VI TENKER MED BILDER HVER DAG KALT VISUELLE MINNER

Vi som har opplevd femti og sekstiårene, har bilder lagret fra lesing av de mange tegneseriene. De var populære blant oss -gutta boys. Nå i året 2026 merkes en viss interesse for bilder og tekst om ulike emner. Vi begynner å nærme oss standarden til kulturlandet Frankrike hvor klassiske fransk litteratur er plassert på hyllene i bokhandel sammen med tegneserier.

THE MISSING LADY – VEGA KINO I OSLO

Under et møte i Vega kino ble jeg gjort oppmerksom på en tegneserie om den annen verdenskrig av en ukjent dame. Tittelen på serien er :» Sabotør». Heftene var ukjent for meg. Kontakt i bokhandel om heftene førte ikke til et positivt resultat – dessverre. I kjøpesenter I Bærum hvor Obos har bygget flere nye boliger, fant jeg helt tilfeldig en hylle med tegneserier- mest av verdi for lettere underholdning. Til min overraskelse fant jeg heftet som min fortsatt ukjente dame anbefalt å lese: «Sabotør».

EN SABOTØR er en person som bevisst utfører sabotasje. Dette innebærer å forstyrre, forsinke, skade eller ødelegge virksomheter, anlegg eller utsyr, vanligvis for å svekke en motstander, en organisasjon eller en stat i en politisk, militær eller økonomiske kamp. Sitat slutt.

HVA ER MÅLET MED SABOTØR-SERIEN?

I følge John S. Jamtli er dette hensikten med heftene: «… Jeg tenker at all historieformidling er viktig. Vi kan fort bli ganske opptatt av alt som skjer her og nå, og det som er oss selv nærmest, men jeg opplever at det også er behov og et ønske om å reflektere over fortiden for bedre å kunne forstå nåtiden …» Sitat slutt.

SABOTØR Felthåndbok inneholder fakta om den annen verdenskrig og Norge. Vi blir minnet på allerede kjente hendelser fra krigen illustrert med morsomme tegninger som kan vekke interesse for ungdom med mangelfulle kunnskap om tiden fra 1940 til 1945 i Norge. Mest viktig er opplysningene om de motstandsgruppene som gjorde aktiv motstand uten London regjeringens godkjennelse: Osvald – gruppen som var ledet av Asbjørn Sunde.

For de som er interessert kryssord og leting etter feil på tegninger, finner dette også i heftet.

Sabotør Felthåndbok. 2026. Strand Forlag. Aktivitetsstoff og tegninger og illustrasjoner: John S. Jamtli.

Tedd Urnes

02.07.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MY NAME IS WILLER, TEX WILLER – DO YOU REMEMBER ME IN 2026?

…SORRY -BUT I FEEL SO LONESOME IN MY SADDLE SINCE MY HORSE DIED…

Vi som fikk oppleve gullalderen til de amerikanske cowboys i femtiårene, forstår mannes problem når han gjentar meldingen…I feel so lonesome in my saddle  since my horse died… men mannen var ikke glemt nå i 2026- Tex Willer rir fortsatt.

MINNER om en tapt tid, en glemt tid med glemte helter som dominerte de mange tegneriene som vi gutta boys likte og leste. Selv om tegneserienes storhetstid er en glemt saga, finner vi fortsatt spor av  den glemte tiden. Tex Willer er fortsatt med oss. Vi finner han på hyller i mange kjøpesentre og butikker. Et positivt tiltak innen nevnte emne, er landet Frankrike. Utrolig nok finner vi seriøse tegneserier på hyllene i bokhandler side om side med klassiske fransk litteratur. I Nice har jeg funnet mange gode tegneserier på fransk innen mange emner.

NÅ I 2026 – HVORDAN ER SITUASJONEN?

Nylig kjøpte jeg i Oslo et hefte med Tex Willer. Vi som er interessert i spillefilm, vet at hver scene må komponeres nøyaktig: Viktig å plassere personer i bildet, viktig med korrekt replikk og viktig med møbler og viktig med lys og lyd. Positivt overrasket over kvaliteten på tegningene i hefte. Vi kunne lett lage film med utgangspunkt i tegningene. Heltene i serien er Kid Carson og Tex Willer. Felles for heltene er deres evne til å overleve enhver livstruende situasjon. Vi må innrømme at personene representeres en form for voldsromantikk. Alle konflikter løses ved bruk av vold. Hver mann har våpen medbrakt. I motsetning til USA, har vi i Norge ikke lov til å bære våpen offentlig. Du må være medlem av en skytterklubb for å være eier av pistol eller revolver. Våpen må registres hos politiet. I USA har de andre krav til eier av våpen avhengig av den stat du bor i. Å kunne forsvare seg er en rettighet amerikanere har grunnlovfestet.

