siden løpe jeg Berlin maraton med et tysk publikum i ekstase og begeistret. « …Du bist ein Norweger -du bist nicht mude -Auf die gesundheit – wir haven bier - ….» ropte folk. Det var vanskelig å løpe fordi folk skulle ha deg med på fest!

FORFATTER I NÆRKONTAKT MED FOLK

Forfatteren er meget aktiv. Hun tar kontakt med vanlige folk. Kritiske spørsmål forsøkes stilt selv om taushet er resultatet. Krigen i Ukraina er et sentralt emne i alle samtalene. Folk er redde. Frykt. Den tragiske krigen i Ukraina omtales av noen selv om frykten fra myndigheten er der hele tiden. Lett er det ikke å samle inn informasjon om den aktuelle situasjonen i landet.

« …Om du drar som turist, må du oppføre deg som en…» Sitat slutt. Denne klare meldingen fikk forfatteren som ville besøke Russland – et land hun kjente fra tidligere opphold.

ET MØTE MED EN RUSSISK SOLDAT

Vi møter en russisk soldat som nekter fortsatt å kjempe for et Russland i krig. Han har klart å flykte til Norge via Pasvikelva i Finnmark. Han er igjen vanlig russisk soldat. Han var medlem av den beryktede frivillige soldatgruppen med navnet « Wagner styrken «. Nøye blir hans bakgrunn studerte av forfatteren, og av den norske stat. Er han egentlig en russisk spion? Vi blir presentert om de harde kampene som han deltok i. De russiske styrkene er dårlig trenet. De taper slag etter slag men forsøker å utmatte de ukrainske soldatene. Tap på begge sider. Den militære taktikken fra den annen verdenskrig kjenner vi igjen: Misbruk av soldater. Utmatt motstanderen. Gjenta angrep etter angrep selv om tapet av soldater er stort. Brutalitet og menneskeforakt er vanlig blant de russiske offiserene.

OM INFORMASJON

Vi opplever forfatterens mange reiser til steder i landet. Landsbygda i Sibir blir besøk. Storbyen besøkes også. Stadig forsøker hun å få folk i tale om dagligdagse problem som familiene har. I møtet med folk, blir vi også informert om de som støtter Russlands krig mot Ukraina. Den russiske propagandaen er effektiv og målrettet. Ukraina er egentlig en del av Russland som vi tar tilbake med makt. Helt i orden mener de troende. Men mange er helt likegyldig til dagens politikk. De er mer opptatt av seg og sitt, om familien og om de mange vanskene som oppstår.

VESTENS INFORMASJON BEHOV

Den russiske befolkning trenger informasjon om krigen i Ukraina sett med vestens synspunkter. Vi må atter begynne med massive informasjon til den russiske befolkning som blir foret med stats propaganda. Krigen i Ukraina har ikke USA eller NATO startet. Viktig å fortelle at Ukraina er en selvstendig stat.

Vi får håpe at de russiske styrkene gjør opprør slik de gjorde under den første verdenskrig. Vi må håpe at tapene på begge sider tar en slutt.

Tedd Urnes

30.12.2025

 

Åsne Seierstad: Ufred. Russland fra innsiden. Cappelen Damm. 2025.515s.

 

 

 

 

 

….VI VET MYE MER NÅ MEN…

I en hektisk politisk valgkamp, hvor vi vil at alle skal like budskapet vi vil meddele- uansett alder, kjønn, yrke, økonomi og sosial status, får vi kunnskap om mye mer enn vi skulle vite. Mye mer. For mye egentlig. Hva vet du om han og hvorfor ble det slik? Nærkontakt med nye venner vekker også minner vi hadde fra tidligere valg, tidligere møter og personlig treff. Hvor er han nå han som skape så mye oppstyr? Fortell meg noe nytt også. Om det nye samfunn som skapes nå og bare nå.

Spørsmål ble stilt til en som vil være anonym etter valget 2025. Dette svaret ble avgitt:

 

 

 

To som vet mye -for mye

…to som vil holde noe for seg selv…

Du vet hva jeg vet

Men igjen vet hva jeg vet

Ingen vet hva ingen vet

Men vi vet noe ingen vet

Ingen får vite hva du vet og jeg vet

Ingen vet hvorfor vi vet så mye

Sammen vet vi det vi vet

La det være med det –

 

Vi møtes igjen ved neste valg. Da skal vi fortelle hverandre hva vi vet om det som ingen vet.

