VIDEO HOME SYSTEM(VHS) -VHS PLAYER WANTED!

The change in new technology within movie and television produductions is a challenge for movie collectors worldwide. We are facing a problem because we have collected many movies made on video and films which are out of date. New tapes and new types of films have been changed for time to time by the television companies and film producers. The stuation is not good at all because we do not have enough money to copy the collections from one format to another. This means that we have to be aware of the fact that viewing players for the different formats have to be bought and stored for future use.It is easy to make statements about preservation of your collections by demanding us to buy video players for viewing of the programmes transmitted by broadcasting companies. I made the mistake myself. Too many movies on vhs cassettes had been bought for my archive without having bought the players for the videos.

ALARM WAS MADE TO RETIRED NRK EMPLOYEES ABOUT THE ISSUE: VHS PLAYERS WANTED!

To my great surprise, the retired NRK producer, actor and author Andreas Diesen offered me a VHS player free of charge. While I was working for NRK, he was an active user of the television archive for his programmes about Norwegian revue actors. Andreas Diesen is an expert about the history of Norwegian revue theaters.

Some facts about the famous Norwegian television producer,    TV host, Andreas Diesen: He was born in 1945. From 1965 to 2015 he was working for Nrk dealing with light entertainment programmes. Revue theater became his main interest for many years. Besides he has worked as an actor in nine movies too.Books and song texts has he produced too.

 Thank you Andreas for solving my private problem as a private movie collector who forgot the main issue: Take care of old video players for future viewing of the movies and documentaries. We cannot afford to copy all of the movies to dvd or on files only.We keep the original tapes for viewing.

 

 

DEN MEKSIKANSKE REVOLUSJON- REVOLUCION MEXICANA

Den meksikanske revolusjonen fra omkring 1910 til 1928 var en voldsom samfunnsomveltning som omfattet opprør og borgerkrig. Sosiale og kulturelle bevegelser preget av sosialistiske, nasjonalistiske og anarkistiske strømninger i samfunnet omfattet den langvarige kampen for et bedre samfunn for den vanlige meksikaner. Revolusjonen ble ledet av to dominerende personligheter: Emiliano Zapata og Pancho Villa. Et resultat av revolusjonen ble etableringen i 1928 av Det institusjonelle revolusjonspartiet-Partio Revolucionario Institucional (PRIO). De dramatiske begivenhetene i Mexico har opptatt både forskere, forfattere, journalister og filmskapere.I forbindelse med lesingen av Vegard Byes bok om den norske gutten som ble sendt fra Norge til USA før han hadde fylt 12 år, foretok jeg en privat undersøkelse av egen samling av bøker og filmer om den meksikanske revolusjonen. Her er foto av bøker og filmer fra egen samling. Emnet er både spennende og interessant fortsatt i 2021!

 

 

 

DEN MEKSIKANSKE REVOLUSJON OG RENDALEN

Den kjente norske statsviteren og ekspert på Latin-Amerika Vegard Bye har forsket mye på et ukjent emne innen familien: Hva skjedde med grandonkelen Ole Akre som måtte reise fra Norge til USA før fylt 12 år? Historien om en gutt fra Rendalen som ingen ønsker å bruke tid på. En lausunge, et barn som kjente sin far men mistet sin mor som ti -åring. Forfatteren har i flere år forsøkt å finne opplysningen om Ole Akre. Det finnes ikke mange opplysninger i arkivene om han. Likevel er de offentlige data om grandonkelen oppsiktsvekkende: Fra fattige kår i det fattige Norge reiser han til USA hvor han får en bra utdannelse som han bruker aktivt i arbeidet i Mexico. Han har forlatt Norge, han har forlatt USA til fordel for Mexico.» Mexican Light and Power Company» blir hans arbeidssted som personaldirektør. Tiden i Mexico er kritisk. Den meksikanske revolusjon fra 1910 til 1920 opplever han personlig. Forfatteren benytter seg av en bestemt metode for å prøve å forklare hvordan livet til Ole Akre ble. Få opplysninger om Ole Akres liv og arbeid er kjent. Derfor møter vi en mann som vi må anta har opplevd de tragiske og alvorlige hendelsene som den meksikanske revolusjonen førte med seg? Vi antar bare, vi vet ikke om Ole Akre opplevde historien om revolusjonen slik vi kan vurdere hendelsene nøkternt i 2021? Fordi forfatteren benytter seg av antagelser som kilder, må vi også kunne tilføye noen andre antagelser også? Hvorfor blir denne langvarige og meget blodige revolusjon fra 1910 til omkring 1920 et fortsatt emne for forfattere og forskere i året 2021?

