OM AKTIV BOK GRAVING – OM BOK ARKEOLOGI

Vi bokgravere kjeder oss aldri så lenge vi kan få adgang til de mange bokkassene som finnes på ulike hotell. En spennende jakt på glemte bøker. Min siste alvorlige ekspedisjon ble utført blant bøker plassert på hylle i Grand Horizon App. Hotell i den tyrkiske byen Alanya. Resultatet ble meget positivt. Jeg fant en sjelden bok av Jon Michelet: « Le Coconut ». Boken ble utgitt på Forlaget Oktober i året 1988. Sidetallet er meget beskjedent på bare 161 sider. Allerede på første side siterer forfatteren den kjente fransk forfatteren Charles Baudelaire: « … Le silence et la nuit s’installerent en lui, Comme dans un caveau dont la clef est perdue…». Jon Michelet stiller en rekke krav til leseren med henvisning til personer som han antar vi kjenner? Her er en liste over noen av de navn som nevnes i boka: Mark Twain, General Gordon, Marcel Proust, Esther Williams, Truman Capote, Ingmar Bergman, Olof Palme, Juliette Greco og Anita Ekberg. Liste kan bli tilføyet mange andre navn også for interesserte.

« Le Cocunut» er en meget spesiell bok om et samfunn på øya Mauritius. Hovedpersonen i boka kaller seg « Baron». Han drifter et hotell hvor gjestene består av en merkelig blanding av personer med helt ulike interesser. Den nasjonale bakgrunn blant gjestene er også meget varierende. Vi møter sjømenn, boms, multimillionærer og bistandsarbeider. Et merkelig og mystisk manus blir gjenstand for mye oppmerksomhet. En norsk bistandsarbeider påtar seg arbeidet med å oversette dokumentet En felles følelse blant gjestene er at de lever i eksil. Forfatteren har valgt å skrive delvis på engelsk selv om norsk blir hovedspråket. En merkelig liten bok om en glemt øy i Indiahavet som i dag er besøkt av mange turister fra hele verden. Et positivt resultat av min siste bok ekspedisjon blant glemte bøker.

Tedd Urnes

21.11.2024

 

DEN GANG JEG VAR YNGRE

En magistergrad i litteraturvitenskap behøver ikke være en sikker garanti for aktiv litteratur innsats. Enkelte unntak finnes blant de mange studentene som kan vise til en eksamen innen faget litteratur kunnskap. Berit Anna Hoff er en av de mange som kan faget litteratur historie, og som klarer å skape ny litteratur. Vi som vokste opp i drabantbyen Lambertseter i Oslo på femtitallet, kan vise til spennende opplevelser. Få av oss kan kalle oss «poeter». De som utmerket seg på folkeskolen på Lambertseter ble lagt merke til. De var ikke i flertall. I følge kommentar fra min venn Petter Mohn var Berit Anna Hoff blant disse få skoleflinke. Hun kunne sette læreren fast i mange fag. Den lille, beskjedne diktsamlingen med tittel: « DEN GANG JEG VAR YNGRE ENN JEG ORKET Å VÆRE» gir leseren få kunnskaper om livet på Lambertseter i forrige århundre. Diktenes innhold skaper en indre reise i poetens personlig opplevelser. Emner for reisen er: Glemt og mistet kjærlighet, om savn og sorg,  om tapt og glemt barndom, om tap av uskyld og om svik. Hun har tidligere utgitt tre diktsamlinger: « Snart er vi bort», « Sanger om sorg og elskov», og « Send ikke Askepott på flere ball». Noen av diktene treffer meg sterkere enn de andre. Personlig måtte jeg lese diktene flere ganger før jeg egentlig forsto alvoret i diktene. Anbefaler leseren disse diktene: «Snøen på markene», « Aldri mer» og « I Gaza herjer hungersnøden». Vi blir minnet på en verden vi helst håpet kunne bli bedre.

Diktsamlingen er utgitt på Elefantus Forlag i 2024.

Diktsamling av Berit Anna Hoff: Den gang jeg var yngre enn jeg orket å være.

 

SKOGSTRAGEDIE PÅ LAMBERTSETER

…»Rock Around The Clock « tapt i skogen…

Vi lærte å telle på engelsk -One, two three o'clock, four o'clock  rock...We gonna rock around the clock to night...

Vi som vokste opp i Marmorveien i drabantbyen Lambertseter, gjorde alvor av lek i hverdagen. Leken ute blant andre barn var viktig for alle. Gaten var fysisk okkupert av barn uansett alder. Vi gutta var mest opptatt av hyttebygging i nærområdene- i skogen nær dagens motorvei. Skolearbeid, lekse lesing, pugging av salmevers eller gangetabellen, ble ikke prioriterte oppgaver blant oss gutta. Jentene var mer plikt oppfyllende med skolearbeidet. Leken var alvor. I trær nær Marmorveien ned mot dagens motorvei bygde vi hytter. Tre trær ble brukt.  Her kunne vi slappe av med private aktiviteter som spilling av gamle grammofonplater – 78 plater. Disse grammofonplatene tålte ikke tøff behandling.

Vi kjente til kvalitetene på platene. Likevel dristet vi til å ta med både en gammel platespiller og plater opp i hytta i trærne. Under krigen hadde mine foreldre byttet til seg en platespiller for 78 plater mot avlevering av poteter fra egen produksjon. Spilleren var lagt i en vanlig brun koffert. Skogstragedien kunne ha vært unngått dersom vi hadde tatt bedre vare på platen. Vår mest populære plate ble knust under transport opp til hytta. Tittelen på plata var: « Rock Around The Clock (1955)« med Bill Haley and his Comets. En tragedie som vi ikke glemt så lett. Fortsatt kribler det i begge beina når den mest kjente rocke platen spilles. Minnet om tapet kom tilbake nylig under et møte med de tre trærne hvor hytta var bygd. Gjengrodde og glemte stier ble besøk for å se om noe av barndommens virke kunne være bevart. Rester etter steinhyttene og borgen var der fortsatt. I dag hadde nye brukere av skogen bygd egen hytte og leirplass.

