...VI BLE IKKE FORTALT NOE OM KRIGEN -EGENTLIG…

Mange hevder fortsatt at de ikke ble fortalt hva foreldrene gjorde under krigen. Hvorfor reiste du ikke til England for å melde deg inn i de norske styrkene i England? Melding ble gitt over radioen at den norske regjering med kongehuset ville fortsette krigen fra England. Norge var okkupert av Nazi-Tyskland mot den lovligvalgte norske regjering med kongehuset. Fordi spørsmålet om aktiv deltagelse under krigen blir stilt ennå i 2020, bestemte jeg meg for å gjøre et ikke akademisk forsøk om saken. I mitt bibliotek har jeg blitt mer og mer opptatt av studentene fra 1909.De fleste har nok forlatt oss. Likevel er det interessant å lese biografier skrevet av de studentene som deltok i 50 års jubileet i 1959. Kan vi lære noe av deres erfaring?

STUDENTENE I 1909

Noen av navnene kjenner jeg igjen fordi de har deltatt i den offentlige samfunnsdebatt i flere år eller har skrevet romaner. La oss nevne noen navn: Sigurd Hoel, Torvald Øksnevad, Anton Mohr, Tove Mohr, Eli Krog, Ole Berg, Rolf Otto Andvord, Birger Bergersen, Eystein Torkildsen og Rolf Stranger. Listen over navn kunne ha vært mer omfattende. Studentene fra 1909 feiret seg selv i 1959. De hadde alle opplevde mye: To verdenskriger, økonomisk oppgang og fall og tiden etter den annen verdenskrig. Landet skulle bli bygd opp igjen. Noen har skrevet mye om tiden etter 1909. Forfatteren Sigurd Hoel har utgitt flere romaner om denne tiden. Eli Krog som var gift med forfatter Helge Krog fra 1912 til 1947,skrev om tiden før krigen i boken: «Lek med minner». Boken ble utgitt i 1966. På side 37 forteller hun litt om tiden fra gymnasiet på Frogner:»…Jeg traff en del av dem ved 50-årsjubileet; Tove Mohr, Johan Grundt Tanum, biskop Marthinussen, Rolf Stranger, Stein Holst og altså Sigurd Hoel. Det var et « stolt» kull…». Eil Krog avslutter minneboken før den annen verdenskrig- dessverre. Hun skriver til slutt i boken:» …Fra midten av tredveårene ble verdensbegivenhetene så overveldende og livet så annerledes enn før, at det ville være utillatelig å fortsette i den lette form som for meg er den eneste naturlige…». Sitat slutt. Tilbake til studentene fra 1909 som åpnet skrev om egne erfaringer i 1959. Eli Krog er forlagskonsulent og oversetter i 1959.Hun har opplevd krigens brutalitet. Sønnen Jaampa Krog var krigsseiler.MS Prins Harald ble torpedert den 20.november 1942. Førstestyrmann Jaampa Krog ble drept. Ingen kritiske kommentarer om krigen. Tapet av sønnen dokumenteres.

ELI KROG OG «6te- KOLONNE-?»

I 1966 var ennå opplevelsene fra krigen et emne Eli Krog forsøker å unngå i sin minnebok. Likevel kunne hun ha nevnt Helge Krogs meget diskuterte pamflett:» 6te-Kolonne-?». Helge Krog og Eli Krog ble skilt i 1947. I trykksaken som Helge Krog skrev mens han var flyktning i Sverige under krigen, stiller han et meget korrekt og viktig spørsmål:»…Nazi-Tyskland okkuperte Norge -hvorfor?». Pamfletten ble utgitt i 1946 på Radikalt Forlag. Helge Krogs omfattende dokumentasjon om den norske bistanden til tyske krigsindustri er oppsiktsvekkende også i 2020. Forfatteren analyserer også krigen ut fra både militære, politiske og økonomiske forhold. « 6te- Kolonne-?» burde bli blitt utgitt på nytt fordi forfatteren treffer saken kjerne brutalt og realistisk.

Eli Krog døde i 1970-78 år gammel.

FORFATTER SIGURD HOEL

Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog var, og er, mine favoritt forfattere fortsatt i 2020. Ingen av dem viste en beskjeden holdning til den politiske utvikling i Norge. De var aktive i debattene. Sigurd Hoel var student i 1909. Jeg hadde forventet en oppklarende og nøktern rapport om krigen i hans studentbiografi. Nei. Intet oppsiktsvekkende fra Sigurd Hoel: « …Vi raver i blinde mot et mål vi ikke vet noe om. Teknikkens utvikling tar mer og mer form av et ras. Vi omgis av mer og mer komfort og får mindre tid til å nyte den…».Sitat slutt fra den tidligere fattige bondestudenten som jobbet seg opp til å bli en kjent forfatter.

