MED KRIGEN SOM SKYGGE

Barndom i etterkrigstidens Finnmark

Av Roger Albrigtsen

FINNMARK 1945

Et folk i ekstase møtte ikke de få norske soldatene som kom til Finnmark i 1945.Ingen seiersparade slik de romerske keiserne arrangerte når en seier skulle markeres offentlig. De norske styrkene invaderte ikke Finnmark sammen med de russiske styrkene. Ingen felles norsk-russisk militær ledelse for å frigjøre Finnmark ble observert av lokalbefolkningen i de krigsherjede områdene. I fem år hadde de tyske styrkene forsøkt å invadere Sovjet-Unionen fra nord. Mer enn 90 000 tyske soldater måtte befolkningen leve med. Folk var nedslitte av krigen. I boken om krigen i Finnmark møter vi 19 tidsvitner til den den omfattende militære og politiske situasjonen i landsdelen. Rapportene som presenteres inneholder opplysninger om de harde forholdene som folk flest måtte forholde seg til. Krigen blir fortalt slik de opplevet de fem krigsårene. Sterkest inntrykk på meg er historien om Anne Lise. Ikke alle i landsdelen støttet den norske frigjøringskampen. Historien om far til Anne Lise er en tragisk fortelling om de alvorlige personlige problemene som familien fikk fordi han meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1941. Opplysninger om den tyske krigføringen i Finnmark har ikke fått samme oppmerksomhet som motstandsarbeidet i sør i landet-dessverre.

SETERMOEN 1967

I 1967 avtjente jeg militærtjenesten på Setermoen i Troms fylke. Oppholdet var mitt første møte med landet i nord. Tjenesten var hard for oss i Jegertroppen i St.Kp BN I/BRIG N. Vi tilhørte kont. 33. 1967. Troppen hadde fått grunntrening på Sessvollmoen i 1966. Få av oss kjente mye til forholdene under krigen i Finnmark. Den daglige tjenesten besto i mye uteliv med telt, pulk, og mye vintertrening. Vi fikk litt kontakt med lokal befolkningen. Vi forsøkte å stille noen spørsmål om krigen. Vi ble møtt med taushet.

HISTORIEKUNNSKAP OM KRIGEN -MEGET BEGRENSET

Jeg ble for alvor kjent med forholdene i nord på slutten av 1980-tallet. Fordi jeg var leder av landets mest omfattende samling av fjernsynsprogram og dokumentarfilmer, NRKs Fjernsynsarkiv, og fordi den annen verdenskrig var min spesialitet, traff jeg Knut Erik Jensen. Han tok initiativet til å lage fjernsynsprogram om krigen i nord. Resultatet ble en prisbelønt fjernsynsserie hvor arkivstoff fra eget arkiv og arkiv i utlandet ble brukt sammen med intervju av tidsvitner. Serien: « Finnmark mellom øst og vest» var et resultat av samarbeidet mellom historikeren Anders Ole Hauglid og regissør Knut Erik Jensen. Programmet ble meget godt mottatt i nord ,men historikere i sør i landet var tause om programmet. Jeg husker fra husmøtene på mandagene i Nrk at programmet ble meget godt omtalt av NrKs ledelse – som også måtte innrømme at film og videoarkivet var en viktig del av Nrk! I min private samling av spillefilmer og dokumentarfilmer, fant jeg en av seriens filmer: « Korstog mot bolsjevismen .Forspillet til den brente jord «. Knut Erik Jensen har aktivt brukt filmer som viser forholdene under krigen. Tragisk å se hvordan de tyske styrkene ødela områdene samt tvangsevakuerte lokal befolkningen.

Et tidsvitne er også Bendik Rugaas- eller Ben som vi kaller han. Etter endt universitetets eksamen, begynte han å etterutdanne seg innen biblioteks faget. Jeg var ferdig utdannet bibliotekar i 1970. Vi var aktiv i arbeidet med å gjøre faget bedre på Statens Biblioteksskole. Ben gir en detaljert og levende beskrivelse av livet i Kirkenes. Om tiden i Kirkenes kan jeg ikke huske at han fortalte om. Vi hadde mye annet å gjøre fordi bibliotekaryrket trengte en radikal forandring.

Forfatteren Roger Albrigtsen skal ha honnør for arbeidet med å fremheve Finnmarks rolle under den annen verdenskrig. Finnmarks befolkning måtte leve med de tyske soldatene daglig samt den kritiske tiden etter den russiske invasjonen. Kampene i nord var omfattende. De tyske styrkene som måtte trekke seg tilbake etter hvert, ødela alt de kunne av samfunn. De russiske styrkene kom til områder som var helt ødelagte.

Personlig kommentar til slutt: Den omfattende russiske militær offensiv mot Norge skulle ha vært et felles opplegg hvor norske og russiske offiserene samarbeidet. Brigaden i Skottland skulle ha deltatt med alt de hadde av mannskap – en symbolsk handling- selvsagt. Folket i Finnmark jublet når de russiske soldatene frigjorde områder etter områder. Se bare på filmen hvor befolkningen kommer ut fra en hule hvor de hadde gjemt seg! Folket jublet dessverre ikke for de få norske soldatene som kom for å frigjøre befolkningen.

 

MELLAN TVÅ HJARTANS AVSTAND

Poems by Rigmor Palmqvist and Ove Wahlqvist

The poems are published in 2020.Twenty two poems only. A small book. No illustrations.Only poems. No political statements about the Swedish society, or about the decline of the welfare state of Sweden ,or about the health care  situation in Sweden.No. The poems are reports about the close,complicated  relationship between two persons who are struggling with emotions, feelings, impossible love or love without an ending. But they have not forgotten a wish to have an encounter with « God». The poem:» I am a human being» is a nice way of asking for some contact with us – the human beings- asking God to take a look at the living conditions set up by a supreme power called «God». «… Vax upp! Kom ned på jorden så skal jag lære dig hur det ar att vara manniska!...»,  «…men kom ner!...». But most of the poems are dealing with a wish for love even if they do not know how to deal with the emotions  making a good and lasting relationship.

Rigmor Palmqvist was born in Stockholm, but she was working with culture matters at Skåne for years.She is a poet. Education: Therapist (Rosenterapeut).

Ove Wahlqvist is a poet and writer too. He worked for Swedish Television Audiovisual Archives for many years. A marathon runner and a musician too.

 

 

 

 

THE SENSUOUS OVERALLS

Poems by Ove Wahlqvist

Your are invited joining an emotional journal by reading the twenty five published poems written by the former media archivist who worked for the Swedish Television for about thirty one years. Each poem let you know some about relationships between friends, lovers, mistresses, former wives or fictional friends. We do not get a list of poems contenting political statements published to make the society a better place to stay – if you agree on the statements.No. But I think you might get a feeling of having had an encounter with situations described? My favourite poem is : «…@ugust  strindberg…». What about August Strindberg  making a living in 2013? The late Swedish author was a man who appreciated making his own opinions known to all. The new modern equipments would have been a gift to him.»… You would have fought endless blog battles!...», and above all: «…You would zap around between 83 channels and dismiss 81…». So far, August Strindberg who was born 1849 and died 1912. But maybe you do know a modern August Strinberg who is making use of the new modern technology for communication, publishing own private opinions about how to make a living and how to run the modern society?

My second favourite poem is:»… The Problem God…», where we are reading some comments about God:»… The problem is that you don’t exist, God…», and a critical remark to people : « …But that hasn’t stopped others from acting on your behalf…».

The illustrations are made by artist Matheo Yamalakis.