VEGA KINO I OSLO-MASTERGRAD I FILM-FILMSTUDENTER

THE MISSING LADY

I forbindelse med en mastergrad tilstelling for studentene, opplevde jeg en spontan og spennende samtale om tegneserier med en helt ukjent dame. Navn og sted oss imellom ble fort glemt fordi emnet var av gjensidig interesse. Norske tegneserier er på vei inn i markedet igjen. Det viser seg at vi her i landet begynner å publisere tegneserier på linje med kulturlandet Frankrike. Til og med Tex Willer var ikke glemt av den fortsatt ukjente dame/jente- alder er alltid vanskelig i dag! Serien om Tex Willer er egentlig skapt i Italia og ikke i cowboy landet USA.

Vega kino i Oslo har et aktivt filmmiljø som vekker interesse for film og tegneserier og mye annet. Et  spennende møte med en ukjent i en uforpliktende samtale, var en vekker for en gammel «filmfreaker».

Vi må heller ikke glemme den norske tegneserieforfatter Haakon W. Isachsen som nylig fylte 75 år den 23.juni.2026 ifølge Aftenposten.

Tedd Urnes

27.06.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

INNENFOR-RJUKAN OG BERLIN

Av Erling Roland

…He is dead, but he won’t lay down…

               

De av dere som husker Otto Nielsens fremføring av sangen: «…He is dead, But He won’t lay down …» i i 1982 i NRK programmet «Lørdagsredaksjon» med Erik Bye, har et godt utgangspunkt forståelsen av boken « INNENFOR -RJUKAN OG BERLIN «. Vi opplever atter å bli minnet på den evigvarende kulturkamp med søkelyset på den stadig voksende ny-nazisme og fascisme både i Norge og verden ellers. Kampen fortsetter dessverre. I boken følger vi flere personer i tiden fra før den første verdenskrig til begynnelsen av den annen verdenskrig. Vi befinner oss mye i byen Rjukan, men enda mer blant folk i Nazi-Tysklands hovedstad Berlin. Personene som skildres meget realistisk, tar del eller blir en del av den politiske utvikling i Norge og i Nazi-Tyskland. Leseren blir godt skolerte i tankene bak den nye tyske stat som har klare meninger om hvordan en stat skal styres. Det er ingen hemmelighet de tanker som Adolf Hitler ønsket å virkeliggjøre dersom han kom til makten. I boken « Mein Kampf» har han klart sagt sin mening om tyske overlegenhet og rett til å ta kontroll over andre land. Dessverre var det mest kommunistene i Norge som forsto farene som truet landet.

HE IS DEAD, BUT HE WON’T LAY DOMN

Vi kan med rette fortsette å synge sangen i dag. Derfor er denne historiske roman et viktig bidrag til en vekker blant folk flest. Sangen ble egentlig skrevet på engelsk av flere forfattere bestemt for en film. Innholdet kan endres i tid og sted av alle. Otto Nielsen skrev sin versjon i midten av sekstitallet men omskrev og tilføyde nye opplysninger til Erik Byes program.

BOKENS BUDSKAP I 2026

De personene som vi lærer å kjenne, er spennende personer som alle blir involvert i de politiske forhold i Norge og Nazi-Tyskland. Vi forstår hvordan Rjukan vokste seg til en viktig industriby. Vi forstår hvorfor Berlins politikere og militære ledere er opptatt av hva som produseres av tungtvann på Rjukan. En av hovedpersonene i boken med navnet Magne reiser i 1935 til Berlin for å studere til psykologi. Han har klare meninger om utviklingen. Han mener opplysninger om regimets politikk er viktig tross alt.

IMPERIALISME -TYSK OG SOVJETUNIONENS POLITIKK

Sitat: «…Imperialisme er en politikk der en stat skaffer seg kontroll over andre land eller folkegrupper, enten ved direkte okkupasjon eller kolonialisme …» Sitat slutt.

Bokens klare budskap til lesere nå i 2026 er en advarsel om denne form for gammel politikk som har blitt praktisert, men som fortsatt er i virksomhet. Bokens innhold er fakta om hvordan to mektige stater i Europa forsøker å dominere Europa: Nazi- Tyskland og Stalins kommunisme i Sovjetunionen. Begge land mener de er overlegne  andre land, kulturer og raser, En krig er umulig å unngå med landenes menneskesyn og opplevelse av egen betydning. Felles for statene er en hellig tro på egen fortreffelighet, egen betydning, og en klar agenda for spredning av et budskap de begge mener kan innføres i andre land. Begge statene er rasistiske i forhold til andre raser og folkeslag.

             

RJUKAN – DET RØDE BIBLIOTEK

Dessverre er historien om «Der røde bibliotek» på Rjukan glemt i historien om det politiske livet i byen. Personene er klar over den farlige politiske utvikling i landet med et parti som er fascistisk: Nasjonal samling ledet av Vidkun Quisling. Et aktivt forsøk på å mobilisere et motstandsarbeid er et spennende avsnitt hvor noen vet hvordan et forsvar seg forsøke å arbeide etter en okkupasjon. «Det røde biblioteket» har en samling av sosialistisk litteratur på minst 5000 titler før den annen verdenskrig. Samlingen er fortsatt bevart i dag.

NOEN ORD TIL SLUTT

I bokens siste side takker forfatteren personer som har hatt betydning for den historiske romanen. Han skriver at romanen er bygget på faktiske hendelser. Vi tror han. Vi kjenner igjen de faktiske politiske hendelsene som flettes inn i privatliv til personene over flere år. Boken er klar vekker for de fleste av oss. Likevel hadde det vært bra med en liste over brukte navn med en forklaring på deres politiske funksjon som for eksempel Willy Bandt. Ikke alle vet hvem han var og om mannes betydning for motstandsarbeidet i Norge og i arbeidet med oppbygging av Tyskland etter krigen. Boken er viktig i dag. Vi trenger en vekker i dagens politiske situasjon. Adolf Hitler og Josef Stalin er ikke blant oss lengre. Dessverre har nye personer kommet på banen med ideer som minner oss om fortiden.

Tedd Urnes

31.05.2026

Erling Roland: INNENFOR -Rjukan og Berlin. Kolofon Forlag AS. 2024.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PENSUM PÅ «SOFFEN»- KUNSTEN Å KNYTTE SLIPS ?

For de av dere som ikke kjenner til klengenavnet « Soffen», kan denne forklaringen være nyttig: « Soffen»» var et kjent klengenavn på den tidligere folkeskolen Sofienberg i Oslo på Oslos østkant. Skolen ble omgjort til realskole og gymnas i begynnelsen av sekstitallet. Vi som var beordret fra Lambertseter til østkantskolen, lærte å kjenne en annen del av den klassedelte byen. Men vi lærte også å bli kjent med mange ikke skolerte lærere. Min tegnelærer var en av de ulærte som skulle undervise oss i tegning på realskolen. Han var riktignok en profesjonell kunstmaler med meninger om hva kunst skulle være. Men hva han denne læreren med slipsknuter og opplæring i kunsten å knyte slips? Saken var den at jeg skulle på fest hvor slips var påkrevet. Å knyte slips var ikke en aktivitet jeg hadde viet mye oppmerksomhet. Likevel var jeg blitt opptatt av mine to helter på denne tiden som begge brukte slips: Den amerikanske president John F. Kennedy, og min favorittlærer i praktisk regning, den Moskva vennlige kommunist og hjelpelærer Gunnar Brostigen. Slips var et nødvendig plagg for begge personene. Altså: Slips var viktig for meg også til tross for protester fra min dominerende mor som mente at dette var tull. Hun godtok at jeg likte John F. Kennedy. Han hadde dårlig rygg. Derfor måtte han sitte i gyngestol. Klart jeg måtte ha en gyngestol også. Stolen har jeg fortsatt i mitt bibliotek.

