To all my friends and readers  without regard to where you stay for the time being: HAPPY NEW YEAR, HEAD UUT AASTAT, LAIMIGU JANU GADU, LAIMINGU NAVUJU METU, FELIZ ANO NUEVO,FROHES NEUES JAHR and BONNE ANNEE.

Take care all of you and good luck!

Regards 

Tedd Urnes

 

 

 

HAUKEPATRULJEN

Motto: «ALLE ELLER INGEN»

Vi som meldte oss inn i « speidern » på femtitallet, kjente godt til Haukepatruljens bedrifter og aktiviteter. Juleheftet om Haukepatruljen var utstilt til salg i de fleste bokhandlere og kiosker. Innholdet i heftet var tilpasset oss gutta. Opplevelser, spenning, teltliv, friluftsliv, nye venner i andre land, opptok oss. Haukepatruljen var tittelen på en norsk tegneserie. I 1930 ble serien publisert i bladet «Ukemagasinet». Med tekst og tegninger kunne leseren følge guttas mange oppgaver, konflikter og spennende historier. I 2022 savner vi juleheftet om den berømte speiderpatruljen: Haukepatruljen.

HAUKE-PATRULJENS SPESIALNUMMER 2

Heftet er hentet fra «Ukemagasinet» nr.37/1932 -8/1933. Tekst og tegning av Alf Fossum (1900-1982) og Jens R. Nilssen. Faksimilen er utgitt av No Tem Forlag, Oslo. Tegningene ble utført av Jens R. Nilssen til 1955. Deretter overtok Jan Lunde tegnearbeidet. I over tretti år ble tegneserien utgitt til glede for mange gutter (Jentespeidere var ikke inkludert).

NOEN KRITISKE KOMMENTARER TIL INNHOLDET AV HEFTET I 2022

Kritisk lesing av heftet nå i 2022 vil naturlig nok føre til noen kritiske meninger om innholdet. Leseren får et inntrykk av at speidergruppen har hele dagen fri uten forpliktelser. Ingen opplysninger om hvilken skole de gikk på. Ingen opplysninger om guttene var i arbeid heller. Speiderne hadde tid til friluftsliv med teltleir i skogen. Guttene var alltid kledd i speiderdrakt uansett værforhold eller årstid: Korte bukser med speider skjorta synlig uten jakke eller genser. Merkelig at de ikke fryser om vinteren med speiderlue og korte bukser! All aktivitet som guttene var involvert i, kunne føres tilbake til en eller annen av Speiderlovens krav og bestemmelser. Guttene engasjerer seg i jakt på kriminelle som her omtales som «lasaroner». Betegnelsen «lasaron» brukes om fattige, forkomne mennesker som ikke klarer å holde på jobb, bolig og familie. «Lasaronene» oppholder seg lett synlig i parker og plasser. I Norge er betegnelsen «lasaron» knyttet til bestemte steder gjennom uformelle, men utbredt navn – ifølge kilden: Wikipedia. En lasaron er også betegnelsen på en fillet og forkommen person, en tigger eller en slusk. Speiderpatruljen støtter svake grupper i samfunnet. Handlinger hvor guttene aktivt deltar i er: Trafikkuhell på Ljan, slagsmål, mobbing av barn, besøk hos Kronprins Olav, skogbrann, tyver, ake ulykke og redning fra drukning. Hver dag en ny utfordring. Steder som omtales i heftet: Ljan på Nordstand, Korketrekkeren i Nordmarka, Oslo sentrum, Skaugum i Asker, jernbanebrua over Akerselva i Oslo, tegleverket i utkant av Oslo og Frognerseteren i Oslo. Viktig å bli minnet på hvilke år vi omtaler: 1932 til 1933.

MEDISIN MOT FORFRYSNING

I 1932 TIL 1933 kurert guttene forfrysning med bruk av nafta og et lite glass med brennevin. Antar at speider i 2022 kan litt mer om forfrysninger enn gutta på trettitallet?

SLUTTORD

Mottoet for Haukepatruljen var –«Alle eller ingen»- skapte et sterkt samhold innad i guttegjengen. Likevel brukte guttene mye tid på å hjelpe andre i samfunnet. De kunne Speiderlovens bestemmelser hvor kravet er at de tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre. Dessuten skal de møte motgang og vansker uten å gi opp. Noen viktige krav som gjelder også i 2022.

Tedd Urnes

29.12.2022

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MILORG-BASEN BJØRN WEST I MASFJORDFJELLENE 1944-1945

Bokkasser hvor gjester etterlater seg bøker, er en utmerket aktivitet. Mange hoteller har etablert kasser hvor gjester kan legge igjen bøker de ikke vil ta med hjem etter oppholdet. I Alanya i Tyrkia fant jeg en spennende bok i bokkassen som jeg ikke hadde sett før: Thomas Nielsen: Bak de tyske linjer. Milorg-basen Bjørn West i Masfjordfjellene 1944-1945. Boken ble utgitt i 1992.

I forordet til boken skriver forfatteren: «… Dette er en bok om en Milorg-base som ble etablert i fjellene nord for Bergen i de siste månedene av krigen… ». Han var medlem av en ti-mannsgruppe i en hemmelig militær organisasjon i fire år. Innholdet er sterkt preget av forfatterens egne opplevelser som soldat. Mye forskningsarbeid har han utført om de mange krevende oppgavene som måtte bli utført. Slit, strev, sult og lite søvn i våte klær ble en hverdag for soldatene. Forfatteren har også studert grundig transport av utstyr fra baser i England. Bjørn West soldatene var helt avhengig av flyslipp av mat og utsyr for å kunne klare å overleve. Dessuten var aktiv støtte fra lokalbefolkningen helt nødvendig. Basen skulle utføre geriljaoppdrag dersom de tyske styrkene vill fortsette krigen. Allierte styrker var klare til å invadere Norge dersom de tyske styrkene ville fortsette krigen. Melding fra den norske ledelsen i London var hele tiden klar: Unngå strid med de tyske styrkene. I selvforsvar måtte soldatene likevel delta i aktiv kamp handlinger fordi tyskerne gikk til angrep. De tyske tapene var store. De norske tapene var små. Fordi forfatteren deltok som soldat, blir historien også levende fortalt. Til slutt i boka oppsummerer han  egne erfaringer fra den dramatiske tiden med denne konklusjonen: «…at Milorg ikke kunne ha blitt « en styrke man måtte regne med» hvis det ikke hadde vært for allierte organisasjoner som Special Operations Executive (SOE), Secret Intelligence Service, Office of Strategic Services, Linge-Kompaniet, Luftforsyningene organisert av RAF og USAAF, Shetlandsbussen, SHAEF, FO IV-Kontoret i den Norske Overkommando….».

Vi får oppleve dyktige offiserer som hele tiden forsøker å disponere styrkene etter de oppgavene som melder seg. Likevel oppdages en liten feil: Max Manus brukte ikke stengun maskin pistol som vakt for Kong Haakon i 1945, men den svenske soumi maskinpistol. Filmavisen viser dette helt klart.

( I filmen om Max Manus gjentas den samme feilen-dessverre)

Her vises et bilde av den britiske stengun til venstre og den svenske soumi maskinpistol til høyre.Vi får håpe at ingen blander disse våpnene ved nye bøker eller filmer.?

