ORO:1945

OLUF REED OLSEN -RAPPORT FRA 1940

« … Gamle bøker er som vin- de blir bedre med årene …». Fordi jeg fortsatt i 2022 opprettholder en aktiv interesse for kreativ gjenbruk av gamle spillefilmer, lydbåndopptak, radio program og fjernsynsprogram, ble min interesse for Oluf Reed Olsen vekket etter gjensyn av hans film:» Contact « .Han har brukt filmopptak fra politiske og militære hendelser aktivt. I hans film basert på egne opplevelser, rekonstruerer han ikke alle scenene. Filmopptakene viser opptak fra den tyske invasjonen av Norge tatt mens hendelsene fant sted.

GLEMT GAMMEL BOK I EGET BIBLIOTEK

En gammel og slitt bok ble funnet i eget bibliotek mens jeg letter etter informasjon om Oluf Reed Olsen. Boken var slitt, godt bruk men ikke av meg -dessverre. Tittelen på boka er : « Vi kommer igjen. En norsk flygers beretning «. Boka ble utgitt i 1945. Fordi jeg var født i 1944 kunne jeg altså ikke ha lest boka. Greit med en forklaring på hvorfor en bok i eget bibliotek ikke hadde blitt lest. Boka ble lest raskt etter oppdagelsen av krigsrapporten fra Oluf Reed Olsen. Utgitt i 1945 og lest i 2021.La oss ta en beskjeden evaluering av boka. I 1945 kostet boka kr.17.47. Antall sider er 227 med fotografier. Utgitt av Erik Qvist (H.C. Qvist). Trykt hos firmaet:» Stranberg & Co. Boktrykkeri As «. I motsetning til dagens bøker som trykkes enten i Estland, Latvia eller Litauen, så har trykkingen foregått i Norge. Den kjente norske forfatteren Nordahl Grieg er ikke glemt av forfatteren. Nordahl Griegs dikt « 17.mai 1940» siteres. Boka er tilegnet forfatterens avdøde venn Kåre Moe. Han omkom under en flyøvelse i Canada. Litt merkelig er forfatterens valg av person nummer to som boka tilegnes: Hans mor alene. Morens navn er Bergljot Halvorsen (1892 – 1996).

OLE REISTAD

Den kjente flygeren og offiseren Ole Reistad har bidratt i boka med et innlegg med tittelen: « Norsk ungdom i hardt vær «. Innlegget er skrevet den 4.oktober 1945 på Bardufoss hvor Ole Reistad ble stasjonert etter krigen.

BOKAS HANDLING

Året er 1940. Norge ble invadert av Nazi-Tyskland. Forvirring er stor blant landets politikere og militære ledere. Oluf Reed Olsen har ingen militær trening eller utdannelse. Utdannet til sivilflyger uten militær flyger kompetanse. Likevel vil han delta aktivt i kampen. I 1940 er det ikke den norske militære ledelsen som vekker hans innsatsiver. Han blir engasjert av den britiske etterretningstjenesten som arbeider helt ulovlig i Norge med aktiv spionasje. ORO blir britisk spion!

OPPGAVER

De britiske agentene i Oslo har forstått noe meget viktig: Stans av forsyninger til de tyske styrkene er nødvendig. Broer som kan bli brukt av tyskerne, må sprenges. Agent ORO får i oppdrag å sprenge Lysaker broen. Sammen med brødrene Kåre og Leif Moe klarer de delvis å ødelegge broen. ORO blir pålagt flere farlige oppdrag som han utfører sammen med kameraten Kåre Moe. De blir tatt men klarer å rømme. Deretter følger rapport om flukt i båt til England, opplevelse av bombing av London, flyopplæring i Canada og om aktiv tjeneste som flyger stasjonert på Island. ORO har også viet mye plass til miljøskildringer, detaljer om livet i Canada og på Island. Spennende lesing om hvordan ORO opplevde livet som flyktning og som aktiv flyger samt hvordan vanlig folk opplevde krigen.

Noen bilder fra Imperial War Museum i London hvor Oluf  Reed Olsens utstyr og medaljer fra krigen er stilt ut for publikum. Bildene er tatt av Tom Kyvik.

