Sunday, November 29, 2020

 

NORGE 1940: TYSK OKKUPASJON AV LANDET- FORTSATT ET AKTUELT TEMA


« …Wir Deutscher furchten Gott, aber sonst nichts in der Welt…».Sitatet er hentet fra et bilde som jeg ble møtt med hver dag på mitt rom i Heidelberg i 1963. Bildet viste Rikskansler Otto von Bismarck med denne klare tekst og melding til alle: « …Wir Deutchen furchten Gott, aber sonst nichts in der Welt…». Otto von Bismarck (1815-1898) var tysk politiker,diplomat, konservativ og aristokrat som aktivt kjempet mot sosialdemokratiet på 1880-tallet. Minsterpresidenten i Kongeriket Preussen, Otto von Bismarck, klarte å forene Tyskland med bruk av makt, militær og krig. I 1864 i konflikt med Danmark, i 1899 i konflikt med Østerrike, og i konflikt med Frankrike i 1870 til 1871. Det nye Tyskland ble skapt med bruk av militærmakt.


HEIDELBERG i 1963. Vi som deltok i et internasjonalt sommerkurs på det gamle universitetet i Heidelberg sommeren 1963, var ikke opptatt av den gamle kansleren. Vi skulle bli venner med Tyskland igjen. Krigen var slutt. Fordi jeg måtte skrive en rapport på tysk om «Mein Zimmer», ble min negative holdning til Rikskansleren avslørt. Jeg likte ikke bildet som hang over min seng og heller ikke mannen på bildet. Rapporten om «Men Zimmer» ble sendt direkte til Universitetets ledelse som tok saken alvorlig. Jeg ble omplassert til annet rom hvor jeg slapp å bli minnet på hvorfor Tyskland kunne forårsake to verdenskriger. Vi skulle ikke komme hjem til Norge med et negativt bilde av det nye Tyskland. Derfor sang vi Heinrich Heines kjente sang: « Ich weiss nicht, was soll es bedeuten dass ich so traurig bin…» fra « Die lorelei» og selvsagt :» Ich hab mein Herz in Heidelberg verloren…». Heinrich Heines forfatterskap var ikke populært i Nazi-Tyskland. Til tross for at han var født i 1799 og døde i 1856 var han uønsket i Tyskland.

TYSK OKKUPASJON AV NORGE I 1940

Minnene fra et beskjedent sommerkurs i Heidelberg i 1963 vekkes til live i forbindelse med debatten om hvorfor og hvordan Tyskland okkuperte hele landet fra 1940 til 1945. I boken:» Narvik 1940.Strategisk mål og politisk symbol», skrevet av Jan P. Pettersen vurderes angrepet på Norge med kritiske holdninger. Fortsatt er emnet aktuelt fordi mange stiller seg noen kritiske spørsmål om hvorfor landets militære ikke klarte å kaste ut de om lag 10000 tyske styrkene som okkuperte landet? Var det egentlig nødvendig å okkupere Norge? Vi har stilt spørsmålet. Hva med svarene som blir offentlig presentert i 2020?


AKTUELLE TEORIER

I 1963 hadde jeg personlig lite kunnskap om den annen verdenskrig. På sommerkurset ville lærerne helst ikke snakke om krigen. Likevel innrømmet en av lærerne at i Heidelberg bor det fortsatt mange nazister. Vi har en felles skyldfølelse etter krigen som vi forsøker å bearbeide fortalte læreren meg. I flere av de kildene som kan søkes gis noen svar på angrepet på Norge.

Den offisielle forklaring på det tyske angrepet var Tysklands behov for malm fra Sverige. Malmen fra Sverige skulle transporteres med skip fra Narvik i norsk farvann. Også under den første verdenskrig forsto britene betydningen av malmtransporten fra Sverige til Tyskland. Men det finnes også andre forklaringer på hvorfor landet ble okkupert fra 1940 helt til 1945.En studie av Storadmiral Erich Raeders militære aktiviteter før krigen gir nok et svar på saken. Han var opptatt av Norges beliggenhet vurdert ut fra militære synspunkter. Adolf Hitler var egentlig ikke interessert i en okkupasjon av hverken Norge eller Sverige. Den økende trussel fra britene om stans av malmtrafikken fra Narvik, Storadmiral Eric Raeders og Vidkun Quislings møter med Adolf Hitler om saken fikk Adolf Hitler til å endre syn på en invasjon av Norge. Britene hadde planlagt en aksjon mot noen byer i landet samt et klart mål: Ødeleggelse av malmtransporten til Narvik. Aksjonen ble ikke godtatt av alle ledende britiske politikere som mente at Norges nøytralitet skulle respekteres. Winston S. Churchill støttet planen helt og fullt. Tysklands opprustning og planer om nye kriger, bekymret mange. Fra USA ble Sumner Weiss sendt til Italia, Tyskland, Frankrike og England i et håp om å skape et felles grunnlag for fred. Hva var hans forslag i 1940 som ble presentert for President Franklin D. Roosevelt?

