SKOGSTRAGEDIE PÅ LAMBERTSETER

…»Rock Around The Clock « tapt i skogen…

Vi lærte å telle på engelsk -One, two three o'clock, four o'clock  rock...We gonna rock around the clock to night...

Vi som vokste opp i Marmorveien i drabantbyen Lambertseter, gjorde alvor av lek i hverdagen. Leken ute blant andre barn var viktig for alle. Gaten var fysisk okkupert av barn uansett alder. Vi gutta var mest opptatt av hyttebygging i nærområdene- i skogen nær dagens motorvei. Skolearbeid, lekse lesing, pugging av salmevers eller gangetabellen, ble ikke prioriterte oppgaver blant oss gutta. Jentene var mer plikt oppfyllende med skolearbeidet. Leken var alvor. I trær nær Marmorveien ned mot dagens motorvei bygde vi hytter. Tre trær ble brukt.  Her kunne vi slappe av med private aktiviteter som spilling av gamle grammofonplater – 78 plater. Disse grammofonplatene tålte ikke tøff behandling.

Vi kjente til kvalitetene på platene. Likevel dristet vi til å ta med både en gammel platespiller og plater opp i hytta i trærne. Under krigen hadde mine foreldre byttet til seg en platespiller for 78 plater mot avlevering av poteter fra egen produksjon. Spilleren var lagt i en vanlig brun koffert. Skogstragedien kunne ha vært unngått dersom vi hadde tatt bedre vare på platen. Vår mest populære plate ble knust under transport opp til hytta. Tittelen på plata var: « Rock Around The Clock (1955)« med Bill Haley and his Comets. En tragedie som vi ikke glemt så lett. Fortsatt kribler det i begge beina når den mest kjente rocke platen spilles. Minnet om tapet kom tilbake nylig under et møte med de tre trærne hvor hytta var bygd. Gjengrodde og glemte stier ble besøk for å se om noe av barndommens virke kunne være bevart. Rester etter steinhyttene og borgen var der fortsatt. I dag hadde nye brukere av skogen bygd egen hytte og leirplass.

Den kjente hoppbakken «Ekern» var grodd helt igjen. Her hoppet jeg en gang med fall.
Stiene ned mot motorveien var avsperret med gjerde på grunn av trafikken. Derfor fant jeg ikke den hytta som jeg søkte etter. Veien var sperret. Turen var likevel en spennende reise tilbake til en tid glemte i et kjent område hvor vi fortsatt kan møte på rådyr som har mistet egent området. Rådyret og jeg hadde det felles at vi hadde mistet et fint område. Dessuten hadde jeg mistet min kjære rocke plate –« Rock Around The Clock «.

Her noen andre plater som vi spilte:

Tedd Urnes

17.10.2024