Den kjente hoppbakken «Ekern» var grodd helt igjen. Her hoppet jeg en gang med fall.
Stiene ned mot motorveien var avsperret med gjerde på grunn av trafikken. Derfor fant jeg ikke den hytta som jeg søkte etter. Veien var sperret. Turen var likevel en spennende reise tilbake til en tid glemte i et kjent område hvor vi fortsatt kan møte på rådyr som har mistet egent området. Rådyret og jeg hadde det felles at vi hadde mistet et fint område. Dessuten hadde jeg mistet min kjære rocke plate –« Rock Around The Clock «.

Her noen andre plater som vi spilte:

Tedd Urnes

17.10.2024

 

 

OM DE HARDE, OM DE RADIKALE, OM DEN MEST RADIKALE POLITISKE PERIODEN I ETTERKRIGSTIDA?

Politiske rapport om en glemt tid.

Steinar Stjernø (SV) har klart å samle mye stoff om de radikale 1970-årene for SF og SV. Mange partivenner har bidratt med opplysninger om den tiden. Tittelen på boka er:» DE RADIKALE 1970-årene. Med SF og SV i medgang og motgang, 1967 -2024 «. Sidetallet er 382 inkludert register og en omfattende kildesamling -sluttnoter-som anbefales lest. Her finnes mye spennende stoff om politiske forhold glemt for de fleste. Vi bli presentert hvordan og hvorfor SF og SV oppsto. For å vekke litt lokal interesse for boken, har jeg studert kilde henvisningene og registeret grundig. Vi finner kjente navn blant de som skapte historien om det i dag mest ledende opposisjonspartiet på venstresiden. Jeg vil legge vekt på et spesielt navn som vi kjenner i Nordstrand SV: THEO KORITZINSKY. Et navn som skrives ofte feil. Han er nevnt hele 11 ganger i registeret. Navnet dukker også opp i kildesamlingen hele 2 ganger.

For å vekke litt interesse for fortidens studier, politiske nederlag, personlige tragedier, seir, hardt arbeid, og et håp på en bedre fremtid, vil jeg publisere sitater løsrevet fra tekstens sammenheng.

Helt greit?  lykke til med arbeidet!

Sitat fra side 25-På «Katta»

«…Fire år tidligere hadde Berge Furre gått ut av «Katta», og tre år tidligere Theo Koritzinsky, begge seinere SV-ledere og stortingsrepresentanter …».

Sitat fra side 33- SF I 1960-åra.

«… Blant 61-erne med omtrent samme alder som jeg, som raskt meldte seg inn, Lars Allden, Tore Linne Eriksen, Harald Berntsen og de litt eldre Theo Koritzinsky og Helge Rønning få år seinere…».

Sitat fra side 37 – Inn i SF

«… jeg glemmer heller ikke noe Venstres parlamentariske leder, Bent Røiseland, svarte da den unge Theo Koritzinsky presset han om hans syn på amerikanernes bruk av gass og napalm bomber i Vietnam: Ikke gass! Men altså greit med napalm?...».

Sitat fra side 48 – ML -vil erobre SF

… Mot splittelse i SF…

«… Theo Koritzinsky, seinere partileder, var den siste formann i SUF (1965-1966), før ml-erne ble dominerende der…».

Sitat fra side 63 – KONTRAST :» Et mangeårig seminar»

«…organisasjonen « Folkereisning mot krig» utga fra 1962 det pasifistiske tidsskriftet » PAX», der blant annet Johan Galtung, Tor Bjerkmann, Nils Petter Gleditsch og Theo Koritzinsky var med…»

Sitat fra side 215- Et bilde med flekker

«… Da Theo Koritzinsky ble leder i 1983, var det slutt på å ta imot betalte ferieopphold, men han besøkte Romania en gang for politiske samtaler. Han stilte kritiske spørsmål om hvorfor det var så mange bilder av President Ceaucescu. Etterpå spurte tolken om han ikke var redd for å bli sendt hjem? Koritzinsky svarte at hvis han ble sendt hjem, ville SV bryte forbindelsen …».

Sitat fra side 219-Nedrustning eller defensivt nasjonalt forsvar.

«… Det gjorde også Theo Koritzinsky, som tilhørte den pasifistiske SF- tradisjonen …».

Sitat fra side 221- Nedrustning

«…På landsmøtet i 1979, argumenterte jeg for det samme standpunkt som før, og Theo Koritzinsky …. støttet det igjen… «.

Sitat fra side 278 -Partiet: Rolig mellomspill og farvel til revolusjonen.

«…Berge Furre gikk av som partileder i 1983. Han ble snart professor i historie og kirkehistorie og ble aktiv kirkepolitiker i målrørsla. Theo Koritzinsky ble partileder. Han hadde siden 1961 vært engasjert i kampen mot atomvåpen …».

Sitat side 284

«… under Theo Koritzinsky (1983-1987) var det motstand mot atomopprustning…».

Sitat fra side 303

«… Theo Koritzinsky framhevet atomopprustninga som « vår tids største sak»…».

I «SLUTTNOTER « i boken jeg vil anbefale å lese på side 322 og side 343 hvor den meget omtalte Theo gir flere opplysninger om en tid glemt. Legg også merke til stikkordet: Atomvåpen. En fortsatt viktig politiske sak også nå i året 2024- vi må ikke glemme saken.