JACK LONDON og TOM MIX og RAOUL WALSH

Vi må anta at Jack Londons berømte og internasjonale forfatterskap samt hans opphold som journalist i Mexico, kan ha hatt en betydning for interessen? Jack Londons korte opphold i landet er omtalt i Alex Kershaws bok:"Jack London a Life."

Krigskorrespondenten Jack London ble ikke positivt velkommen i Mexico. Han ble beskylt for å ha skrevet negativt om soldatens liv. Jack London oppholdt seg i byen Vera Cruz. Den amerikanske skuespilleren Tom Mix ble også knyttet til den meksikanske revolusjonen. Clifford Irvings roman : « Tom Mix and Pancho Villa»  kan ha vekket folks interesse for den meksikanske revolusjon.

Den amerikanske cowboy skuespilleren Tom Mix (1880-1949) spilte inn mange filmer. Vi får en kortfattet rapport om de skiftende politiske forholdene i landet som forfatteren antar at Ole Akre kjent godt til – vi antar bare? Ikke helt lett å huske alle politiske ledere som deltok i striden. Likevel har to personer blitt meget kjent fordi filmer har blitt produsert om deres liv og arbeid: Geriljalederen og revolusjonshelten Emiliano Zapata og Francisco (Pancho) Villa. Av en eller annen grunn favoriserer forfatteren historien om Emiliano Zapato fremfor Pancho Villa med hensyn til spalteplass?

RAOUL WALSH

US Mutual Film Corporation produserte filmen om Pancho Villa. Den seinere kjente Hollywood filmdirektør Raoul Walsh tok del arbeidet med å filme realistiske kampscener som ble brukt i filmen om Pancho Villa: «The Life of General Villa». Filmen ble vist i 1914 i New York. Raoul Walsh spilte også Pancho Villa i filmen.

Raoul Walsh var en amerikansk skuespiller og kjent film direktør (1887 -1980).

        Raoul Walsh som den unge Pancho Villa i filmen: The Life of General Villa. 

Fordi kildene er « antagelser» og ikke offentlige rapporter eller dokumenter, vil jeg driste meg til å anta at Ole Akre også kjente noen av de få norske som gjorde seg bemerket i Mexico i denne tiden han bodde i Mexico?

HALFDAN JEBE

Den kjente norske komponist og fiolinist, Halfdan Jebe (1868-1937) arbeidet som professor ved musikkkonservatoriet i Merida, Mexico. Halfdan Jebe komponerte balletter, opera, orkesterverker, komposisjoner for fiolin og piano, sanger og klaverstykker. Han viste også interesse for mayakulturen i Mexico. Halfdan Jebe ble født i Trondheim i 1868 og døde i Mexico i 1937. Filmjournalisten Sverre Kruger har laget en film om Halfdan Jebes liv og arbeid i Mexico:» Jebe i Mayaland». Nasjonalbiblioteket i Oslo har arkivert hans manuskripter. Foto av Halfdan Jebe.

Hvor mye fikk vi egentlig vite om den norske gutten som forlot Norge i ung alder, vokste opp i USA, utdannet i USA, forlot USA til fordel for Mexico hvor han fikk en meget viktig stilling? Egentlig meget lite men historien er spennende fordi forfatteren forteller kortfattet om levekårene i Norge og i Mexico. I dag ville nok Barnevernet ha stoppet reisen til USA samt gitt den begavede gutten en bra utdannelse.                                                                                                                                        

Tedd Urnes

Vegard Bye: OLE.Fra Rendalen til den meksikanske revolusjon. Kolofon Forlag AS.2021.