Ove Wahlqvist, Førlag och tryck:BoD.2013 .(ISBN: 978-91-7463-399-3)

 

 

 

 

 

 

...VI BLE IKKE FORTALT NOE OM KRIGEN -EGENTLIG…

Mange hevder fortsatt at de ikke ble fortalt hva foreldrene gjorde under krigen. Hvorfor reiste du ikke til England for å melde deg inn i de norske styrkene i England? Melding ble gitt over radioen at den norske regjering med kongehuset ville fortsette krigen fra England. Norge var okkupert av Nazi-Tyskland mot den lovligvalgte norske regjering med kongehuset. Fordi spørsmålet om aktiv deltagelse under krigen blir stilt ennå i 2020, bestemte jeg meg for å gjøre et ikke akademisk forsøk om saken. I mitt bibliotek har jeg blitt mer og mer opptatt av studentene fra 1909.De fleste har nok forlatt oss. Likevel er det interessant å lese biografier skrevet av de studentene som deltok i 50 års jubileet i 1959. Kan vi lære noe av deres erfaring?

STUDENTENE I 1909

Noen av navnene kjenner jeg igjen fordi de har deltatt i den offentlige samfunnsdebatt i flere år eller har skrevet romaner. La oss nevne noen navn: Sigurd Hoel, Torvald Øksnevad, Anton Mohr, Tove Mohr, Eli Krog, Ole Berg, Rolf Otto Andvord, Birger Bergersen, Eystein Torkildsen og Rolf Stranger. Listen over navn kunne ha vært mer omfattende. Studentene fra 1909 feiret seg selv i 1959. De hadde alle opplevde mye: To verdenskriger, økonomisk oppgang og fall og tiden etter den annen verdenskrig. Landet skulle bli bygd opp igjen. Noen har skrevet mye om tiden etter 1909. Forfatteren Sigurd Hoel har utgitt flere romaner om denne tiden. Eli Krog som var gift med forfatter Helge Krog fra 1912 til 1947,skrev om tiden før krigen i boken: «Lek med minner». Boken ble utgitt i 1966. På side 37 forteller hun litt om tiden fra gymnasiet på Frogner:»…Jeg traff en del av dem ved 50-årsjubileet; Tove Mohr, Johan Grundt Tanum, biskop Marthinussen, Rolf Stranger, Stein Holst og altså Sigurd Hoel. Det var et « stolt» kull…». Eil Krog avslutter minneboken før den annen verdenskrig- dessverre. Hun skriver til slutt i boken:» …Fra midten av tredveårene ble verdensbegivenhetene så overveldende og livet så annerledes enn før, at det ville være utillatelig å fortsette i den lette form som for meg er den eneste naturlige…». Sitat slutt. Tilbake til studentene fra 1909 som åpnet skrev om egne erfaringer i 1959. Eli Krog er forlagskonsulent og oversetter i 1959.Hun har opplevd krigens brutalitet. Sønnen Jaampa Krog var krigsseiler.MS Prins Harald ble torpedert den 20.november 1942. Førstestyrmann Jaampa Krog ble drept. Ingen kritiske kommentarer om krigen. Tapet av sønnen dokumenteres.

ELI KROG OG «6te- KOLONNE-?»

I 1966 var ennå opplevelsene fra krigen et emne Eli Krog forsøker å unngå i sin minnebok. Likevel kunne hun ha nevnt Helge Krogs meget diskuterte pamflett:» 6te-Kolonne-?». Helge Krog og Eli Krog ble skilt i 1947. I trykksaken som Helge Krog skrev mens han var flyktning i Sverige under krigen, stiller han et meget korrekt og viktig spørsmål:»…Nazi-Tyskland okkuperte Norge -hvorfor?». Pamfletten ble utgitt i 1946 på Radikalt Forlag. Helge Krogs omfattende dokumentasjon om den norske bistanden til tyske krigsindustri er oppsiktsvekkende også i 2020. Forfatteren analyserer også krigen ut fra både militære, politiske og økonomiske forhold. « 6te- Kolonne-?» burde bli blitt utgitt på nytt fordi forfatteren treffer saken kjerne brutalt og realistisk.

Eli Krog døde i 1970-78 år gammel.

FORFATTER SIGURD HOEL

Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog var, og er, mine favoritt forfattere fortsatt i 2020. Ingen av dem viste en beskjeden holdning til den politiske utvikling i Norge. De var aktive i debattene. Sigurd Hoel var student i 1909. Jeg hadde forventet en oppklarende og nøktern rapport om krigen i hans studentbiografi. Nei. Intet oppsiktsvekkende fra Sigurd Hoel: « …Vi raver i blinde mot et mål vi ikke vet noe om. Teknikkens utvikling tar mer og mer form av et ras. Vi omgis av mer og mer komfort og får mindre tid til å nyte den…».Sitat slutt fra den tidligere fattige bondestudenten som jobbet seg opp til å bli en kjent forfatter.

 

ULIKE SYN PÅ OKKUPASJONEN

Mitt forsøk på å finne kritiske rapporter om Norge og den annen verdenskrig ble ikke lett. Få av studentene skriver om egne erfaringer. Likevel finner jeg to personer som markerer ulike syn på krigen. Generalløytnant Ole berg har klare meninger om krigen. Kaptein Hans Bernhard Gauslaa omtaler også krigen.

Ole Berg gir en klar melding om felttoget i Norge i 1940: « …hadde de i realiteten overlegne norske og allierte styrker vært stillet under en felles, energisk sjef, måtte det ha vært mulig å slå den tyske styrke i løpet av relativt kort tid…».

Hans Bernhard Gauslaa var også offiser. Han var sjef for 3.hjulrytterkompani til 1940. Ordfører i Mandal i 1941. « …2 av mine sønner falt i kampen mot kommunistene i Russland, Finn 2.september 1941 og Hans Bernhard 15. januar 1944…».

Han er forsiktig i sin rapport. Året var 1959. De som valgte å støtte den tyske okkupasjonen fikk lite spalteplass i avisene.

Hvem var sønnene til Hans Bernhard Gauslaa? Hva skjedde med guttene? Hvor ble de drept?

I 2009 utgav Eirik Veum boka: « De som falt « i samarbeid med Geir Brenden. I 2020 tåler vi sikkert å bli fortalt om de som mente noe annet om krigen enn den norske regjering i London.

Finn Gauslaa ble bare 21 år. Han ble savnet ved Dnjepropetrovsk i Ukraina den 2.september 1941. Bare 21 år gammel.Militær grad: SS-Schutze i 5. SS-Division Wiking, Regiment Nordland,1.Kompani.

Hans Bernhard Gauslaa jr[TFU1] . ble bare 20 år gammel. Den 15.januar 1944 ble han drept ved Kosjeritsy i Russland. Militær grad: SS-Panzerober-grenadier i 11.SS-Division Nordland, 23.SS-Panzergrenadierregiment Norge,1.Kompani.

Fotografi av begge brødrene er offentliggjort i boka om de som falt.

….VI FIKK IKKE VITE NOE – EGENTLIG…

I boka om studentene fra 1909 skriver noen om egne krigs opplevelser. Rapportene er korte, nøkterne, begrenset til de faktiske forhold. Den kjente lokalpolitiker for Høyre, høyesterettsadvokat og offiser, Eystein Torkildsen ledet « Bataljon Torkildsen» i 1940. Han rapporterer om kampene uten noen kritiske kommentarer. Striden med de tyske styrkene pågikk fra 20.april til 21.april ved Lundehøgda nord for Moelv i Hedemark. Fra 1943 til 1945 var han krigsfange i Tyskland.

Eystein Torkildsen døde i 1960-69 år gammel.

RETTSOPPGJØRET ETTER KRIGEN

De som viste offentlig støtte til den tyske okkupasjonen, ble tiltalt for landssvik i 1945. Et vanlig medlemskap i partiet Nasjonal Samling var grunn nok for tiltale. Overtollkontrollør Halfdan Johan Krosby fra Bergen er åpent om forholdet i sin biografi i 1959.»…11. mai 1945 jeg suspendert fra mitt arbeid da mitt navn var å finne i Nasjonal Samlings medlemsfortegnelse…». Han var ikke alene om tiltale grunnet medlemskap i NS.

