DE VALGTE Å SLÅSS

Av Erik Thomassen

Historikeren Erik Thomassen skriver i forordet til boka om hensikten med boka og om innholdet:» …Denne boken handler om de tre første ukene av krigen i Norge. Hæren ble satt på krigsfot av 4.divisjon på Vestlandet, i boka omtalt som « Vestlandshæren «, talte 6000-7000 mann…». Styrkene ble involvert i harde kamper med tyske styrker i områdene rundt Voss, i Hallingdal og Valdres. Forfatteren gis oss en detaljert og nøktern fremstilling av den alvorlige situasjonen fra dag en. Vestlandshærens historie blir hovedsaken for forfatteren. Vi følger angrepet på Norge fra dag til dag. Styrkeforholdet mellom de tyske styrkene og de norske styrkene blir vurdert fortløpende av forfatteren. Mitt kritiske spørsmål fra side 1 til side 549 var og er: Hvorfor klarte ikke de mobiliserte 6000- 7000 norske soldatene å kaste de svake tyske styrkene på sjøen raskt og effektivt?

NØYTRALITETSPLANEN

Regjeringen hadde etablert nøytralitetsvakt etter krigsutbruddet på kontinentet 1.september 1939.Vaktenes hovedoppgave var å passe på at de krigførende landene ikke skulle ta seg til rette på norsk territorium og heller ikke i norske farvann. En liten, men god hær, var innholdet i Hærordningen fra 1933. Norge skulle holde seg utenfor andre lands militære konflikter. Derfor ble hæren redusert også. Ifølge general Kristian Laakes redegjørelse til Stortinget i 1938 var hæren uten sammenligning den sletteste øvede og slettest utrustede i Europa. I 1940 ble generalen erstattet av oberst Otto Ruge. De norske soldatene var før 1940 ikke trent til en angrepskrig. De ble lært opp til forsvar samt å utnytte den norske naturen. Et militært angrep på Vestlandet var ikke ukjent for de ledende norske offiserene. Planene for hvordan Vestlandshæren skulle settes på krigsfot var diskutert og gjennomgått blant offiserene.

VESTLANDSHÆREN I KRIG FRA 9.APRIL TIL 1.MAI 1940

En detaljert rapport om den militære situasjonen fra dag en gir leseren et meget bra utgangspunkt for en kritisk vurdering av de avgjørelsene som ble tatt av ledelsen. Hvorfor ble ikke et angrep på de svake tyske styrkene utført raskt etter angrepet? Hvorfor trakk de norske styrkene seg tilbake i forsvarstillinger samt ventet på de tyske styrkene? Bergen by blir tatt til tross for aktive norske styrker. Noen gav opp kampen uten strid. Noen fikk seinere problem med å forklare seg hvorfor så mange tyske skip klarte å komme i havn i Bergen. Hva med den menige soldats holdning til striden? Vi blir presentert for overraskende fakta om aktive vestlendinger som vil kjempe selv om de ikke har en militær bakgrunn eller opplæring. De som valgte å slåss, gjorde en imponerende innsats som få kjenner til i dag. Matmangel, mangel søvn, mangel på aktiv ledelse og mangel utstyr. Avdelingene fra Hordaland og Sogn og Fjordane var de beste rustede og best organiserte militære enhetene som ble satt opp i Sør-Norge i 1940. Likevel ble resultatet negativt. De militære lederne gav opp kampen. Hvorfor de norske styrkene ikke ble sendt nordover etter hvert som de trakk seg ut av striden, nevnes ikke.

HAFSLO 1940

« … ein norsk hæravdeling som var stasjonert på Voss, måtte røma, og dei kom til Marifjøra.Eg fekk pålegg av lensmannen om å vera dei hjelpsame med å skaffa dei hus og mat…» skriver lærer Thomas Urnes i sin bok om slekten Urnes. «…Soldatene vart plasserte i ungdomshuset. Befalet vart med meg og skulde bu i kårstuva vår.Dei var 13…». Lærer Thomas Urnes var 61 år i 1940. To av hans sønner var i det militære i 1940.