 

ULIKE SYN PÅ OKKUPASJONEN

Mitt forsøk på å finne kritiske rapporter om Norge og den annen verdenskrig ble ikke lett. Få av studentene skriver om egne erfaringer. Likevel finner jeg to personer som markerer ulike syn på krigen. Generalløytnant Ole berg har klare meninger om krigen. Kaptein Hans Bernhard Gauslaa omtaler også krigen.

Ole Berg gir en klar melding om felttoget i Norge i 1940: « …hadde de i realiteten overlegne norske og allierte styrker vært stillet under en felles, energisk sjef, måtte det ha vært mulig å slå den tyske styrke i løpet av relativt kort tid…».

Hans Bernhard Gauslaa var også offiser. Han var sjef for 3.hjulrytterkompani til 1940. Ordfører i Mandal i 1941. « …2 av mine sønner falt i kampen mot kommunistene i Russland, Finn 2.september 1941 og Hans Bernhard 15. januar 1944…».

Han er forsiktig i sin rapport. Året var 1959. De som valgte å støtte den tyske okkupasjonen fikk lite spalteplass i avisene.

Hvem var sønnene til Hans Bernhard Gauslaa? Hva skjedde med guttene? Hvor ble de drept?

I 2009 utgav Eirik Veum boka: « De som falt « i samarbeid med Geir Brenden. I 2020 tåler vi sikkert å bli fortalt om de som mente noe annet om krigen enn den norske regjering i London.

Finn Gauslaa ble bare 21 år. Han ble savnet ved Dnjepropetrovsk i Ukraina den 2.september 1941. Bare 21 år gammel.Militær grad: SS-Schutze i 5. SS-Division Wiking, Regiment Nordland,1.Kompani.

Hans Bernhard Gauslaa jr[TFU1] . ble bare 20 år gammel. Den 15.januar 1944 ble han drept ved Kosjeritsy i Russland. Militær grad: SS-Panzerober-grenadier i 11.SS-Division Nordland, 23.SS-Panzergrenadierregiment Norge,1.Kompani.

Fotografi av begge brødrene er offentliggjort i boka om de som falt.

….VI FIKK IKKE VITE NOE – EGENTLIG…

I boka om studentene fra 1909 skriver noen om egne krigs opplevelser. Rapportene er korte, nøkterne, begrenset til de faktiske forhold. Den kjente lokalpolitiker for Høyre, høyesterettsadvokat og offiser, Eystein Torkildsen ledet « Bataljon Torkildsen» i 1940. Han rapporterer om kampene uten noen kritiske kommentarer. Striden med de tyske styrkene pågikk fra 20.april til 21.april ved Lundehøgda nord for Moelv i Hedemark. Fra 1943 til 1945 var han krigsfange i Tyskland.

Eystein Torkildsen døde i 1960-69 år gammel.

RETTSOPPGJØRET ETTER KRIGEN

De som viste offentlig støtte til den tyske okkupasjonen, ble tiltalt for landssvik i 1945. Et vanlig medlemskap i partiet Nasjonal Samling var grunn nok for tiltale. Overtollkontrollør Halfdan Johan Krosby fra Bergen er åpent om forholdet i sin biografi i 1959.»…11. mai 1945 jeg suspendert fra mitt arbeid da mitt navn var å finne i Nasjonal Samlings medlemsfortegnelse…». Han var ikke alene om tiltale grunnet medlemskap i NS.

KONKLUSJON

Vi vet så lite om tiden fra 1940 til 1945 mener mange fortsatt til tross for utgivelse av bøker og filmer med innhold fra nevnte krigsår. Studentene fra 1909 var ikke meget aktive med informasjon i 1959.Helge Krog var ikke student i 1909. Likevel vil jeg anbefale hans omdiskuterte artikler samlet i trykksaken: « 6te-Kolonne-?» utgitt  etter krigen. Han er ikke redd for å kalle en spade ,en spade. Rett på sak med meget kritiske kommentarer til den norske befolkningens bidrag til kampen mot Nazi-Tyskland samt en fornuftig begrunnelse på hvorfor den tyske okkupasjonen ikke opphørte tidlig i krigen. Tyskland trengte norske varer -dessverre.

 

 

 

 

---