PENSUM PÅ «SOFFEN»- KUNSTEN Å KNYTTE SLIPS ?

For de av dere som ikke kjenner til klengenavnet « Soffen», kan denne forklaringen være nyttig: « Soffen»» var et kjent klengenavn på den tidligere folkeskolen Sofienberg i Oslo på Oslos østkant. Skolen ble omgjort til realskole og gymnas i begynnelsen av sekstitallet. Vi som var beordret fra Lambertseter til østkantskolen, lærte å kjenne en annen del av den klassedelte byen. Men vi lærte også å bli kjent med mange ikke skolerte lærere. Min tegnelærer var en av de ulærte som skulle undervise oss i tegning på realskolen. Han var riktignok en profesjonell kunstmaler med meninger om hva kunst skulle være. Men hva han denne læreren med slipsknuter og opplæring i kunsten å knyte slips? Saken var den at jeg skulle på fest hvor slips var påkrevet. Å knyte slips var ikke en aktivitet jeg hadde viet mye oppmerksomhet. Likevel var jeg blitt opptatt av mine to helter på denne tiden som begge brukte slips: Den amerikanske president John F. Kennedy, og min favorittlærer i praktisk regning, den Moskva vennlige kommunist og hjelpelærer Gunnar Brostigen. Slips var et nødvendig plagg for begge personene. Altså: Slips var viktig for meg også til tross for protester fra min dominerende mor som mente at dette var tull. Hun godtok at jeg likte John F. Kennedy. Han hadde dårlig rygg. Derfor måtte han sitte i gyngestol. Klart jeg måtte ha en gyngestol også. Stolen har jeg fortsatt i mitt bibliotek.

Men hva med slipset som skulle bli knytt før festen? Min klassevenn Kjell innledet alle tegnetimene med en provoserende diskusjon med læreren av betydningen av abstrakt kunst. Diskusjon var spennende, men jeg var mest opptatt av et praktisk problem: Hvordan knyttet læreren slipset? I en kort pause om abstrakt kunst, fikk satt inn et avledende spørsmål om slipsknuter. Læreren i tegning mistet ikke fatningen til tross for avbruddet i kunstens verden. Med faglig ro og verdighet viste han meg hvordan slips skulle bli knyttet. Festen var reddet. Slipset ble ordnet. Alt gikk bra. Tragisk nok ble slipsknuten ødelagt under swing dansingen og mye annet på festen. Glemt var selvsagt hvordan jeg fikk slipset i orden. Så var det bare å avbryte den akademiske diskusjonen om abstrakt kunst igjen med det enkle spørsmål: Hvordan knyttet du slipset kjære tegnelærer? Neste fest krevde fortsatt antrekk med slips. Å knytte slips var ikke pensum på «Soffen», men viktig å lære noe om livet utenfor skolen. Viktigere enn å forstå betydningen av et bilde med bare en strek kalt abstrakt kunst.

Tedd Urnes

18.05.2026

 

 

 

 

TAKKER

Friends- wherever you are for the time being:Thanks for the time we had together – and above all: Don’t loook so sad but think of the time we had spend together -gracias, takker, sour tanner teile, merci - sender en takk til dere alle som husket på min dato igjen i 2026: 3. mai. Denne datoen kommer tilbake hvert år uansett godt eller dårlig vær eller dårlig verdenspolitikk. Ikke alle husker denne dagen, men fortvil ikke for jeg husker dere alle uansett hvor dere er nå. 82 år er en fin alder, en meget behagelig alder, en alder dere kan glede dere til. Riktignok lærte jeg at tallens rekkefølge er uvesentlig, men jeg vil ikke tilbake til alder 28 – for mye slit! Likevel mener jeg vi kunne ha skapt en bedre verden enn den vi opplever i dag dersom jeg var 28 igjen. Vi møtes til samme tid i 2027 med håp om noe bedring av forholdene for de fattige i verden – Gracias- takker og på gjensyn til neste år.

Hilsen Tedd