Thomas Nielsen: Bak de tyske linjer Milorg-basen Bjørn West i Masfjordfjellene 1944-1945. 1992.

Tedd Urnes

 

 

GRINI FANGELEIR

Boken om Grini fangeleir ble ikke lest på noen få dager. Innholdet måtte bli fordøyd over tid. Forfatteren Per Vollestad har skrevet boken med tittel: Livet på Grini under den annen verdenskrig. Kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir.

Grini fangeleir var opprinnelig planlagt som et kvinnefengsel før krigen. Fra 1941 til 1945 ble fengslet brukt som fangeleir for om lag 20000 fanger. I dag heter fengslet: Ila fengsel og forvaringsanstalt.

I løpet av den tyske okkupasjonen av Norge ble om lag 20000 fanger registrert i register for Grini fangeleir. Blant de 20 000 fangene var mange kjent offentlige personer. Nobelprisvinnere, statsministre, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere og kirkeledere ble arrestert. I listen over fanger, kan vi lese disse navnene: Trygve Bratli, Francis Bull, Johan Borgen, Einar Gerhardsen, Trond Hegna, Odd Nansen, Otto Nielsen og mange, mange flere kjent navn. Felles for de fleste av fangene var deres forakt for den tyske okkupasjonsmakten. Politiske fanger fra hele landet ble sendt til Grini. Mange av personene hadde ikke deltatt i dristige sabotasjehandlinger eller dramatiske, livstruende situasjoner. Fangene kunne bli arrestert bare fordi de hadde vist en unasjonal holdning til okkupasjonsmakten og til Nasjonal Samlings samarbeid med tyskerne. Ofte hadde ikke fangene gjort annet enn å rive ned tyske plakater eller vist forakt ved å bruke rød nisselue offentlig.

UNASJONAL OPPFØRDSEL I TØNSBERG-TYSKFIENTLIGE YTRINGER

Julen 1944 ble ikke som planlagt for den unge Tønsberg gutten Arne Johansen. Alder: 17 år. Den 25.desember 1944 ble han arrestert av politiet for «tyskfientlige ytringer» ifølge "Gefangenen -Buch B". Den unge gutten viste forakt for den tyske okkupasjonsmakten. Ved arrestasjon oppgir han at han er sjømann av yrke. Ingen informasjon om skip han seilte med eller navn på rederi hvor han var ansatt ble oppgitt. Han blir først sendt til Larvik by av politiet. Deretter blir han transportert til Grini fangeleir hvor han fikk fangenummer: 16970.

Fordi fangen med nummer: 16970 var min halvbror, ville et besøk i Grini fangeleir kunne fortelle meg noe om livet i denne kjente norske fangeleiren. Etter krigen ville han ikke si så mye om tiden som fange. Han var 17 år. Fysikken var meget bra så han tok gjerne flere straffe øvelser enn pålagt for å irritere fangevokterne, fortalt han. «…vi jobbet egentlig alle for tyskerne …» innrømmet han etter krigen.

GRINI MUSEUM I 2022

Den 7.august 2022 avla jeg Grini museet et besøk. Fremlagt for besøkende var boka med tittel: Nordmenn i fangenskap 1940 – 1945. Redaktør for boka er Kristian Ottosen. I registeret finner jeg min avdøde halvbror registrert: Arne Johansen, født 21.juni 1927, arrestert den 25.desember 1944. Han satt inne til 1945. Yrke: Sjømann.

Grini Museet ble åpnet i 1996. Museet ligger i Bærum kommune i Akershus fylke. Nærmere bestemt på Ila i østre Bærum nordvest for Oslo. Et moderne museum som jeg anbefaler besøkt av alle med interesse for historie. Dyktige medarbeidere som forklarer hvordan forholdene var i den nazistiske konsentrasjonsleir. En fin dramatisk fremføring av livet til to av de 20000 fangene ble gjort på en utmerket måte. Deretter følger et foredrag om leiren med visning av mange bilder og filmer. En film om hvordan ledelsen av fangeleiren forsøkte å påvirke unge fanger til aktiv støtte for den tyske okkupasjonsmakten, ble vist i en kino. Grini var delt i manns avdeling og kvinne avdeling.

SCHUTZHAFTLAGERFUHRER JULIUS DENZER

"Sirkusdirektøren"

Julius Denzer hadde ansvar for den daglige driften av fangeleiren. Han klarte å reise til Tyskland etter krigen på falsk pass. I oktober 1947 ble han gjenkjent i Tyskland av tidligere Grini fanger. Norsk militærpoliti arresterte Julius Denzer i Tyskland. Han ble utlevert til norske myndigheter. Dommen lød på 15 års straffarbeid. Kilde: " Hvem Hva Hvor" 1949.

GRINI TRAGEDIE- MINNESTØTTE I ØSTMARKA NÆR  OSLO PÅ SARABRÅTEN

Ved Sarabråten i Østmarka nær Oslo ble det reist en minnestøtte over falne etter krigen. Syv milorg medlemmer fra milorg gruppe 13132 ble henrettet. To Grini fanger står oppført på listen over de som ble henrettet: John Ingolf Nordstrøm og Kjell Storm Ramberg. De hadde tilhørt en gruppe på 14 milorgmenn som var henrettet på Akershus festning i Oslo.

BRUK AV NRK PROGRAM SOM KILDE

På listen over kilder brukt finner vi få opplysninger om bruk av NRK program produsert og sendt enten på fjernsynet eller via radio. På side 329 vises det til et Nrk program om Otto Nielsen i serien " Smilende penner ". Programmets tittel er: " Det har vi ". På side 328 vises det til privat opptak av Rolf Leisner i 2019 og privat opptak av Karsten Hansen 26.06.2019.

LIVET PÅ GRINI

I   et «ETTERORD» til boka skriver forfatteren om hensikten med boka:» … Jeg har forsøkt å gi et lite innblikk i livet på Grini gjennom de fire årene Polizeihaftlingslager Grini eksisterte. Forholdene i leieren endret seg kontinuerlig, og hver fange har selvsagt hatt sin egen unike opplevelse av fangetiden …». Sitat slutt.

Grini fangeleir ble også meget kjent blant folk fordi Otto Nielsen og Grinikvartetten underholdt etter krigen med kjent sanger fra Grinitiden. Mest kjent er visen:» Det har Vi «. Sangen ble skrevet og fremført av Otto Nielsen mange ganger etter krigen. Otto Nielsen ble ansatt i NRK I 1957. Programmet « Søndagsposten » i radioen ble et populært program ledet av Otto Nielsen.

Per Vollestad: Livet på Grini under den annen verdenskrig. Kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir. Kagge forlag. 2020.344s. Illustrasjoner og bilder.