LITT OM SPRÅKBRUKEN, FEIL OG ORDVALG I BOKA I 1945

Noen ord og uttrykk som var mer vanlig i 1945 enn i 2022

-kvinner, jenter eller damer omtales som « …det svake kjønn…»

-Navn på aktuelle militære leder blir ikke omtalt med navn men som « sjefen»

-Han nevner ikke en aktiv hjelper med navn men bruker hans yrkesbetegnelse « tannlegen».

-Ifølge opplysninger fra Statistisk sentralbyrå ble ikke 65.000 tyskere drept under hele felttoget.

-Norge mistet om lag 2000 mann under felttoget

-Den britiske agenten kalles bare « kapteinen»

- Andre ord som brukes: «… frøkentyper…», « … mer eller mindre løse fugler..», «…Islands dårligere klasse…», og  «…gamle marine flygere…».

OM OLUF REED OLSEN

Han ble 8.juli 1918 og døde 14.oktober 2002.Kjent etter krigen som norsk flyger, motstandsmann, forfatter og som aktiv i speiderbevegelsen. Etter krigen arbeidet han i Forsvaret og som sjef for flyavdelingen i DNL- forløperen til SAS. Han var også inspektør i Norsk Brændselolje. Selvstendig næringsdrivende med agentur for utstyr til handelsflåten ble også et område han jobbet med.

GAMLE BØKER MÅ IKKE BLI BRENT – ERFARING FRA SØK I EGET BIBLIOTEK

Boken anbefales lest fordi vi får en rapport skrevet rett etter krigen. Spennende lesing om en mann som overlever tross livstruende opplevelser og oppgaver.

Tedd Urnes

13.01.2022. Ajourført med to bilder den 20.07.2022

Oluf Reed Olsen: Vi kommer igjen. En norsk flygers beretning. Erik Qvist (H.C. Qvist). Oslo 1945. 227s.

 

 

 

 

 

 

ØYEBLIKK FOR EVIGHETEN

Av Kjersti Anfinnsen

«…She feels so lonely in her saddle since her horse died…»

Bokens budskap og innhold treffer oss som vet at en alder på åtti er like i nærheten. Hovedpersonen i boka er den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim. Gradvis opplever leseren hennes problem med alderen og kroppens svekkelse. «… She feels so lonely in her saddle since her horse died…» kan være den melding hun vil sende ut til alle fordi det kroppslige forfallet merkes. Hjertekirurgen er samboer med kjæresten og arkitekten Javier. Han blir mer og mer fjern for denne verden. Små glimt av samlivet mellom personene forteller oss at slutten er nær – « … lonely in the saddle …» fordi kontakten mellom personene forsvinner. Innholdet treffer oss alle som er i den alder hvor vi vet at et forfall vil måtte komme. Birgitte Solheims sorg, tap, savn, ensomhet og bitterhet reflekteres med ro og verdighet. Hun vet hva som skal skje. Hun er klar over egen situasjon.

«…Tiden gir og fratar oss verden i en og samme bevegelse…» sitat fra Simone de Beauvoir, Alderdommen.

Forfatteren har klart å meddele oss alle en melding om alderdommen som mange vil oppleve. Intens skildring av de små og store behov som kan bli et problem for personer. Hjelp til å stelle seg kreves. Daglig livets krevende oppgaver må ordnes av hjelpere. Minner fra barndom og fra et langt liv kommer tilbake som viktige opplevelser.

«…Snart er alt over, og da håper jeg slutten kommer som en stille stund hvor jeg slukner, så umerkelig at det kan kalles kjærtegn…». Sitat slutt.

Romanen er beskjeden med hensyn til antall sider og ord. I alt 108 sider med setninger og ord som treffer leseren kraftig. En bok du må lese i ro med oppmerksomhet rettet mot valgte ord og formuleringer.

Tedd Urnes

Kjersti Anfinnsen: Øyeblikk for evigheten.Roman. Kolon Forlag.2021.

 

 

 

 

 

 

               

OM 1940 OG DEN TYSKE OKKUPASJONEN AV NORGE

« UNDER KRIGEN.VI MÅ IKKE FALLE «, er tittelen på Ingar Sletten Kolloens bok om de dramatiske begivenhetene som fant sted i Norge i 1940. Nazi-Tyskland angriper Norge. Et overraskende militært angrep på landet. I et Etterord i boka skriver forfatteren litt om hensikten med arbeidet om 1940: « …Jeg har forsøkt å skrive en bok om krigstiden som forhåpentlig vil interessere både de som kan mye, og vil vite mer, og lesere som har vært lite borti krigslitteratur…». Kort referert til forfatterens hensikt med verket som omfatter 493 sider inkludert noter, litteratur, personregister og stedsregister. Et meget omfattende arbeid har blitt uført.