STRATEGI OG LEDELSE

Den militære ledelse av Norge i 1940 var egentlig ikke forberedt på et tyske angrep. Et unntak var nordområdene hvor general Fleischer var klar for strid. De norske styrkene ble kommandert til å innta forsvarsstillinger. Broer skulle sprenges, veier skulle sperres, faste stillinger ble satt opp der de mente de tyske styrkene ville angripe. De norske offiserene brukte mye tid på utplassering av soldater samt forflyttinger av soldater etter behov. Ikke stridene ble organisert til å utføre nødvendige funksjoner i bakre rekker. Mat skulle lages, forsyninger skulle sendes til soldatene samt et sanitetskorps skulle etableres. Offiserene tok seg tid til å lære opp utrente soldater også. Hva gjorde de tyske offiserene før strid? De kartla alle norske stillinger før strid. De ventet med angrep inntil de hadde fått tilsendt nødvendige styrker fra Tyskland samt ordnet med flystøtte, moderne tanks og artilleri. Dessverre fikk de tyske offiserene pålitelig informasjon fra norske soldater som støttet fienden. Forfatteren nevner en person med navn: Arthur Olai Bratland. I boken med tittel: « Hitlers hemmelige agenter « skrevet av historikeren Tor Pryser, nevnes han ikke. Heller ikke i boken med tittel: « Liste Nr 1.Mai 1945» er han nevnt.

KILDER

Omfanget av brukte kilder er imponerende. Personlig liker jeg å lese register over personer samt liste over noter. Her finnes mye spennende stoff. Viktig for meg som mener at offentlig informasjon gitt av NRK radio og fjernsyn må bli mer brukt. Program produsert av NRK fjernsyn er en mangel. Radio program er rikelig representert med egen liste med tittel: Lydkilder. Kildene er tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket.

KONKLUSJON

Et imponerende verk på 549 sider er forfattet av historikeren Erik Thomassen. Boka anbefales lest grundig av alle som er fortsatt opptatt av året 1940 samt spørsmålet om hvorfor ikke 7000 norske soldater klarte å hive de svake tyske styrkene på sjøen etter invasjonen av Bergen. Her er noen personlige synspunkter på konflikten og invasjonen:

-Nøytralitetsplanen i 1940 var helt ubrukelig. Vi kunne ha blitt hærtatt av enhver militær enhet fra de stridene landene. Britenes styrker som ble satt inn i striden, var basert på en passiv motstand i landet. Britene hadde agenter over hele landet som gav informasjon til London.

-De norske styrkene skulle ikke ha trukket seg tilbake til sikre stillinger. De tyske styrkene kunne i ro forberede seg på angrep når de fant situasjonen brukbar. En gavepakke fra norske offiserer til de tyske.

-landet skulle ha mobilisert allerede i 1939 slik at enhetene kunne øvd på samarbeid mellom enhetene. Mye av rotet i de norske styrkene hadde årsak i dårlig kommunikasjon og praktisk ledelse i strid.

-De norske flyene på Kjeller flypass som var innkjøpt fra USA, skulle ha vært gjort klar til strid.

-Svikt i ledelse flere steder hvor hele avdelinger overgav seg uten strid.

- Passiv ledelse blant offiserer. Bortsett fra de offiserene som aktivt deltok i kampene, får vi et inntrykk av at mange var det vi kaller « skrivebordsoffiserer ». Ingen nevnt og ingen glemt. Likevel må Arne Ordings kommentar på side 214 tas med i denne sammenheng: « …en meget elskverdig og charmerende middagsherre som imidlertid synes å mangle enhver interesse for militære anliggender…». Sitat slutt. Arne Ording omtaler general William Steffens i sin dagbok fra San-Francisco-konferansen i 1945 som deltager i den norske delegasjonen.

Generalmajor William Steffens ledet den militære motstanden på Vestlandet i 1940.

Tedd Urnes

 

Erik Thomassen: DE VALGTE Å SLÅSS. Vestlandshæren i krig 9.april – 1. mai 1940.

Vigmostad & Bjørke AS. 2021. 549 sider.