(Boka er trykt og innbundet i Latvia)

 

Tedd Urnes

21.08.2022

 

 

 

KOMPANI LINGE

Med døden som følgesvenn

Kompani Linge ble meget berømt blant nordmenn allerede under den annen verdenskrig. I juli i 1941 ble kompaniet offisielt etablert. Norske frivillige ble trent i Skottland og England. Spesial soldatene ble sendt på hemmelig oppdrag i Norge. I mange år trodde de fleste av oss interesserte at soldatene var organisert, ledet og aktivisert for å kunne frigjøre Norge. Viktig er opplysningene om at soldatene var tilknyttet den britiske militærorganisasjonen Special Operations Executive (SOE). Den norske regjeringen i London kjente ikke til britenes militær aksjoner. Raid og sabotasjeaksjoner ble utført uten den norske regjerings godkjennelse. Britene stolte ikke på de norske militære eller medlemmer av den norske regjering i forbindelse med aksjoner mot utvalgte steder i Norge. Den norske regjering trodde lenge at landet kunne unngå en aktiv deltagelse i krigen. Både tyske myndigheter og britiske myndigheter hadde etablert aktive spionnett i Norge. Helt fra 1938 var britene på plass i Norge med egne agenter. Den kjent flyger og motstandsmannen Oluf Reed Olsen var britisk agent i 1940. Dersom de tyske styrkene hadde blitt drevet ut av landet, måtte norske militære begynne å undersøke diverse agentgrupper som opererte ulovlig i landet. Det er ingen hemmelighet at også de britiske myndighetene med Winston S. Churchill i spissen hadde klare planer om en begrenset okkupasjon av Norge.

TRENGER VI EGENTLIG MER OPPLYSNINGER OM KOMPANI LINGE?

Kompaniets aktive virksomhet er godt kjent allerede. I et etterord til boken gir forfatteren et svar på spørsmålet:»…målet har vært å gi en oversikt over viktige deler av Kompani Linges virksomhet på en ganske bred front, men uten at muligheten for fordypelse forsvinner …».Sitat slutt. For de av leserne som kjenner stoffet meget godt, vil jeg anbefale en studie av personregisteret, kilder og noter. Her finnes mye spennende stoff om kompaniets historie og personer. Personlig er jeg opptatt av om forfatteren har benyttet den omfattende arkiver i Nrk? Radioarkivet og Fjernsynsarkivets samlinger må aktiviseres generelt av historikere og forfattere. Foto av Oluf Reed Olsen som flyger.

NRK PROGRAM: MILORG-GUTTA PÅ SKAUEN

Nrk sendte en dokumentarfilm med tittelen:» Milorg-gutta på skauen» hvor innholdet ble diskutert etter sendingen. Påstand ble uttrykt om at feilaktige opplysninger om Erling Lorentzens formelle lederposisjon i Hallingdal ble presentert i programmet. Hvem var egentlig sjef for hjemmestyrkene i Hallingdal under krigen? Forfatteren vier mye plass i boka om hvem som egentlig var leder/områdesjef i Milorg D-14.2 Hallingdal (Milorg O-1421). Svaret fra Forsvarsdepartementet gjengis i boka: Erling Lorentzen var aldri områdesjef i Hallingdal. Advokat Otto Pahle var områdesjef. Viktig at NRKs arkiv retter opp feilen som ble presentert i programmet. Kritiske vurderinger av kilder fra fjernsynsprogram og radioprogram er viktig arbeid som må prioriteres også nå i 2022. Foto av Erling Lorentzen (1923-2021). Erling Lorentzen arbeidet som skipsreder og forretningsmann etter krigen. Han bosatte seg i Brasil. I 1953 giftet han seg med prinsesse Ragnhild. Forfatteren har unngått å nevne Erling Lorentzen og hans families politiske aktivitet før krigen. Høsten 1939 deltok den 16 år gamle Erling i aktivitet til støtte for Nasjonal Samling. Nazi-Tysklands angrep på Norge den 9.april 1940 forandret hans syn på NS.

KOMMANDORAID I NORGE

Vi blir presentert for flere kjente og mindre kjente aksjoner utført i Norge av medlemmer av Kompani Linge. Ikke alle militær aksjonene ble like vellykket. Viktig å bli minnet på at britene med Winston S. Churchill som aktiv deltager ønsket en militær invasjon av Norge. Den militære britiske ledelse godkjente ikke en militær invasjon av Norge til tross for Winston S. Churchills mening. Likevel ble planer om invasjon utredet samt at norske styrker på sendt til Norge for å forberede en mulig invasjon. Kompani Linges soldater ble overført til Norge for å trene opp norske soldater. Tragisk var resultatet av disse operasjonene som ikke burde ha blitt iverksatt. Fordi kritiske opplysninger om en offiser fra kompaniet som ble drept i strid med tyske soldater, ble publisert etter krigen ble invasjonsplanene kjent. Den såkalte svenske offiseren Birger Sjøberg ble avslørt etter krigen som norsk bedrager. Saken ble forsøkt glemt fordi han hadde giftet seg med Liv Grannes under krigen. Hun ble gift med milorg lederen Jens Chr. Hauge etter krigen. Historien om Liv Grannes arbeid er en spennende historie. Bildet til venstre viser Liv Grannes og Birger Sjøberg (Nils Berdahl).

Liv Grannes i arbeid

MARTIN LINGE

Den tidligere norske skuespiller og offiser Martin Linge ble forfremmet til kaptein av britene. Han fikk ansvar for Norwegian Independent Company No.1 ( NORIC 1). Martin Linge ble drept i slutten av desember 1941.Han var bare sjef for avdelingen i et halvår. Den norske avdelingen av SOE ble seinere ledet av oberst John Skinner Wilson. Mer enn 500 soldater deltok i kompaniet i løpet av krigen. Hver tiende Linge-agent mistet livet. I boken møter vi flere aktive agenter som utfører farlige og dristige aksjoner. Mange av de nevnte personene i boka er nok ukjente for de fleste. De dramatiske aksjonene blir dokumentert grundig: Lofot-raidene, Måløy-raidet hvor Martin Linge falt, angrep på Thamshavnsbanen i Trøndelag, sabotasjen mot Orklas gruvevirksomhet i Orkanger, Glomfjord-raidet og dramatiske hendelser i Telemark hvor SOE etablerte nye baser.

John Skinner Wilson (1888-1969) var en aktiv speiderleder både før og etter  krigen.  Han deltok på landsleiren på Voss i 1956, på landsleiren på Bunlanes i 1960 og på landsleiren i Bodø i 1964. John Skinner Wilson var en britisk polititjenestemann i Calcutta, Han ble leder av World Organization of Scout Movement. I 1932 deltok han også på Norges Speidergutt Forbunds landsleir i Mandal. 

Konklusjon

Forfatteren har klart å fremstille Kompani Linges arbeid, trening og aksjoner på en meget grei måte. Vi leser ikke bare om de mest vellykkede raidene. Tapene var tragiske og mange. Forfatteren har måttet gjøre et valg med hensyn til omfanget av historien om kompaniet.

 

Christopher Hals Gylseth: KOMPANI LINGE MED DØDEN SOM FØLGESVENN

Vigmostad & Bjørke AS. 2021. 325 sider.

 

Tedd Urnes

24.07.2022

 

 

 

 

 

 

 

 

KRIGSSEILERE FRA NORD

I forordet til Roger Albrigtsens tredje bok om krigsseilere fra Nordland minner forfatteren oss på den noe begrenset definisjon av en krigsseiler: «…Vi snakker om at nordmenn allerede fra 1. september 1939 var i krig, selv om Norge som nasjon var nøytral…».Sitat slutt. Vi har i alle år omtalt krigsseilere fra den dato Norge offisielt var i krig med Tyskland. Få har skrevet om de norske sjømenn som omkom før 1940. Fra 1. september 1939 til tysk invasjon av Norge i 1940 var norske skip utsatt for angrep fra tyske ubåter. I boken er i alt tretti omkomne norske sjømenn fra Nordland navngitt- norske sjømenn som falt før landet ble invadert av Tyskland. Min far, Konrad Arthur Johansen, seilte som 1.styrmann på skipet « M/S Taronga « fra 13.mai 1939 til 15.mai 1940. Skipet tilhørte Wilh.Wilhelmsen rederi i Tønsberg. Skipet ble sjøsatt i 1934.