KONKLUSJON

Vi vet så lite om tiden fra 1940 til 1945 mener mange fortsatt til tross for utgivelse av bøker og filmer med innhold fra nevnte krigsår. Studentene fra 1909 var ikke meget aktive med informasjon i 1959.Helge Krog var ikke student i 1909. Likevel vil jeg anbefale hans omdiskuterte artikler samlet i trykksaken: « 6te-Kolonne-?» utgitt  etter krigen. Han er ikke redd for å kalle en spade ,en spade. Rett på sak med meget kritiske kommentarer til den norske befolkningens bidrag til kampen mot Nazi-Tyskland samt en fornuftig begrunnelse på hvorfor den tyske okkupasjonen ikke opphørte tidlig i krigen. Tyskland trengte norske varer -dessverre.

 

 

 

 

---

 

 

NORGE 1940: TYSK OKKUPASJON AV LANDET- FORTSATT ET AKTUELT TEMA

« …Wir Deutscher furchten Gott, aber sonst nichts in der Welt…».Sitatet er hentet fra et bilde som jeg ble møtt med hver dag på mitt rom i Heidelberg i 1963. Bildet viste Rikskansler Otto von Bismarck med denne klare tekst og melding til alle: « …Wir Deutchen furchten Gott, aber sonst nichts in der Welt…». Otto von Bismarck (1815-1898) var tysk politiker,diplomat, konservativ og aristokrat som aktivt kjempet mot sosialdemokratiet på 1880-tallet. Minsterpresidenten i Kongeriket Preussen, Otto von Bismarck, klarte å forene Tyskland med bruk av makt, militær og krig. I 1864 i konflikt med Danmark, i 1899 i konflikt med Østerrike, og i konflikt med Frankrike i 1870 til 1871. Det nye Tyskland ble skapt med bruk av militærmakt.

HEIDELBERG i 1963. Vi som deltok i et internasjonalt sommerkurs på det gamle universitetet i Heidelberg sommeren 1963, var ikke opptatt av den gamle kansleren. Vi skulle bli venner med Tyskland igjen. Krigen var slutt. Fordi jeg måtte skrive en rapport på tysk om «Mein Zimmer», ble min negative holdning til Rikskansleren avslørt. Jeg likte ikke bildet som hang over min seng og heller ikke mannen på bildet. Rapporten om «Men Zimmer» ble sendt direkte til Universitetets ledelse som tok saken alvorlig. Jeg ble omplassert til annet rom hvor jeg slapp å bli minnet på hvorfor Tyskland kunne forårsake to verdenskriger. Vi skulle ikke komme hjem til Norge med et negativt bilde av det nye Tyskland. Derfor sang vi Heinrich Heines kjente sang: « Ich weiss nicht, was soll es bedeuten dass ich so traurig bin…» fra « Die lorelei» og selvsagt :» Ich hab mein Herz in Heidelberg verloren…». Heinrich Heines forfatterskap var ikke populært i Nazi-Tyskland. Til tross for at han var født i 1799 og døde i 1856 var han uønsket i Tyskland.

TYSK OKKUPASJON AV NORGE I 1940

Minnene fra et beskjedent sommerkurs i Heidelberg i 1963 vekkes til live i forbindelse med debatten om hvorfor og hvordan Tyskland okkuperte hele landet fra 1940 til 1945. I boken:» Narvik 1940.Strategisk mål og politisk symbol», skrevet av Jan P. Pettersen vurderes angrepet på Norge med kritiske holdninger. Fortsatt er emnet aktuelt fordi mange stiller seg noen kritiske spørsmål om hvorfor landets militære ikke klarte å kaste ut de om lag 10000 tyske styrkene som okkuperte landet? Var det egentlig nødvendig å okkupere Norge? Vi har stilt spørsmålet. Hva med svarene som blir offentlig presentert i 2020?

AKTUELLE TEORIER

I 1963 hadde jeg personlig lite kunnskap om den annen verdenskrig. På sommerkurset ville lærerne helst ikke snakke om krigen. Likevel innrømmet en av lærerne at i Heidelberg bor det fortsatt mange nazister. Vi har en felles skyldfølelse etter krigen som vi forsøker å bearbeide fortalte læreren meg. I flere av de kildene som kan søkes gis noen svar på angrepet på Norge.

Den offisielle forklaring på det tyske angrepet var Tysklands behov for malm fra Sverige. Malmen fra Sverige skulle transporteres med skip fra Narvik i norsk farvann. Også under den første verdenskrig forsto britene betydningen av malmtransporten fra Sverige til Tyskland. Men det finnes også andre forklaringer på hvorfor landet ble okkupert fra 1940 helt til 1945.En studie av Storadmiral Erich Raeders militære aktiviteter før krigen gir nok et svar på saken. Han var opptatt av Norges beliggenhet vurdert ut fra militære synspunkter. Adolf Hitler var egentlig ikke interessert i en okkupasjon av hverken Norge eller Sverige. Den økende trussel fra britene om stans av malmtrafikken fra Narvik, Storadmiral Eric Raeders og Vidkun Quislings møter med Adolf Hitler om saken fikk Adolf Hitler til å endre syn på en invasjon av Norge. Britene hadde planlagt en aksjon mot noen byer i landet samt et klart mål: Ødeleggelse av malmtransporten til Narvik. Aksjonen ble ikke godtatt av alle ledende britiske politikere som mente at Norges nøytralitet skulle respekteres. Winston S. Churchill støttet planen helt og fullt. Tysklands opprustning og planer om nye kriger, bekymret mange. Fra USA ble Sumner Weiss sendt til Italia, Tyskland, Frankrike og England i et håp om å skape et felles grunnlag for fred. Hva var hans forslag i 1940 som ble presentert for President Franklin D. Roosevelt?

De nevnte problemstillene er grundig omtalt i de bøkene som er listet opp her:

-Asbjørn Øksendal: Operasjon Weserubung. Vidkun Quisling og forspillet til 9.april 1940. Utgitt i 1981

-Gerrit Ullrich: Nur wegen-Norwegen? «Fall Weserubung» 1940. Wie die Welt zum zweiten Mal trickreich in einen Weltkrieg manøvriert wurde. (Gerrit Ullrich 1948 – 2006).

-Francois Kersandy: Kappløpet om Norge. Det allierte felttoget i 1940. Utgitt i 1990.

-Jan P. Pettersen: Narvik 1940.Strategisk mål og politisk symbol. Utgitt i 2020.

INVASJONEN I 1940

Den norske nøytraliteten skulle forsvares til tross for et forsvar som ikke var styrket. Mye arbeid hadde den sittende regjering gjort. Nye jagerfly var innkjøpt fra USA. Flyene var dessverre ikke klargjort for aksjon i 1940. Vi forhandlet også med Tyskland om innkjøp av fly. Få land i Europa hadde begynt å styrke forsvaret bortsett fra Nazi-Tyskland. England og Frankrike hadde erklært Tyskland krig etter den tyske invasjonen av Polen. Begge landene ønsket å overføre krigen til andre land enn deres egne. Frankrike ivret etter å bruke Skandinavia som kampplass.

I Heidelberg i 1963 ble vi undervist i Heinrich Heines dikt og sanger – og noen sitater som i 1940 ble aktualisert: «…Das war ein Vorspiel nur, dort wo man Buchers verbrennt, verbrennt man auch am Ende Menschen…». Fra skuespillet:» Almansor». Der man brenner bøker,vil man til slutt også brenne mennesker. Den tyske poeten Heinrich Heine var født i 1797 og døde i Paris som flyktning i 1856. Nazi-Tyskland mislikte hans dikt og sanger og meninger.

