TIDSVITNET GLEMTE INFORMASJONSPLIKTEN ?

Oluf Reed Olsen – et tidsvitne om panikkdagen i Oslo

Året er 1940. Datoen den 10.april 1940 husker mange som opplevde dagen. I flere norske byer brøt det ut panikk. Et rykte var i omløp blant folk: Britiske fly skulle bombe byene. I Oslo er noen aktive motstandsgrupper i arbeid denne dagen utenat gruppene kjenner til hverandre. Verken den tyske militære ledelsen, britiske militære eller byens politimester, kunne gi en fornuftig forklaring på ryktene. Noen aktive personer la litt mer merke til hendelsene enn andre. Oluf Reed Olsen var en av de som forsto litt av hendelsene. En annen person som også kjente til årsaken til panikken var Asbjørn (Osvald) Sunde.

La oss konsentrere oss om ORO som tidsvitne først. ORO hadde frivillig påtatt seg arbeid som britisk agent i 1940. Han hadde ingen militær opplæring verken som soldat, agent eller spion. En vanlig amatør innen faget spionasje og agentvirksomhet for en fremmed nasjon. ORO hadde egen motorsykkel til disposisjon. Den 10.april er han på jobb for den britiske etterretningstjenesten i Oslo. Et meget dristig og farlig arbeid. På Sørenga i Oslo oppbevares flybensin som skal sendes til Gardermoen. ORO fikk i oppdrag å hindre bruk av flybensinen. Fire tankvogner skulle han sette fyr på. ORO bruker egen motorsykkel. Han møter på Sørenga en lastebil hvor to menn sitter inne i bilen og to menn står på bilens stigbrett. Meldingen som blir gitt av mennene til bryggearbeiderne, er at alle må forlate byen. Britene skal bombe Oslo.

GLEMTE INFORMASJON I 1945?

I BOKA: «VI KOMMER IGJEN» utgitt i 1945 tar ORO ikke med denne viktige informasjonen- dessverre. ORO trodde at britene var ansvarlig for panikken blant folk. Vi vet ikke om ORO lyttet regelmessig på BBC sendingene i 1940? Vi må ta for gitt at den britiske etterretningstjenesten lyttet til sendingen fra BBC. I en tale oppfordrer J.H. Marshall-Cornwall til sabotasje for å hindre den tyske fremrykkingen.

ASBJØRN(OSVALD) SUNDE-LEDER AV WOLLWEBER GRUPPEN

Wollweber-gruppen var en hemmelig NKVD-styrt gruppe med skipssabotasje av tyske skip og skip på vei til Nazi-Tyskland. Ernst Wollweber var tidligere leder av Oslo gruppen. Arbeidet ble overført til Asbjørn Sunde. NKVD var organisert av sovjetiske statssikkerhetstjenesten. NKVD var en forløper til KGB. Medlemmer av gruppen mente at folk måtte komme seg ut av byen samt at norske soldater kunne finne frem til avtalte steder for militær motstand. Uten noen kontakt har to grupper oppfattet situasjonen korrekt: Den britiske etterretningstjenesten og den sovjetstyrte «Wollweber-gruppen».

Resultatet av spredningen av falske rykter ble meget effektiv. Panikkdagen er beskrevet i flere bøker uten en forklaring på hvem som var ansvarlig for ryktene. Ingen oppklarende opplysninger om hvem som var ansvarlig for aksjonen ble gitt i disse bøkene: «Norsk Krigsleksikon 1940-45», 1995, eller i Bjørn Bjørnsens bok utgitt i 1977: « Det utrolige døgnet «.

PANIKKDAGEN: ÅRSAK OG MÅL MED AKSJONEN

Panikkdagen den 10.april 1940 har vært et emne for forskere i en årrekke. Ingen ville ta ansvaret for aksjonen denne spesielle dagen. Oppklaringen om aksjon ble avklart i 1990 i forbindelse med Ernest Wollwebers memoarer: «Lebernerinnerungen/Livserindringer(upublisert). I Lars Borgersruds bok med tittelen: «Nødvendig innsats», 2015, avslører forfatteren hemmeligheten omkring aksjonene den 10.april 1940. Ernst Wollweber skriver i sin bok dette om aksjonen: « … Med en gang etter besettelsen forsøkte den fascistiske ledelsen (i Oslo) å forhindre at Kong Haakons mobiliseringsordre ble effektiv i byene. Man måtte altså bryte igjennom den militære ringen rundt Oslo…vi skaffet en høytalerbil .Denne kjørte på okkupasjonens andre eller tredje dag og det var bare mulig fordi fienden ble fullstendig overrumplet…rundt i gatene og opplyste følgene: klokken 08.00 …. Vil det engelske flyvåpen bombe Oslo. Befolkningen blir anmodet om øyeblikkelig å forlate byen…».Sitat slutt.

ORO får innsikt i en hemmelig aksjon som han trodde var et resultat av egne oppdragsgivere i Oslo. Han glemmer eller bevist utelater å opplyse om saken fordi han var på et ulovlig oppdrag av Section D i britisk etterretningstjeneste. Dersom de tyske styrkene hadde trukket seg ut av striden etter forhandlinger med regjeringen, ville OROs illegale arbeid for britene blitt vurdert som spionasje for en fremmed makt. Slik ble det ikke. ORO ble landskjent for egen innsats for landets frihet. I Imperial War Museum i London har hans utsyr fra krigens dager blitt ustilt for publikum.

To bilder fra utstillingen i IWM museet i London hvor OROs utstyr og utmerkelser er stilt ut for publikum. Bildene er tatt av Tom Kyvik.

Tedd Urnes

16.01.2022. Ajourført med nye bilder 20.07.2022