Han omtalte seg aldri som krigsseiler. Han gikk i land i 1940 fordi skipet ble beslaglagt av tyskerne den 15.august 1940. De tyske ubåtene var meget aktive fra 1. september 1939 til april 1940.Her er en liste over de tyske ubåtene som senker norske skip: U-26, U-58, U-38, U-57, U-31, U- 20, U-55, U- 51, U-59, U-14, U-41 og U-58.

NORSKE SKIP SOM BLE SENKET AV TYSKE UBÅTER

Forfatteren har arbeidet meget grundig. Han har navngitt alle omkomne sjømenn fra Nordland og listet opp navn på skip som ble senket. Et imponerende arbeid. Her er skipenes navn: D/S Tempo, D/S Steinstad, D/S Svartøn, D/S Deptford, D/S Miranda, D/S Eika, D/S Faro, D/S Telnes, D/S Arcturus, D/S Føina, D/S Andalusia, D/S Kari, D/S Hosanger, D/S Bisp, D/S Navarra, D/S Biarritz, M/T Arne Kjøde og D/S Sig. Denne listen omfatter bare skip som ble senket av tyske ubåter.

ITALIA: HAVNEBYEN BARI OG NORSKE SKIP

Få kjenner til det tyske angrepet på den italienske havnebyen Bari. Året er 1943. Den 25.november 1943 angriper tyske fly havnebyen. Havnebyen skjuler en hemmelig amerikansk last: Sennepsgass. Norske skip ligger til kai i Bari. Det amerikanske skipet « S/S John Harley» blir truffet av bomber fra tyske fly .Gassen siver ut i området. Ingen får kjennskap til gassen. Tre norske skip blir skadet av bombene. Tre norske sjømenn omkom. Personlig kjente jeg lite til havnebyen Baris betydning for krigen før jeg var på en turistreise til byen. Bari minnes falne i frigjøringskampen med en liste over falne fra 8 til 9 september 1943.

PERSONLIGE HISTORIER OG RAPPORTER

Boken inneholder mange spennende og interessante historier om krigsseilere med røtter i Nordland. Rapportene er skrevet på en nøktern og salig måte. Vi får også informasjon om hvordan livet ble for mange av sjømennene etter krigen. Ikke alle klarte overgangen fra krig til fred like bra. Mange ble merket av krigen for resten av livet. Krigsseilernes familie blir også omtalt i boka. Boka er tilegnet krigsseiler Harald Egil Normann fra Hamarøy. Under krigen var han skipsfører på skip som fraktet ammunisjon. Forfatterens kilder er bilder, sjøforklaringer, loggbøker fra tyske ubåter, personlige historier og dokumenter. Savner en liste over bruk av Nrks radio og fjernsynsarkivs mange program om krigsseilere og om krigen generelt. Boken anbefales fordi vi blir opplyst om de mange personlige forhold som sjømennene opplevde. En glemt men viktig historie om de som ofret alt. Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond og fra Polstjernefondet.

Tedd Urnes

Roger Albrigtsen: KRIGSSEILERE FRA NORD -NORDLAND. Forlaget Kristiansen 2022. ISBN 978-82-92844-45-8. forlag@kristians1.net. Boken er trykt i Latvia.

 

 

 

 

NORSK HEMMELIG SPESIALAGENT SPISER LUNSJ MED FRANSK GENERAL

Eit hemmeleg liv. Spesialagent og spaniafrivillig Wilhelm Holst

Av Sigrun Slapgard

I 1947 blir den hemmelige norske agenten Wilhelm Holst invitert til lunsj hos den kjente franske general og seinere franske president Charles de Gaulle. Få kjente til den norske agentens virksomhet under den annen verdenskrig. General Charles de Gaulle kjente godt til den norske hemmelige agenten som hadde arbeidet i flere år i det tysk okkuperte Frankrike. Wilhelm Holst ble tildelt de franske utmerkelsene: « Medaille de Resistance» og « Den Franske Æreslegionen « for sin innsats. Men hvem var egentlig Wilhelm Holst? Få kjente til hans omfattende agentarbeid i Frankrike under krigen. Få eller ingen blant militærhistorikerne hadde fått adgang til hans arbeid etter krigen fordi arkivene var ikke åpnet for forskere. Heller ikke hans nærmeste familie hadde blitt informert om Wilhelm Holst personlige kamp mot Nazi-Tyskland.

OMFATTENDE SØK I ARKIVER

For å finne svar på spørsmålet om hvem Wilhelm Holst var og hvorfor han ble invitert til lunsj hos General Charles de Gaulle, måtte forfatteren sammen med medlem av Holsts familie, oppsøke disse arkivene: National Archives i London, Forsvarsarkivet i Vincennes i Paris, Holocaust arkivet i Washington, USA, Riksarkivet I Norge, Nasjonalbiblioteket i Norge, Marx Memorial Library i London, Secret Intelligence Service (SIS), MI6 i England og Hjemmefrontmuseet i Norge. Et imponerende arbeid utføres for å kartlegge det omfattende hemmelige arbeidet som Wilhelm Holst utførte.

DEN SPANSKE BORGERKRIGEN

I 1937 ble Wilhelm Holst også invitert til lunsj i Spania. Den spanske general Miaja var imponert over nordmannens engasjement og arbeid under vanskelig forhold i Spania under den spanske borgerkrigen. Han tar jobb som frivillig bårebærer på republikkens side ved fronten i Spania. Aktive norske spaniahjelpere som Lise Lindbæk, Nini Haslund Gleditsch, Kristian Gleditsch og Nordahl Grieg kjente godt til Wilhelm Holsts arbeid som representant for den internasjonal kverker organisasjonen.

FRANRIKE OG MOTSTANDSARBEID

Fordi Wilhelm Holst snakker godt fransk etter flere år som forretningsmann i Paris, klarer han å arbeide i det okkuperte Frankrike. Flyktningarbeid i Frankrike ble en viktig oppgave for Wilhelm Holst med de mange dekknavn. Kvekerorganisasjonen arbeidet aktivt for jødiske flyktningbarn. Viktig å få transporterte flyktninger fra Frankrike til Portugal som var et nøytralt land.

PERSONLIGE TRAGEDIER

Wilhelm Holst hadde sendt familien til Norge før krigen fordi han hadde mislykket som forretningsmann i Frankrike. Når Nazi-Tyskland angrep Norge i 1940, bodde hans familie i Norge. Hans to sønner ble drept av de tyske soldatene. En personlig tragedie for han. Likevel fortsetter han arbeidet som agent for både britiske og franske etterretningsorganisasjoner. Et farlig arbeid med livet som innsats. Han unngår å bli arrestert av tyskerne som ikke oppfatter hans agentvirksomhet. Boken gir en detaljert skildring av Wilhelm Holsts dramatiske, spennende og risikofylte arbeid i et okkupert Frankrike. General Charles de Gaulle takket han for innsatsen. I Norge var ikke alle like godt informert om hans farlige arbeid. Forfatteren fikk oppleve mange overraskelser under søksarbeidet i nevnte arkiver.