NOEN GENERELLE VURDERINGER OM BOKEN

Til tross for personlige interesser om året 1940, stilte jeg meg litt tvilende til å gi meg i kast med lesing av 493 sider om Norge, om året 1940 og om de tragiske politiske og militære hendelsene atter engang? Uansett mine mange motforestillinger til bruk av flere dagers lesing, så ble fristelsen for stor: Vi blir nok ikke ferdig med 1940 i år heller. Før jeg begynte med lesingen skrev jeg ned noen kritiske spørsmål til forfatterens behandling av emnet:

-Kan vi lære noe nytt om de politiske og militære avgjørelsene som ble tatt i 1940?

-Noen stikkord som er viktig i en vurdering av innholdet: Om de politiske sviktende meldingene og militære avgjørelsen som tatt i 1940. Vil forfatteren navngi offentlig de personene som aktiv bidro til det totale militære nederlaget? Om svik på det personlig planet, politisk og militært svik, og om folks engasjement i striden?

-Viktig å vurdere kildene som er tatt med i boka. Har forfatteren vurdert de mange radio og fjernsynsprogram som har blitt produsert?

-Om utvalget om profilerte personer som har bidratt til offentlig informasjon om 1940?

OM BOKAS OFFENTLIGE PRESENTASJON AV INNHOLDET

«…Vi følger bekymrede politikere, diplomater, og vanlige folk før krigsutbruddet. Etter den tyske invasjonen møter vi unggutter som måtte drepe eller bli drept, kvinner som stelte sårede under bomberegnet og familier som mistet absolutt alt. Vi kommer tett på spillet i kulissene under kongens og regjeringens flukt. Og vi blir kjent med de som sviktet da det gjaldt som mest…» Sitat slutt.

LITT OM INNHOLDET OG PRESENTASJONEN AV KRIGEN

Teksten er lettlest. Ingen bør være redd for å møte omfattende fremmedord og kompliserte formuleringer hvor du må fritt tolke teksten. Spennende lesing om den dramatiske flukten til regjeringen og kongefamilien. Det holdt på å gå galt flere ganger. Fordi verken regjeringen eller kongen ønsket å overgi landet til de tyske okkupantene og de norske kuppmakerne, ble de forsøkt drept mer enn en gang. Flere norske soldater måtte ofre seg i striden. Altså: Spennende og realistisk historierapport om en krisetid for landet. Mye om svik og personlig innsats til støtte for de tyske styrkene og de høyreradikal norske støttegruppene skildres på en levende måte. Vi er tilbake i 1940 med problemene tett på kroppene.

«… JE GIR ME ITTE FØR DET NORSKE FLAGGET VAIER I BERLIN…»: Meldingen ble gitt av en kampglad soldat fra Odalen som deltok i kampene nær Kongsvinger festning. Han fikk melding om den tyske fremrykkingen av offiseren men han nektet å godta meldingen. Historien har blitt fortalt mange ganger av en soldat som deltok. Det fantes en klar vilje til aktivt å delta i striden blant mange vanlige soldater med dårlig militær opplæring med dårlig opplæring: « ..Je gir me itte..»

OM VALG AV KILDER OG HENDELSER

Dersom stoffet er helt nytt for leseren vil en kritisk reaksjon neppe finne sted. Likevel er det påkrevet å peke på noe valgte hendelser hvor opplysningene er i teksten er begrenset. Utfyllende opplysninger om hendelsen kan finnes i notene men de burde ha vært tatt med i hovedteksten. La meg nevne en kjent sak som har fått mye omtale etter krigen: Om Oluf Reed Olsens aksjon nær Oslo i 1940. Han var britiske agent. Stedet var Lysaker bro.Oluf Reed Olsen og to venner sprenger broa ved Lysaker.  Oluf Reed Olsens aksjon ble utført etter beskjed fra britiske agenter og ikke norske offiserer!

I personregistret er heller ikke Oluf Reed Olsen tatt med. Etter krigen ble han meget kjent på grunn av bøker og film om egne opplevelser fra krigen.

De aktive britiske agentene og spionene i Norge blir omtalt uten kritiske kommentarer. Noen av dem samarbeider med general Otto Ruge også under felttoget.