De nevnte problemstillene er grundig omtalt i de bøkene som er listet opp her:

-Asbjørn Øksendal: Operasjon Weserubung. Vidkun Quisling og forspillet til 9.april 1940. Utgitt i 1981

-Gerrit Ullrich: Nur wegen-Norwegen? «Fall Weserubung» 1940. Wie die Welt zum zweiten Mal trickreich in einen Weltkrieg manøvriert wurde. (Gerrit Ullrich 1948 – 2006).

-Francois Kersandy: Kappløpet om Norge. Det allierte felttoget i 1940. Utgitt i 1990.

-Jan P. Pettersen: Narvik 1940.Strategisk mål og politisk symbol. Utgitt i 2020.


INVASJONEN I 1940

Den norske nøytraliteten skulle forsvares til tross for et forsvar som ikke var styrket. Mye arbeid hadde den sittende regjering gjort. Nye jagerfly var innkjøpt fra USA. Flyene var dessverre ikke klargjort for aksjon i 1940. Vi forhandlet også med Tyskland om innkjøp av fly. Få land i Europa hadde begynt å styrke forsvaret bortsett fra Nazi-Tyskland. England og Frankrike hadde erklært Tyskland krig etter den tyske invasjonen av Polen. Begge landene ønsket å overføre krigen til andre land enn deres egne. Frankrike ivret etter å bruke Skandinavia som kampplass.

I Heidelberg i 1963 ble vi undervist i Heinrich Heines dikt og sanger – og noen sitater som i 1940 ble aktualisert: «…Das war ein Vorspiel nur, dort wo man Buchers verbrennt, verbrennt man auch am Ende Menschen…». Fra skuespillet:» Almansor». Der man brenner bøker,vil man til slutt også brenne mennesker. Den tyske poeten Heinrich Heine var født i 1797 og døde i Paris som flyktning i 1856. Nazi-Tyskland mislikte hans dikt og sanger og meninger.

I 1940 ble Heinrich Heines ord en brutal virkelighet- også for Norge. Til tross for at regjeringen valgte militær motstand, var ikke alle offiserer enig i avgjørelsen. I mai 1940 valgte norske offiserer å offentliggjøre et opprop ledet av Oberst Østbye. Innholdet og budskapet i oppropet var et ønske om fred med Tyskland og innføring av en ny fascistlignende statsordning. Om lag 500 offiserer var fanger på Grini i mai i 1940. Hovedmannen bak oppropet var Hans Petter L’Orange.

WINSTON S. CHURCHILL -FELTTOGET I NORGE I 1940


Rent tilfeldig fant jeg i min beskjeden samling av litteratur om Winston S. Churchill en liten bok hvor hans offentlig taler fra 12.november 1940 til 30.desember 1941 er publisert: « The Unrelenting Struggle. War Speeches by Right Hon.Winston S. Churchill, C.H., M.P «, compiled by Charles Eade. Utgitt i 1942.Ingen overraskelse at det ikke finnes noen taler om det britiske felttoget i Norge i 1940. En militær katastrofe blir felttoget omtalt i en kritisk bok utgitt i 1991 skrevet av Richard Lamb: Churchill as War Leader-Right or Wrong?


Winston S. Churchill ble æret med en skulptur i Oslo. Han ville kjempe mot Nazi-Tyskland uansett virkemidler. Et nøytralt Norge var ingen hindring for hans militære engasjement. Likevel er det riktig å minne om at ikke alle hans medarbeidere ønsket å krenke norsk nøytralitet. Vi takker han for hans enorme innsats slik at også Norge kunne bli et fritt land igjen. I 2020 tåler vi å bli informert igjen om den tyske overgivelsen av landet til de engelske styrkene i 1945 – så tok Milorg over.

NOEN AVSLUTTENDE KOMMENTARER

Vi kunne ha kastet ut de tyske styrkene i 1940. Viktig å forstå tysk mentalitet med noen studier om den tyske kansleren Otto von Bismarck. I 1963 mislikte jeg mannen. Jeg ble plassert i nytt rom i Heidelberg uten bilde av kansleren. I 2020 må vi igjen trekke frem Heinrich Heine som advarte mot bok brenning. Bok brenning foregår kanskje ennå i noen land?, i noen offentlige institusjoner ?, i noen folkebibliotek?- hvor ikke alle liker den litteraturen som lånes ut – sensur kalles politikken- noe ikke alle bibliotekarer er enig i. De kaller det et naturlig bokvalg basert på bibliotekarens meninger om god litteratur.

 

 

 

 

 

 

 

 

No comments: