INNENFOR-RJUKAN OG BERLIN

Av Erling Roland

…He is dead, but he won’t lay down…

               

De av dere som husker Otto Nielsens fremføring av sangen: «…He is dead, But He won’t lay down …» i i 1982 i NRK programmet «Lørdagsredaksjon» med Erik Bye, har et godt utgangspunkt forståelsen av boken « INNENFOR -RJUKAN OG BERLIN «. Vi opplever atter å bli minnet på den evigvarende kulturkamp med søkelyset på den stadig voksende ny-nazisme og fascisme både i Norge og verden ellers. Kampen fortsetter dessverre. I boken følger vi flere personer i tiden fra før den første verdenskrig til begynnelsen av den annen verdenskrig. Vi befinner oss mye i byen Rjukan, men enda mer blant folk i Nazi-Tysklands hovedstad Berlin. Personene som skildres meget realistisk, tar del eller blir en del av den politiske utvikling i Norge og i Nazi-Tyskland. Leseren blir godt skolerte i tankene bak den nye tyske stat som har klare meninger om hvordan en stat skal styres. Det er ingen hemmelighet de tanker som Adolf Hitler ønsket å virkeliggjøre dersom han kom til makten. I boken « Mein Kampf» har han klart sagt sin mening om tyske overlegenhet og rett til å ta kontroll over andre land. Dessverre var det mest kommunistene i Norge som forsto farene som truet landet.

HE IS DEAD, BUT HE WON’T LAY DOMN

Vi kan med rette fortsette å synge sangen i dag. Derfor er denne historiske roman et viktig bidrag til en vekker blant folk flest. Sangen ble egentlig skrevet på engelsk av flere forfattere bestemt for en film. Innholdet kan endres i tid og sted av alle. Otto Nielsen skrev sin versjon i midten av sekstitallet men omskrev og tilføyde nye opplysninger til Erik Byes program.

BOKENS BUDSKAP I 2026

De personene som vi lærer å kjenne, er spennende personer som alle blir involvert i de politiske forhold i Norge og Nazi-Tyskland. Vi forstår hvordan Rjukan vokste seg til en viktig industriby. Vi forstår hvorfor Berlins politikere og militære ledere er opptatt av hva som produseres av tungtvann på Rjukan. En av hovedpersonene i boken med navnet Magne reiser i 1935 til Berlin for å studere til psykologi. Han har klare meninger om utviklingen. Han mener opplysninger om regimets politikk er viktig tross alt.

IMPERIALISME -TYSK OG SOVJETUNIONENS POLITIKK

Sitat: «…Imperialisme er en politikk der en stat skaffer seg kontroll over andre land eller folkegrupper, enten ved direkte okkupasjon eller kolonialisme …» Sitat slutt.

Bokens klare budskap til lesere nå i 2026 er en advarsel om denne form for gammel politikk som har blitt praktisert, men som fortsatt er i virksomhet. Bokens innhold er fakta om hvordan to mektige stater i Europa forsøker å dominere Europa: Nazi- Tyskland og Stalins kommunisme i Sovjetunionen. Begge land mener de er overlegne  andre land, kulturer og raser, En krig er umulig å unngå med landenes menneskesyn og opplevelse av egen betydning. Felles for statene er en hellig tro på egen fortreffelighet, egen betydning, og en klar agenda for spredning av et budskap de begge mener kan innføres i andre land. Begge statene er rasistiske i forhold til andre raser og folkeslag.

             

RJUKAN – DET RØDE BIBLIOTEK

Dessverre er historien om «Der røde bibliotek» på Rjukan glemt i historien om det politiske livet i byen. Personene er klar over den farlige politiske utvikling i landet med et parti som er fascistisk: Nasjonal samling ledet av Vidkun Quisling. Et aktivt forsøk på å mobilisere et motstandsarbeid er et spennende avsnitt hvor noen vet hvordan et forsvar seg forsøke å arbeide etter en okkupasjon. «Det røde biblioteket» har en samling av sosialistisk litteratur på minst 5000 titler før den annen verdenskrig. Samlingen er fortsatt bevart i dag.

NOEN ORD TIL SLUTT

I bokens siste side takker forfatteren personer som har hatt betydning for den historiske romanen. Han skriver at romanen er bygget på faktiske hendelser. Vi tror han. Vi kjenner igjen de faktiske politiske hendelsene som flettes inn i privatliv til personene over flere år. Boken er klar vekker for de fleste av oss. Likevel hadde det vært bra med en liste over brukte navn med en forklaring på deres politiske funksjon som for eksempel Willy Bandt. Ikke alle vet hvem han var og om mannes betydning for motstandsarbeidet i Norge og i arbeidet med oppbygging av Tyskland etter krigen. Boken er viktig i dag. Vi trenger en vekker i dagens politiske situasjon. Adolf Hitler og Josef Stalin er ikke blant oss lengre. Dessverre har nye personer kommet på banen med ideer som minner oss om fortiden.