I 1940 ble Heinrich Heines ord en brutal virkelighet- også for Norge. Til tross for at regjeringen valgte militær motstand, var ikke alle offiserer enig i avgjørelsen. I mai 1940 valgte norske offiserer å offentliggjøre et opprop ledet av Oberst Østbye. Innholdet og budskapet i oppropet var et ønske om fred med Tyskland og innføring av en ny fascistlignende statsordning. Om lag 500 offiserer var fanger på Grini i mai i 1940. Hovedmannen bak oppropet var Hans Petter L’Orange.

WINSTON S. CHURCHILL -FELTTOGET I NORGE I 1940

Rent tilfeldig fant jeg i min beskjeden samling av litteratur om Winston S. Churchill en liten bok hvor hans offentlig taler fra 12.november 1940 til 30.desember 1941 er publisert: « The Unrelenting Struggle. War Speeches by Right Hon.Winston S. Churchill, C.H., M.P «, compiled by Charles Eade. Utgitt i 1942.Ingen overraskelse at det ikke finnes noen taler om det britiske felttoget i Norge i 1940. En militær katastrofe blir felttoget omtalt i en kritisk bok utgitt i 1991 skrevet av Richard Lamb: Churchill as War Leader-Right or Wrong?

Winston S. Churchill ble æret med en skulptur i Oslo. Han ville kjempe mot Nazi-Tyskland uansett virkemidler. Et nøytralt Norge var ingen hindring for hans militære engasjement. Likevel er det riktig å minne om at ikke alle hans medarbeidere ønsket å krenke norsk nøytralitet. Vi takker han for hans enorme innsats slik at også Norge kunne bli et fritt land igjen. I 2020 tåler vi å bli informert igjen om den tyske overgivelsen av landet til de engelske styrkene i 1945 – så tok Milorg over.

NOEN AVSLUTTENDE KOMMENTARER

Vi kunne ha kastet ut de tyske styrkene i 1940. Viktig å forstå tysk mentalitet med noen studier om den tyske kansleren Otto von Bismarck. I 1963 mislikte jeg mannen. Jeg ble plassert i nytt rom i Heidelberg uten bilde av kansleren. I 2020 må vi igjen trekke frem Heinrich Heine som advarte mot bok brenning. Bok brenning foregår kanskje ennå i noen land?, i noen offentlige institusjoner ?, i noen folkebibliotek?- hvor ikke alle liker den litteraturen som lånes ut – sensur kalles politikken- noe ikke alle bibliotekarer er enig i. De kaller det et naturlig bokvalg basert på bibliotekarens meninger om god litteratur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BOOK READING: AN ESSAY ON BOOK READING OBSTACLES -A PRIVATE EXPERIENCE ONLY

The year is 1952. The city is Oslo. It is Christmas time. I am only eight years of age. My main interests are books, movies and strip cartoons about cowboys, Roy Rogers and above all: Hopalong Cassidy. In 1952 toys for children were not easy to buy. Cowboy equipments were not for sale in Norwegian shops. Those of us who had a sailor as a family member, got all the thrilling toys annually. What a time! We had Christmas time more then once during the year. Due to my private interest, I got a present from my father who was far away as sailor. The Christmas present was a book written in Norwegian, translated by Rolf Gundersen, and published by the Norwegian publishing company, H.Aschehoug & Co(W.Nyggard) in Oslo in 1952. The title of the book: « The Thundering Herd». På norsk:» Bøffelkrigen». The American author was Zane Grey.

In 1952 I did not read the book. The content of the book was splendid with reference to my private interests: American cowboys who never wore a dirt shirt, behaved nice, were riding good looking horses and always won every battle. No. I did not read the book.

In 2020 I had to make a critical evaluation about the books kept for years in my library.Then I discovered Zane Geys famous book again. What about the book? What to do with a book which remined me of my past as a reluctant reader? I made up my mind reading the book-now or never.

THE THUNDERING HERD

The novel was written by Zane Grey (1872-1939) in 1925. The content and plot deals with the buffalo hunting in USA. Tom Doan has joined the buffalo hunters to make money. The buffalo hunters had to fight unscrupulous white hunters, comanches and kiowas. Tom Doan is an efficient skinner.A love story is also connected to Tom Doan when he meets Milly. The hunting is a dangerous business. The story is thrilling. But the story of the hunting of buffalos for business and money is also the history of the destruction of the herds. The white man’s greed nearly exterminated the buffalos.

I read the book in 2020. What was the matter not approching the book in 1952? The main reason for my negative attitude to the book was not only my young age, but the language of the book. Even in 2020 I found the writing too stiff and not easy to read even to-day. But I made it reading the book at an age of 76-not bad!

« The THUNDERING HERD» - MOVIES

In 1933 the movie based on the book was released starring the actor Randolph Scott (1898-1987).The film is a remake of the movie produced in 1925.The film is a dramatic film where stock footage is inserted from earlier films. Actor Randolph Scott was an American actor whose career spanned from 1928 to 1962. He appeared in more than 100 movies. About 110 movies are produced based on the books written by Zane Grey.

BOOK READING

My private experience as an active book addict and reader, is that you must not give up finishing the book you wanted to read. But some books should not be given to young dedicated readers even if they wanted to know the plot and the history. I made it reading the book in 2020 but I disliked the language of the book – too stiff for my taste. It is important to support the buildings of libraries and also importatnt to stimulate people to read more – not only watching facebook and movies on internet.

 

Roy Rogers 

 

 

 

MILORG PÅ ØYENE

I 1945 var krigen slutt. De hadde seiret. Kampen var over. Den aktive sivile motstandskampen som lokalbefolkningen utkjempet hver dag i fem år, ble hurtig avsluttet i 1945.Befolkningen på Tjøme, Hvasser, Nøtterøy, Veierland, Stokke og Tønsberg kunne juble. De hadde seiret over den tyske okkupasjonsmakten, og over de tyskvennlige norske nazistene i lokalmiljøet. Krigen hadde kostet mye for de fleste. Hverdagen for folk flest under okkupasjonen hadde satt store spor hos mange. Forsøket på nazifisering av lokalbefolkning var totalt mislykket. Folk ville ikke la seg tyrannisere hverken av egne nazister eller de tyske soldatene.

I boka om motstandsarbeidet: « Milorg på Øyene 0-153-3 Nøtterøy, Tjøme, Hvasser og Veierland « blir vi informert om de mange personlige opplevelsene fra denne dramatiske og tragiske perioden i Norges historien. Et sterkt inntrykk på meg gjorde fortellingen fra Gerd Norma Berntsen, født Jansen. I avsnittet om « Minner gjenfortalt historier fra øyene», kapittel 12, forteller hun detaljert og levende om egne opplevelser. Boken inneholder flere fine og levende skildringer fra folk som opplevde i vanskelige årene.

Redaksjonen av boka skal ha honnør for å ta med historien om de som vi helst ikke vil skrive om: Den norske tyskvennlige delen av lokalbefolkningen og de aktive nasjonalsosialistene som også terroriserte befolkningen. Noen av de mest aktive blant de tyskvennlige har også i de seinere år åpnet publisert og begrunnet støttet til den tyske okkupasjonsmakten og en aktiv støtte til tysk krigføring. Den offentlige historien om forholdene under krigen har unnlatt å vise til den aktive støtten til Tyskland, Adolf Hitler, blant den norske befolkningen.

