STILLHETEN SOM VITNE

Av Roger Albrigtsen

….om å stå oppreist i motvind og i kraftig storm…

«…et samfunn overlever ikke en krig bare med våpen og strategier. Det overlever også fordi nok mennesker våger å tenke selv…Sitat slutt.

En hyllest til befolkningen i Finnmark

Boken om Finnmark er skrevet av en forfatter som kjenner landsdelens historie og lokalbefolkning -og han skriver godt om forhold om en glemt tid - meget godt fri for akademiske begreper og formuleringer. Vi blir opplyst om viktig verdier som mange ikke snakker så mye om i dag: Om utholdenhet i kriser, om samarbeid i krig, om savn og tap av venner og familie. Men mest av alt å kunne beholde roen i ulike situasjoner. En undertittel er «: refleksjoner om Finnmark 1940 -1945».  Vi opplever å bli minnet på de nære forhold og problem for en presset befolkning i Finnmark. I løpet av krigen måtte befolkningen forholde seg daglig til de mange tyske soldatene som var stasjonert i Finnmark. Befolkningen måtte også forholde seg til partisaner utdannet og trent i Sovjetunionen. Ikke helt lett for folk som manglet både klær og mat. Forfatteren legger vekt på folks taushet og ro til tross for vansker av alle slag. Stillheten ble en nødvendighet. Lite ble sagt, men ikke glemt av den voksne befolkning -og også blant barn. Tvangsevakueringen av befolkningen i Finnmark var en tragedie for folk. De mistet alt: hus, klær, dyr og ting som var av betydning for dem. Sovjetiske styrker angrep Norge i 1944 som et ledd i frigjøringen av landet. Folk ble evakuerte sørover i landet. Bokens budskap er å formidle vanlig folks opplevelse av krig, savn, utrygghet, og en hyllest til folks vilje til å overleve tross alt. Boken er rikt utstyrt med historiske bilder fra okkupasjonstiden og tiden etter krigen.

Roger Albrigtsen er sakprosaforfatter med 14 utgivelser.

Roger Albrigtsen: Stillheten som vitne. Refleksjoner om Finnmark 1940- 1945.Forlaget Kristiansen 2026. Boken er trykt i Latvia.195s.

Tedd Urnes

28.09.2026

 

VI SKULLE HA HATT ET MØTE – VI SKULLE HA SNAKKET SAMMEN – VI SKULLE UTVEKSLET MINNER

… should auld acquaintance be forgot, and never brought to mind?...

Robert Burns -Auld lang Syne…

Vi som har overlevd noen alvorlige faser i livet, har mange minner som vi lever på. Men vi har ikke kontakt med hverandre om viktige minner – dessverre. Under opprydding i biblioteket nylig, fant jeg en mengde visittkort og bilder fra hele verden. Greit å bli minnet på at andre land har fått min oppmerksomhet også – ikke bare Norge og norske forhold. Kontakt med personer som du møter på korte konferanser, minnes gradvis. Hvordan står det egentlig til med dere alle kan være et bra spørsmål. På Facebook blir vi ikke fortalt når noen forlater denne verden av naturlige grunner. Personene lever fortsatt videre på Facebook.

DEN LILLE RØDE BOK OG DEN LILLE SVARTE BOK-GAMLE MINNER

En rød liten bok i biblioteket og en slitt svart bok, inneholder mange navn- glemte navn og glemte steder, men de har hatt en misjon en gang. Ikke helt greit å huske hvor vi traff hverandre eller hvorfor nettopp vi skulle møtes. Noen av navnene skriver jeg her med en antydning og hvor vi traff hverandre og hvilke firma eller arkiv de jobbet for.

LISTEN over de glemte kontakter, glemte steder

Stig-Lennart Molneryd, National Library of Sweden, Alfredo Harp Helu, Fundacion HAH, Antiguo Callejon de San Pablo, Hidalgo, Mexico, Ruth Tiidor, Estonian Historical Archives, Tartu, Estland, Nicole Jacquemin, Front Porch Digital, France, Doris Eggert, Das Bundesarchiv, Berlin, Germany, Aldis Putelis, University of Latvia, Riga, Latvia, Jan Grevstad, ambassadør, Riga, Latvia, David Parrett, Das Bundesarchiv, Berlin, Germany,

… is it right for old times to be forgotten?...

Jukka lindfors,Yle Arkki, Finland, Kirsten Ellewsen, Forsvarets mediesenter, leder av film og videoarkiv, Oslo, Norway, John Charles Kvam, Forsvarets mediesenter, avdelingsleder, Oslo, Norway, Henri Laupmaa,Mapping & Inforgraphics, Tallinn, Estland, Rolf Werenskjold, Associate professor, Volda University College, Volda, Norway, Bjørn Sørensen, Dr. philos, professsor , Trondheim, Norway, Erik Solheim, utviklingsminister, Oslo, Norway, Stellan Norrlander, Sveriges Television, Elena Brodie-Kusa, ABC NEWS, New York, USA, Lars O. (lasse) Nilsson, Sveriges Television AB, Ingrid Susanne Farner, Royal Norwegian Embassy, Tallinn, Estonia.