Et savn er også en mer kritisk vurdering av den offisielle historien om « Frontsøstrene «.  Eirik Gripp Bays Masteroppgave i historie fra Universitet i Oslo 2014 med tittel: « Historien om frontsøstrene. De norske frontsøstrenes historie i et nytt lys «, kunne ha gitt leseren et mer nyansert bilde av Røde Kors søstrenes virksomhet i aktiv støtte til de tyske styrkene.

 

SAVN AV OPPLYSNINGER OM HVA NOEN PERSONER GJORDE ELLER MENTE I 1940

Hvorfor er ikke Jens Christian Hauge og Gunnar Sønstebys innsats i 1940 tatt med i valget av personer som har dominert historieskriving etter krigen? Hva mente Einar Gerhardsen om samarbeidet med okkupasjonsmakten i 1940 og hvorfor blir hans aktivitet begrenset til hans behov for å spise seg mett? Ingen overraskelse at krigshelten Max Manus nevnes i forbindelse med kampene nær Kongsvinger festing hvor odølingen nektet å gi seg med den kjente meldingen: «..Je gir me itte før det norske flagget vaier i Berlin..». Hva med Haakons Lies aktivitet i 1940?Hva  gjorde han i slaget ved Midtskogen som han omtaler i boka :" Krigstid 1940-1945".Hvorfor nevnes ikke Willy Brandt som skrev to bøker om krigen samt en selvbiografi om egne opplevelser?

Flere av de personene som hadde valgt å støtte den tyske okkupasjonen allerede i 1940, blir også fremhevet i boka. Vi kjenner mange av navnene.

OM ÅRSAKENE TIL NEDERLAGET I 1940

Boka tar grundig for seg de mange feilvurderinger som ble begått før invasjonen, under kampene og etter opphør av strid i landet. Mye er allerede meget godt dokumentert. Likevel blir regjeringens og kongens avgjørelser i krisesituasjonen beskrevet på en grei og saklig måte. De handlet ut fra de fullmakter og oppgaver som de formelt var pålagt av den norske befolkningen. De holdt på å gi opp mange ganger. Den tyske brutaliteten skapte mer motstand enn forventet.  Vidkun Quislings krav om å styre landet skapte heller ingen positiv holdning til de tyske okkupantene.

OM KRIGEN ETTER NEDERLAGET I 1940 – FORTSATT KRIG?

Mange i Norge mente at krigen skulle avsluttes. Landet må samarbeide med Tyskland uansett den politiske ledelse i landet mente mange. I denne saken tar ikke forfatteren noen hensyn til personvern eller forsøk på å beskytte de som sviktet. Regjeringen og kongen i London gav klar melding til det norske folk om at krigen fortsetter etter det militære nederlaget i 1940. Vurdert nøkternt i 2022 er avgjørelsen om fortsatt kamp for landets frihet en modig avgjørelse.

Krigen hadde egentlig begynt før 1940 for Norge. Norske skip med last til England ble senket av tyske krigsfartøy for invasjonen i landet. Fra 1.september 1939 til 9.april 1940 ble 58 skip senket som følge av krigshandlinger. Norge ønsket å unngå deltagelse i krigen. Forgjeves. Den norske nøytralitetspolitikken var ikke realistisk fordi landet kunne ikke markere egen politikk overfor hverken England eller Tyskland. Vi ville handle med de land vi ville -uansett. Forfatteren tar heller ikke med i vurderingen av sabotasje mot tyske skip med last til Tyskland fra Norge utført av « Wollweber-gruppen» styrt fra Sovjetunionen. Norske sjømenn var krigsseilere før krigen ble offisielt erklært.

Ernest Wollweber var tysk kommunist og leder av « Wollweber-gruppen». Organisasjonens oppgave var å ramme tyske skip med forsyninger til Tyskland.

Den Sovjetstyrte gruppens norske avdeling kalt « Wollweber-gruppen» blir heller ikke omtalt i boka. «Panikkdagen» den 10.april 1940 ble organisert av Asbjørn »Osvald» Sundes aksjonsgruppe.

KONKLUSJON

For de av leserne som kjenner fagområdet godt, vil jeg anbefale min egen lesemetode: Vurder alle navnene i person registret grundig. Hvem er tatt med i registret og hvem burde ha vært nevnt. Viktig å lese grundig alle notatene fordi her føres opp mer informasjon om aktuelle saker som tas med i hovedteksten.