I denne forbindelse valgte jeg å studere på nytt listen over personer som var mistenkt for landssvik publisert i boken: « Liste Nr.1 over mistenkte for grovere arter av landssvik mai 1945». Boken som ble utgitt i 2013, inneholder av noe over 800 sider med navn. Aktuelle navn er oppført under stikkordet, Tønsberg. Listen over personer er meget lang .171 aktuelle navn er registrert.Tjøme er registrert med 8 personer.Tønsberg er notert med 59 personer.Tallene må brukes kritisk fordi bosted for personene er ikke alltid notert. Det vises til en begrenset del av listen. Noen aktuelle navn fra Tjøme, Hvasser, Sem, Stokke, Nøtterøy, Veierland og Tønsberg omfatter disse navnene:

Åsen ( Berg k.leir), Olaf Abrahamsen(Vasser/Tjøme), Alf Aker, Haakon  D. Alstad, Kjell Amundsen(Nøtterøy), Sam Amundsen(Nøtterøy), Andersen ( Berg K. Leir), Yngvar Eugene Arnesen(Tønsberg), Nordmann Bay(Tønsberg), Berntsen(Berg K. Leir), Åse Bjeck, Eivind Bjerk, Bjørnsrud (Berg K.leir), Bogen (Berg K.leir), Bryng (Tønsberg),Olav Frich (Nøtterøy),Hans Galleberg(Tønsberg), Georg Gillstrøm(Tønsberg), Grønland(Berg K.leir), Magne Gullhaugen, Finn Hannevig, Hansen(Berg K.leir), Hansen(Stokke), Bunes(Berg K.leir),

Kåre Detlie, Drøscher(Berg K.leir), Martin Ellingsbø(Stokke), Torleif Arne Eriksen, Fagerhus(Berg K.leir), Einar Farmø(Stokke), Peder Franes, Fossum(Berg K. leir), Aage Berg Hansen(Tønsberg), Bjarne Hansen(Tønsberg), John Hansen(Tjøme/Engø), Odd Steen Hansen(Tønsberg), Ludvig Hasle(Larvik), Ludvig Haslund(Tønsberg), Holger Hassum(Slagen), Haug(Berg K.leir), Jardar Søreide Havikbotn(Tønsberg), Halvor Pedersen Hektoen(Tønsberg), Anders Kristian Hem(Nøtterøy), Olaf Hidle(Berg K.leir), Sven Johan Hilde(Stokke), Einar Hjelmsø, Alf Hodtvedt(Tønsberg), Johan Olsen Holme(Tjøme), Ingeborg Olsen Holme(Tjøme),

Sverre Olsen Holme (Tjøme/Brøtsjø), Fridtjof Nordeng(Tjøme),Arnt Lunde(Tjøme),Ivar Stang(Tjøme), Robert Røsand(Nøtterøy).

Flertallet av navn på listen har oppført Tønsberg som fast bosted.

Noen personer har blitt navngitt i flere bøker om de som valgte å støtte den tyske okkupasjonen samt deltok aktivt i den militære støttet til Tyskland. Thomas Hvistendahl og Per Kjølner har latt seg fotografere samt vist bilder av seg i noen bøker. I bøkene « Fra norske frivillige i Waffen-SS», «Nordmenn på Østfronten « og « III.Germanic SS-Panzer -Korps. The History of Himmler’s favorite SS-Panzer-Korps 1943 -1945. Volume 1: Creation – September 1944 «, er de omtalt. Untersturmfuhrer Per Kjøner mottok også jernkorset 1.klasse.

DEN MILITÆRE MOTSTANDSKAMPEN

Til tross for den tyske militarisering av områdene, unngikk lokalbefolkningen alvorlige militære aksjoner. Noen aksjoner må nevnes. Vestfolds motstandsgrupper ble utsatt for alvorlige opprullinger av aktive grupper. Raymond Colbergs virksomhet skapte problemer for gruppene i Vestfold. Mange måtte rømme til Sverige. I sammen med agent Laura Johannesen avslørte Raymond Colberg radiosenderen « Iota» i Sandefjord distriktet. Motstandsgruppen som ble ledet av politimannen Øyvind Ask ble avslørt. I følge boka:» Over Grensen», skrevet av Arnfinn Moland, ble Raymond Colberg likvidert av den tidligere kriminelle Johannes S. Andresen kalt» Gulosten». Han var utdannet i England som agent i SOE.Han var også meget kjent i Norge før krigen som yrkeskriminell.

OSVALD GRUPPEN – ASBJØRN SUNDE OG HARRY SØNSTERØD

En honnør til redaksjonen må gis igjen fordi historien om de «Osvald-gruppen», om sabotøren Asbjørn Sunde og Harry Sønsterød tas med omtalen av den militære aktiviteten i områdene. I dokumentarfilmen: « Offer eller Spion «, er Harry Sønsterød et tidsvitne om sabotasjene i Vestfold. Filmen er også vist på Nrk. Den er til utlån på bibliotek.Harry Sønsterød til venstre i bildet.Tedd Urnes til høyre i bildet tatt etter et intervju med Harry Sønsterød i hans privat bolig. I dokumentarfilmen:"Sabotøren & Kureren" er Harry Sønsterøds virksomhet som sabotør i Osvaldgruppen under krigen hovedemnet.Filmen ble gjort ferdig i 2018. Harry Sønsterød er spilt av Kenneth Åkerland Berg.

FLYKTNINGTRAFIKKEN

Milorg lederen Jens Chr. Hauge forlagte å bli transportert til Sverige av skipper Bertram Andresen. Han disponerte fiskeskøyta « Anna» som ble flittig brukt i flyktningtransporten. «Anna» lå fast ved Steinberget på Nes, Hvasser. I følge boka om Jens Chr. Hauge omtales noen av hans mange reiser til Sverige: « Jens Chr. Hauge – fullt og helt « skrevet av Olav Njølstad. Redningsskøyta « Conrad Langaard» ble også brukt til flyktningtransport som tok om lag fire til fem timer fra Nøtterøy til Sverige. Viktig å bli minnet på at de tyske/norske agentene var aktive i området også. Transportene ble organisert fra Tønsberg.

KONKLUSJON

I 2007 ble boka: « Øyboere i Krig» utgitt av Hvasser og Brøtsø Historieforening. Arkiver har blitt gjort tilgjengelig for forskere og historie interesserte etter 2007. Vi tåler å høre at krigen ikke ble vunnet av «gutta på skauen» alene. Den sivile motstandskampen var også viktig. Vi tåler også å lese at mange – litt for mange -støttet den norske og tyske nazifiserings politikken. Historieskriving er ikke alltid en hyggelig påminning om nasjonal svik, nederlag og en terrorisering av befolkningen. Landet skulle tjene den tyske krigføringen. Noen forsto litt mer enn andre at en sivil motstand ikke var nok. Derfor begynte de kommunistiske motstands gruppene en aktivitet som ikke ble godkjent hverken av ledelsen i Milorg eller den norske regjering i England. Etter krigen, og også under krigen, ville ikke Arbeiderpartiet samarbeide med de aktive kommunistiske gruppene. Freden skulle vinnes av Arbeiderpartiet etter krigen. «Osvald-gruppen» og hans tilhengere skulle ikke få den oppmerksomhet de fortjente. Viktig å bli minnet på at Max Manus var britisk agent. Utdannet i England. I vedlegg til boken omtales også «Wollweber-gruppen». Få kjenner til denne gruppen. Sjømannen Asbjørn Sunde ledet gruppen i 1940. I perioden 1941 til 1944 utførte «Osvald-gruppen» 109 sabotasjeaksjoner mot den tyske okkupasjonen.

Boken anbefales av alle som er interessert i den annen verdenskrig og Norge. Tjøme historielag har utført et omfattende arbeid i innsamling av rapporter, glemte notater og samtaler med folk som husker tiden.

TJØME HISTORIELAG -MILORG – SEKSJONEN

MILORG PÅ ØYENE 0-153 3 Nøtterøy, Tjøme, Hvasser og Veierland. Historien om Milorg på Nøtterøy, Tjøme, Hvasser og Veierland « Hvem var de, deres omgivelser, motstandere og samarbeidspartnere «.

