MED KRIGEN SOM SKYGGE

Barndom i etterkrigstidens Finnmark

Av Roger Albrigtsen

FINNMARK 1945

Et folk i ekstase møtte ikke de få norske soldatene som kom til Finnmark i 1945.Ingen seiersparade slik de romerske keiserne arrangerte når en seier skulle markeres offentlig. De norske styrkene invaderte ikke Finnmark sammen med de russiske styrkene. Ingen felles norsk-russisk militær ledelse for å frigjøre Finnmark ble observert av lokalbefolkningen i de krigsherjede områdene. I fem år hadde de tyske styrkene forsøkt å invadere Sovjet-Unionen fra nord. Mer enn 90 000 tyske soldater måtte befolkningen leve med. Folk var nedslitte av krigen. I boken om krigen i Finnmark møter vi 19 tidsvitner til den den omfattende militære og politiske situasjonen i landsdelen. Rapportene som presenteres inneholder opplysninger om de harde forholdene som folk flest måtte forholde seg til. Krigen blir fortalt slik de opplevet de fem krigsårene. Sterkest inntrykk på meg er historien om Anne Lise. Ikke alle i landsdelen støttet den norske frigjøringskampen. Historien om far til Anne Lise er en tragisk fortelling om de alvorlige personlige problemene som familien fikk fordi han meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1941. Opplysninger om den tyske krigføringen i Finnmark har ikke fått samme oppmerksomhet som motstandsarbeidet i sør i landet-dessverre.

SETERMOEN 1967

I 1967 avtjente jeg militærtjenesten på Setermoen i Troms fylke. Oppholdet var mitt første møte med landet i nord. Tjenesten var hard for oss i Jegertroppen i St.Kp BN I/BRIG N. Vi tilhørte kont. 33. 1967. Troppen hadde fått grunntrening på Sessvollmoen i 1966. Få av oss kjente mye til forholdene under krigen i Finnmark. Den daglige tjenesten besto i mye uteliv med telt, pulk, og mye vintertrening. Vi fikk litt kontakt med lokal befolkningen. Vi forsøkte å stille noen spørsmål om krigen. Vi ble møtt med taushet.

HISTORIEKUNNSKAP OM KRIGEN -MEGET BEGRENSET

Jeg ble for alvor kjent med forholdene i nord på slutten av 1980-tallet. Fordi jeg var leder av landets mest omfattende samling av fjernsynsprogram og dokumentarfilmer, NRKs Fjernsynsarkiv, og fordi den annen verdenskrig var min spesialitet, traff jeg Knut Erik Jensen. Han tok initiativet til å lage fjernsynsprogram om krigen i nord. Resultatet ble en prisbelønt fjernsynsserie hvor arkivstoff fra eget arkiv og arkiv i utlandet ble brukt sammen med intervju av tidsvitner. Serien: « Finnmark mellom øst og vest» var et resultat av samarbeidet mellom historikeren Anders Ole Hauglid og regissør Knut Erik Jensen. Programmet ble meget godt mottatt i nord ,men historikere i sør i landet var tause om programmet. Jeg husker fra husmøtene på mandagene i Nrk at programmet ble meget godt omtalt av NrKs ledelse – som også måtte innrømme at film og videoarkivet var en viktig del av Nrk! I min private samling av spillefilmer og dokumentarfilmer, fant jeg en av seriens filmer: « Korstog mot bolsjevismen .Forspillet til den brente jord «. Knut Erik Jensen har aktivt brukt filmer som viser forholdene under krigen. Tragisk å se hvordan de tyske styrkene ødela områdene samt tvangsevakuerte lokal befolkningen.

Et tidsvitne er også Bendik Rugaas- eller Ben som vi kaller han. Etter endt universitetets eksamen, begynte han å etterutdanne seg innen biblioteks faget. Jeg var ferdig utdannet bibliotekar i 1970. Vi var aktiv i arbeidet med å gjøre faget bedre på Statens Biblioteksskole. Ben gir en detaljert og levende beskrivelse av livet i Kirkenes. Om tiden i Kirkenes kan jeg ikke huske at han fortalte om. Vi hadde mye annet å gjøre fordi bibliotekaryrket trengte en radikal forandring.

Forfatteren Roger Albrigtsen skal ha honnør for arbeidet med å fremheve Finnmarks rolle under den annen verdenskrig. Finnmarks befolkning måtte leve med de tyske soldatene daglig samt den kritiske tiden etter den russiske invasjonen. Kampene i nord var omfattende. De tyske styrkene som måtte trekke seg tilbake etter hvert, ødela alt de kunne av samfunn. De russiske styrkene kom til områder som var helt ødelagte.

Personlig kommentar til slutt: Den omfattende russiske militær offensiv mot Norge skulle ha vært et felles opplegg hvor norske og russiske offiserene samarbeidet. Brigaden i Skottland skulle ha deltatt med alt de hadde av mannskap – en symbolsk handling- selvsagt. Folket i Finnmark jublet når de russiske soldatene frigjorde områder etter områder. Se bare på filmen hvor befolkningen kommer ut fra en hule hvor de hadde gjemt seg! Folket jublet dessverre ikke for de få norske soldatene som kom for å frigjøre befolkningen.

 

MELLAN TVÅ HJARTANS AVSTAND

Poems by Rigmor Palmqvist and Ove Wahlqvist

The poems are published in 2020.Twenty two poems only. A small book. No illustrations.Only poems. No political statements about the Swedish society, or about the decline of the welfare state of Sweden ,or about the health care  situation in Sweden.No. The poems are reports about the close,complicated  relationship between two persons who are struggling with emotions, feelings, impossible love or love without an ending. But they have not forgotten a wish to have an encounter with « God». The poem:» I am a human being» is a nice way of asking for some contact with us – the human beings- asking God to take a look at the living conditions set up by a supreme power called «God». «… Vax upp! Kom ned på jorden så skal jag lære dig hur det ar att vara manniska!...»,  «…men kom ner!...». But most of the poems are dealing with a wish for love even if they do not know how to deal with the emotions  making a good and lasting relationship.

Rigmor Palmqvist was born in Stockholm, but she was working with culture matters at Skåne for years.She is a poet. Education: Therapist (Rosenterapeut).

Ove Wahlqvist is a poet and writer too. He worked for Swedish Television Audiovisual Archives for many years. A marathon runner and a musician too.

 

 

 

 

THE SENSUOUS OVERALLS

Poems by Ove Wahlqvist

Your are invited joining an emotional journal by reading the twenty five published poems written by the former media archivist who worked for the Swedish Television for about thirty one years. Each poem let you know some about relationships between friends, lovers, mistresses, former wives or fictional friends. We do not get a list of poems contenting political statements published to make the society a better place to stay – if you agree on the statements.No. But I think you might get a feeling of having had an encounter with situations described? My favourite poem is : «…@ugust  strindberg…». What about August Strindberg  making a living in 2013? The late Swedish author was a man who appreciated making his own opinions known to all. The new modern equipments would have been a gift to him.»… You would have fought endless blog battles!...», and above all: «…You would zap around between 83 channels and dismiss 81…». So far, August Strindberg who was born 1849 and died 1912. But maybe you do know a modern August Strinberg who is making use of the new modern technology for communication, publishing own private opinions about how to make a living and how to run the modern society?

My second favourite poem is:»… The Problem God…», where we are reading some comments about God:»… The problem is that you don’t exist, God…», and a critical remark to people : « …But that hasn’t stopped others from acting on your behalf…».

The illustrations are made by artist Matheo Yamalakis.

Ove Wahlqvist, Førlag och tryck:BoD.2013 .(ISBN: 978-91-7463-399-3)

 

 

 

 

 

 

...VI BLE IKKE FORTALT NOE OM KRIGEN -EGENTLIG…

Mange hevder fortsatt at de ikke ble fortalt hva foreldrene gjorde under krigen. Hvorfor reiste du ikke til England for å melde deg inn i de norske styrkene i England? Melding ble gitt over radioen at den norske regjering med kongehuset ville fortsette krigen fra England. Norge var okkupert av Nazi-Tyskland mot den lovligvalgte norske regjering med kongehuset. Fordi spørsmålet om aktiv deltagelse under krigen blir stilt ennå i 2020, bestemte jeg meg for å gjøre et ikke akademisk forsøk om saken. I mitt bibliotek har jeg blitt mer og mer opptatt av studentene fra 1909.De fleste har nok forlatt oss. Likevel er det interessant å lese biografier skrevet av de studentene som deltok i 50 års jubileet i 1959. Kan vi lære noe av deres erfaring?