Wilhelm Holst ble hedret med flere utmerkelser for innstasen under krigen. Noen er allerede nevnt. Han ble også tildelt «Ridder av St. Olavs Oren av 1.klasse» og » Croix de Guerre avec palme». Livet til William Holst var dramatisk. En dokumentar film om hans liv burde ha blitt produsert samt en serie om motstandsarbeidet hvor privatlivet spilte en viktig rolle hele tiden.

 

Sigrun Slapgard: Eit hemmeleg liv. Spesialagent og spaniafrivilling Wilhelm Holst. Samlaget Oslo 2020.

Tedd Urnes

16.04.2022

 

 

 

 

OM NORGES AVMAKT UNDER « PHONY WAR» - OM KRIGSSEILERE FØR TYSK ANGREP PÅ NORGE

«…En krigserklæring er en formell erklæring utstedt av en stats regjering som indikerer at det er krig mellom denne staten og en eller flere  ifølge Haag-konvensjonen av 1899 og 1907…». Før den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 var Norge ikke i krig med verken Nazi-Tyskland, Storbritannia eller Frankrike eller Polen. Landets regjering fryktet ingen invasjon fra noen av landene. Sovjetunionen var landet regjeringen fryktet. En invasjon fra Sovjetunionen trodde mange kunne finne sted. Landets militære ledere mente at Nazi-Tyskland var ingen trussel mot Norge. Økt militær forberedelser ble aktivt utført i de nordlige fylkene men ikke sør i landet.

Den offisielle norske politikken skulle ikke favorisere noen av de stridende landene. Landets offisielle politikk ble erklært som en nøytral politikk. « …nøytral betyr også ikke krigførende… det beskriver noen som ikke tar parti i krig eller kamp…».

Norge skulle føre en nøytral politikk. Landet var forpliktet til å behandle de krigførende statene likt. En nøytralitets krenkelse oppstår dersom en krigførende stat ikke respekter gjensidige rettigheter og plikter.

KRIG UTEN ERKLÆRING- MÅLGRUPPE-NORGES HANDELSFLÅTE

Til tross for landets nøytralpolitikk ble norske skip angrepet før den tyske invasjonen den 8.april 1940. Før denne datoen var landet ikke i krig med Nazi-Tyskland. Norge hadde en omfattende handelsvirksomhet med Tyskland før invasjonen i 1940. Få trodde at landet skulle ble dratt inn i krigen. Fra og med 8. april 1940 blir norske sjømenn kalt « krigsseilere». Men betegnelsen gjelder også like mye for de norske sjømenn som seilte før invasjonen.

KRIGSSEILERE FØR TYSK INVASJON

Den 9.april 1940 seilte ikke alle norske skip til havner i andre land til tross for melding om tysk invasjon av Norge. M/S Taronga som var eid av rederiet Wilh.Wilhelmsen, søkte nødhavn i byen Larvik. Skipets 1. styrmann het Konrad Arthur Johansen. Ifølge hans mønstringsbok seilte han som 1.styrmann på M/S Taronga fra 13.mai 1939 til 8.januar 1940. Han forsetter å seile som 1.styrmann fra 9.januar 1940 helt til 15.mai 1940. Skipskapteinens navn er fortsatt helt ukjent. Mannskapet på M/S Taronga må derfor bli betegnet som «krigsseilere» fordi norske skip ble senket av den tyske marinen i denne tiden. Norge var ikke i krig med Nazi-Tyskland. Den 15.august 1940 ble skipet tatt av den tyske militære ledelse i Norge.

SJØFOLKENES INNSATS – UTDRAG FRA BOKEN:» VÅRE FALNE 1939 – 1945.

I 1945 forlot ikke alle norske sjømenn skip som hadde seilt under den annen verdenskrig. Det ble ikke arrangert en samlet parade i Karl Johansgate i Oslo hvor krigsseilerne kunne markere seg. Nei- dessverre. Boken med tittel: «Våre falne 1939- 1945.Sjøfolkenes innsats «inneholder opplysninger om de mange sjømenn som ikke kom hjem. De gav sitt liv for Norge på sjøen fra 1939 til 1940. Jeg har lest alle biografiene i boka samt gjort et utvalg av de sjømenn som ofret livet før Norge var offisielt i krig med Nazi-Tyskland.

KRIG UTEN KRIGSERKLÆRING

Mer enn 100 sjømenn ble borte på havet i tiden før Norge ble invadert. Tallet er ikke presist men jeg har bare tatt med de navn som jeg har funnet i boka. Oversikten over personer som omkom følger skipenes navn.

D/S FØINA: Christian Nicolai Abo-Henriksen, stuert Henry Gustav Alme, kokk Arthur Antonius Evensen, skipsfører Ole Johan Daniel Larssen, sjømann Dominikus Nagell Skjoldevik, båtsmann Hagbart Marius Thoresen, 2.maskinist Sigvart Marcelious Johan Bernhoft.

D/S GUDVEIG: Stuert Bredo Adriansen, sjømann Henry Olav Bjerke, styrmann Jens Aage Kjeld Johannessen.

D/S STEINSTAD: Fyrbøter Olaf Abramsen, styrmann Adolf Foyn Engebretsen, maskinist Nils Rasmus Hovden, matros Alf Hedly Nilsen, maskinist Petter Martinus Quitzau.

D/S SYDFOLD: Fyrbøter Arthur Nikolai Andersen, fyrbøter Hans Tveitastøl.

D/S START: styrmann Jens Christian Berg Andersen, sjømann Thomas Alfred Andersen, fyrbøter Klaus Edvard Pedersen, Sverre Øistein Thoresen.

D/S FAGERHEIM: Kokk Ole Mørk Andersen, matros Gustav Johan Engelsen, maskinist Johan Hjalmar Gulsrød, lettmatros Christoffer Johan Garmann Johannessen, fyrbøter Reidar Walther Kristiansen, donkeymann Oluf Emil Tønnessen.

D/S MANX: Messegutt Alf Oskar Anderson, fyrbøter Karsten Alfred Arvesen, fyrbøter Karl August Hansen, Arthur Emanuel Olsen, kullemper Gunnar Strømnes, donkeymann Karl Wiktor Widell.

D/S SILJA: Matros Thomas Ingemann Andersen, sjømann med styrmann og skippereksamen Knut Jensen, fyrbøter Nils Kristiansen, stuert Einar Sofus Sørensen.

D/S BIARRITZ: Johan Andreas Andersen, stuert Karnot Johannes Brekke, motorgutt Einar Leonard Enoksen, fyrbøter Sverre Hugsted, kahyttpike Åsa Kristine Hovind, maskinist Karl Karlsen, 1.styrmann Wilhelm Kloed Knudtzon, sjømann Martin Kristiansen, skipsfører Yngvar Løveid, maskinist Morten Mortensen, fyrbøter Sten Erik Syversen, smører Johan Konrad Anker.

D/S PRIMULA: Stuert Jens Eivind Berntzen, skipsfører Eivin Christian Wang.

D/S TORA ELISE: Styrmann Berner Severin Berntzen.