Utgiver: Tjøme Historielag. 2020.

Tedd Urnes

 

 

 

 

 

NARVIK 1940

Strategiske mål og politiske symbol

6.divisjonens heroiske innsats. De alliertes fiasko. Maktkamp og kapitulasjon

Av Jan P. Pettersen

La meg begynne min omtale av denne forfriskende og tankevekkende bok med noen sitater:

«…Jeg er likevel av den formening at de norske styrkene ville seiret…» og « … Hadde de  i realiteten overlegne norske og allierte styrker vært stillet  under en felles, energisk sjef, måtte det ha vært mulig å slå den tyske styrke i løpet av relativt kort tid …».

Det første sitatet er et resultat av forfatterens vurdering av de militære og politiske forholdene under krigen i nord i 1940.Han viser til den alvorlige militære situasjonen hvor de norske styrkene kjempet alene mot de tyske styrkene. En militær seier for de norske soldatene var nesten i havn. De tyske styrkene måtte velge mellom enten å overgi seg eller trekke seg tilbake over den svenske grensen. De norske styrkene viste ikke at de allierte ville trekke seg ut av striden. De norske soldatene var forlatt uten en klar beskjed fra den allierte ledelsen om at kampene var avsluttet-dessverre.

Det andre sitatet er hentet fra en kjent norsk offiser, generalløytnant Ole Berg. Han var beordret som sjef for 6.Bridage i 1940.Den 7.mai overtok han kommandoen for 6.Brigade. Rent tilfeldig fant jeg en bok i mitt private bibliotek: «Studentene fra 1909» hvor Ole Berg presenteres med detaljerte opplysninger om eget liv, utdannelse og arbeid. Han har også skrevet en rapport om egne erfaringer fra sitt liv i det militære med klare meninger om felttoget i Norge.

HVORFOR KLARTE IKKE DE ALLIERTE STYRKENE Å AVSLUTTE DET TYSKE FELTTOGET I NORGE?

La meg først fremme noen personlige synspunkter. Vi kunne ha klart jobben. Vi kunne ha kastet ut de tyske styrkene. Vi hadde de nødvendige styrkene til rådighet samt den fordelen at vi kunne forsyne styrkene med nødvendige midler fra egen befolkning. Dessverre – vi kjenner alle resultatet. Fem år med tyske okkupasjonen. Forfatteren gi oss en frisk og klar redegjørelse for de mange feil som ble begått. Jeg har lest mye krigshistorie de siste 10 årene. Desto mer jeg studerer 1940 blir jeg mer om mer irritert om resultatet. Angrepet på Norge kom ikke som en overraskelse hverken på de militære eller de politiske lederne. Varsler var sendt. De ble ikke tatt alvorlig. Vi ble fortalt at de britiske styrkene sviktet. De britiske soldatene var som de norske soldatene, meget dårlig trenet. Det var også soldatene i 6.divisjonen selv om mange kjent naturen om forholdene i landsdelen godt. Boken viser litt til det tragiske felttoget i Sør-Norge. General Otto Ruges strategi var en gavepakke til den tyske ledelsen. De norske soldatene skulle trekkes gradvis tilbake uten tap. Forsyninger til de tyske soldatene kunne foregår uten forstyrrelser. Norske avdelinger gav opp kampen meget hurtig.

NARVIK 1940

Hvorfor angrep Tyskland Norge egentlig? Hva kunne den tyske militære og politiske ledelse tjene på et felttog mot Norge? Et svar som kunne tilfredsstille alle finnes nok ikke-ennå. Likevel vet vi noe om Tysklands interesse for Norge før krigen. Den tyske marinen mente at de trengte Norge i kampen mot Storbritannia. De fine norske fjordene kunne brukes av marinen. Likevel er det den svenske maltransporten fra Narvik som forklares som en direkte årsak til den raske og overraskende angrep på Norge. Til og med den britiske marinen og den britiske politiske og militære ledelsen feilvurderte situasjonen. Det gjorde også ledelsen av den norske marinen. Norge klarte ikke å overbevise hverken Storbritannias ledelse eller den tyske ledelsen om landets nøytralitetspolitikk -dessverre. Malmen måtte bli levert den tyske krigsindustrien. Winston S. Churchill forsto betydningene av kutt i nødvendige forsyninger til den tyske krigsindustrien. Malmtransporten måtte stoppes uansett midler.

BRITISK MILITÆRHJELP TIL NORGE – EN FORDEKT KRIMINELL HANDLING?

Svaret er helt klart: Ja. De britiske militære planla et helt ulovlig kupp mot svensk malmtransport. Profesjonelle kriminelle kunne nok ha gjort en bedre jobb enn den britiske ledelsen. Et ran av malm i Norge ville bety en konflikt med de norske styrkene i Narvik. De britiske styrkene ville møte en motstander som med letthet kunne ha kastet de dårlig trente britiske styrkene raskt ut av landet. Narvik var dessuten under ledelse av en tyskvennlig offiser som ikke ville ha godtatt det britiske ranet: Oberst Konrad Sundlo. Likevel kunne landet ha unngått en krig med England. Ikke prøv dere engang til!  En klar melding til Winston S. Churchill! Og en klar melding til Adolf Hitler: Du får malmen din! Slik gikk det ikke. Men den britiske « piratstyrken » kom for seint til Narvik. Den samme styrken skulle forsøke å nedkjempe de tyske styrkene i Norge. En tragisk feilvurdering av en ledelse som var trent for å bevare det Britisk Imperiet – ikke trent for vinterkrig i Norge. Det hjalp lite at bror til den kjente forfatteren Ian Fleming (James Bond bøker), Peter Fleming, ble sendt til Norge i 1940. Peter Fleming deltok ikke i Narvikfelttoget,men ble stasjonert nær Namsos sammen med general Carton de Wiart. Resultatet ble et totalt militært nederlag for britene. De britiske offiserene hadde liten kunnskap til Norge generelt og en arrogant holdning til norske offiserer inkludert general Fleischer.

KERMIT ROOSEVELT I NARVIK

Kermit Roosevelt (1889 - 1943) var sønn av den tidligere amerikanske presidenten,Theodore Roosevelt.I 1940 sendte den britiske etterretningstjenesten en gruppe til Narvik:" Special Reconnaissance Mission".Kermit Roosevelt deltok aktiv i denne gruppen. Han utmerket i striden om Narvik. Opprinnelig skulle han delta i en britiske militær operasjon til støtte for Finnlands kamp mot Sovjetunionen. Fredsavtale ble ordnet mellom finnene og de russiske lederne. Derfor tok Kermit Roosevelt aktiv i striden om Narvik hvor han også ble såret. Narvik ble en viktig kampplass for mange ulike politiske interesser. Kermit Roosevelt var kjent som en aktiv forretningsmann, offiser, forfatter og oppdagelsesreisende.

HVORFOR KUNNE VI IKKE HA FORTSATT KRIGEN ALENE?

Vi var nære en seir i Norge i nord. Dersom vil skulle kunne ha fortsatt krigen, måtte vi ha tilgang på forsyninger fra andre land. Jeg vet ennå ikke om den norske regjering tok direkte kontakt med de polske politiske og militære ledere og de franske om en fortsatt krigføring? En seir i Norge ville ha hatt en enorm politisk betydning for de allierte også. Hva med kontakt med USA? Vi hadde nettopp kjøpt jagerfly fra USA. Tragisk at ikke disse flyene var operative i 1940. Tragisk at disse flyene seinere ble bruk i den finske Fortsettelseskrigen i 1941.

NARVIK- DEN FRANSKE FREMMEDLEGIONEN

For noen år siden besøkte jeg den franske fremmedlegionen i Aubagne nær Marseille i Frankrike. Legionens seir i Narvik i 1940 var dokumentert og presentert i legionens museum. En seir i Narvik var viktig for legionen. Forfatteren berømmer også legionens vilje til kamp og innsats i striden selv om de var utrenet for de norske vinter forhold. De polske styrkene blir også positivt omtalt i motsetning til den britiske ledelse og de britiske styrkene.