Tedd Urnes

25.12.2025

 

 

HVORDAN KLARE OVERGANGEN FRA DET TRAGISKE TIL DET TRIVIELLE

…NOEN REGLER FOR DE SOM ER LITT MER AKTIVE ENN ANDRE –

Vi trodde vi som overlevde den hektiske valgkampen i 2025 på et bedre samfunn for folk flest-vi trodde at slitet var nyttig.

Hvordan klare de brutale forandringene fra et meget aktivt, mentalt oppkvikkende liv og engasjert virksomhet, til en avslappet og rolig hverdag uten press og krav? Vi få som har opplevd utallige politiske valgkamper fra en tid hvor vi virkelig kunne kalle hverdagen for en kamp – en politisk kamp for et bedre samfunn- trodde vi klarte forandringen denne gangen også. Å gå fra « det tragiske til det trivielle « er ikke lett for noen egentlig. Hver av de mest erfarne på området har sikkert egne opplegg for å meste den nye tiden. Her er mitt opplegg eller forsøk på å kunne tilpasse seg normale forhold hvor krav og rutiner er under kontroll.

Hjerneforskere kan sikkert forklare hvordan hjernen arbeider under og etter en stress situasjon. Hvorfor hjernen begynner å virke under løp – krevende løp. Noe skjer med hjernen mens du løper. Du trenger igjen akademiske forklaring på forandringen – du merker det bare. Du opplever tidligere situasjoner på en ny og bedre måte, vansker oppklares, mennesker kommer til deg på nytt og du merker at stresset gradvis avtar. Men det holder ikke å løpe 10 km en gang i uken. Du må løpe distansen tre ganger hver uke i rolig fart tilpasset et maratonløp-sakte men målbevisst. Savnet etter aktive personer, savnet etter krevende situasjoner, nærkontakten med venner og den triste opplevelse at de er ikke der lengre, men minnene kommer tilbake under løpene. Du må nok godkjenne din sårbare og sentimentale situasjon før og etter løpene. Men holder det med noen løp i uken.  Svar: Nei. Det hjelper noe en stund. Anbefaler videre behandling med å lytte til sanger fra kjente filmer og kjente sanger.

Den første sangen er fra den kjente filmen: « My Fair Lady» hvor britiske professor Henry Higgins sliter med et personlige problem i sitt for hold til sin elev:» I have grown accustomed to her face». Rollen som Henry Higgins spilles av Rex Harrison. Den andre filmen om et forhold under den annen verdenskrig:» Casablanca», hvor den kjente sangen fremføres: « As time goes by «. En kjent situasjon blant mange av oss som levd noen år. Frank Sinatra sier det som kan sies når et nært forhold ikke er der mer i sangen: « Thanks for the Memory «.

PÅ POLITISK AVSTAND 2025

Det store spørsmålet nå i desember 2025 med et politisk valg på avstand: Virket denne metoden også nå i 2025 – en bra metode fra tidligere år? Svaret er dessverre: Nei. Savn, minner, erfaringer, og mye mer oppleves fortsatt som nært og levende. "... Hjernen husker best opplevelser vi fysisk er en del av, fordi vi bruker flere av sansene våre. Å være sammen med andre gir oss sterkere  minner som varer...".Sitat/ kilder: Lege Ole Petter Hjelle og hukommelsesforsker Ylva Østby Berge.  Godt Nytt år for 2026 -men prøve metoden iallfall.

Tedd Urnes

23.12.2025

 

 

 

KINOMINNER

Oslokinoene 100 år

…noen personlige minner samt omtale av boken…

I forordet til boken med tittel: « Kinominner» skriver den kjente norske forfatter Lars Saabye Christensen dette:» …En by uten kinoer er en mangelfull by. Bare tenke deg det: en by uten kinoer. Det er nærmest utenkelig…» Sitat slutt.

Vi som var barn på femtitallet, ungdom på sekstitallet og litt voksne på syttitallet, søkt opplevelse i de mørke rom i byens mange kinoer. Min personlige begynnelse på et aktivt kinobesøk begynte tidlig i ung alder på Jarlen kino på Kampen i Oslo. Vi hadde myntene i snor rundt halsen, stod i lange køer og lagde et forferdelig bråk på kinoen når helten vår Hopalong Cassidy var i fare. Roy Rogers var min helt fremfor alle andre cowboys.

Klart vi skulle advare han mot skurker og andre kjeltringer. Helten måtte bli reddet av oss barna! Vi levde oss inn i handlingen, i konfliktene og farene. Vi deltok mer enn aktivt i cowboyenes kamp- en rettferdig kamp. Min interesse for opplevelser i det mørke rom fortsatte med besøk på Nordstrand kino og på « kassa» i samfunnshuset på Abildsø. På  « kassa» kunne vi klare å komme inn på voksen kino – lite kontroll med alderen.