Et aktuelt spørsmål som mange stiller seg er: Hvorfor klarte vi ikke å kaste ut de svake tyske styrkene på et tidlig tidspunkt? Det norske forsvaret var ikke så svakt som mange vil hevde. Landet var delt inn i soner hvor ansvaret var fordelt. Vi kunne ha mobilisert tidligere fordi landet ble truet av både Tyskland og England. Den av folkets valgte regjering var ikke kvalifisert til å mestre de mange og nye konfliktene med hensyn til handel, skipsfart og næringsinteresser. Den militære ledelsen sviktet uansett om landet mobiliserte for seint. Melding om tyske båter til Norge ble ikke tatt alvorlig av utenriksministeren. Norge var egentlig advart om den tyske invasjonen men få trodde på fakta.

Hva med bruk av andre kilder enn skrevne tekster? I søk etter aktiv bruk  av NRKs omfattende historiearkiv for radio og fjernsynsarkivet for sendte fjernsynsprogram, finner jeg bare to tilfeller av gjenbruk?

Hva skulle regjeringen ha utført før det tyske angrepet i 1940?

-Britiske og tyske agenter i Norge skulle ha vært grundig vurdert med utgangspunkt i landenes krav overfor det nøytrale Norge? Britene hadde et omfattende spionnett i landet

-Marinen skulle ha vært styrket både materielt og med en ny admiral

-De nye amerikanske jagerflyene skulle ha vært klargjort i tide og ikke ligge på lager på Kjeller flyplass nær Oslo

-Kystfortene skulle ha vært aktivisert bedre

-Partiet Nasjonal Samling skulle ha vært grundig kartlagt samt Quislings kontakter med Tyskland

-Forsøk med militær aksjon fra England skulle bli besvart militært uten at landet kom i krig med England

-Malmtransport til både England og Tyskland skulle foregå i internasjonalt farvann og ikke beskyttet av norske marinebåter

Mange vil nok kunne føye til flere poster.

 

Ingar Sletten Kolloen: UNDER KRIGEN Vi må ikke falle. Gyldendal Norske Forlag AS. Oslo 2019.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

               

VIDEO HOME SYSTEM(VHS) -VHS PLAYER WANTED!

The change in new technology within movie and television produductions is a challenge for movie collectors worldwide. We are facing a problem because we have collected many movies made on video and films which are out of date. New tapes and new types of films have been changed for time to time by the television companies and film producers. The stuation is not good at all because we do not have enough money to copy the collections from one format to another. This means that we have to be aware of the fact that viewing players for the different formats have to be bought and stored for future use.It is easy to make statements about preservation of your collections by demanding us to buy video players for viewing of the programmes transmitted by broadcasting companies. I made the mistake myself. Too many movies on vhs cassettes had been bought for my archive without having bought the players for the videos.

ALARM WAS MADE TO RETIRED NRK EMPLOYEES ABOUT THE ISSUE: VHS PLAYERS WANTED!

To my great surprise, the retired NRK producer, actor and author Andreas Diesen offered me a VHS player free of charge. While I was working for NRK, he was an active user of the television archive for his programmes about Norwegian revue actors. Andreas Diesen is an expert about the history of Norwegian revue theaters.

Some facts about the famous Norwegian television producer,    TV host, Andreas Diesen: He was born in 1945. From 1965 to 2015 he was working for Nrk dealing with light entertainment programmes. Revue theater became his main interest for many years. Besides he has worked as an actor in nine movies too.Books and song texts has he produced too.

 Thank you Andreas for solving my private problem as a private movie collector who forgot the main issue: Take care of old video players for future viewing of the movies and documentaries. We cannot afford to copy all of the movies to dvd or on files only.We keep the original tapes for viewing.

 

 

DEN MEKSIKANSKE REVOLUSJON- REVOLUCION MEXICANA

Den meksikanske revolusjonen fra omkring 1910 til 1928 var en voldsom samfunnsomveltning som omfattet opprør og borgerkrig. Sosiale og kulturelle bevegelser preget av sosialistiske, nasjonalistiske og anarkistiske strømninger i samfunnet omfattet den langvarige kampen for et bedre samfunn for den vanlige meksikaner. Revolusjonen ble ledet av to dominerende personligheter: Emiliano Zapata og Pancho Villa. Et resultat av revolusjonen ble etableringen i 1928 av Det institusjonelle revolusjonspartiet-Partio Revolucionario Institucional (PRIO). De dramatiske begivenhetene i Mexico har opptatt både forskere, forfattere, journalister og filmskapere.I forbindelse med lesingen av Vegard Byes bok om den norske gutten som ble sendt fra Norge til USA før han hadde fylt 12 år, foretok jeg en privat undersøkelse av egen samling av bøker og filmer om den meksikanske revolusjonen. Her er foto av bøker og filmer fra egen samling. Emnet er både spennende og interessant fortsatt i 2021!