GENERAL FLEISCHER OG GENERAL RUGE

Forfatteren berømmer general Fleischer for hans innstas før, under og etter felttoget. Han bortforklarer heller ikke de feil som ble begått av Fleischer både politisk og militært. General Ruges virksomhet blir ikke videre belyst på en positiv måte. Merkelig at den norske regjering ikke ser det tragiske i Ruges ledelse. Han hadde lidd et alvorlig militært nederlag i Sør-Norge. Et nederlag som ville ha betydd forflytning til et annet område dersom Winston S. Churchill hadde hatt kommandoen. Til tross for nederlaget, fortsetter Ruge sin iver etter å omorganisere forsvaret i en tid hvor alle krefter skulle ha blitt brukt mot den tyske militærmakt. Forvirringen etter kampene i Norge, og om Norge fortsatt var i krig med Tyskland, må skyldes de avtaler han personlig godtok uten å informere den norske regjering.

KILDER – FILM, RADIO OG FJERNSYN

« … Vi hadde luftherredømme …» opplyser den tidligere flygeren Håkon Kyllingmark i et intervjue i et fjernsynsprogram produsert av Nrk. I  boken. « Lagspill – i krig og fred» utgitt i 1984 forteller han om kampene som krigsflyger. I  NrKs radioarkiv og det tidligere Fjernsynsarkivet finnes  mange program som kunne ha vært bruk i fremstillingen av de alvorlige kampene i 1940.Akltså: Mer aktiv bruk av audiovisuelle kilder.

 

KONKLUSJON

Forfatteren Jan P. Pettersen tar et kritiske oppgjør med den allierte ledelsen og med gjennomføringen av de militære landoperasjonene under Narvikfelttoget. Kritikken mot den britiske arrogante holdningen til Norge og oppgavene, kommer helt klart frem i boken. Hensikten med boken har vært å fremheve den militære betydningen av innsatsen til 6.divisjon og dens to brigader som nedkjempet de tyske styrkene. En klar melding om mangel på offentlig anerkjennelse av 6.divisjon gis i boken også. Boken anbefales lest av alle som er interessert i Norges historie. Dessuten bør ledere av næringslivet studere nøye hvordan konflikter oppstår, hvordan ukontrollerte konflikter skaper nye konflikter på grunn av dårlig ledelse og mangel på kommunikasjon.

Tedd Urnes

Jan P. Pettersen: NARVIK 1940. Strategiske mål og politiske symbol.6. divisjons heroiske innsats. De alliertes fiasko. Maktkamp og kapitulasjon. Grenaderen Forlag 2020. 350s.

Jan P. Pettersen er tidligere yrkesoffiser og næringslivsleder. Utdannet fra Hærens Krigsskole i 1970 og fra Hærens Stabsskole i 1981.

 

 

SOSIALISTEN.ET PORTRETT AV STEIN ØRNHØI

Av Stein Aabø

 

«…Evig eies kun det tapte…» - en kjent omskriving av et sitat fra Henrik Ibsen brukt ofte i taler av fjernsynssjef Otto Nes . Om Steinar Ørnhøi kan det sies at han ble «tapet» mer enn ofte som aktiv NRK medarbeider i mange år. Den evig unge Stein Ørnhøi har blitt velsignet og hyllet i en fortjent biografi skrevet av journalisten og forfatteren Stein Aabø. Boken ble utgitt i året 2020. Forfatteren har presentert en velskrevet, lettlest og meget interessant bok om den aktive SV politikeren, om kringkastingsmannen, om hans nære familie og familiebakgrunn. Vi opplever en reise i vår samtid med partiet SVs betydning og virke i samfunnet samt en frisk påminnelse om Stein Ørnhøis analyse av politiske saker og situasjoner. Personlig blir jeg noe overrasket over hans meninger: De er helt sammenfallende med egne muntlig ytringer som medlem av SV i 40 år pluss litt mer. Litt fakta om mannens utdannelse og yrkesliv: Utdannet lærer, skolert i fjernsynsynsarbeid i Nrk, journalist, teaterleder, Stortingsskolen, og en evig lærer og elev av den politiske utvikling etter den annen verdenskrig. Liv og røre i partiet SV kan nok skyldes den aktive, den pågående og den samfunnskritiske Stein Ørnhøi. Han viser i ord og handling at han er mer trofast med partiets grunnverdier enn overfor ledelsen av partiet. SVs grunnverdier må forsvares – igjen og igjen fordi nye ledere viser større interesse i maktposisjoner enn de vedtatte verdier. Likevel mener han at partiet må kunne innse at samfunnet forandres stadig. Partiet må tilpasse partiprogrammet etter de nye endringene i samfunnet.

Hvilke kampsaker skal partiet prioritere for å vinne nye velgere? Listen er lang. Her følger noe av de mest prioriterte sakene som må bli fremmet av partiet- et beskjedent utvalg:

-Fred sikres ikke med en passiv støtte til USAs utenrikspolitikk

-Russland er egentlig ingen alvorlig trussel for Norge

-Viktig med venstreorienterte holdninger i nærkontakt med folk flest og nye velgere

-Dersom du bare vil jobbe som politisk administrator, velg ikke SV. Meld deg inn i AP.

-Gå inn for å forandre samfunnet men støtt velferdstaten.

-Støtt aktivt opp om kampen mot atomvåpen.

-Kritikk av partiets politikk er viktig. Økonomi og klassekamp er fortsatt viktig.

-Norges valg av nye amerikanske jagerfly er en feil prioritering av fly og en feil prioritering av forsvarsutgiftene.

-EØS og Schengen avtaler må avvikles. Bedre kontroll av finansindustrien må også bli et klart krav fra SV

Boken gir også et friskt bilde av privatmannen Stein Ørnhøi. Han er på guttetur hvert år med Kjartan Fløgstad (min favoritt forfatter) og Lars Saabye Christensen. Matlaging er også noe han interesser seg for. Han er mer engasjert i saker enn i en egen karriere. Meldinger sier at han fysisk er nær 85. Men meldingene sier ikke noe om hans mentale alder som ikke synes å ha blitt svekket tross mange nederlag, skuffelser, helseplager og tapte politiske slag. Fremtidige historikere vil kunne bedømme om hans nederlag egentlig var politiske seier?

Tedd Urnes

 

 

 

 

LATVIAN HISTORY: REPORT OF RESEARCHING FOR ARCHIVAL FOOTAGE IN AUDIOVISUAL ARCHIVES ABOUT NORWEGIAN SOLDIERS LOST AND FORGOTTEN DURING THE SECOND WORLD WAR IN LATVIA-AN UPDATING OF THE REPORT

New information  has been presented in the book:» Deres ære var troskap. Nordmenn drept i tysk krigstjeneste» written by Eirik Veum, Geir Brenden and Torgeir Lindtvedt Dalen about Norwegian soldiers killed in action in Latvia during the Second Worls War. On the list published, the following names are presented:

-Johan Gustav Jæger.Age:29.Killed:1942

-Rudolf Oscar Olsen.Age:23.Killed:1942

-Gunnar Kjell Andersen.Age:21.killed:1944

-Kåre Thorleif Bakken.Age:28.Killed: 1944

-Arne Wilhelm Becker.Age:22.Killed:1944

-Anton Jensson Berg.Age:25.Killed:1944

-Kaare Bergersen.Age:27.Killed:1945

-Roald Berntsen.Age:19.Killed:1944

-Olav Herstad Christiansen.Age:19.Killed:1944

-Magnus Dale.Age:23.Killed:1944

-Knut Erichsen.Age:27.Killed:1944

-Erling Hjalmar Eriksen.Age:34.Killed:1944

-Halvard Espen.Age:20.Killed:1944

-Sverre Førstad.Age:23.Killed:1944

-Thomas Hersleb Gurholt.Age:22.Killed:1944

-Tor Gurstad.Age:20.Killed:1944

-Arild Hagen.Age:19.Killed:1944

-Edvard Julius Hermansen.Age:37.Killed:1944

-Svein Hjort Sørensen.Age:18.Killed:1945

-Ørnulf Hontvedt.Age:19.Killed:1945

-Povel Hvitfeldt.Age:46.Killed:1945

-Kristian Bjarne Håkonsen.Age:21.Killed:1944

-Kirill Karpow.Age:18.Killed:1944

-Ulf Otto Killingmo.Age:26.Killed:1944

-Arne Holger Krogstad.Age:17.Killed:1944

-Osvald Paulin Langeland.Age:21.Killed:1945

-Knut Larm.Age:29.killed:1944

-Hjalmar Wilhelm Larsen.Age:28.Killed:1945

-Rolf Einar Søren Singdahl Larsen.Age:33.Killed:1944

-Harris Lund.Age:18.Killed:1944

-Harry Lund.Age:29.killed:1944

-John Marius Lyngstad.Age:24.killed:1944

-Einar Thorvald Martinsen.Age:20.Killed:1944

-Nils Aamodt Meland.Age:30.Killed:1944

-Harald Georg Holter Mokastad.Age:25.Killed:1944

-Leif Marius Nilsen.Age:20.Killed:1944

-Harry Andres Osnes.Age:20.Killed:1944

-Peter Thomas Sverre Sandborg.Age:37.Killed.1944

-Frank Osvald Sevaldsen.Age:25.Killed:1944

-Haakon Roman Sundberg.Age:21.Killed:1944

-Eivind Syversen.Age:26.Killed:1944

-Kjell Johan Tobro.Age:24.Killed:1944

-Stefanus Margido Trulsen.Age:20.Killed:1945

-Lars K. Værland.Age:19.Killed:1944

-Rolf Normann Westlie.Age:23.Killed:1944

-Peder Wetteland.Age:25.Killed:1944

-Johannes Burckenmejer.Age:44.Killed:1944

-Bjørn Herwart Endemann.Age:25.Killed:1945

The names of the home towns where the soldiers came from are: Bergen, Oslo, Porsgrunn, Bodø, Søgne, Åmot/Hedemark, Haugesund, Sarpsborg, Vadsø, Gran/Hadeland, Trondheim, Namsos,Sandefjord, Drammen, Notodden, Sørum, Skedsmo, Inderøy, Ås, Arendal, Sør-Odal,  Østre Toten, Ålesund, Kristiansund, Åsnes, Rendalen, Vegårshei, Stavanger and Skien.

The soldiers came from all over the country.The youngest soldier was only 17. The oldest soldier was 46.

 

 

 

 

MR KLING: PAIN GALLERY -OSLO

The POP ARTIST WERNER KLING

Oslo:Pain Gallery

The painting workshop

Pop art is an art movement that emerged in United Kingdom and United States during the late 1940s. Pain gallery in Oslo is situated in the center of the city close to the sea at Aker Harbour. Werner Kling is presenting his pop art at the Pain Gallery. To-day he took me to his workshop for painting at Nordstrand, and also to his the gallery in Oslo. Werner Kling used to be a close neighbour of mine. He is still living not far from my home at Nordstand a suburb of Oslo. It is a nice experience viewing his pictures contenting provacative issues and impressions.

Pop art is a challenge to traditions of fine art by including imagery from popular and mass culture. Werner Kling has also a gallery in London and in USA.I am very impressed by his work: No formal eduction in the field of painting but a strong wish to express the feelings of his generation without any political statement. Take a look at the paintings.

Werner Kling

 

               

PHOTO FORGOTTEN: A REPORT OF THE STUDY OF AN OLD PHOTO-AN UPDATED VERSION

The content of the old photo presented and published on my blog « TEDDVIEW» needed an updating concerning one the unknown persons who is presented on the photo. Information about the Norwegian war hero Max Manus is easy to get access to. The main question was information about the person named Einar Ruud. A member of his family paid me a home visit today. The person wanted to remain anonymus for the time being. Mr.Ruud’s name was: Einar Ellev Ruud. He was born June 9, 1914.He died at an age of 89 on August 26, 2003.Max Manus and Einar Ruud were close friends.They had a lot in common. Both attended the same primary school: Ljan Primary School which is situated at Ljan close to the City of Oslo. Both were active members of Hauketo Sport Club before the Second World War. Hauketo Sport Club was set up in 1931.Cross country skiing was the favorite sport. Both had got a limited military training before the war. Above all: Both made an attempt fighting the German army in 1940.

When Max Manus returned to Norway after the military training in England, he needed support form his old friends. Not all of his friends deared to join the new resistance movement aiming at sabotage in Norway. Einar Ruud did not hestitate joining the new sabotage group. The risky work fighting the German occupants resulted in a need to flee the country. Einar Ruud fled the country with wife and son. In Sweden he joined the Norwegian Police Troops. Einar Ruud was also a friend of Gregers Gram who later on was killed in action in Oslo. A copy of a letter written by Gregers Gram to the wife of Einar contenting support for the stay in Sweden is an interesting piece of historical material given me by the anonymus member of his family.

What happened to Einar Ruud after the end of the war? He returned Norway in uniform as a Norwegian soldier. One of his tasks was to guard the Norwegian traitor Vidkun Quisling. He did the work but he refused to take part in the execution of Vidkun Quisling.

We know much about the life of Max Manus due to the books he wrote after the war. Besides a movie has been made about him too.

Einar Ruud had no formal education like Max Manus. Einar Ruud got a job as a driver, later on he set up his own company and worked as a salesman for selling excavados in Norway.

He was a handyman.His private life did not change much: He was still an active skiier who took part in the famous ski competion called:» Birkebeinerrennet»

. Running was also a sport he enjoyed. Playing his accordion and invented a tool for skiiers. He disliked skies where too much snow remained under the skies while skiing. The tool could take away the snow under the skies. On one of the ski sticks the tool was fastened ready for action. The invention was no economic success but some tools were made and used. What about his mental condition after the war? He was haunted by nightmares due to his work as a driver for the resistance groups. Both Max Manus and Einar Ruud got nerve problems after the war like many of his friends.

He never left Hauketo site outside Oslo.Einar Ruud was buried at Nordstrand Churchyard a suburb of Oslo.His friend Olav Kyvik was buried at Nordstrand Churchyard too close to the tomb of Einar Ruud

.

En takk for innsatsen i 1940

Einar Ruud i soldat uniform i Sverige

Einar Ruud som norsk politi soldat i Sverige

 

What about the third man on the photo who is seen on the right side of the photo? The name of the man was Olav Kyvik. They were close friends the three boys on the photo. Olav Kyvik decided to make a living working for Norwegian savings-banks in Oslo.At an age of 15, he began working with banking.

Due to his personal experience counting coins for people daily, he decided to make a new type of saving-box.Counting coins every day was a time consuming business for the young bank cashier. He made a new type of money-box to improve the daily work of a bank cashier. If you wanted to save coins you had to put the coins in the correct place of saving-box. Olav Kyvik was granted permission to produce the new saving-box. The banks were not interested in his saving-box.Therefore the production of the saving-box was closed at an early stage.

Making movies by using 8mm camera was also an interest for the bank cashier.He wanted to make a film about money and money making. A product was made for the film but again no money was granted to produce the film.

 

The three boys on the photo were personalities with a great interest in creating new products and works for people. Only one of the boys made it:Max Manus. But he was a national war hero with connections to the management of Norwegian banks- and he was a great success in his business.