Men hva med slipset som skulle bli knytt før festen? Min klassevenn Kjell innledet alle tegnetimene med en provoserende diskusjon med læreren av betydningen av abstrakt kunst. Diskusjon var spennende, men jeg var mest opptatt av et praktisk problem: Hvordan knyttet læreren slipset? I en kort pause om abstrakt kunst, fikk satt inn et avledende spørsmål om slipsknuter. Læreren i tegning mistet ikke fatningen til tross for avbruddet i kunstens verden. Med faglig ro og verdighet viste han meg hvordan slips skulle bli knyttet. Festen var reddet. Slipset ble ordnet. Alt gikk bra. Tragisk nok ble slipsknuten ødelagt under swing dansingen og mye annet på festen. Glemt var selvsagt hvordan jeg fikk slipset i orden. Så var det bare å avbryte den akademiske diskusjonen om abstrakt kunst igjen med det enkle spørsmål: Hvordan knyttet du slipset kjære tegnelærer? Neste fest krevde fortsatt antrekk med slips. Å knytte slips var ikke pensum på «Soffen», men viktig å lære noe om livet utenfor skolen. Viktigere enn å forstå betydningen av et bilde med bare en strek kalt abstrakt kunst.

Tedd Urnes

18.05.2026

 

 

 

 

TAKKER

Friends- wherever you are for the time being:Thanks for the time we had together – and above all: Don’t loook so sad but think of the time we had spend together -gracias, takker, sour tanner teile, merci - sender en takk til dere alle som husket på min dato igjen i 2026: 3. mai. Denne datoen kommer tilbake hvert år uansett godt eller dårlig vær eller dårlig verdenspolitikk. Ikke alle husker denne dagen, men fortvil ikke for jeg husker dere alle uansett hvor dere er nå. 82 år er en fin alder, en meget behagelig alder, en alder dere kan glede dere til. Riktignok lærte jeg at tallens rekkefølge er uvesentlig, men jeg vil ikke tilbake til alder 28 – for mye slit! Likevel mener jeg vi kunne ha skapt en bedre verden enn den vi opplever i dag dersom jeg var 28 igjen. Vi møtes til samme tid i 2027 med håp om noe bedring av forholdene for de fattige i verden – Gracias- takker og på gjensyn til neste år.

Hilsen Tedd

 

VI SOM VOKSTE OPP MED ETT ELLER TO ÅRS KRIGSERFARING -GENERASJONEN FRA 1944-

EINARS TID – OM OPPVEKST I OSLO ØST 1945- 1965

Av Svein Arild Aastad

I forordet innleder forfatteren oss på en reise i tid med minner – en omfattende reise i tid med mange stoppesteder underveis. Hensikten med rapporten blir forklart med disse ordene:»…Dette er en fortelling om åra 1945 – 1965. Hvordan det kunne være å vokse opp på østkanten i Oslo , i en periode som har blitt kalt sosialdemokratiets lykkeligste øyeblikk… «. Sitat slutt. Han tar oss med på reisen i en rekordfart gjennom år glemt, viktige år for enkelt personer og for samfunnet. I løpet av den annen verdenskrig hadde våre foreldre klart det mange før ikke hadde klart: Reduksjon i antall fødsler bortsett fra de norske kvinner som fant tyske soldater seksuelt spennende. Her var antall fødte barn ganske høy. Men den historien glemmer vi seierens dag i 1945. Barna var velkommen bortsett fra de mange «tyskerungene»: En tragisk historie som ble holdt hemmelig i mange år – men det er en annet historie.

DE HISTORISKE STOPPESTEDENE I BOKA OM ØSTKANTEN I OSLO

Forfatteren blander egne opplevelser med de klare politiske fakta om samfunnsutviklingen kalt « sosialdemokratiets lykkeligst øyeblikk». Vi befinner oss hovedsakelig i det miljøet forfatteren vokste opp i og som han kjente godt. Men av og til tar han ett eller to sidesprang til andre bydeler i Oslo. Drabantbyen Lambertseter har fått en sportshelt: Turneren Harald Wigaard .Han avsluttet folkeskolen på Lambertseter og seinere ett år på Hersleb Framhaldsskole sammen med meg.  Harald Wigaard kom på femteplass i bøylehest under sommerlekene i Tokyo i 1964. Bokas mange stoppesteder eller kapitler gis oss informasjon om mange felt som vi ikke husker mye av. I alt 127 stoppesteder er notert. Det er helt greit å lese de forskjellige kapitlene separat avhengig av de interesser leseren har. Dersom du er opptatt av skolehistorie på østkanten, vil kapitelet Gymnaset være noe du kan like. Men emnevalget er stort. Bøker og litteratur som gutta er opptatt av i disse årene, er nok noe forskjellig fra dagens tilbud. Vi blir minnet på den store betydning de mange seriemagasinene og tegneseriene hadde. Mye av denne kulturen har forsvunnet i Norge, men ikke i Frankrike hvor tegneserier finnes på hyllene i bokhandel. Fjernsynets inntog i de mange hjem med bilder fra en hverdag ukjent for mange, var en ny kultur for folk flest. Før fjernsynet opptok folk, var radioen viktig. Musikk og spillefilmer var populære i årene etter krigen. Noen av musikerne har overlevd de skiftende krav til kvalitet. Fortsatt er Elvis Presley og Frank Sinatra personer som vi lytter til.