 

 

 

DEN MEKSIKANSKE REVOLUSJON OG RENDALEN

Den kjente norske statsviteren og ekspert på Latin-Amerika Vegard Bye har forsket mye på et ukjent emne innen familien: Hva skjedde med grandonkelen Ole Akre som måtte reise fra Norge til USA før fylt 12 år? Historien om en gutt fra Rendalen som ingen ønsker å bruke tid på. En lausunge, et barn som kjente sin far men mistet sin mor som ti -åring. Forfatteren har i flere år forsøkt å finne opplysningen om Ole Akre. Det finnes ikke mange opplysninger i arkivene om han. Likevel er de offentlige data om grandonkelen oppsiktsvekkende: Fra fattige kår i det fattige Norge reiser han til USA hvor han får en bra utdannelse som han bruker aktivt i arbeidet i Mexico. Han har forlatt Norge, han har forlatt USA til fordel for Mexico.» Mexican Light and Power Company» blir hans arbeidssted som personaldirektør. Tiden i Mexico er kritisk. Den meksikanske revolusjon fra 1910 til 1920 opplever han personlig. Forfatteren benytter seg av en bestemt metode for å prøve å forklare hvordan livet til Ole Akre ble. Få opplysninger om Ole Akres liv og arbeid er kjent. Derfor møter vi en mann som vi må anta har opplevd de tragiske og alvorlige hendelsene som den meksikanske revolusjonen førte med seg? Vi antar bare, vi vet ikke om Ole Akre opplevde historien om revolusjonen slik vi kan vurdere hendelsene nøkternt i 2021? Fordi forfatteren benytter seg av antagelser som kilder, må vi også kunne tilføye noen andre antagelser også? Hvorfor blir denne langvarige og meget blodige revolusjon fra 1910 til omkring 1920 et fortsatt emne for forfattere og forskere i året 2021?

JACK LONDON og TOM MIX og RAOUL WALSH

Vi må anta at Jack Londons berømte og internasjonale forfatterskap samt hans opphold som journalist i Mexico, kan ha hatt en betydning for interessen? Jack Londons korte opphold i landet er omtalt i Alex Kershaws bok:"Jack London a Life."

Krigskorrespondenten Jack London ble ikke positivt velkommen i Mexico. Han ble beskylt for å ha skrevet negativt om soldatens liv. Jack London oppholdt seg i byen Vera Cruz. Den amerikanske skuespilleren Tom Mix ble også knyttet til den meksikanske revolusjonen. Clifford Irvings roman : « Tom Mix and Pancho Villa»  kan ha vekket folks interesse for den meksikanske revolusjon.

Den amerikanske cowboy skuespilleren Tom Mix (1880-1949) spilte inn mange filmer. Vi får en kortfattet rapport om de skiftende politiske forholdene i landet som forfatteren antar at Ole Akre kjent godt til – vi antar bare? Ikke helt lett å huske alle politiske ledere som deltok i striden. Likevel har to personer blitt meget kjent fordi filmer har blitt produsert om deres liv og arbeid: Geriljalederen og revolusjonshelten Emiliano Zapata og Francisco (Pancho) Villa. Av en eller annen grunn favoriserer forfatteren historien om Emiliano Zapato fremfor Pancho Villa med hensyn til spalteplass?

RAOUL WALSH

US Mutual Film Corporation produserte filmen om Pancho Villa. Den seinere kjente Hollywood filmdirektør Raoul Walsh tok del arbeidet med å filme realistiske kampscener som ble brukt i filmen om Pancho Villa: «The Life of General Villa». Filmen ble vist i 1914 i New York. Raoul Walsh spilte også Pancho Villa i filmen.

Raoul Walsh var en amerikansk skuespiller og kjent film direktør (1887 -1980).

        Raoul Walsh som den unge Pancho Villa i filmen: The Life of General Villa. 

