Om «TYKKE BERTHA « - OM NORSK HISTORIEUNDERVISNING- OG OM  SLAGET VED VERDUN

«… Nå har jeg fått nok av dine kommentarer… «.Min lærer i historie på Framhaldsskolen i Oslo var rasende. Han forlot kateteret i en fart og stilte seg opp foran meg som fortsatt var sittende. «… Nå får det være nok…» gjentok han. I slike kjente situasjoner er regelen den at du holder deg i ro samt gjentar dine påstander på en saklig måte. Saken var den at jeg hadde tatt feil. Min engasjerte historielærer doserte om kampene i 1940 med hovedvekt på forsvaret av Oscarsborg festning. Jeg kalte en av kanonene for «Tykke Bertha». Dersom min lærer hadde de nødvendige opplysninger om «Tykke Bertha» kunne han dempet seg med en høflig bemerkning om at jeg hadde tatt feil av kanonene på festning samt vist til historien om den første verdenskrig. Kanonene på Oscarsborg festning i 1940 hadde navnene: Moses, Aaron og Joshua. Skoleminnet dukket opp nylig under lesing av en liten bok om det tragiske Slaget ved Verdun i Frankrike under den første verdenskrig.» Tykke Bertha « eller « Tyske Dicke Bertha» var en kjent kanon blant oss som leste mye om den første verdenskrig. Feilen var altså min alene. Autoritære lærer av den gamle skolen skulle ha seg frabedt kommentarer fra elevene: Lytt og lære samt sitt stille. Lærerens dominerende opptreden i klasserommet passet meg meget dårlig – og han var ikke den første som uttalte.» …nå har jeg fått nok av deg…».

TA EN BOK OG LA DEN VANDRE –

Under et oppholde på Grand Horizon APP. Hotel  i februar i 2024 i den tyrkiske byen Alanya, fant jeg i hotellets bokhyller en liten bok om Slaget ved Verdun. Bokens forfatter er Karl Jakob Skarstein. Bokens tittel er: Verdun 1916. Utgitt av Spartacus Forlag AS i 2012. 148 sider inkludert noter og kildehenvisninger. Altså: Et meget beskjedent bidrag til opplysninger om Slaget ved Verdun. Kanonen som skapte bråk med en autoritær lærer på Framhaldsskolen, er beskrevet på side 22 i boka. Minnene kommer tilbake. Korrekt informasjon er viktig. Den berømte kanonens virkning omtales også. «…I august 1914 knuste tyskerne motstanden til en rekke belgiske og franske forter med sin enorme 420 mm haubitser, kalt «tykke-Bertha». Sitat slutt.

NOEN DATA OM « TYKKE BERTHA» ELLER « DICKE BERTHA» ELLER « BIG BERTHA»

Kanonen ble brukt under den første verdenskrig av de tyske generalene. Den tyske generalfeltmarskalken Helmuth von Moltke (1848-1916) ønsket å ødelegge de de belgiske og franske festningene ved bruk av kanonen.

Kanonen var meget effektiv i bruk mot eldre festningskonstruksjoner og forter bygd på 1880 tallet i Belgia. Kanonen ble utviklet av Kruppkonsernet i Tyskland. Vekt: 43 tonn. Løpslengde: 5,04 meter. Kaliber: 419 mm (42 cm). Granatvekt: 820 kg. Maks rekkevidde: 12,5 km. Antall kanoner produsert:12. Type. Tung haubits beleiringskyts. Tysk produksjon.

SLAGET VED VERDUN

Den 21. februar 1916 gikk de tyske styrkene til angrep på den franske festningsbyen Verdun. Hensikten med offensiven var å knuse den franske motstanden. Den tyske generalen Erich von Falkenhayn (1861-1922)

angrep Verdun for å tvinge de franske styrkene til forsvar av Verdun. Slaget ved Verdun varte i nesten ett år. Tapene var store på begge sider av fronten. Omlag 305 000 franske og tyske soldater ble drept under slaget. Franskmennene opplevde både seir og tragedie under slaget. Tapene av soldater var enorme. Begge stridene parter trodde hele tiden på en rask seir. Ingen fikk rett. Den første verdenskrig pågikk fra 1914 til 1918. Tapstallene er nok litt uklare. Likevel oppgis tap på om lag 730000 drept eller såret under slaget.

NORDMENN I SLAGET VED VERDUN

Bergenseren Georg de Lange deltok også i slaget. Han var soldat i den franske fremmedlegionen.»…tyske granater rev baade levende og døde i filler …».Sitat slutt fra  en rapport han gav seinere til en norsk offiser. Georg de Lange vervet seg i 1914.Han døde i Paris i 1925 av tuberkulose. Georg Ingart Espeland fra Stavanger deltok også i Slaget ved Verdun hvor han ble såret.Han døde i strid den 29.april 1917 - 25 år gammel.

Det berømte Slaget ved Verdun ble bare en symbolsk betydning for de fransk politikere og generaler. Fransk soldaters offervilje og motstandskraft ble satt på en alvorlig prøve- til hvilken nytte? For de tyske generalene og for den tyske keiser, ble Slaget ved Verdun en ydmykende militær og politiske nederlag. Krigens slutt ble egentlig ingen positiv slutt for de tyske generalene. En spire til fortsatt motstand ble skapt i de tyske skyttergravene- en ung Adolf Hitler ble vekket til aksjon for tysk nasjonalisme. I 1939 ble den annen verdenskrig en realitet. Tysklands nederlag i 1945 ble atter tragisk for landet.

Tedd Urnes

02.04.2024