…Ce n’est qu’un au revoir…just saying goodbye…

Rasa Miskinyte, Vilnius, Lithuania, Einar Gjærevold,jounalist, Terranova Prodoctions, Oslo, Norway, Linda Y. Elkins, University libraries, The University of Georgia, Athens, Georgia, Maria Elena Wood Montt, Television Nacional de Chile, Santiago de Chile, Mariana Gonzalez-Reimann, Instituto Latinoamericano de la Comunicacion Educativa (ILCE), Mexico, lic. Ruben D. Choque V., Comunicacion Creativa S.R.l, LA Paz, Bolivia, Marc Avril, Institut National de l’audioviuel (INA) ,France, Dominique Saintville, (INA), Paris, France, Ambika Raghavan, National Reference library, Singapore, Roger L. Craig, Cayman Islands National Archive, Cayman Ilands, British West Indies, Eevi  Kardla, Tartu City Museum, Tartu, Estonia.

… should auld acuaintance be forgot , and auld lang syne? We ‘ll tak ‘ a cup o’ kindness yet, for auld lang syne…

Herbert Hayduck, Austrian Broadcasting corporation/radio and television (ORF), Andre Wachholz, National Library of Sweden, Juozas Markauskas, President of Baltic Audivisual archival Council (BAAC), 

Tartu, Estonia/Vilnius, Lithuania,

 Terry Watson, Imperial War Museum, lelde Neimane, Latvian Occupation Museum , Riga, Latvia,

Egle Vidutyte, The American International School of Vilnius, lithuania. Amira Arratia Fernandez, Television National de Chile, Jefe Dpte documentacion. Eva Naripea, National Archives, Tallinn, Estonia. Ray Edmondson OAM, Archive Associates, Australia.Dina Gunderson, CNN, Atlanta, USA.

THANKS FOR THE MEMORY …of things I can’t forget, ..of books that we enjoyed …

For the  good times…

Minnebøkene med mange visittkort inneholder flere kort enn de som har blitt publisert i den minneartikkelen over noen som jeg har møtt, glemt, men husket nå i 2026.Visittkortene viser

de internasjonal kontaktene jeg har hatt via internasjonal organisasjoner innen radio og television .En meget viktig kontakt i mange år. Mange av navnene og personene er dessverre ikke blant oss lengre -men minnet om dem lever videre. Vi får trøste oss med å sitere en kjent sang: « For the Good Times»: «…don’t look so sad I know it is over , but lives goes on…let just be glad we had some time  to spend together…»

Tedd Urnes (former Johansen)

22.09.2026

 

 

 

 

ALENE IGJEN – STORSPIONEN SOM SVIKTET KGB

… jeg har aldri levert dokumenter som kan skade rikes sikkerhet…   hevder storspionen gjentatte ganger offentlig…aldri sviktet rikes sikkerhet.

OSLO NYE TEATER har satt opp en musikal med tittel: Treholt- en musikal som spilles frem til 6.oktober.

Etter å ha sett forestillingen, vekkes gamle minner om saken igjen.

Den offisielle erklæring gjentok Arne Treholt så lenge han levde. Han oppretthold denne påstanden i alle diskusjoner. Nei – dokumenter som inneholdt viktig informasjon om landet ble ikke levert. De dokumenter som ble levert KGB, var av liten eller ingen verdi. Agenten Arne Treholt fant kontakten  med russiske agenter som meget spennende og viktig for hans egen regi i utenrikspolitiske saker. Arne Treholt var politisk engasjert. Han tilhørte venstresiden innen Arbeiderpartiet. Politikk opptok han hele tiden. Han skulle redde verden. Skape fred i en tid med kald krig var hans mål. Han var ikke alene om å ta kontakt med folk fra Sovjetunionen. Stormaktene måtte begynne å snakke sammen fordi konfliktene internasjonalt var farlige. Den kalde krigen måtte ta slutt.  

SPIONJAKT I NORGE

Vi har ikke hatt mange spionsaker etter den annen verdenskrig. Men vi kunne ha fått flere saker dersom ikke noen utvalgte ble varslet i tide om en risikabel kontakt med russiske agenter i Norge. Arne Treholt ble ikke varslet om faren med kontakt med de russiske KGB agentene. Det store spørsmålet  som stilles igjen og igjen i 2026, er: Hvorfor ble han ikke advart og stoppet? Hans nære venn Einar Førde ble advart og stoppet i tide. Han var også registeret som agent i de russiske arkiver.  Påvirkningsagenter ble de kalt alle de som mer eller mindre hadde løpende kontakt med russere i Norge. Hva var hovedmotivet for Arne Treholts dristige kontakt med russiske agenter. I et intervju innrømmer han at spenning og engasjement var viktig for hans arbeid. En spennende tilværelse som førte til svik av nære venner, svik av familie, og ikke minst svik av de han trodde han kunne omvende: KGB agenter.

MAKTKAMP INNEN PARTIET AP?