Fordi kildene er « antagelser» og ikke offentlige rapporter eller dokumenter, vil jeg driste meg til å anta at Ole Akre også kjente noen av de få norske som gjorde seg bemerket i Mexico i denne tiden han bodde i Mexico?

HALFDAN JEBE

Den kjente norske komponist og fiolinist, Halfdan Jebe (1868-1937) arbeidet som professor ved musikkkonservatoriet i Merida, Mexico. Halfdan Jebe komponerte balletter, opera, orkesterverker, komposisjoner for fiolin og piano, sanger og klaverstykker. Han viste også interesse for mayakulturen i Mexico. Halfdan Jebe ble født i Trondheim i 1868 og døde i Mexico i 1937. Filmjournalisten Sverre Kruger har laget en film om Halfdan Jebes liv og arbeid i Mexico:» Jebe i Mayaland». Nasjonalbiblioteket i Oslo har arkivert hans manuskripter. Foto av Halfdan Jebe.

Hvor mye fikk vi egentlig vite om den norske gutten som forlot Norge i ung alder, vokste opp i USA, utdannet i USA, forlot USA til fordel for Mexico hvor han fikk en meget viktig stilling? Egentlig meget lite men historien er spennende fordi forfatteren forteller kortfattet om levekårene i Norge og i Mexico. I dag ville nok Barnevernet ha stoppet reisen til USA samt gitt den begavede gutten en bra utdannelse.                                                                                                                                        

Tedd Urnes

Vegard Bye: OLE.Fra Rendalen til den meksikanske revolusjon. Kolofon Forlag AS.2021.

 

 

 

 

DEN FROSNE KVINNEN

Av Jon Michelet

Et frossent lik blir funnet i hagen til Vilhelm Thygesen. Hva skal man gjøre når et lik har blitt lagt i din hage? I boken «Den frosne kvinnen» møter vi igjen den kjente advokaten, den tidligere politimannen og etterforskeren Vilhelm Thygesen. Han er nå 64 å. Han bor i villa på Bestum i Oslo. Liket blir et problem for han og for politiet. Leseren blir innført i miljøer som er ukjente for mange. Hvordan politiet arbeider og hvordan det kriminelle miljøet arbeider, blir et viktig emne i saken om hvem som drepte kvinnen, hvorfor hun ble drept og hvorfor han noen lagt liket i hagen til Vilhelm Thygesen? Miljø skildringene fra motorsykkelmiljø i skogene i Østfold virker troverdig. Forfatteren har nok oppsøkt flere ulike miljøer i en søken etter realistiske samfunnstapere. Også i denne boken stiller forfatteren noen krav til leseren. Jeg har notert flere navn, hendelser og personer som forfatteren tar for gitt at vi også i 2021 kjenner til? Her kommer listen over fakta som du burde ha kjennskap til? Hvem er Miles Davis, Michael Douglas, Cathrine Zeta-Jones, Merlene Ottey eller Bjørn Sundqvist? Hva med « Orderud -saken» og Benjamin Hermansen? Hans Holmer husker sikkert noen i forbindelse med Palme-drapet? Men « Geiranger-drapet» kan nok skape problem? Her kommer flere navn: Ari Behn, Kristin Halvorsen, Jennifer Lopez, Thomas Quick, Marilyn Manson og Laurie Anderson. Leseren vil sikkert finne flere navn som vil kunne skape litt forvirring under lesingen. Ikke alle er like våpenkjent. Pistolen Walther PP Supers er nok kjent blant våpensamlere, men ukjent for de fleste.

Forfatteren bruker også historiske begivenheter for å fortelle hvor handlingen foregår, og at her har det skjedd mye spennende tidligere. I byen Halden blir vi atter minnet på den tragiske skjebne til den svenske kong Karl XII. Greit å få litt historiekunnskap i tillegg til den vanlige spenningen som vi opplever.

Forordet til boka er skrevet av Karin Fossum.

Boken ble først utgitt i 2001. «Den frosne kvinnen» ble i 2018 kortlistet til den prestisjefylte CWA International Dagger Award for beste oversatte kriminalroman.

Jon Michelet ble født i 1944 og døde i 2018.

Jon Michelet: Den frosne kvinnen .Roman. Forlaget Oktober AS. 2019.271s.

Bilder fra Jon Michelets foredrag i Drammens sjømannsforening i august 2014.