Tedd Urnes

15.10.2024

 

 

 

 

 

 

 

 OKKUPASJON

En oppdatert historie om andre verdenskrig i Norge

Aktiv søking i bokkasser plassert på hoteller, er en spennende ferie aktivitet. Ikke alle liker å bruke ferietiden på soling, bading, mer soling og billig øl og mat. Personlig setter jeg ikke nevnte aktiviteter opp mot hverandre. Hver til sin tid, men søkingen etter glemte bøker vinner nok over soling og billig øl og bading. En beskjeden liten bok om den annen verdenskrig fant jeg under siste opphold i Tyrkia på hotell i Alanya. Mitt første spørsmål var: Kan vi bli mer opplyst om den annen verdenskrig-egentlig? Svaret fra historikere og norske offiserer er: Ja- vi kan finne mer informasjon om denne tragiske tiden for Norge. Vi kan bli atter en gang minnet på hvorfor det gikk som det gikk. Hvorfor klarte ikke den norske hæren å kaste ut de få tyske styrkene? Vi kunne teoretisk mobilisere omtrent 50 000 soldater – på papiret. Vi ble okkupert. I denne lille boka blir vi atter en gang forklart om de mange svik, de mange uklare meldinger om angrep, og om myndighetens mangel på forståelse av situasjonen. Landet skulle ikke bli okkupert av Nazi-Tyskland. Vi hadde handelsavtaler med landet. Vi hadde militære bestillinger fra landet. Vi hadde norske offiserer som kjente godt til den tyske opprustningen. Vi fryktet ikke Nazi-Tyskland, men vi fryktet Sovjetunionen som aldri hadde truet Norge. Det tyske angret på Norge er et militært mesterverk. Både norske militære og britiske militære hadde ikke ventet et angrep på Norge. De tyske militær forflytningene var bare et tegn på militære øvelser. Til om med Winston S. Churchill lot seg lure av den tyske sluheten og dristigheten. Teoretisk sett kunne den britiske marinen avverget et angrep på Norge med sin mektige flåte. Problemet for britene var at de også hadde planer om en delvis okkupasjon av Norge. I boken blir vi informert om mange glemte saker samt om vanlig nordmenns behov for arbeid, penger og mat. Et arbeid for tyskerne var nødvendig for mange. Den kjente visesangeren Vidar Sandbeck bli omtalt blant de som fant arbeid for tyskerne nødvendig. Torås Fort på Tjøme ble bygd ferdig av tyskerne med hjelp av godt betalte norske firma.

Boken er lettlest. Hensikten med boken er å gi nyere generasjoner informasjon om norsk krigshistorie belyst med den tyske okkupasjonen av Norge. Hva med informasjon om den kommunistiske sabotasjen og motstandsarbeid utført til tross for protester fra den norske London regjeringen? Asbjørn Sundes arbeid glemmes ikke av forfatteren. Han var leder av «Wollweber-organisasjonen» i Norge før krigen. Gruppen ble kalt «Osvald -gruppen» som utførte aktivt motstandsarbeid uten en formel godkjennelse fra London regjeringen

. Vi blir også informert om nordmenn som tjente seg rik på tyskerarbeid. I boka blir også den internasjonale krigshistorien knyttet opp mot den tyske okkupasjonen av Norge. Fordi boken bringer frem mye negativt stoff om egne svik og mangler fra 1940 til 1945, ville nok ikke denne boka blitt publisert i årene etter krigen. Freden skulle vinnes av Arbeiderpartiet med alle midler. Den aktive «Osvald-gruppen» skulle bli glemt til tross for at Milorg måtte bruke gruppen til mange farlige oppdrag. Freden ble også vunnet av Arbeiderpartiet.

Bjørn Are Godøy: Okkupasjon. En oppdatert historie om andre verdenskrig i Norge. 2020.

Tedd Urnes

27.09.2024

 

VI FLAGGER FOR UKRAINA – TORÅS FORT

Aftenposten skriver den 21.september: Økning av Ukraina-støtten til 135 milliarder kroner. Regjeringen foreslår å øke støtten til Ukraina med 5 milliarder kroner i år (2024) samt gi minst 15 milliarder i året frem til 2020.

«… Krigens konsekvenser er helt enorme. Noe av styrken i Stortinget er at når det er noe krevende så står vi sammen …» sier Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

TORÅS FORT- FLAGHEISING -TJØME

Støttet til Ukraina markeres hver søndag på Torås Fort på Tjøme. Flaggheising av flagg fra Ukraina med nasjonalsangen. En liten beskjeden markering av støttet til landet i krig utføres. Den 15.september møttes en liten gruppe frem for å vise sympati for landet i krig. Torås Fort ble ferdigbygd av tyskerne med aktiv støtte fra norske firma under krigen. Fortet er i dag et museum hvor dyktige guider forteller om fortets historie, om den annen verdenskrig, om den hemmelige organisasjonen kalt «Stay Behind», og om Norges deltagelse i internasjonale konflikter.

Hver søndag heises flagget fra Ukraina på fortet- hver søndag til krigen slutter.

Tedd Urnes

22.09.2024

 

 

NORDSTRAND KINO

… noen minner fra kinobesøk …Nordstrand kino…

«…EN VAKKER NY KINO HAR VELLYKKET INNVIELSE …» skriver Aftenposten i oktober 1935.

NORDSTRAND KINO ble etablert allerede i midten av trettiårene som en privat kino. Kinobygningen ligger på Holtet i Oslo med dagens adresse Kongsveien 104.Bygningen var nyoppført i funksjonalisme med Oddmund Eindride Slaatto som arkitekt. Kinosalen rommet 450 personer. I 1949 overtok Oslo kommune driften av kinoen etter at Aker kommune og Oslo Kommune ble slått sammen. I 1965 ble kinoen nedlagt fordi Lambertseter fikk egen nye kino.

Betegnelsen Kino er en kortform av kinematograf.

AKTIV KINOBESØK BLANT BARN, UNGDOM OG VOKSNE

Vi som flyttet til Lambertseter fra Kampen bydel i Oslo i begynnelsen av femtiårene, var helt avhengig av ukentlig kino besøk. På midten av femtitallet var kino det eneste sted barn kunne se film. Jarlen kino på Kampen trakk all ungdom, voksne og barn til forestillingene. Jarlen kino var meget populær både blant barn, ungdom og voksne på Kampen. Nordstrand kino og «Kassa» i Folkets Hus på Abildsø, var steder vi unge ofte besøkte uten foreldre. Ingen kjørte oss i bil til kinoen. Vi gikk eller syklet fra Lambertseter til Holtet hvor Nordstrand kino lå. Antatt tid fra Lambertseter til Holtet var omtrent 30 minutter ned til kinoen, men vi brukte mye mer tid hjemover fordi filmens innhold ble heftig diskutert. Her følger opplysninger om noen av filmene som jeg husker mer enn andre.