 

 

 

 

DEN FROSNE KVINNEN

Av Jon Michelet

Et frossent lik blir funnet i hagen til Vilhelm Thygesen. Hva skal man gjøre når et lik har blitt lagt i din hage? I boken «Den frosne kvinnen» møter vi igjen den kjente advokaten, den tidligere politimannen og etterforskeren Vilhelm Thygesen. Han er nå 64 å. Han bor i villa på Bestum i Oslo. Liket blir et problem for han og for politiet. Leseren blir innført i miljøer som er ukjente for mange. Hvordan politiet arbeider og hvordan det kriminelle miljøet arbeider, blir et viktig emne i saken om hvem som drepte kvinnen, hvorfor hun ble drept og hvorfor han noen lagt liket i hagen til Vilhelm Thygesen? Miljø skildringene fra motorsykkelmiljø i skogene i Østfold virker troverdig. Forfatteren har nok oppsøkt flere ulike miljøer i en søken etter realistiske samfunnstapere. Også i denne boken stiller forfatteren noen krav til leseren. Jeg har notert flere navn, hendelser og personer som forfatteren tar for gitt at vi også i 2021 kjenner til? Her kommer listen over fakta som du burde ha kjennskap til? Hvem er Miles Davis, Michael Douglas, Cathrine Zeta-Jones, Merlene Ottey eller Bjørn Sundqvist? Hva med « Orderud -saken» og Benjamin Hermansen? Hans Holmer husker sikkert noen i forbindelse med Palme-drapet? Men « Geiranger-drapet» kan nok skape problem? Her kommer flere navn: Ari Behn, Kristin Halvorsen, Jennifer Lopez, Thomas Quick, Marilyn Manson og Laurie Anderson. Leseren vil sikkert finne flere navn som vil kunne skape litt forvirring under lesingen. Ikke alle er like våpenkjent. Pistolen Walther PP Supers er nok kjent blant våpensamlere, men ukjent for de fleste.

Forfatteren bruker også historiske begivenheter for å fortelle hvor handlingen foregår, og at her har det skjedd mye spennende tidligere. I byen Halden blir vi atter minnet på den tragiske skjebne til den svenske kong Karl XII. Greit å få litt historiekunnskap i tillegg til den vanlige spenningen som vi opplever.

Forordet til boka er skrevet av Karin Fossum.

Boken ble først utgitt i 2001. «Den frosne kvinnen» ble i 2018 kortlistet til den prestisjefylte CWA International Dagger Award for beste oversatte kriminalroman.

Jon Michelet ble født i 1944 og døde i 2018.

Jon Michelet: Den frosne kvinnen .Roman. Forlaget Oktober AS. 2019.271s.

Bilder fra Jon Michelets foredrag i Drammens sjømannsforening i august 2014.

 

 

 

SEKS MINUTTER I MAI

Av Nicholas Shakespeare

Året 1940 opptar fortsatt mange som mener at historiefaget er viktig for forståelse av konflikter, nasjonale og internasjonale samt studie av årsakene til konfliktene og hvordan noen forsøkte å ordne opp i flokene. I Norge har flere tidligere offiserer valgt historie som fag etter endt aktiv militærtjeneste. Året 1940 har også vekket den britiske forfatteren Nicholas Shakespeares interesse. Han er opptatt av det britiske felttoget mot Norge i 1940.  Boken  :»Six Minutes in May» er en omfattende dokumentasjon på mer enn 500 sider om den politiske britiske konflikten i England med felttoget til Norge som hovedemne.