Arne Treholt var meget populær innen AP. Han var en utadvendt person med kontakter i mange grupper. En karismatisk person som lett kom i kontakt med andre mennesker i ulike miljø. Ingen kjedelig AP politiker med fastlåste prinsipper. Ingen Haakon Lie som kunne snakke med russiske agenter, men bare arbeidstiden. Arne Treholt ble for farlig for mange innen partiet, mener jeg. Noen ville ha han borte fra den politiske arena. Og det var viktig å ta en storspion for en gang skyld. Men hva gikk galt? Spenningen og engasjement uten kontakt med et politisk miljø førte til korrupsjon, penger, svik og en mangel på bakkekontakt. Venstresidens ivrige talsmann ble en penge glad person som mister kontakt med egne meninger og idealer. Tragisk – men var han spion egentlig?

Om noen år vil nok forskere finne svaret på nevnte spørsmål. Arkivene blir åpne og en bitter sannhet blir offentliggjort. Kunne tragedien Arne Treholt ha vært unngått? Mitt svar er: Ja - vi kunne ha unngått den politiske skandalen. Embetsmannen ville ha fått dom for svik i økonomien -men det var ikke så viktig- trodde mange.

Oslo Nye Teaters musikal er en blanding av alvor med mange komiske innslag. En fantastiske forestilling som anbefales. Men -mine tanker er ikke med i dette manus.

Tedd Urnes

15.09.2026

 

 

                                                                      

                                     

                                 

 

 

 

SISTE TOG FRA WALDENBURG

… en viktig bok for et forlag som gir ut bøker ingen andre bokforlag vil gi ut…

Svein Sandnes Bokforlag

Budskapet i denne romanen fra den annen verdenskrig sender klare signaler til de som ennå ikke har forstått at Norge ble okkuperte av Nazi-Tyskland fra 1940 til 1945. Boken vil også gi «dessert generasjonen «- de mange som ble født i årene1943, 1944 og 1945 – en ajourfør innføring i deler av historien fra årene 1940 til 1945. Vi få som fortsatt er i live, født i nevnte år, har trodd vi kunne det meste om denne kritiske tiden hvor vi vant krigen med hjelp av «gutta på skauen «. Få husker at den tyske hærledelsen først overgav seg til britiske offiserer som delegerte arbeidet videre til Milorg som fikk æren av å avvikle den tyske okkupasjonen. Leseren vil ikke bli overrasket over at den offisielle norske motstandsbevegelsen får mindre plass i denne romanen. Det er den glemte kommunistiske motstandsarbeidet som har vekket forfatterens interesse- og takk for det!

HVORDAN OPPLEVDE DEN TYSKE BEFOLKNING KRIGEN- VAR ALLE ENIG I KRIGENS HENSIKT?

Romanen tar for seg aktive tyske motstandsgrupper som mislikte krigen. Alle som forsøkte å motsette seg tyskerens offisielle imperialistiske politikk, kunne bli arrestert i Nazi-Tyskland. Det var ikke lett å organisere motstandsarbeid fordi grupper med andre meninger ble raskt arrestert. De tyske kommunistene var offer for nazistenes brutale politikk fra dag en etter valget av Adolf Hitler som leder. Romanen legger vekt på de tyske grupper som motarbeidet den tyske politikken. De tyske ideer om den tyske befolknings overlegenhet som nasjon i forhold til andre nasjoner, er også et viktig samtaleemne i romanen. Vi møter noen sentrale personer som illustrere kampen mot den tyske filosofien, kampen mot et nazi styre og kampen mot den germanske rase som noe mer verdifullt enn and re raser eller nasjoner. Et dominerende dele av romanen er nettopp opplysning om ideene som skulle forme et samfunn: Den kommunistiske stat, Stalin- kommunismen, de demokratiske ideer, og fremfor alt: Om retten til et folkestyre. Mange av disse tankene er ikke aktuelle samtaleemner i dag – selv om «tankene» om tankefrihet blir stadig sunget i politiske møter:» Die Gedanken sind Frei «-. En fortsatt populær sang. Den tysk/sveitsiske folkesangen ble oversatt og gjendiktet av Alf Cranner.

DIN TANKE ER FRI

Innholdet i den tankevekkende sangen er tanker som forfatteren stadig kommer tilbake til i romanen. Hovedpersonene i romanen er meget opptatt av samfunns ideer og utvikling av Norge og Tyskland når krigen tar slutt i 1945. De er også meget opptatt av nære forhold, om familie og kjærlighetsforhold til tross for krigens begrensninger til et aktivt privatliv.  Hvordan skal vi forholde oss til et land som skapte så mye lidelse og nød med utgangspunkt i en nasjonalsosialistisk politikk hvor «herrefolket- det tyske folk» skulle dominere verden totalt? Romanen kan også leses som en arbeider roman, om folks evne til motstand og kamp selv om forholdene synes helt umulige.

KRISTIAN ILNER: Siste tog fra Waldenburg. Historisk roman fra andre verdenskrig. Svein Sandnes Bokforlag AS, 1927 Rånåsfoss. 2026.

Tedd Urnes

08.09.2026