MED KRIGEN SOM SKYGGE

Barndom i etterkrigstidens Finnmark

Av Roger Albrigtsen

FINNMARK 1945

Et folk i ekstase møtte ikke de få norske soldatene som kom til Finnmark i 1945.Ingen seiersparade slik de romerske keiserne arrangerte når en seier skulle markeres offentlig. De norske styrkene invaderte ikke Finnmark sammen med de russiske styrkene. Ingen felles norsk-russisk militær ledelse for å frigjøre Finnmark ble observert av lokalbefolkningen i de krigsherjede områdene. I fem år hadde de tyske styrkene forsøkt å invadere Sovjet-Unionen fra nord. Mer enn 90 000 tyske soldater måtte befolkningen leve med. Folk var nedslitte av krigen. I boken om krigen i Finnmark møter vi 19 tidsvitner til den den omfattende militære og politiske situasjonen i landsdelen. Rapportene som presenteres inneholder opplysninger om de harde forholdene som folk flest måtte forholde seg til. Krigen blir fortalt slik de opplevet de fem krigsårene. Sterkest inntrykk på meg er historien om Anne Lise. Ikke alle i landsdelen støttet den norske frigjøringskampen. Historien om far til Anne Lise er en tragisk fortelling om de alvorlige personlige problemene som familien fikk fordi han meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1941. Opplysninger om den tyske krigføringen i Finnmark har ikke fått samme oppmerksomhet som motstandsarbeidet i sør i landet-dessverre.

SETERMOEN 1967

I 1967 avtjente jeg militærtjenesten på Setermoen i Troms fylke. Oppholdet var mitt første møte med landet i nord. Tjenesten var hard for oss i Jegertroppen i St.Kp BN I/BRIG N. Vi tilhørte kont. 33. 1967. Troppen hadde fått grunntrening på Sessvollmoen i 1966. Få av oss kjente mye til forholdene under krigen i Finnmark. Den daglige tjenesten besto i mye uteliv med telt, pulk, og mye vintertrening. Vi fikk litt kontakt med lokal befolkningen. Vi forsøkte å stille noen spørsmål om krigen. Vi ble møtt med taushet.

HISTORIEKUNNSKAP OM KRIGEN -MEGET BEGRENSET

Jeg ble for alvor kjent med forholdene i nord på slutten av 1980-tallet. Fordi jeg var leder av landets mest omfattende samling av fjernsynsprogram og dokumentarfilmer, NRKs Fjernsynsarkiv, og fordi den annen verdenskrig var min spesialitet, traff jeg Knut Erik Jensen. Han tok initiativet til å lage fjernsynsprogram om krigen i nord. Resultatet ble en prisbelønt fjernsynsserie hvor arkivstoff fra eget arkiv og arkiv i utlandet ble brukt sammen med intervju av tidsvitner. Serien: « Finnmark mellom øst og vest» var et resultat av samarbeidet mellom historikeren Anders Ole Hauglid og regissør Knut Erik Jensen. Programmet ble meget godt mottatt i nord ,men historikere i sør i landet var tause om programmet. Jeg husker fra husmøtene på mandagene i Nrk at programmet ble meget godt omtalt av NrKs ledelse – som også måtte innrømme at film og videoarkivet var en viktig del av Nrk! I min private samling av spillefilmer og dokumentarfilmer, fant jeg en av seriens filmer: « Korstog mot bolsjevismen .Forspillet til den brente jord «. Knut Erik Jensen har aktivt brukt filmer som viser forholdene under krigen. Tragisk å se hvordan de tyske styrkene ødela områdene samt tvangsevakuerte lokal befolkningen.

Et tidsvitne er også Bendik Rugaas- eller Ben som vi kaller han. Etter endt universitetets eksamen, begynte han å etterutdanne seg innen biblioteks faget. Jeg var ferdig utdannet bibliotekar i 1970. Vi var aktiv i arbeidet med å gjøre faget bedre på Statens Biblioteksskole. Ben gir en detaljert og levende beskrivelse av livet i Kirkenes. Om tiden i Kirkenes kan jeg ikke huske at han fortalte om. Vi hadde mye annet å gjøre fordi bibliotekaryrket trengte en radikal forandring.

Forfatteren Roger Albrigtsen skal ha honnør for arbeidet med å fremheve Finnmarks rolle under den annen verdenskrig. Finnmarks befolkning måtte leve med de tyske soldatene daglig samt den kritiske tiden etter den russiske invasjonen. Kampene i nord var omfattende. De tyske styrkene som måtte trekke seg tilbake etter hvert, ødela alt de kunne av samfunn. De russiske styrkene kom til områder som var helt ødelagte.

Personlig kommentar til slutt: Den omfattende russiske militær offensiv mot Norge skulle ha vært et felles opplegg hvor norske og russiske offiserene samarbeidet. Brigaden i Skottland skulle ha deltatt med alt de hadde av mannskap – en symbolsk handling- selvsagt. Folket i Finnmark jublet når de russiske soldatene frigjorde områder etter områder. Se bare på filmen hvor befolkningen kommer ut fra en hule hvor de hadde gjemt seg! Folket jublet dessverre ikke for de få norske soldatene som kom for å frigjøre befolkningen.