MEDALJE FOR NORGE-FELTTOGET

«…det finnes fortsatt ingen egen medalje for Norge-felttoget …» opplyste Frank Lodge i 2008. Hvorfor britene har utelatt en medalje til de som kjempe i Norge i 1940 får leseren en klar forståelse av etter å ha lest forfatterens rapport om felttoget. Den offisielle norske nøytralitets politikken før 1940 ble ikke respektert av alle britiske politikere. Å krenke norsk nøytralitets politikk var ingen problem for Winston S. Churchill. Han var opptatt av å vinne krigen uansett midler og allierte. Statsminister Neville Chamberlain hadde gitt opp forsøket med forhandlinger om fred med Nazi-Tysklands ledere. Britisk krigserklæring mot Tyskland ble offentliggjort etter Tysklands invasjon av Polen. Neville Chamberlain trodde at krigen ikke ville vare lenge. Winston S. Churchill hadde advart britene i flere taler om den tyske trusselen for fred. Få brydde seg om hans advarsler. Både den norske regjering og militære ledere, den britiske marinen og den britiske regjering ble overrasket over det tyske angrepet på Norge i 1940. Den britiske marinen klarte ikke å stoppe invasjonen. Britene hadde planer om å stoppe malmtransporten fra Narvik til Tyskland samt besette noen deler av Norge. De tyske styrkenes effektivitet og dyktighet overgikk alt hva britene kunne vise til. Winston S. Churchill var en aktiv pådriver for et felttog mot Norge. Forfatteren dokumenterer den enorme militære innflytelsen som Winston S. Churchill utøvet i 1940. Felttoget ble nasjonal katastrofe både for England og Norge- men ikke for Winston S. Churchill. Britiske soldater ble pålagt taushet om felttoget.

PETER FLEMING I NORGE- BROR TIL IAN FLEMING (James Bond)

Den kjente britiske journalisten, eventyreren, reiseskribent og offiser i «The Grenadier Guards» Peter Fleming død i 1971. Et norsk flagg fra Narvik hadde han beholdt. Opplevelsene fra det tragiske britiske felttoget i Norge ble ikke glemt. Peter Fleming var sendt til Norge for å undersøke forholdene. Rapporten var meget negativ. De britiske styrkene manglet utstyr for å kunne slå tilbake de tyske styrkene.

 Også den kjente britiske generalen Adrian Carton de Wiart rapporterte om dårlig planlegging, dårlig utstyr og uklare meldinger om strategi for felttoget.

Forfatteren vurderer den politiske situasjonen i England etter krigserklæringen mot Tyskland. De mange intriger og personlige forhold får dessverre litt for mye plass i boken. Det var ikke helt opplagt at Winston S. Churchill skulle ta over ledelsen etter Neville Chamberlain. Mange politikere ønsket jobben som leder av nasjonen i en krise tid. Likevel ble valget på Winston S. Churchill et klart resultat vurdert nøktern ut fra den politiske situasjonen. Felttoget i Norge skulle glemmes. Taushet om hva som foregitt i Norge, var nødvendig dersom den upopulære Winston S. Churchill skulle bli valgt.

Boken undertittel er også: « …Hvordan invasjonen av Norge gjorde Churchill til statsminister …»Vi får en levende og detaljert rapport om de mange middagene, samtalene, intrigene, personlig karrierejegers håp om forfremmelsen samt det politiske spillet som  få kjente til. Winston S. Churchill hadde advart nasjonen igjen og igjen om den militære opprustningen av Tyskland samt om den tyske politikken. Alle kjente også Winston S. Churchills interesse for aktivt å delta i den militære striden selv om mange tvilte på hans lederskap – med minne fra den første verdenskrig.

KILDEVALG -FJERNSYNSPROGRAM, RADIOPROGRAM OG FILMER

Litt om kildevalget til forfatteren. En omfattende litteraturliste er vedlagt. En klar mangel er bruk av kilder hentet fra radioprogram, filmer, fjernsynsprogram og dokumentarfilmer.