KINOMINNER VEKKES

…min sekretær i speidersaker på Lambertseter…og film aktiv

I boken om opplevelser i det mørke rom, vekkes mange minner fra en glemt tid. Minner fra barndommen kommer frem i lyset igjen – fine minner. Boken er rikt utstyrt med bilder av folk som var aktiv i filmbransjen gjennom mange år. Til min overraskelse finner jeg bildet av hun som gav meg gratisbilletter til flere spennende film presentasjoner: Fullmektig Inger Petterson. Hun var ansatt i Oslo Kinematografers administrasjon. Vi var naboer i samme bolig blokk på Lambertseter i Marmorveien 5. Svenske filmer skulle bli presentert for det norske publikum. Den svenske skuespiller Sven-Bertil Taube (1934-2022) holdt en frisk tale før filmen ble vist sammen med den svenske ambassadør hvis navn jeg ikke husker- bare en ung utgave av Sven- Bertil Taube. Han var en folkekjær artist, sanger, gitarist og skuespiller som var tilknyttet Dramaten i Stockholm i flere år. Fullmektig Inger Petterson var mor til to av mine første venner på Lambertseter: Marit og Odd Petterson. Odd var aktiv i den speider tropp som jeg ledet. Derfor skrev moren på maskin alle mine brev til speiderne i troppen.

FILM VISNING I OSLO – GRATIS BILLETTER FRA FRUEN I BLOKKA

Oslo ble besøkt av flere kjente skuespillere som skulle skape interesse for film de deltok i. Jeg husker spesielt den amerikanske skuespiller Fess Parker (1924-2010) som spilte David Crockett. Han presenterte filmen før den ble vist. Jeg husker også den dansk/nederlandske sangduoen Baronesse Nina van Pallandt ( 1932-) og den nederlandske baron Fredrik van Pallandt (1934 -1994) -kalt bare Nina og Fredrik. De var et kjent ektepar som deltok i flere filmer. Nina fortsatte som skuespiller, mens Fredrik var kjent som sanger og som tekstforfatter.

En takk til fru Inger Petterson fra Marmorveien 5 på Lambertseter som også skrev alle mine brev til speiderne i 4.Lambertseter speidertropp på maskin. Takk for mange fine opplevelser i de mørke rom kalt kino. Inger Petterson er damen på første rad  mellom to menn.

120 ÅR MED FILM I OSLO

Film har blitt vist i Oslo i mange år – hele 120 år. Hensikten med denne boken er å vise omfanget av film og kinovirksomheten i hovedstaden gjennom mange år. Film som institusjon, som folkebevegelse, og som møtested for folk flest som søker opplevelse i det mørke rommet – kalt kino. Innholdet i boken omfatter glemte reprisekinoer i byens utkanter, drabantbyer som Lambertseter med Symra kino og private kino som «Kassa» på Abildsø. Vi blir også presentert for filmklubber og Cinemateket i Oslo – kort sagt: En bok for de som er opptatt av film historie, av byutvikling og av Oslo som kultur by.

DEN TAPTE TID – GLEMTE MINNER

Et savn merkes, noen glemte minner og opplevelser som vi håper vi kan få igjen – en tid tapt, glemt – dessverre.

Boken inneholder personlige rapporter fra flere kjent kinoer. Noen av disse kan nevnes: Rosenborg, Nordstrand kino, Klingenberg, kinoene på Karl Johan, Scala, Folketeatret, Verdensteatret, Eldorado, Soria Moria, Ringen, Sentrum, Frogner, Jarlen, Gimle, Sinsen, og Parkteatret- men det er flere kinoer som huskes.

Rapporten om minner fra Nordstrand kino er skrevet av Tedd Urnes.

En fullstendig liste over aktuelle kinoer vedlegges med en liste over kino i Bærum også. Et register vedlegges.

Redaktøren for boken er Jan Erik Holst (f.1949). Utdannet ved Filmvetenskapliga Institusjonen og ved Dramatiska Institutet i Stockholm, Sverige. Jan Erik Holst var direktør for Norsk filminstitutt fra 1988-2014.

Tedd Urnes

21.12.2025

KINOMINNER .OSLOKINOENE 100 ÅR. Redaktør Jan Erik Holst. Cinema Forlag AS. 2025.

 

 

 

Tedd Urnes til venstre i bildet i samtale Bjarne Næss.