VED VEIS ENDE – SAMFUNNET FORANDRES- MEN TIL DET BESTE FOR FOLK?

Einar Gerhardsens samfunnsmodell og politikk begynner å ta slutt. Han dør den 19.september 1987. Viktig å ta med noen avskjedsord til landsfaderen fra Gro Harlem Brundtland.  «…Einar Gerhardsen vil bli stående som selve symbolet på arbeiderbevegelsen i Norge. Han var arkitekten bak velferdssamfunnet og vår oppgave vil være å bringe arven hans videre…». Sitat slutt.

ØSTKANT ERFARINGER I OSLO

Til slutt- en kort anbefaling til alle som ønsker å forstå oss som vokste opp i årene nevnt i boka: les boka først før dere innleder kritiske samtaler om denne generasjonens vekst og fall- de fleste av oss har nå nådd en alder på åtti pluss litt mer. Velkommen til samtale.

Tedd Urnes

20.04.2026

 

 

 

VI SOM HAVNET PÅ FRAMHALDSSKOLEN

…Framhaldsskolen var et mindre teoretisk og mer praktisk alternativ enn realskolen…

I boka med tittel:» Einars Tid» skrevet av min gamle venn fra Sofienberg Gymnas, Svein Arild Aastad, blir skolevalg kommentert. Det gjelder mest guttas skolevalg: «…Noen slutter skolegangen etter folkeskolen. En del av gutta drar til sjøs. De som får dårlige karakterer på folkeskolen, havner på Framhaldsskolen og resten på Realskolen…». Sitat slutt. Valget av skoler for gutta var ikke bare bestemt av dårlige karakterer. Det er korrekt at mange av de skoletrette elevene valgte ett år på Framhaldsskolen før de begynte å jobbe i en alder av 15 år. Elevene kan deles inn i minst tre hovedgrupper ved valg av Framhaldsskolen:

1.       De av elevene som hadde gode karakterer fra folkeskolen, og som ville så raskt som mulig begynne å jobbe. Videre skolegang i den offentlige skolen var ikke noe de ville. Livet blant voksne fristet mye mer enn å høre på formaninger fra en autoritær lærer.

2.       De elever som kom fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen, måtte ta Framhaldsskolen for å kunne begynne på Realskolen og videre på gymnas.

3.       De elever som mente at to år på Framhaldsskolen gav et bedre utgangspunkt for videre arbeid. Det var avsluttet eksamen etter ett år, og avsluttet eksamen det andre året helt uavhengig av hverandre. Deretter tok mange handelsskolen for så å ta videre opplæring på arbeidstedet.

I OSLO fantes det to Framhaldsskoler med et aktivt tilbud til gutta: Hersleb og Vaterland Framhaldsskole. Det er mulig at det fantes skoler? Hersleb fungerte som Framhaldsskolen fra 1957 til 1966. Senere ble skolen omgjort til ungdomsskole og videregående skole. Bilde er Hersleb skole.

Framhaldsskolen ble offisielt avviklet i 1969 ved innføring av niårig grunnskole. Likevel fantes det fremdeles Framhaldsskoler i Norge på 1970 tallet.

PERSONLIGE ERFARINGER FRA ETT ÅR PÅ FRAMHALDSSKOLE

Det var mange av de elevene som begynte på Sofienberg Realskole, hadde bakgrunn i ett år på Framhaldsskolen. Mange hadde flyttet inn til Oslo fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen. Noen fant ut at det var viktig med mer utdannelse tross alt. Jeg var blant de skoletrette som begynte å tenke nytt. Framhaldsskolen var mye bedre på mange måter enn realskolen. Vi ble testet på det vi lærte som var tilpasset yrkeslivet. Vi fikk til eksamen i det vi hadde lært i motsetning til realskolen hvor vi opplevde at eksamensoppgavenes krav var ukjent fordi læreren hadde ikke undervist i alt som var pensum.

«… de som får dårlige karakterer på folkeskolen….  havner på Framhaldsskolen …» nevnte påstander er herved avlivet. Lenge leve Framhaldsskolen!

Tedd Urnes

18.04.2026