OSLO 1948

I 1948 besøkte Winston S. Churchill Norge. Han ble hyllet som helt. Få kjente til hans aktive bidrag til det militære nederlaget i 1940. Filmavisen har dokumentert hans besøk og taler. I1948 ble Winston S. Churchill utnevnt til æresdoktor i filosofi. Utmerkelsen mottok han i Universitetets aula i Oslo.(Ukerevy Nr.20.1948)

Nicholas Shakespeare: Seks minutter i mai. Hvordan invasjonen av Norge gjorde Churchill til statsminister. Forlaget Press. 2021.

Tedd Urnes

03.10.2021

 Fra min private samling av Winston S. Churchill litteratur.

 

 

 

DE VALGTE Å SLÅSS

Av Erik Thomassen

Historikeren Erik Thomassen skriver i forordet til boka om hensikten med boka og om innholdet:» …Denne boken handler om de tre første ukene av krigen i Norge. Hæren ble satt på krigsfot av 4.divisjon på Vestlandet, i boka omtalt som « Vestlandshæren «, talte 6000-7000 mann…». Styrkene ble involvert i harde kamper med tyske styrker i områdene rundt Voss, i Hallingdal og Valdres. Forfatteren gis oss en detaljert og nøktern fremstilling av den alvorlige situasjonen fra dag en. Vestlandshærens historie blir hovedsaken for forfatteren. Vi følger angrepet på Norge fra dag til dag. Styrkeforholdet mellom de tyske styrkene og de norske styrkene blir vurdert fortløpende av forfatteren. Mitt kritiske spørsmål fra side 1 til side 549 var og er: Hvorfor klarte ikke de mobiliserte 6000- 7000 norske soldatene å kaste de svake tyske styrkene på sjøen raskt og effektivt?

NØYTRALITETSPLANEN

Regjeringen hadde etablert nøytralitetsvakt etter krigsutbruddet på kontinentet 1.september 1939.Vaktenes hovedoppgave var å passe på at de krigførende landene ikke skulle ta seg til rette på norsk territorium og heller ikke i norske farvann. En liten, men god hær, var innholdet i Hærordningen fra 1933. Norge skulle holde seg utenfor andre lands militære konflikter. Derfor ble hæren redusert også. Ifølge general Kristian Laakes redegjørelse til Stortinget i 1938 var hæren uten sammenligning den sletteste øvede og slettest utrustede i Europa. I 1940 ble generalen erstattet av oberst Otto Ruge. De norske soldatene var før 1940 ikke trent til en angrepskrig. De ble lært opp til forsvar samt å utnytte den norske naturen. Et militært angrep på Vestlandet var ikke ukjent for de ledende norske offiserene. Planene for hvordan Vestlandshæren skulle settes på krigsfot var diskutert og gjennomgått blant offiserene.

VESTLANDSHÆREN I KRIG FRA 9.APRIL TIL 1.MAI 1940

En detaljert rapport om den militære situasjonen fra dag en gir leseren et meget bra utgangspunkt for en kritisk vurdering av de avgjørelsene som ble tatt av ledelsen. Hvorfor ble ikke et angrep på de svake tyske styrkene utført raskt etter angrepet? Hvorfor trakk de norske styrkene seg tilbake i forsvarstillinger samt ventet på de tyske styrkene? Bergen by blir tatt til tross for aktive norske styrker. Noen gav opp kampen uten strid. Noen fikk seinere problem med å forklare seg hvorfor så mange tyske skip klarte å komme i havn i Bergen. Hva med den menige soldats holdning til striden? Vi blir presentert for overraskende fakta om aktive vestlendinger som vil kjempe selv om de ikke har en militær bakgrunn eller opplæring. De som valgte å slåss, gjorde en imponerende innsats som få kjenner til i dag. Matmangel, mangel søvn, mangel på aktiv ledelse og mangel utstyr. Avdelingene fra Hordaland og Sogn og Fjordane var de beste rustede og best organiserte militære enhetene som ble satt opp i Sør-Norge i 1940. Likevel ble resultatet negativt. De militære lederne gav opp kampen. Hvorfor de norske styrkene ikke ble sendt nordover etter hvert som de trakk seg ut av striden, nevnes ikke.