NOEN FILM MINNER BARE

La oss vurdere samt mimre litt om noen av de filmene som jeg husker best nå 2024. Her er noen av filmene: « Shetlandsgjengen », «The Young Lions», «Major Dundee», « Rundtomkring fra Sender X», « The Hunters «, « Den gamle mannen og havet «, « I krig og kjærlighet «, «Last Train from Gun Hill»,» The Man in the Sky»,»G.I.Blues», »Operasjon Løvsprett», « The League of Gentlemen», « April Love», «Bernardine» samt utallige cowboy filmer hvor heltene Roy Rogers og Hopalong Cassidy dominerte utvalget. Hopalong Cassidy ble spilt av den amerikanske skuespiller William Boyd. Uten tvil var helten Roy Rogers min favoritt. I Marmorveien 3 på Lambertseter bodde mannen som deltok i import til Norge av Roy Rogers filmer. Navnet var Gunnar Rasch-Olsen (1922-1980). Han arbeidet også som kinosjef for Symra kino på Lambertseter. Jeg vokste opp i Marmorveien. Dessuten hadde jeg fått Roy Rogers revolver fra USA av min far som var sjøkaptein. Helten var Roy Rogers uten tvil. Han spilte inn over 90 filmer.

OM NOEN AV FILMENE PÅ LISTEN

SHETLANDSGJENGEN er en film jeg husker godt.

 

Den norsk-britiske krigsfilmen «Shetslandsgjengen» fra 1954 ble meget omtalt i miljøet på Lambertseter. Filmen ble vist på Nordstrand Kino med meg som ivrig tilskuer. Alene dro jeg ned til Holtet for å se filmen. Filmen handler om den kjente « Shetlangsgjengen» som krysset Nordsjøen i små fiskebåter fra okkuperte Norge til Storbritannia. Gruppen ble ledet av Shetlands-larsen. Ti av skøytene gikk tapt i kampen mot den tyske overmakten. Avdelingen hadde 44 falne fram til 1943. Den legendariske kapteinløytnanten Leif Larsen fra Fana ved Bergen spiller hovedrollen i filmen. De fleste av scenene er meget realistiske. De ble tatt opp på steder der begivenhetene fant sted. Stormscenene  er filmet i Nordsjøen utenfor Bømlo. I filmen deltar 15 av Shetlangsgjengen deltagere. En engelsk versjon av filmen ble vist i mange vestlige land under tittelen» Suicide Mission».

 Filmen er basert på bøkene» Nordsjøbussen -The Shetlands Bus « av David Howarth og « Shetlands-Larsen» av Frithjof Sælen.

Den kjente forfatteren til James Bonds bøker og filmer, Ian Fleming, var også aktiv i arbeidet med « Shetlands- bussene». I boken med tittel:» Ian Fleming « skrevet av forfatteren Andrew Lycett, opplyser forfatteren om forholdet:» …Ian kept his contacts at variuos edges of the war effort, visiting the Free French, dining at the Carlton Grill with Prince Bernhard of the Nederlands, and liaising with the Norwegians over the development of the «SHETLAND BUS» service which carried agents across the North Sea into Scandinavia…». Sitat slutt.

RUNDTOMKRING FRA SENDER X var en film for oss som lyttet til Radio Luxemburg

… mest populære filmen i 1956…

Den tyske filmen handler om tre unge musikkartister. En av artistene er kjæresten til den ene av sangerne. Trioen får ikke opptre i den nasjonale kringkastingen. Derfor lager gruppen en ulovlig radiosender som de kaller « Sender X».Sendingen ble meget populær blant ungdommen. Politiet jakter på senderen som flyttes fra sted til sted. Filmen viser et musikkshow – mye sang og musikk. Hoved slageren i filmen var « Ro-Ro-Ro-Ro-Robinson. Til slutt får gruppen opptre i kringkastingen. Alt ender bra også for kvinnen som tidligere fikk gifte seg med en av artistene. Hennes far var strømpefabrikant, streng og rik. Jeg husker godt filmen fordi jeg syklet ned til kinoen med noen venner.

Filmens tyske titler er: « Die Grosse Starparade « og «Die Liebessender X».

THE HUNTERS var filmen for oss gutta med fly interesse

Fordi jeg har alltid vært opptatt av fly generelt, ble et kinobesøk av fly filmen «The Hunters» helt nødvendig. Filmen ble lansert i 1958. Handlingen foregår under Koreakrigen. Handlingen kort fortalt: Amerikanske piloter er aktive i konflikten. De flyr det nye amerikanske jagerflyet « F-86 Sabre jet fighter». Motstanderne er kinesiske og Nord -Koreanske flygere som bruke det nye russiske jager flyet « MIG-15». Vi opplever flere fly scener som er helt realistiske. En alvorlig flyulykke er tatt med i filmen. Det viser seg at flyulykken er et opptak av en virkelig hendelse. Scenen blir seinere omtalt som « Sabre Dance».  Vi ser en » F-100 Super Sabre» som forsøker å lande, men som eksploderer ved landingen .Personlig oppdaget jeg ikke scenen før jeg studerte filmen nøyere i forbindelse med et prosjekt hvor virkelige opptak ble brukt i spillefilmer. Kjente skuespillere som Robert Mitchum, Robert Wagner, Richard Egan og den svenske May Britt, medvirker i filmen.

Filmen er basert på romanen «The Hunters» skrevet av James Salter.

THE YOUNG LIONS var filmen hvor den annen verdenskrig var hovedemnet

Filmen ble lansert i 1958. Jeg husker godt filmen som gjorde et sterkt inntrykk. En krigsfilm hvor kjente skuespillere som Marlon Brando, Montgomery Clift, Dean Martin, Maximilian Schnell og den svenske skuespiller May Britt deltok. Filmen var basert på en roman med samme tittel av den amerikanske forfatteren Irwin Shaw utgitt i 1948. Vi opplever en sterk skildring av amerikanske soldater under den annen verdenskrig. Også de tyske soldatene blir skildret på en troverdig måte.