STUDENTENE I 1909

Noen av navnene kjenner jeg igjen fordi de har deltatt i den offentlige samfunnsdebatt i flere år eller har skrevet romaner. La oss nevne noen navn: Sigurd Hoel, Torvald Øksnevad, Anton Mohr, Tove Mohr, Eli Krog, Ole Berg, Rolf Otto Andvord, Birger Bergersen, Eystein Torkildsen og Rolf Stranger. Listen over navn kunne ha vært mer omfattende. Studentene fra 1909 feiret seg selv i 1959. De hadde alle opplevde mye: To verdenskriger, økonomisk oppgang og fall og tiden etter den annen verdenskrig. Landet skulle bli bygd opp igjen. Noen har skrevet mye om tiden etter 1909. Forfatteren Sigurd Hoel har utgitt flere romaner om denne tiden. Eli Krog som var gift med forfatter Helge Krog fra 1912 til 1947,skrev om tiden før krigen i boken: «Lek med minner». Boken ble utgitt i 1966. På side 37 forteller hun litt om tiden fra gymnasiet på Frogner:»…Jeg traff en del av dem ved 50-årsjubileet; Tove Mohr, Johan Grundt Tanum, biskop Marthinussen, Rolf Stranger, Stein Holst og altså Sigurd Hoel. Det var et « stolt» kull…». Eil Krog avslutter minneboken før den annen verdenskrig- dessverre. Hun skriver til slutt i boken:» …Fra midten av tredveårene ble verdensbegivenhetene så overveldende og livet så annerledes enn før, at det ville være utillatelig å fortsette i den lette form som for meg er den eneste naturlige…». Sitat slutt. Tilbake til studentene fra 1909 som åpnet skrev om egne erfaringer i 1959. Eli Krog er forlagskonsulent og oversetter i 1959.Hun har opplevd krigens brutalitet. Sønnen Jaampa Krog var krigsseiler.MS Prins Harald ble torpedert den 20.november 1942. Førstestyrmann Jaampa Krog ble drept. Ingen kritiske kommentarer om krigen. Tapet av sønnen dokumenteres.

ELI KROG OG «6te- KOLONNE-?»

I 1966 var ennå opplevelsene fra krigen et emne Eli Krog forsøker å unngå i sin minnebok. Likevel kunne hun ha nevnt Helge Krogs meget diskuterte pamflett:» 6te-Kolonne-?». Helge Krog og Eli Krog ble skilt i 1947. I trykksaken som Helge Krog skrev mens han var flyktning i Sverige under krigen, stiller han et meget korrekt og viktig spørsmål:»…Nazi-Tyskland okkuperte Norge -hvorfor?». Pamfletten ble utgitt i 1946 på Radikalt Forlag. Helge Krogs omfattende dokumentasjon om den norske bistanden til tyske krigsindustri er oppsiktsvekkende også i 2020. Forfatteren analyserer også krigen ut fra både militære, politiske og økonomiske forhold. « 6te- Kolonne-?» burde bli blitt utgitt på nytt fordi forfatteren treffer saken kjerne brutalt og realistisk.

Eli Krog døde i 1970-78 år gammel.

FORFATTER SIGURD HOEL

Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog var, og er, mine favoritt forfattere fortsatt i 2020. Ingen av dem viste en beskjeden holdning til den politiske utvikling i Norge. De var aktive i debattene. Sigurd Hoel var student i 1909. Jeg hadde forventet en oppklarende og nøktern rapport om krigen i hans studentbiografi. Nei. Intet oppsiktsvekkende fra Sigurd Hoel: « …Vi raver i blinde mot et mål vi ikke vet noe om. Teknikkens utvikling tar mer og mer form av et ras. Vi omgis av mer og mer komfort og får mindre tid til å nyte den…».Sitat slutt fra den tidligere fattige bondestudenten som jobbet seg opp til å bli en kjent forfatter.