HAFSLO 1940

« … ein norsk hæravdeling som var stasjonert på Voss, måtte røma, og dei kom til Marifjøra.Eg fekk pålegg av lensmannen om å vera dei hjelpsame med å skaffa dei hus og mat…» skriver lærer Thomas Urnes i sin bok om slekten Urnes. «…Soldatene vart plasserte i ungdomshuset. Befalet vart med meg og skulde bu i kårstuva vår.Dei var 13…». Lærer Thomas Urnes var 61 år i 1940. To av hans sønner var i det militære i 1940.

STRATEGI OG LEDELSE

Den militære ledelse av Norge i 1940 var egentlig ikke forberedt på et tyske angrep. Et unntak var nordområdene hvor general Fleischer var klar for strid. De norske styrkene ble kommandert til å innta forsvarsstillinger. Broer skulle sprenges, veier skulle sperres, faste stillinger ble satt opp der de mente de tyske styrkene ville angripe. De norske offiserene brukte mye tid på utplassering av soldater samt forflyttinger av soldater etter behov. Ikke stridene ble organisert til å utføre nødvendige funksjoner i bakre rekker. Mat skulle lages, forsyninger skulle sendes til soldatene samt et sanitetskorps skulle etableres. Offiserene tok seg tid til å lære opp utrente soldater også. Hva gjorde de tyske offiserene før strid? De kartla alle norske stillinger før strid. De ventet med angrep inntil de hadde fått tilsendt nødvendige styrker fra Tyskland samt ordnet med flystøtte, moderne tanks og artilleri. Dessverre fikk de tyske offiserene pålitelig informasjon fra norske soldater som støttet fienden. Forfatteren nevner en person med navn: Arthur Olai Bratland. I boken med tittel: « Hitlers hemmelige agenter « skrevet av historikeren Tor Pryser, nevnes han ikke. Heller ikke i boken med tittel: « Liste Nr 1.Mai 1945» er han nevnt.

KILDER

Omfanget av brukte kilder er imponerende. Personlig liker jeg å lese register over personer samt liste over noter. Her finnes mye spennende stoff. Viktig for meg som mener at offentlig informasjon gitt av NRK radio og fjernsyn må bli mer brukt. Program produsert av NRK fjernsyn er en mangel. Radio program er rikelig representert med egen liste med tittel: Lydkilder. Kildene er tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket.

KONKLUSJON

Et imponerende verk på 549 sider er forfattet av historikeren Erik Thomassen. Boka anbefales lest grundig av alle som er fortsatt opptatt av året 1940 samt spørsmålet om hvorfor ikke 7000 norske soldater klarte å hive de svake tyske styrkene på sjøen etter invasjonen av Bergen. Her er noen personlige synspunkter på konflikten og invasjonen:

-Nøytralitetsplanen i 1940 var helt ubrukelig. Vi kunne ha blitt hærtatt av enhver militær enhet fra de stridene landene. Britenes styrker som ble satt inn i striden, var basert på en passiv motstand i landet. Britene hadde agenter over hele landet som gav informasjon til London.

-De norske styrkene skulle ikke ha trukket seg tilbake til sikre stillinger. De tyske styrkene kunne i ro forberede seg på angrep når de fant situasjonen brukbar. En gavepakke fra norske offiserer til de tyske.

-landet skulle ha mobilisert allerede i 1939 slik at enhetene kunne øvd på samarbeid mellom enhetene. Mye av rotet i de norske styrkene hadde årsak i dårlig kommunikasjon og praktisk ledelse i strid.

-De norske flyene på Kjeller flypass som var innkjøpt fra USA, skulle ha vært gjort klar til strid.

-Svikt i ledelse flere steder hvor hele avdelinger overgav seg uten strid.