WESTERN OG COWBOY FILMER VAR POPULÆRE

Den syngende cowboy helten Roy Rogers var min favoritt i mange år. Cowboyene Roy Rogers og Hopalong Cassidy må sies å representere fiktive cowboys. De passet inn i den offisielle markedsføringen av hyggelige, trofaste og kjekke cowboyer, med ren skjorte som alltid kjempet de svakes sak. En mer tøffere western film var nok møtet med filmen « Major Dundee». Vi opplever de alvorlige og tragiske situasjoner for USA under den blodige borgerkrigen hvor nedkjemping av Apasje indianere var viktig. Også konflikten mellom USA og staten Mexico blir en del av filmen. Kjente skuespillere som Charlton Heston, Richard Harris, James Coburn deltok i filmen. Filmen ble lansert i 1965.

GRATISFILM 1.MAI -MINNES ENNÅ I 2024

Vi var mange som husket 1.mai med lang kino kø i varmen for å se gratis film. Noen av mine venner mener det var slitsomt å stå i kinokø i solsteika den 1.mai. En nær venn av meg var også en ivrig kino bruker. Han noterte i dagboken alle kinobesøk på Nordstrand kino. Dagboken forteller om omfattende besøk. Her er listen over filmer som min venn Tom Kyvik noterte i dagboken: "Fortunella", " Herren og hans tjener", " Styrmand Karlsen",  "5 Loddrett", " Tre glade rekrutter", " Med hjertet i halsen", " Anglar,finns dom", og "Tatt av vinden(to dagers forestilling)". Hopalong Cassidy med hesten Hopper var også min venns cowboy favoritt.

Rapporten er en kortfattet oppsummering av personlige minner fra kinobesøk på Nordstrand kino i årene fra 1954 til 1965. Rapporten inneholder ikke en fullstendig historie om kinoen. Vi mangler en oversikt over filmer som ble vist under den annen verdenskrig samt en fullstendig oversikt over barn, ungdom og voksne filmer som ble vist. Dessuten er det lett å minnes filmer som du tror du har sett på Nordstrand kino, men som du har sett på andre kino. Vi så filmer på Jarlen kino, Ringen kino, Scala kino, Saga kino, "Kassa" på Abildsø og Klingenberg kino -bare for å nevne noen. Interessen for spillefilmer har ikke avtatt med årene for meg. Derfor har jeg en stor samling av spillefilmer i eget arkiv. Filmene er kopiert til video eller dvd.

Vi brukte omtrent 30 minutter fra Lambertseter senter til kinoen samt litt mer tid hjemover. Jeg besøkte den gamle kino bygningen for noen dager siden for å ta tiden til og fra kinoen. Også nå i 2024 brukte jeg 30 minutter på turen.

Tedd Urnes

10.09.2024

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PÅ SØKING ETTER HISTORISKE MONUMENTER I BASKA VODA I KROATIA

«… en partisan er en gerilja soldat eller frihetskjemper som opptrer bak fiendens linjer …»

Den dramatiske og tragiske historien om Kroatia under den annen verdenskrig kjente jeg godt til før jeg avla landet et privat feriebesøk i byen Baska Voda i 2024. Derfor ønsket jeg å søke etter historiske minnesteder i byen fra den annen verdenskrig til tross for varmen. Ikke helt bra å lete etter et lands fortid når gradestokken viser over 30 grader. Søkingen etter angitte steder var ikke helt enkelt. Derfor ble søkingen noe slitsom fordi jeg ikke kunne finne stedene. Selvsagt glemte jeg å utstyre meg med vann og penger før jeg begynte på en 3 timers søk i varmen. «… jeg ikke vite om historien … jeg er ikke fra Kroatia … » var svar jeg fikk fra folk som arbeidet med turister i byen .Dessuten var skilt som skulle vise stedene, en mangel eller de var ødelagt. Etter tre timers tur fant jeg flere steder hvor alvorlige hendelser hadde funnet sted nær byen. Den 18. oktober 1944 ble byen frigitt av partisan grupper etter en landgang på standen i Baska Polje. Først passerte jeg stedet uten å finne minnestedet fordi feriefolk med mye badeutstyr hadde okkupert området. Monumentet som ble satt opp i 1983, består av en hvit stein om skal illustrere et skip: « Naval landing operation». Monumentet er laget av Anta Rozic.

Fordi jeg hadde passert stedet, fant jeg et annet minnesmerke i en landsby like ved hvor listen over falne var satt på en vegg. Turen var ikke forgjeves tross varmen, tross mangel på vann,

penger og mat.

USTASJA OG TITO

Den 25 juli 1984 publiserte lokalavisen Nordstrand Østre Aker Blad (NØAB) en bok anmeldelse skrevet av meg. Bokens tittel: «USTASJA». Forfatter: Jahn Otto Johansen
. Derfor hadde jeg forventet at noe av den dramatiske politiske og militære situasjonen for Jugoslavia under den annen verdenskrig ville bli godt markert i byen. Hverken navnet Tito eller terror organisasjonen USTASJA ble omtalt i byen. Fortiden fikk være fortid også for turistbyen Baska Voda. Likevel fant jeg en park hvor fortiden ble markert med skulptur samt en liste over offer for krigen nær stranden. Ingen skilt var satt opp slik at jeg lett kunne finne stedet.

Byen Baska Voda vil helst glemme fortiden. Viktig er en positiv holdning til turister som vil ha billig mat, drikke og mye sol og varme.

Tedd Urnes

29.08.2024

 

 

 

BASKA VODA OG GUNNAR STAALESEN

«… også her har han vært forfatteren fra Bergen… også her har norske turister vært…»

