OM FRIGJØRINGEN AV NORGE I 1945

Den meget kreative forfatter Alf R. Jacobsen gir ikke opp arbeidet med å opplyse den kommende generasjon om Norge og den annen verdenskrig. I boka med tittel: 1945.Hat.Hevn.Håp.Historien om det moderne Norge 1945 – 2000, er han opptatt av frigjøringen av landet. Oppgaven er omfattende. Litteraturen om Norge og krigen fyller allerede mange hyllemeter i landets bibliotek. Oppgaven er spennende. Boka kan leser som en thriller – vanskelig å legge fra seg. Likevel –en merkelig følelse av at noe er glemt i historien vekker noen minner fra andre kilder om samme sak. Fordi jeg leser alltid bøker bakfra først, oppdager jeg stadig noe nytt. Kildehenvisninger viser mye om utvalget av informasjon. I personregistret i boka finner du navn på de personer forfatteren mener er viktig for historien. Til min overraskelse ser jeg at den kjente motstandsmannen og sabotøren Asbjørn Sunde ikke finnes i registret. Heller ikke forfatteren Helge Krog som utgav en for historisk interesserte viktig trykksak i 1946: ”6th-kolonne-?”. Brosjyren ble utgitt på Radikalt Forlag. Videre merker man at noen aktive motstandsgrupper ikke får den nødvendige oppmerksomhet i 2019. Dessuten savner vi som er aktive historieinteresserte, en liste over vurderte radio-og fjernsynsprogram som omhandler året 1945. Historien om den kvinnelige fallskjermhopper, aktiv partisan i Nord-Norge og tolk for Oberst Arne Dahl, Dagny Sibblund savnes. De nordlige områdene hadde også en frigjøring i 1945. De norske partisanene som ble opplært i Sovjetunionen, ble etter krigen behandlet som spioner. Historien om Dagny Sibblund er bare en av mange. Hun forlot Norge etter krigen på grunn av behandlingen av de norske partisanene i Nord-Norge. Sverige ble hennes nye fedreland.

Historien om hvordan frigjøringen ble gjennomført dag for dag av hvem og hvor, er spennende lesing. Greit å bli minnet om de alliertes manglende interesse for frigjøring av Norge og om Milorgs overdrevne betydning for frigjøringen og kampen for et fritt land.

Et sitat fra boka forteller litt om hvordan de tyske militære ledere vurderte Milorg i 1945:

”…Ifølge Wehrmacht representerte de norske jegere i anorakk og med stenguner irregulære tropper som tyske offiserer aldri ville anerkjenne og slett ikke overgi seg til…”(sitat side 159)

Britiske offiserer måtte formelt ta kontakt med de tyske okkupantene før Milorg fikk slippe til. De tyske styrkene måtte avvæpnes av egne offiserer fordi arbeidet var for omfattende for de beskjedne allierte styrkene som ble sendt til Norge. Milorg tok gradvis over arbeidet.

Forfatteren minner oss på de dårlige politiske forholdene mellom den norske regjeringen i London, kongehuset og Sverige.

Mye av stoffet i boka er nok kjent for mange. Likevel får vi en omfattende informasjon om de politiske maktkampene blant norske politiske partier som fortsatte under hele krigen og etter krigen. Det virker som om de berørte partene ikke forsto at Norge var i krig samt hva en krig innebærer av offer og innsats. Norsk industri skulle beskyttes selv om arbeidet støttet tyske krigføring. De kommunistiske motstandsgruppene mente noe annet. De ble også aktivt motarbeidet av den norske regjering. Norges viktigste innsats var den norske handelsflåte, medlemmer av kongefamilien og Kongens kontakter i USA og England.

Alf R. Jacobsen: 1945. HAT.HEVN.HÅP. Historien om det moderne Norge 1945 -2000. Vega Forlag. 2015.