- Passiv ledelse blant offiserer. Bortsett fra de offiserene som aktivt deltok i kampene, får vi et inntrykk av at mange var det vi kaller « skrivebordsoffiserer ». Ingen nevnt og ingen glemt. Likevel må Arne Ordings kommentar på side 214 tas med i denne sammenheng: « …en meget elskverdig og charmerende middagsherre som imidlertid synes å mangle enhver interesse for militære anliggender…». Sitat slutt. Arne Ording omtaler general William Steffens i sin dagbok fra San-Francisco-konferansen i 1945 som deltager i den norske delegasjonen.

Generalmajor William Steffens ledet den militære motstanden på Vestlandet i 1940.

Tedd Urnes

 

Erik Thomassen: DE VALGTE Å SLÅSS. Vestlandshæren i krig 9.april – 1. mai 1940.

Vigmostad & Bjørke AS. 2021. 549 sider.

 

 

 

 

 

 

WE PLANNED THE SECOND FRONT

By Major John Dalgleish

«…We will wipe the German army in France in one stroke. The battle of France will be won on the beaches of Normandy…» uttalte General  Bernard L. Montgomery til sin stab før invasjonen i Frankrike. Ingen problem med egen selvbevissthet fra den engelske generalen som tok feil flere ganger under felttoget-dessverre.

Alder er ingen hindring for intellektuell aktivitet. Min venn deltok aktiv i den nasjonale feiringen av sluttet på den tyske okkupasjonen av Norge i 1945. Han er nitti år. Blant venner kalles han bare for « Voltaire « som ble kjent for sitatet om ytringsfrihet. I 1945 jublet min venn som vil være anonym nå i 2021. Fortsatt er han opptatt av den annen verdenskrig. Derfor gav han meg noen gamle bøker som han hadde kjøpt på loppemarked. Major John Dalgleishs bok om den omfattende planleggingen av den allierte invasjonen i Frankrike i 1944, var en av bøkene jeg fikk av « Voltaire». Boken er meget interessant fordi den ble utgitt i 1945. Ingen omfattende bok om den militære aktiviteten i England før invasjonen. Bare 108 sier med noen kart. Likevel inneholder boken nok informasjon om de mange praktiske vanskene som oppstod. Forfatteren skriver saklig og personlig om hvordan de forsøkte å ordne forholdene for alle soldatene i årene fram til Juni 1944. John Dalgleish mener at britene begynte å planlegge en invasjon allerede i 1940. Winston S. Churchill ville» sett Europa i brann» ved å angripe mål i de okkuperte områdene med kommandosoldater. Norske styrker deltok også i noen av disse militære operasjonene. Forfatteren viser til angrep i Norge på « Lofoten Islands «. Combined Operations Command ble dannet fordi britene ville begynne planlegging av en invasjon hevder forfatteren. Ikke før i 1944 ble invasjonen en realitet. Hovedinnholdet i denne lille boken handler om hvordan de amerikanske militære og britiske offiserer samarbeidet om administrasjonen av de militære styrkene. Praktiske problem som mat og drikke for soldatene som måtte klare seg i minst to døgn etter invasjonen måtte bli ordnet. Alt utstyr ble testet og forbedret. De amerikanske offiserene imponerte forfatteren som personlig deltok i mye av arbeidet. Ingen rutine ble godkjent før amerikanerne hadde testet arbeidet i flere omganger. Dersom utstyret ikke ble godkjent, ble nytt utstyr produsert. Forfatteren skriver sin rapport helt til D-Dagen 6.juni 1944. Han avslutter boken med disse ordene:» … The Battle of France was won, the battle of Germany begun…».

Major John Dalgleish R.A.S.C. arbeidet som journalist i avisen « Daily Express» etter krigen. Han var også engasjer av BCC som kommentator. Senere forsøkte han seg som forretningsmann og forfatter.

Tim Dalgleish beskriver forfatteren som en blanding av « Oscar Schnidler og Richard Branson «.

Major John Dalgleish, R.A.S.C: We Planned the Second Front. The Inside History of How the Second Front was planned. London, Victor Gollancz LTD, 1945. 108 sider.

Tedd Urnes