Vi som er opptatt av å fremme leselysten til folk, blir begeistret når vi finner norske bøker i bokkasser i fremmede land – eller ukjente byer. Bokkassenes tid er ennå ikke over til tross for utbygging av bibliotek i de fleste land. Den tidligere fiskelandsbyen Baska Voda i Kroatia har blitt besøkt av norske turister. Ikke mange i antall. En beskjeden bokkasse i Baska Voda viser at norsk litteratur har blitt forsøkt spredd til nye turister. Historien om privatdetektiven Varg Veum fra Bergen er ingen ukjent mann. Forfatteren Gunnar Staalesen har utgitt mange bøker om denne ensomme privatdetektiven fra Bergen. Boken som jeg fant under et besøk i byen Baska Voda, har tittelen: « Din, til døden ». Boken ble utgitt for 45 år siden. Ulest bok av meg som følte en nasjonal forpliktelse til atter en gang å bli kjent med Varg Veum. En spennende bok som jeg ikke kunne legge fra meg før siste side var lest. I forordet til boken blir leseren grundig presentert for Gunnar Staalesens forfatterskap i året 1979. Forordet er skrevet av Rune Larsstuvold. Gunnar Staalesen tilhører sosionomskolen innen kriminal litteraturen ifølge Rune Larsstuvold. Han har helt rett i sin vurdering av boken. Til tross for bokens betegnelse som « krimbok » ,opplever vi ikke mange mord før vi har lest mange sider. De sosiale forhold i Bergen, personers tragiske historier, været i Bergen og detaljerte skildringer av Varg Veums privatliv, er viktig opplysninger før vi opplever et mord. Boken ble skrevet for 45 år siden, og mye kan ha blitt forandret i Bergen nå i 2024.Likevel er samfunnsskildringene troverdige. Det vil si at leseren må vise litt tålmodighet under lesingen. Her er ingen tøffe skyte episoder, ingen privatdetektiv bevæpnet med en colt 45 eller side opp og side ned med dramatiske bilkjøring i Bergens trange gater. To mord og et mord forsøk hører med i fortellingen. Vi opplever den tidligere sosionomen Varg Veums meninger og opplevelser om livet generelt, om ekteskap, om personlige forhold, om alkoholbruk til daglig og om Varg Veums behov for uforpliktende seksuelle opplevelser.

LITT OM INNHOLDET

Ikke alle lesere i dag er helt fortrolig med personer som forfatteren viser til. Personlig ble jeg meget forbauset under et opphold på Kuba for noen år siden over mangel på kunnskap om den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway. Forfatteren tar det for gitt at alle vet hvem Ernest Hemingway var. Ikke alle vet i dag heller hvem den amerikanske forfatteren William Faulkner var. Begge to fikk Nobelprisen i litteratur. Vi som opplevde radiokrim på femtitallet, husker godt krimserien om privatdetektiven Paul Temple. Radiostemmen til skuespiller Arne Lie minnes godt:» Godt aften, mitt navn er Cox». Melodien nynnes på fortsatt av meg personlig.

LITT OM FORFATTEREN

Gunnar Staalesen tok eksamen artium i 1966. Utdannet Cand.Philol fra Universitetet i Bergen med fagene engelsk, fransk og allmenn litteraturkunnskap. Bøkene hans har blitt oversatt til 20 språk. Gunnar Staalesen ble født den 19.oktober 1947. Han er fortsatt aktiv som forfatteren på heltid.

Tedd Urnes

27.08.2024

 

 

 

HAMSUN -SYKLUSEN AV KARLIS PADEGS

… en glemt latvisk kunstner med interesse for norsk litteratur …

Karlis Padegs ble født den 8 oktober 1911 og døde 19 april 1940. Han studerte ved Latvia Art Academy. Han ble meget opptatt av Knut Hamsuns bøker. Her vises noen tegninger fra Knut Hamsun bøker: SULT, VICTORIA, PAN, BENONI, MYSTERIER, NY JORD, KONERNE VED VANDPOSTEN,  AUGUST, og MARKENS GRØDE.

Original tegninger er oppbevart i samlingene til Latvias Nasjonalmuseum for Kunst (LNMM)

Markens Grøde. Portrett av Inger

Victoria

SULT

PAN

MARKENS GRØDE

 

KARLIS PADEGS OG KNUT HAMSUN

… hvordan bevare et lands kultur under okkupasjon …

Byen Riga er alltid et besøkt verdt -hovedstaden i Latvia. Under et tidligere besøk i byen, kjøpte jeg flere aktuelle bøker på Okkupasjonsmuseet. Museet ligger sentralt i den gamle bydelen. Mitt besøk i byen i juni 2024 fikk meg til å tenke på en av bøkene som jeg kjøpte for noen år siden. Min oppmerksomhet ble vekket fordi en minneplate var plassert på husvegg nær hotellet hvor jeg bodde. Boken hadde jeg glemt, men navnet på minneplaten hadde jeg sett tidligere: Karlis Padegs. Han dyrket Knut Hamsuns bøker som var og er populære fortsatt i Latvia. Boken om Knut Hamsun og Karlis Padegs inneholder mer enn bare en beskrivelse av forfatterens betydning for folk fleste i Latvia.

HVORDAN KAN ET FOLK OVERLEVE OKKUPASJON I ÅREVIS?

Historien om Latvia er en brutal historie om et folk som ble dominert av mange nasjoner gjennom tidene. Land som Sverige, Tyskland, Russland kan bli nevnt i denne forbindelse. Hvordan makter et folk å beholde egen kultur, språk, og historie i flere generasjoner uten helt å bli fullstendig eliminert? Svaret gis klart og tydelig gitt i boken med tittel: Latvia med Knut Hamsun og Karlis Padegs. Svaret er: kultur, mer kultur og atter mer kultur. Tar du språket fra et folk, tar du også bort folks tilhørighet. Hvordan kan man klare å bevare et språk når landets politikk kalles « russifisering » på alle nivå i landet? Landets kultur skulle fjernes til fordel for andre nasjoners behov, politikk, økonomiske krav og militære hensyn. Redningen ble oversettelser av bøker fra andre nasjoner til språk som folk forsto. Den norske forfatteren Knut Hamsun ble meget populær blant folk i Latvia. Bøkene til Knut Hamsun ble kjøpt, arkivert, tatt vare på og lest igjen. Det latviske språket ble bevart til tross for politiske sensur av fremmede nasjoner. « Russifiseringen» av det latviske folket tapte i kampen om folks oppmerksomhet og kultur. Litteraturen, bøkene, og språket ble våpnene som vant over okkupasjon av land og folk.

Knut Hamsun var ikke den eneste norske forfatteren som ble lest og studert i Latvia. Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen var og er fortsatt aktuelle forfattere i Latvia. Boken « Arne» skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, ble oversatt til latvisk allerede i 1879. Også Henrik Ibsens kjente skuespill « Peer Gynt « ble oversatt til latvisk samt spilt på teater.

Hege Boman Grundekjøn og Janis Kalnacs har utført et utmerket arbeid med å samle flere artikler fra ulike forfattere med ulik faglig bakgrunn. Viktig å få markerte Latvias dramatiske historie og kamp for selvstendighet vurdert av engasjerte personer.

Boken inneholder også et kapittel om den avdøde, men kjente kunstneren Karlis Padegs. Tittelen på innlegget om Karlis Padegs:» En fremragende outsider i latvisk kunst». Innlegget er skrevet av Janis Kalnac (132-141). Karlis Padegs Hamsun-syklus finnes på Latvias Nasjonalmuseum for Kunst (LNMM). Flere av tegningene er gjengitt i boka med opplysning om hvilken av Knut Hamsuns bøker som har blitt illustrert.

Anbefaling fra meg til dere som vil besøke Riga: Se opp på bygningene som kan ha minneplater om viktige personer eller historiske hendelser. Et besøk på Okkupasjonsmuseet er nødvendig for å forstå landets historie, tragiske forhold for folk samt en vekker av Sovjetunionens aktive okkupasjons politikk: Fjern alle i landet som har innflytelse på undervisning i skolene, universitetene, forlagene, avisene, radio, film og nå fjernsyn. Erstatt disse gruppene med russere som har en egen agenda for utviklingen av landet. Ytringsfrihet er bestemt av myndighetene – det vil si at ytringsfrihet i Vestens forstand er fraværende.

Tedd Urnes

04.08.2024

 

 

EN MINNEPLATE BARE I RIGA?

En glemt kunstner- en Latvisk representant for ekspresjonistisk kunst

En minneplate plassert på vegg i Riga i gaten Elizabete iela 24 nær mitt hotell ble oppdaget ved en tilfeldighet under et kort besøk i byen i 2024. Navnet på person nevnt på minneplaten var helt ukjent for meg. Karlis Padegs er nok meget kjent blant folk i Riga? Et bilde ble tatt fordi minneplater på vegg kan fortelle mye om land og folk. Søking etter opplysninger om mannen begynte etter å ha kommet hjem til Oslo. Jeg ble meget overrasket over opplysninger om kunstneren. Karlis Padegs ble født den 8 oktober 1911 i Tornakalns i et arbeider strøk i Riga. I 1940 døde han av tuberkulose bare 28 år gammel. Utdannet ved the Latvian Art Academy. Til tross for en meget kort levetid, ble han meget kjent i landet for sine bilder. Mest kjent er maleriet med tittel: « Madonna with Machine Gun «. Om sin kunst har han uttalt dette: «…I want to show the seamy side of life which we do not like to see in order not to spoil our felling of comfort or good appetite…». Sitat slutt Karlis Padegs.

Karlis Padegs var opptatt av kunstnerens subjektive reaksjoner, indre uro og angst. Ekspresjonistisk kunst kjennetegnes av sterke farger, markante penselstrøk og forvrengte, forenklede former. Kunstnerens egne reaksjoner på virkeligheten var viktig for arbeidet. ( Se også Edvard Munchs bilder).

Tedd Urnes

22.07.2024

 

 

 

 

 

 

 

VERDENS STØRSTE PROPAGANDAMASKIN  -EN VEKKER FOR ALLE I 2024?

Om Nazi-Tysklands omfattende propaganda før og under den annen verdenskrig

«…You can fool all the people some of the time….»

Et meget beskjedent blad med tittel: « SAMLER & Antikkbørsen» ligger av og til i en bunke blader som jeg mottar i perioder fra en nær venn. Min interesse for gamle våpen og gamle bøker er kjent. Bladet har mye å by på innen begge områdene. I « SAMLER & Antikkbørsen nr.5/2024 31.årgang «» ble jeg meget interessert i en artikkel om emnet propaganda. Vi blir stadig gjort oppmerksom på nyheter som ikke er korrekte nyheter, men « fake news». Alt som står i avisene, er ikke den hele og fulle sannhet i saker av almen betydning -dessverre. I denne artikkelen dokumenteres hvor effektiv og omfattende den tyske propagandaen var både for den tyske befolkning og for folk som støttet Det nasjonal-sosialistiske tyske arbeiderpartis (NSDAP) politikk. Vi blir minnet på hvor lett et folk kan bli forført av aktive politikere som trenger støtte for egen sak.

VERDENS STØRSTE PROPAGANDAMASKIN

Propagandasjef Dr.Joseph Goebbels var bygget opp verdens største propaganda organisasjon i 1933. Han mente at propagandaen ikke måtte virke for oppriktig. Budskapet måtte bli presentert indirekte for folk. Mottageren skal ikke forstå at han blir manipulert eller lurt. I 1933 hadde NSDAP kontroll over 120 aviser og ukeblader. I 1939 var tallet økt til 2000 aviser og ukeblader. I artikkelen får vi en grundig innføring i propaganda arbeidet samt navn på de mest aktuelle personene som deltok i arbeidet.

Dr. Joseph Goebbels hadde kontroll over tyske aviser, radio, teater, ukeblader, fagblader, musikk, litteratur og film. Skremmende politikk hvor folk ikke får korrekt informasjon om samfunnet eller om andre lands politikk. Han styrte alt kulturliv i Nazi-Tyskland. Over 1000 tyske filmer ble produsert med godkjennelse av propagandaministeren personlig. Ikke alle filmene var propagandafilmer. I 1935 ble Knut Hamsuns bok « Victoria » produsert. Filmens utendørsscener ble tatt opp i baroniet Rosendal i Bergen. Filmens interiør ble tatt opp i Hamburg.

POLITISKE PLAKATER OG BILDER

Vi vet i dag at alle politiske partier utarbeider egne plakater til bruk under valgkampanjene. Film og bilder ble aktivt brukt i Nazi-Tyskland. I dag brukers millionbeløp i USA på politiske propagandafilmer sendt på TV over hele USA. En farlig utvikling som kan minne mye om Tysklands propaganda arbeid før og under den annen verdenskrig. Informasjon til folk må være korrekt. Vi opplever nå en valgkamp i USA hvor informasjon via fjernsyn kan være mer misvisende enn opplysende- dessverre. Viktig å bli minnet på hvor farlig den politiske propagandaen er for et demokrati også nå i 2024.

 

«…You can fool all the people some of the time and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all of the time…» Sitat fra den tidligere amerikanske presidenten Abraham Lincoln.

Tedd Urnes

21.07.2024

 

 

 

 

 

 OM «ROTTEARBEIDET» I NORGE UNDER DEN ANNEN VERDENSKRIG

Om bruk av kilder i 2024 -om digitalisering av NRKs fjernsyn og radioprogram

«… bare i ytterste tilfeller var likvidering nødvendig …» sier den tidligere Milorg lederen Jens Chr. Hauge i et bevart fjernsynsprogram. Fordi Nrk har digitalisert nesten alle radio og fjernsynsprogram som ble produsert av Nrk, kan vi bruke arkivene som kilde nå i 2024.Helt fantastisk opplevelse av personer som aktivt deltok i begivenheter av nasjonal betydning! Jens Chr. Hauge deltok i et fjernsynsprogram fra 1968 med tittel: « Milorg i motgang og modning « -Jens Chr. Hauge forteller om oppbyggingen av en illegal norsk hær fra 1942 -1944. «… bare i ytterste tilfeller var likvidering nødvendig …» hevder han klart og tydelig på spørsmål fra programleder Steinar Brauteset om behandling av angivere under krigen. Steinar Brauteset, cand.philol., var ansatt som programsekretær  i Nrks samfunnsavdeling. Ansvaret for avgjørelsene om likvidering var en oppgave for Milorgs sentralledelse hevder den tidligere Milorg lederen.

DE LIKVIDERTE

I kontrast til Jens Chr. Hauges forsiktige og diplomatiske formuleringer uttalt mange år etter krigens slutt, hevder forfatteren Eivind Sæter et annet syn i sin bok: «DE LIKVIDERTE. Historien om « rottearbeidet » under den andre verdenskrig. Motstandsbevegelsen hadde ansvar for likvidasjon av flere titalls sivile nordmenn. Regjeringen i London skulle også formelt godkjenne bruk av likvidasjonene. Ingen navn blir nevnt i programmet om Milorg i forbindelse med likvidasjon av personer. Etter krigen var den tidligere Milorg lederen meget aktiv i arbeidet med å skjule hvem som ble drept, hvorfor de ble drept og hvem som utførte henrettelsene. De tyske mottiltak var nøye kalkulert av Milorg. Sivile tap etter henrettelsene av angivere, var godtatt fordi likvidasjonene ble vurdert som militære handlinger.

DAGSREVYEN FRA 20.11.1988

Den kjente Nrk Journalisten Bjørn Hansen forsøker i et intervju med Jens Chr. Hauge å antyde en viss tilbakeholdelse av informasjon fra Jens Chr. Hauge. Smilende viser han til at han har stilt opp for pressen. Opplysninger om likvidasjon tas ikke opp i dette intervjuet dessverre.»

« …Likvidering av angivere og særlig farlige nazister skjedde under den tyske okkupasjonen av Norge bare meget sjeldent , når trusselen var stor og det ikke fantes andre utveier. Etter mitt skjønn kan vi være stolte av det…». Sitat slutt fra Jens Christian Hauge.

BRENNPUNKT FRA 1996: « Med rett til å drepe»

I dette programmet blir nevnte Nrk intervjuet av Jens Chr. Hauge om Milorgs arbeid og oppbygging brukt. Hensikten med programmet var å dokumentere hendelser fra krigen hvor likvidering av nordmenn ble gjort. Ingen navn av personer som aktivt deltok i «rottearbeidet» ble nevnt av Jens Chr. Hauge. Taushet om saken fortsetter fra Milorg lederen-ingen nevnt og ingen glemt.

NY INFORMASJON I 2024

I klar kontrast til den aktive forsøk på å holde likvidasjoner hemmelig for folk flest og for familier som ble berørt, bryter forfatteren tausheten om hendelser og personer. Ingen blir spart verken de drepte eller de som utfører henrettelsene. I flere tilfeller viser forfatteren til at henrettelsene av angivere ikke alltid var klart begrunnet.

Konklusjon

Forfatteren har utført et omfattende arbeid med hensyn til kilder. Tidligere helt ukjent stoff har forfatteren fått adgang til. «Sperret arkiver» har blitt mulig å bruke.  Et dristig prosjekt. Kilder er viktig. Nrks omfattende arkiver må fortsatt bli brukt. Filmavisen og NRK Brennpunkt er oppført som kilder. Vi får et godt bilde av de alvorlige situasjonene som oppstår samt en forståelse av de personlige problemene for de som måtte utføre handlingene. Til orientering har også Max Manus uttalt at han slapp denne jobben. 82 personer ble likvidert under den annen verdenskrig i Norge. Omlag 4037 ble dømt for spionasje og angiveri etter krigens slutt. Mange av de aktive medlemmer i den kjente motstandsgruppen «Oslo -gjengen» deltok i likvidering av angivere. Navnene på personene blir publisert i boka.

Forfatteren har klart å skrive godt om krevende forhold. Boka er lettlest uten for mange kompliserte faguttrykk.

Et avsluttende sitat fra Jens Chr. Hauge som forklarer hvorfor lite ble publisert om likviderings sakene:

«…Jeg har aldri lagt skjul på at jeg bærer ansvar for de likvideringer som de norske hjemmestyrkene utførte etter oppdrag fra eller med godkjennelse av sin ledelse. Men jeg har i et halvt hundre år konsekvent nektet å uttale meg om enkeltheter vedrørende slike likvidasjoner i media. Avgjørende for meg er at de menn og kvinner, de var soldater, som utførte disse livsfarlige, vanskelige og motbydelige operasjoner, og deres nærmeste, har krav på å forbli ukjente, « sier Hauge til Aftenposten, 5.oktober 1996.

Eivind Sæter: DE LIKVIDERTE. Historien om «rottearbeidet» under andre verdenskrig. 2023. 367s.

 

Tedd Urnes

15.07.2024