Tedd Urnes

31.05.2026

Erling Roland: INNENFOR -Rjukan og Berlin. Kolofon Forlag AS. 2024.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PENSUM PÅ «SOFFEN»- KUNSTEN Å KNYTTE SLIPS ?

For de av dere som ikke kjenner til klengenavnet « Soffen», kan denne forklaringen være nyttig: « Soffen»» var et kjent klengenavn på den tidligere folkeskolen Sofienberg i Oslo på Oslos østkant. Skolen ble omgjort til realskole og gymnas i begynnelsen av sekstitallet. Vi som var beordret fra Lambertseter til østkantskolen, lærte å kjenne en annen del av den klassedelte byen. Men vi lærte også å bli kjent med mange ikke skolerte lærere. Min tegnelærer var en av de ulærte som skulle undervise oss i tegning på realskolen. Han var riktignok en profesjonell kunstmaler med meninger om hva kunst skulle være. Men hva han denne læreren med slipsknuter og opplæring i kunsten å knyte slips? Saken var den at jeg skulle på fest hvor slips var påkrevet. Å knyte slips var ikke en aktivitet jeg hadde viet mye oppmerksomhet. Likevel var jeg blitt opptatt av mine to helter på denne tiden som begge brukte slips: Den amerikanske president John F. Kennedy, og min favorittlærer i praktisk regning, den Moskva vennlige kommunist og hjelpelærer Gunnar Brostigen. Slips var et nødvendig plagg for begge personene. Altså: Slips var viktig for meg også til tross for protester fra min dominerende mor som mente at dette var tull. Hun godtok at jeg likte John F. Kennedy. Han hadde dårlig rygg. Derfor måtte han sitte i gyngestol. Klart jeg måtte ha en gyngestol også. Stolen har jeg fortsatt i mitt bibliotek.

Men hva med slipset som skulle bli knytt før festen? Min klassevenn Kjell innledet alle tegnetimene med en provoserende diskusjon med læreren av betydningen av abstrakt kunst. Diskusjon var spennende, men jeg var mest opptatt av et praktisk problem: Hvordan knyttet læreren slipset? I en kort pause om abstrakt kunst, fikk satt inn et avledende spørsmål om slipsknuter. Læreren i tegning mistet ikke fatningen til tross for avbruddet i kunstens verden. Med faglig ro og verdighet viste han meg hvordan slips skulle bli knyttet. Festen var reddet. Slipset ble ordnet. Alt gikk bra. Tragisk nok ble slipsknuten ødelagt under swing dansingen og mye annet på festen. Glemt var selvsagt hvordan jeg fikk slipset i orden. Så var det bare å avbryte den akademiske diskusjonen om abstrakt kunst igjen med det enkle spørsmål: Hvordan knyttet du slipset kjære tegnelærer? Neste fest krevde fortsatt antrekk med slips. Å knytte slips var ikke pensum på «Soffen», men viktig å lære noe om livet utenfor skolen. Viktigere enn å forstå betydningen av et bilde med bare en strek kalt abstrakt kunst.

Tedd Urnes

18.05.2026

 

 

 

 

TAKKER

Friends- wherever you are for the time being:Thanks for the time we had together – and above all: Don’t loook so sad but think of the time we had spend together -gracias, takker, sour tanner teile, merci - sender en takk til dere alle som husket på min dato igjen i 2026: 3. mai. Denne datoen kommer tilbake hvert år uansett godt eller dårlig vær eller dårlig verdenspolitikk. Ikke alle husker denne dagen, men fortvil ikke for jeg husker dere alle uansett hvor dere er nå. 82 år er en fin alder, en meget behagelig alder, en alder dere kan glede dere til. Riktignok lærte jeg at tallens rekkefølge er uvesentlig, men jeg vil ikke tilbake til alder 28 – for mye slit! Likevel mener jeg vi kunne ha skapt en bedre verden enn den vi opplever i dag dersom jeg var 28 igjen. Vi møtes til samme tid i 2027 med håp om noe bedring av forholdene for de fattige i verden – Gracias- takker og på gjensyn til neste år.

Hilsen Tedd