S/S MIRANDA: Maskinist Einar Kjell Arnesen, stuert Otto Marinius Johansen, styrmann Bjørn-Erik Rasmussen.

D/S HOSANGER: Skipsfører Adrian Bjaarstad, messegutt Carsten Larsen, maskinist Arthur Meier Melkersen, styrmann Thorvald Severin Rasmussen.

D/S NAVARRA: Matros Sverre Ingvald Bratholm, styrmann/radiotelegrafist Trygve Ek-Jensen.

D/S BROTT: Maskinmester Karl Møbius Bredesen, sjømann Angelo Larsen.

D/S BISP: Sjømann/byssegutt Ansgar Mattias Broholm, styrmann Martin Leonhard Høie, skipsfører Rolf Kvilhaug, styrmann Sverre Kvilhaug, stuert Aksel Ottar Mikkelborg, maskinassistent Leif August Pedersen.

D/S PATRIA: Sjømann Ola Olaison Brudevoll.

D/S SANGSTAD: Skipsfører Leif Andreas Bryn.

M/S SEGOVIA: Skipsfører Carsten Eugen Christensen, styrmann Otto Fredrik Juel Christensen, stuert/jungmann Eilert Johan Eilertsen, motormann/elektriker Aage Georg Wang Gustavsen, matros Niels Ludvig Larsen, matros Arthur Osvald Lauritzen, matros Kåre Olsen, kokk Gustav Sundfør, maskinmester Sigurd William Walther Syversen (omtalt i bok skrevet av Kjell Lynau: De gav sitt liv), messegutt Tore Yndesdal.

M/S GRESSHOLM: lettmatros Gustav Anton Foldøy.

M/S VANCOVER CITY: Motormann Sigurd Ingvald Fosse.

D/S FREDVILLE: Jungmann Frans Oskar Frantsen, styrmann Johan Georg Johannessen, skipsfører Ole Nicolay Johansen, styrmann Arthur Elwood Sigurd Knudsen.

D/S ARCTURUS: Skipskaptein Nicolai Ludvik Engene, 1.styrmann/radiotelegrafist Roald Trygve Karlaug, styrmann Einar Ramm.

D/S SVARTØN: Los Thorvald Fridsvold, matros Alf Thomas Gundersen, Kullemper Jakob Daniel Johansen, smører Jens Mikal Simonsen.

D/S BRITTA: Smører Johnny Herlov Johansen, maskinmester Wilhelm Johansen, sjømann Helge Haakon Wold.

D/S RAGNI: Sjømann Johan Ingolf Johannessen.

D/S H.C. FLOOD: Skipsfører Conrad Johan Johannessen, donkeymann Odin Kristian Severin Aanesen.

D/S RONDA: Fyrbøter Olaf Monrad Gabrielsen, motormann Tønnes Helvik, messegutt Johannes Severin Iden, maskinist Odd Fjelstad Pettersen.

D/S RYGJA: Fyrbøter Olaf Monrad Gabrielsen.

D/S VARILD: Skipsfører David Humlebrekk, matros Alf Madsen, messegutt Einar Andreas Sand, maskinmester Nils Kristian Stubeng, matros Jens Jenssen Årvik, 1.styrmann Harry Nikolai Aas, stuert Kristian Tjerandsen, matros Jens Jenssen Årvik, donkeymann John Mandius Tveita, matros Morten S. Stangeland, maskinist Karei Ludvig Pedersen, fyrbøter Oscar Hansen, jungmann Erling Kristian Hansen, matros Hans Hansen, fyrbøter Einar Ellingsen, styrmann Sjur Berge,

 

D/S HOP: Jungmann Olav Ingebriktsen, fyrbøter Lars Sjøtun.

D/S START: Skipsfører Jacob Bartmann Jacobsen.

D/S TELNES: Matros Erling Smith Johansen, matros Martin Vilhelm Løkås, styrmann Knut Normann Pedersen, fyrbøter Einar Olsen Vik, stuert Magnus Elias Voldsund, Ingvald Berg Thomassen, Finn William Dagsvik, Hjalmar Eriksen, Arne Hofseth, Karl Holtan, Sigvard Johannes Lie, Daniel Løgevik, Ingvald Johan A. Myreng, Edvar Johan Olsen, Martin Olsen, Irvin ludvig Pedersen, Olai Johannes Steinset. 

D/S EIKA: Donkeymann Karl Andreas Jensen, lettmatros Arvid Henry Kittelsen, skipsfører Kristian Sofus Klausen.

D/S STRINDHEIM: Maskinist Olaf Sefenias Krangnes, maskinist Ingvald Kristian Olsen, skipsfører Karl Nikolay Refnæs, matros Gustav Steen, stuert Ingebert Støbakk.

M/T ARNE KJØDE: Styrmann Asbjørn Erling Larsen.

D/S STEINSTAD: Sjømann Aage Marthinsen.

D/S SIG: Fyrbøter Nils Martinsen.

D/S VISTULA: Sjømann Harry Justinius Olsen.

D/S TEMPO: Sjømann John Richard Stjern, 1.styrmann Andreas Torkelsen.

D/S JADARLAND: Pastor Trygve Thomassen.

M/S SNESTAD: Jungmann Hans Aaserud.

D/S GIMLE: Styrmann Ole Egidius Larsen.

KONKLUSJON

«REIS INGEN MONUMENTER» er tittelen på en av krigsseiler Leif Vetlesens bøker. Ingen monumenter ønskes fordi sjømennene følte seg sviktet etter den annen verdenskrig. Hovedvekten på min artikkel er å minne alle om de mange som ble ofret før den den tyske invasjonen av Norge fant sted. Vi glemmer lett de skip som ble senket av tyske krigsskip eller gikk på utlagte miner eller forsvart uten varsel. Tallene på tap er fortsatt noe usikkert i 2022. Mange sjømenn var «krigsseilere» før ordet var nevnt offentlig i Norge fordi lasten skulle frem uansett de politiske forholdene.

Tedd Urnes

21.02.2022

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

REBELL PÅ FRIFOT

En politisk oppvekstroman

Dersom forfatteren hadde søkt et engelsk talende publikum ville han nok ha bitt fristet med et gjenbruk av tittelen til filmen om ungdomsopprør i USA på femtitallet: « A REBEL WITHOUT A CAUSE». Men vi befinner oss blant søkende ungdom bosatt på Lambertseter – Oslos første og mest omtalte drabantby. Personlig kjenner jeg drabantbyen meget godt fordi jeg kom hit i 1953 og forlot egentlig aldri Lambertseter. Likevel er det en viss forskjell mellom egne opplevelser og forfatterens erfaringer fra drabantbyen. Han søkte et politisk miljø, mens jeg søkte et aktivt speidermiljø. Vi var opptatt av samfunns engasjement uten tilknytting til et politisk parti. Så lang våre felles opplevelser.