 

ULIKE SYN PÅ OKKUPASJONEN

Mitt forsøk på å finne kritiske rapporter om Norge og den annen verdenskrig ble ikke lett. Få av studentene skriver om egne erfaringer. Likevel finner jeg to personer som markerer ulike syn på krigen. Generalløytnant Ole berg har klare meninger om krigen. Kaptein Hans Bernhard Gauslaa omtaler også krigen.

Ole Berg gir en klar melding om felttoget i Norge i 1940: « …hadde de i realiteten overlegne norske og allierte styrker vært stillet under en felles, energisk sjef, måtte det ha vært mulig å slå den tyske styrke i løpet av relativt kort tid…».

Hans Bernhard Gauslaa var også offiser. Han var sjef for 3.hjulrytterkompani til 1940. Ordfører i Mandal i 1941. « …2 av mine sønner falt i kampen mot kommunistene i Russland, Finn 2.september 1941 og Hans Bernhard 15. januar 1944…».

Han er forsiktig i sin rapport. Året var 1959. De som valgte å støtte den tyske okkupasjonen fikk lite spalteplass i avisene.

Hvem var sønnene til Hans Bernhard Gauslaa? Hva skjedde med guttene? Hvor ble de drept?

I 2009 utgav Eirik Veum boka: « De som falt « i samarbeid med Geir Brenden. I 2020 tåler vi sikkert å bli fortalt om de som mente noe annet om krigen enn den norske regjering i London.

Finn Gauslaa ble bare 21 år. Han ble savnet ved Dnjepropetrovsk i Ukraina den 2.september 1941. Bare 21 år gammel.Militær grad: SS-Schutze i 5. SS-Division Wiking, Regiment Nordland,1.Kompani.

Hans Bernhard Gauslaa jr[TFU1] . ble bare 20 år gammel. Den 15.januar 1944 ble han drept ved Kosjeritsy i Russland. Militær grad: SS-Panzerober-grenadier i 11.SS-Division Nordland, 23.SS-Panzergrenadierregiment Norge,1.Kompani.

Fotografi av begge brødrene er offentliggjort i boka om de som falt.

….VI FIKK IKKE VITE NOE – EGENTLIG…

I boka om studentene fra 1909 skriver noen om egne krigs opplevelser. Rapportene er korte, nøkterne, begrenset til de faktiske forhold. Den kjente lokalpolitiker for Høyre, høyesterettsadvokat og offiser, Eystein Torkildsen ledet « Bataljon Torkildsen» i 1940. Han rapporterer om kampene uten noen kritiske kommentarer. Striden med de tyske styrkene pågikk fra 20.april til 21.april ved Lundehøgda nord for Moelv i Hedemark. Fra 1943 til 1945 var han krigsfange i Tyskland.

Eystein Torkildsen døde i 1960-69 år gammel.

RETTSOPPGJØRET ETTER KRIGEN

De som viste offentlig støtte til den tyske okkupasjonen, ble tiltalt for landssvik i 1945. Et vanlig medlemskap i partiet Nasjonal Samling var grunn nok for tiltale. Overtollkontrollør Halfdan Johan Krosby fra Bergen er åpent om forholdet i sin biografi i 1959.»…11. mai 1945 jeg suspendert fra mitt arbeid da mitt navn var å finne i Nasjonal Samlings medlemsfortegnelse…». Han var ikke alene om tiltale grunnet medlemskap i NS.

KONKLUSJON

Vi vet så lite om tiden fra 1940 til 1945 mener mange fortsatt til tross for utgivelse av bøker og filmer med innhold fra nevnte krigsår. Studentene fra 1909 var ikke meget aktive med informasjon i 1959.Helge Krog var ikke student i 1909. Likevel vil jeg anbefale hans omdiskuterte artikler samlet i trykksaken: « 6te-Kolonne-?» utgitt  etter krigen. Han er ikke redd for å kalle en spade ,en spade. Rett på sak med meget kritiske kommentarer til den norske befolkningens bidrag til kampen mot Nazi-Tyskland samt en fornuftig begrunnelse på hvorfor den tyske okkupasjonen ikke opphørte tidlig i krigen. Tyskland trengte norske varer -dessverre.

 

 

 

 

---