MUSIKK OG FEST OG HORMONER I FRI FLYT OG UNGE HØYRE PARTI

Hovedpersonen heter Axel Mobekk. Han er ingen James Dean til orientering. Vi som kjenner forfatteren, vil nok antyde at Axel er et portrett av forfatteren Ivar Sekne? Mye av bokens innhold er viet Axels personlige utvikling og interesser. Stikkord er musikk, jenter og politikk på ytterst høyre siden i Norge. Vi opplever et aktivt musikkmiljø på Lambertseter. Guttene ville forsøke å skape en egen musikk kultur. Et eget band blir startet. Konsert blir også arrangert. Fest, fart og musikk og en søken etter erotikk i en kaotisk blanding med mye forvirring. På Lambertseter blir et lokallag av Unge høyre etablert. Axel er aktiv også blant konservative politikere. Han er også litt fasinert av den høyreradikale Andres Lange som trakk mange unge til seg fordi han provoserte de etablert innen alle partier.

Undertittelen gir et signal om innholdet av boka: En politisk oppvekstroman. Gradvis følger leseren den politiske utvikling av Axel. En søken etter en fornuftig forklaring på et samfunn han vil prøve å tilpasse seg samt aktiv forandre – men til hva?

LAMBERTSETETER UNGE HØYRE

Han opplever at partiets medlemmer er mer opptatt av egen politisk karriere, makt og posisjon enn av partiets frihets budskap. Gradvis utvikles en negativ holdning til Unge Høyres budskap om personlig frihet og velstand i Norge. De dekadente unge høyre medlemmer gjør et forsøk på å delta på en fest hvor de ikke var velkommen. Unge arbeiderparti medlemmer har liten sans for silkerampen». «… Hva faen veit du om arbeidslivet du’a, din silkeramp? Pell deg tilbake til golfbanen der du hører hjemme. Eller dra til Vietnam, så kan du skyte litt på fattige bønder sammen med amerikanerne !..» . Sitat slutt.

FARVEL TIL UNGE HØYRE

Axel forstår at partiets budskap stemmer lite med folks egne meninger og ønsker for landets fremtid. Budskapet blir overflatisk uten innhold.

«… Jeg er kommet til at kapitalismen ikke er bra for oss mennesker, for å skape et menneskelig og demokratisk samfunn. Den fører til at profittmotivet styrer utviklingen og konsentrer den økonomiske makt mer og mer, ikke minst internasjonalt…». Sitat slutt.

Axel sliter med det indre livet i partiet. Han er aktivt men han mangler dybde i egne politiske studier selv om han begynner å studere juss – et fag han forlater seinere.

Axels oppførsel og mangel på politisk troverdighet gjør at han må forlate alle posisjoner innen partiet. Han blir mer og mer kritisk til Høyre som parti. Boka avsluttes med Axels overgang fra Unge Høyre til noe annet. Han betaler kr10.- for medlemskap i Folkebevegelsen mot medlemskap i ECC.

Forfatteren bruker kjente navn. Personene er engasjert offentlig med politiske saker. SF-sekretæren Ole Kopreitan er det siste navnet han bruker. Axel har valgt politiske side hvor Unge Høyre og Høyreradikale grupper blir vraket. En viktig melding fra Ivar Sekne som slår alarm!

Ivar Sekne: Rebell på frifot. En politisk oppvekstroman

 Kolon forlag AS. 2022.

Tedd Urnes

06.02.2022

 

 

 

 

 

TIDSVITNET GLEMTE INFORMASJONSPLIKTEN ?

Oluf Reed Olsen – et tidsvitne om panikkdagen i Oslo

Året er 1940. Datoen den 10.april 1940 husker mange som opplevde dagen. I flere norske byer brøt det ut panikk. Et rykte var i omløp blant folk: Britiske fly skulle bombe byene. I Oslo er noen aktive motstandsgrupper i arbeid denne dagen utenat gruppene kjenner til hverandre. Verken den tyske militære ledelsen, britiske militære eller byens politimester, kunne gi en fornuftig forklaring på ryktene. Noen aktive personer la litt mer merke til hendelsene enn andre. Oluf Reed Olsen var en av de som forsto litt av hendelsene. En annen person som også kjente til årsaken til panikken var Asbjørn (Osvald) Sunde.

La oss konsentrere oss om ORO som tidsvitne først. ORO hadde frivillig påtatt seg arbeid som britisk agent i 1940. Han hadde ingen militær opplæring verken som soldat, agent eller spion. En vanlig amatør innen faget spionasje og agentvirksomhet for en fremmed nasjon. ORO hadde egen motorsykkel til disposisjon. Den 10.april er han på jobb for den britiske etterretningstjenesten i Oslo. Et meget dristig og farlig arbeid. På Sørenga i Oslo oppbevares flybensin som skal sendes til Gardermoen. ORO fikk i oppdrag å hindre bruk av flybensinen. Fire tankvogner skulle han sette fyr på. ORO bruker egen motorsykkel. Han møter på Sørenga en lastebil hvor to menn sitter inne i bilen og to menn står på bilens stigbrett. Meldingen som blir gitt av mennene til bryggearbeiderne, er at alle må forlate byen. Britene skal bombe Oslo.

GLEMTE INFORMASJON I 1945?

I BOKA: «VI KOMMER IGJEN» utgitt i 1945 tar ORO ikke med denne viktige informasjonen- dessverre. ORO trodde at britene var ansvarlig for panikken blant folk. Vi vet ikke om ORO lyttet regelmessig på BBC sendingene i 1940? Vi må ta for gitt at den britiske etterretningstjenesten lyttet til sendingen fra BBC. I en tale oppfordrer J.H. Marshall-Cornwall til sabotasje for å hindre den tyske fremrykkingen.

ASBJØRN(OSVALD) SUNDE-LEDER AV WOLLWEBER GRUPPEN

Wollweber-gruppen var en hemmelig NKVD-styrt gruppe med skipssabotasje av tyske skip og skip på vei til Nazi-Tyskland. Ernst Wollweber var tidligere leder av Oslo gruppen. Arbeidet ble overført til Asbjørn Sunde. NKVD var organisert av sovjetiske statssikkerhetstjenesten. NKVD var en forløper til KGB. Medlemmer av gruppen mente at folk måtte komme seg ut av byen samt at norske soldater kunne finne frem til avtalte steder for militær motstand. Uten noen kontakt har to grupper oppfattet situasjonen korrekt: Den britiske etterretningstjenesten og den sovjetstyrte «Wollweber-gruppen».

Resultatet av spredningen av falske rykter ble meget effektiv. Panikkdagen er beskrevet i flere bøker uten en forklaring på hvem som var ansvarlig for ryktene. Ingen oppklarende opplysninger om hvem som var ansvarlig for aksjonen ble gitt i disse bøkene: «Norsk Krigsleksikon 1940-45», 1995, eller i Bjørn Bjørnsens bok utgitt i 1977: « Det utrolige døgnet «.

PANIKKDAGEN: ÅRSAK OG MÅL MED AKSJONEN

Panikkdagen den 10.april 1940 har vært et emne for forskere i en årrekke. Ingen ville ta ansvaret for aksjonen denne spesielle dagen. Oppklaringen om aksjon ble avklart i 1990 i forbindelse med Ernest Wollwebers memoarer: «Lebernerinnerungen/Livserindringer(upublisert). I Lars Borgersruds bok med tittelen: «Nødvendig innsats», 2015, avslører forfatteren hemmeligheten omkring aksjonene den 10.april 1940. Ernst Wollweber skriver i sin bok dette om aksjonen: « … Med en gang etter besettelsen forsøkte den fascistiske ledelsen (i Oslo) å forhindre at Kong Haakons mobiliseringsordre ble effektiv i byene. Man måtte altså bryte igjennom den militære ringen rundt Oslo…vi skaffet en høytalerbil .Denne kjørte på okkupasjonens andre eller tredje dag og det var bare mulig fordi fienden ble fullstendig overrumplet…rundt i gatene og opplyste følgene: klokken 08.00 …. Vil det engelske flyvåpen bombe Oslo. Befolkningen blir anmodet om øyeblikkelig å forlate byen…».Sitat slutt.

ORO får innsikt i en hemmelig aksjon som han trodde var et resultat av egne oppdragsgivere i Oslo. Han glemmer eller bevist utelater å opplyse om saken fordi han var på et ulovlig oppdrag av Section D i britisk etterretningstjeneste. Dersom de tyske styrkene hadde trukket seg ut av striden etter forhandlinger med regjeringen, ville OROs illegale arbeid for britene blitt vurdert som spionasje for en fremmed makt. Slik ble det ikke. ORO ble landskjent for egen innsats for landets frihet. I Imperial War Museum i London har hans utsyr fra krigens dager blitt ustilt for publikum.

To bilder fra utstillingen i IWM museet i London hvor OROs utstyr og utmerkelser er stilt ut for publikum. Bildene er tatt av Tom Kyvik.

Tedd Urnes

16.01.2022. Ajourført med nye bilder 20.07.2022

 

 

 

 

 

ORO:1945

OLUF REED OLSEN -RAPPORT FRA 1940

« … Gamle bøker er som vin- de blir bedre med årene …». Fordi jeg fortsatt i 2022 opprettholder en aktiv interesse for kreativ gjenbruk av gamle spillefilmer, lydbåndopptak, radio program og fjernsynsprogram, ble min interesse for Oluf Reed Olsen vekket etter gjensyn av hans film:» Contact « .Han har brukt filmopptak fra politiske og militære hendelser aktivt. I hans film basert på egne opplevelser, rekonstruerer han ikke alle scenene. Filmopptakene viser opptak fra den tyske invasjonen av Norge tatt mens hendelsene fant sted.

GLEMT GAMMEL BOK I EGET BIBLIOTEK

En gammel og slitt bok ble funnet i eget bibliotek mens jeg letter etter informasjon om Oluf Reed Olsen. Boken var slitt, godt bruk men ikke av meg -dessverre. Tittelen på boka er : « Vi kommer igjen. En norsk flygers beretning «. Boka ble utgitt i 1945. Fordi jeg var født i 1944 kunne jeg altså ikke ha lest boka. Greit med en forklaring på hvorfor en bok i eget bibliotek ikke hadde blitt lest. Boka ble lest raskt etter oppdagelsen av krigsrapporten fra Oluf Reed Olsen. Utgitt i 1945 og lest i 2021.La oss ta en beskjeden evaluering av boka. I 1945 kostet boka kr.17.47. Antall sider er 227 med fotografier. Utgitt av Erik Qvist (H.C. Qvist). Trykt hos firmaet:» Stranberg & Co. Boktrykkeri As «. I motsetning til dagens bøker som trykkes enten i Estland, Latvia eller Litauen, så har trykkingen foregått i Norge. Den kjente norske forfatteren Nordahl Grieg er ikke glemt av forfatteren. Nordahl Griegs dikt « 17.mai 1940» siteres. Boka er tilegnet forfatterens avdøde venn Kåre Moe. Han omkom under en flyøvelse i Canada. Litt merkelig er forfatterens valg av person nummer to som boka tilegnes: Hans mor alene. Morens navn er Bergljot Halvorsen (1892 – 1996).

OLE REISTAD

Den kjente flygeren og offiseren Ole Reistad har bidratt i boka med et innlegg med tittelen: « Norsk ungdom i hardt vær «. Innlegget er skrevet den 4.oktober 1945 på Bardufoss hvor Ole Reistad ble stasjonert etter krigen.

BOKAS HANDLING

Året er 1940. Norge ble invadert av Nazi-Tyskland. Forvirring er stor blant landets politikere og militære ledere. Oluf Reed Olsen har ingen militær trening eller utdannelse. Utdannet til sivilflyger uten militær flyger kompetanse. Likevel vil han delta aktivt i kampen. I 1940 er det ikke den norske militære ledelsen som vekker hans innsatsiver. Han blir engasjert av den britiske etterretningstjenesten som arbeider helt ulovlig i Norge med aktiv spionasje. ORO blir britisk spion!

OPPGAVER

De britiske agentene i Oslo har forstått noe meget viktig: Stans av forsyninger til de tyske styrkene er nødvendig. Broer som kan bli brukt av tyskerne, må sprenges. Agent ORO får i oppdrag å sprenge Lysaker broen. Sammen med brødrene Kåre og Leif Moe klarer de delvis å ødelegge broen. ORO blir pålagt flere farlige oppdrag som han utfører sammen med kameraten Kåre Moe. De blir tatt men klarer å rømme. Deretter følger rapport om flukt i båt til England, opplevelse av bombing av London, flyopplæring i Canada og om aktiv tjeneste som flyger stasjonert på Island. ORO har også viet mye plass til miljøskildringer, detaljer om livet i Canada og på Island. Spennende lesing om hvordan ORO opplevde livet som flyktning og som aktiv flyger samt hvordan vanlig folk opplevde krigen.

Noen bilder fra Imperial War Museum i London hvor Oluf  Reed Olsens utstyr og medaljer fra krigen er stilt ut for publikum. Bildene er tatt av Tom Kyvik.

LITT OM SPRÅKBRUKEN, FEIL OG ORDVALG I BOKA I 1945

Noen ord og uttrykk som var mer vanlig i 1945 enn i 2022

-kvinner, jenter eller damer omtales som « …det svake kjønn…»

-Navn på aktuelle militære leder blir ikke omtalt med navn men som « sjefen»

-Han nevner ikke en aktiv hjelper med navn men bruker hans yrkesbetegnelse « tannlegen».

-Ifølge opplysninger fra Statistisk sentralbyrå ble ikke 65.000 tyskere drept under hele felttoget.

-Norge mistet om lag 2000 mann under felttoget

-Den britiske agenten kalles bare « kapteinen»

- Andre ord som brukes: «… frøkentyper…», « … mer eller mindre løse fugler..», «…Islands dårligere klasse…», og  «…gamle marine flygere…».

OM OLUF REED OLSEN

Han ble 8.juli 1918 og døde 14.oktober 2002.Kjent etter krigen som norsk flyger, motstandsmann, forfatter og som aktiv i speiderbevegelsen. Etter krigen arbeidet han i Forsvaret og som sjef for flyavdelingen i DNL- forløperen til SAS. Han var også inspektør i Norsk Brændselolje. Selvstendig næringsdrivende med agentur for utstyr til handelsflåten ble også et område han jobbet med.

GAMLE BØKER MÅ IKKE BLI BRENT – ERFARING FRA SØK I EGET BIBLIOTEK

Boken anbefales lest fordi vi får en rapport skrevet rett etter krigen. Spennende lesing om en mann som overlever tross livstruende opplevelser og oppgaver.

Tedd Urnes

13.01.2022. Ajourført med to bilder den 20.07.2022

Oluf Reed Olsen: Vi kommer igjen. En norsk flygers beretning. Erik Qvist (H.C. Qvist). Oslo 1945. 227s.