DE MANGE SMÅ BIBLIOTEK OPPRETTET UTEN ALVOLIGE KOSTNADER OG ØKONOMI

I noen år har jeg jaktet på de små bibliotekene både i utlandet og her i Norge. Mektig imponert over de mange tilbud som finnes. Her har jeg valgt å publisere bilder tatt av noen av disse små men viktige bibliotek til bruk for alle -uansett økonomi og inntekt. Vi ser at de gamle telefonkioskene er utstyrt med tegneserier, faglitteratur og skjønnlitteratur. På Tjøme fant jeg denne kiosken nær Verdens Ende på Tjøme. Også på hoteller har gamle kasser blitt satt opp til bruk for etterlatte bøker fra gjestene. Spennende søking i det gamle og ukjente innen en bestemt verden – bok arkeologi. God jakt og god sommer til alle som tror de kjeder seg på ferie. Bokelskere kjeder seg aldri!

Tedd Urnes

11.07.2026

 

VI MUSEUMSBIBLIOTEKARER TROR FORTSATT PÅ BOKEN

…BOKEN ER DØD….LENGE LEVE BOKEN …KJENTE ERKLÆRINGER FRA BOKELSKERE…

…Johan Gutenberg var boktrykkerkunstens far fra 1400 til 1468…

Vi opplever i dag en stor interesse for bruk av landets mange folkebibliotek. Bøker lånes, leses og de blir levert tilbake i god stand- tror jeg? Bokformidling er også av interesse for privat personer. Vi finner over hele byen og i marka rundt byen bokkasser, gamle telefonkiosker med brukte bøker og enkelt personer som prøver å selge bøker uavhengig av sted om omgivelser. På Sæter krysset på Nordstrand i Oslo møter jeg stadig en ivrig bokselger. En ensom mann med ønske om å gjøre i jobb i Oslo.

DEN ENSOMME BOKSELGER -EN SELGER AV KLASSISK LITTERATUR

Navnet på mannen husker jeg ikke nå. Men han kommer fra forlaget Komodrom Forlag som holder til i Oslo. Et forlag som er drevet av Bjønnulv Evenrud. Den ukjente selger viser ivrig frem et bevis på hvem han er og hva han representerer. Folk er Folk er en ideell organisasjon etablert i året 2010. Målet med arbeidet er å gi romfolket en rettferdig behandling i Norge.

BOKEN – UNDERENES LAND

Boken inneholder fortellinger som er skrevet av kjente forfattere. Vi møter to forfattere som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Per Lagerkvist mottok prisen i 1951, og den engelske forfatteren Rudyard Kipling mottok Nobelprisen i 1907.Vi blir minnet på et viktig kapitel i verdens litteraturhistorie. Tittelen på den svenske forfatteren Per Lagerkvist bidrag er: « Paradis «. Per Lagerkvist var en kjent svensk forfatter og medlem av Svenska Akademin. Han utgav både dikt, romaner, essays og noveller. Født i 1891 og død i 1974. Et viktig tema i hans forfatterskap er menneskets relasjon til Gud. Per Lagerkvist-Samfunnet ble stiftet den 8.oktober 1989 til minne om hans liv og forfatterskap.

Den engelske forfatteren Rudyard Kiplings bidrag i boken er en fortelling med tittel: «Sommerfuglen som stampet». Han skrev både romaner, dikt, noveller og barnebøker. Verdenskjent er hans bok :» Jungelboken», og det kjente diktet: « IF» samt diktet og sangen:» Mandalay». Han var født den 1865 og død den 1936.

I boken møter vi fortellinger fra flere forskjellige kulturer og land. Den norske folkeminnesamler, forstmann og naturviter Peder Christen Asbjørnsen er representert med en fortelling:» Kullbrenneren». Han var født 1812 og død i 1885. Fortellingene vurdert samlet minner oss om hvor viktig litteraturformidling og litteraturhistorie fortsatt er i 2026 – med bruk av gatebibliotek, bokkasser, telefonkiosker med brukte bøker og ensomme enkelt personer.

Bokens siste dikt er skrevet av Jan Verner-Carlsson. «Wonderland» er tittelen på diktet som er skrevet på engelsk. Han er en svensk forfatter og oversetter som har bosatt seg i Norge.

UNDRENES LAND. Sammenstilt og bearbeidet av Bjønnulv Evenrud og Jan Verner-Carlsson. Komodrom Forlag. 2026.

Tedd Urnes

09.07.2026

 

 

 

 

VI TENKER MED BILDER HVER DAG KALT VISUELLE MINNER

Vi som har opplevd femti og sekstiårene, har bilder lagret fra lesing av de mange tegneseriene. De var populære blant oss -gutta boys. Nå i året 2026 merkes en viss interesse for bilder og tekst om ulike emner. Vi begynner å nærme oss standarden til kulturlandet Frankrike hvor klassiske fransk litteratur er plassert på hyllene i bokhandel sammen med tegneserier.

THE MISSING LADY – VEGA KINO I OSLO

Under et møte i Vega kino ble jeg gjort oppmerksom på en tegneserie om den annen verdenskrig av en ukjent dame. Tittelen på serien er :» Sabotør». Heftene var ukjent for meg. Kontakt i bokhandel om heftene førte ikke til et positivt resultat – dessverre. I kjøpesenter I Bærum hvor Obos har bygget flere nye boliger, fant jeg helt tilfeldig en hylle med tegneserier- mest av verdi for lettere underholdning. Til min overraskelse fant jeg heftet som min fortsatt ukjente dame anbefalt å lese: «Sabotør».

EN SABOTØR er en person som bevisst utfører sabotasje. Dette innebærer å forstyrre, forsinke, skade eller ødelegge virksomheter, anlegg eller utsyr, vanligvis for å svekke en motstander, en organisasjon eller en stat i en politisk, militær eller økonomiske kamp. Sitat slutt.

HVA ER MÅLET MED SABOTØR-SERIEN?

I følge John S. Jamtli er dette hensikten med heftene: «… Jeg tenker at all historieformidling er viktig. Vi kan fort bli ganske opptatt av alt som skjer her og nå, og det som er oss selv nærmest, men jeg opplever at det også er behov og et ønske om å reflektere over fortiden for bedre å kunne forstå nåtiden …» Sitat slutt.

SABOTØR Felthåndbok inneholder fakta om den annen verdenskrig og Norge. Vi blir minnet på allerede kjente hendelser fra krigen illustrert med morsomme tegninger som kan vekke interesse for ungdom med mangelfulle kunnskap om tiden fra 1940 til 1945 i Norge. Mest viktig er opplysningene om de motstandsgruppene som gjorde aktiv motstand uten London regjeringens godkjennelse: Osvald – gruppen som var ledet av Asbjørn Sunde.

For de som er interessert kryssord og leting etter feil på tegninger, finner dette også i heftet.

Sabotør Felthåndbok. 2026. Strand Forlag. Aktivitetsstoff og tegninger og illustrasjoner: John S. Jamtli.

Tedd Urnes

02.07.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MY NAME IS WILLER, TEX WILLER – DO YOU REMEMBER ME IN 2026?

…SORRY -BUT I FEEL SO LONESOME IN MY SADDLE SINCE MY HORSE DIED…

Vi som fikk oppleve gullalderen til de amerikanske cowboys i femtiårene, forstår mannes problem når han gjentar meldingen…I feel so lonesome in my saddle  since my horse died… men mannen var ikke glemt nå i 2026- Tex Willer rir fortsatt.

MINNER om en tapt tid, en glemt tid med glemte helter som dominerte de mange tegneriene som vi gutta boys likte og leste. Selv om tegneserienes storhetstid er en glemt saga, finner vi fortsatt spor av  den glemte tiden. Tex Willer er fortsatt med oss. Vi finner han på hyller i mange kjøpesentre og butikker. Et positivt tiltak innen nevnte emne, er landet Frankrike. Utrolig nok finner vi seriøse tegneserier på hyllene i bokhandler side om side med klassiske fransk litteratur. I Nice har jeg funnet mange gode tegneserier på fransk innen mange emner.

NÅ I 2026 – HVORDAN ER SITUASJONEN?

Nylig kjøpte jeg i Oslo et hefte med Tex Willer. Vi som er interessert i spillefilm, vet at hver scene må komponeres nøyaktig: Viktig å plassere personer i bildet, viktig med korrekt replikk og viktig med møbler og viktig med lys og lyd. Positivt overrasket over kvaliteten på tegningene i hefte. Vi kunne lett lage film med utgangspunkt i tegningene. Heltene i serien er Kid Carson og Tex Willer. Felles for heltene er deres evne til å overleve enhver livstruende situasjon. Vi må innrømme at personene representeres en form for voldsromantikk. Alle konflikter løses ved bruk av vold. Hver mann har våpen medbrakt. I motsetning til USA, har vi i Norge ikke lov til å bære våpen offentlig. Du må være medlem av en skytterklubb for å være eier av pistol eller revolver. Våpen må registres hos politiet. I USA har de andre krav til eier av våpen avhengig av den stat du bor i. Å kunne forsvare seg er en rettighet amerikanere har grunnlovfestet.

VEGA KINO I OSLO-MASTERGRAD I FILM-FILMSTUDENTER

THE MISSING LADY

I forbindelse med en mastergrad tilstelling for studentene, opplevde jeg en spontan og spennende samtale om tegneserier med en helt ukjent dame. Navn og sted oss imellom ble fort glemt fordi emnet var av gjensidig interesse. Norske tegneserier er på vei inn i markedet igjen. Det viser seg at vi her i landet begynner å publisere tegneserier på linje med kulturlandet Frankrike. Til og med Tex Willer var ikke glemt av den fortsatt ukjente dame/jente- alder er alltid vanskelig i dag! Serien om Tex Willer er egentlig skapt i Italia og ikke i cowboy landet USA.

Vega kino i Oslo har et aktivt filmmiljø som vekker interesse for film og tegneserier og mye annet. Et  spennende møte med en ukjent i en uforpliktende samtale, var en vekker for en gammel «filmfreaker».

Vi må heller ikke glemme den norske tegneserieforfatter Haakon W. Isachsen som nylig fylte 75 år den 23.juni.2026 ifølge Aftenposten.

Tedd Urnes

27.06.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

INNENFOR-RJUKAN OG BERLIN

Av Erling Roland

…He is dead, but he won’t lay down…

               

De av dere som husker Otto Nielsens fremføring av sangen: «…He is dead, But He won’t lay down …» i i 1982 i NRK programmet «Lørdagsredaksjon» med Erik Bye, har et godt utgangspunkt forståelsen av boken « INNENFOR -RJUKAN OG BERLIN «. Vi opplever atter å bli minnet på den evigvarende kulturkamp med søkelyset på den stadig voksende ny-nazisme og fascisme både i Norge og verden ellers. Kampen fortsetter dessverre. I boken følger vi flere personer i tiden fra før den første verdenskrig til begynnelsen av den annen verdenskrig. Vi befinner oss mye i byen Rjukan, men enda mer blant folk i Nazi-Tysklands hovedstad Berlin. Personene som skildres meget realistisk, tar del eller blir en del av den politiske utvikling i Norge og i Nazi-Tyskland. Leseren blir godt skolerte i tankene bak den nye tyske stat som har klare meninger om hvordan en stat skal styres. Det er ingen hemmelighet de tanker som Adolf Hitler ønsket å virkeliggjøre dersom han kom til makten. I boken « Mein Kampf» har han klart sagt sin mening om tyske overlegenhet og rett til å ta kontroll over andre land. Dessverre var det mest kommunistene i Norge som forsto farene som truet landet.

HE IS DEAD, BUT HE WON’T LAY DOMN

Vi kan med rette fortsette å synge sangen i dag. Derfor er denne historiske roman et viktig bidrag til en vekker blant folk flest. Sangen ble egentlig skrevet på engelsk av flere forfattere bestemt for en film. Innholdet kan endres i tid og sted av alle. Otto Nielsen skrev sin versjon i midten av sekstitallet men omskrev og tilføyde nye opplysninger til Erik Byes program.

BOKENS BUDSKAP I 2026

De personene som vi lærer å kjenne, er spennende personer som alle blir involvert i de politiske forhold i Norge og Nazi-Tyskland. Vi forstår hvordan Rjukan vokste seg til en viktig industriby. Vi forstår hvorfor Berlins politikere og militære ledere er opptatt av hva som produseres av tungtvann på Rjukan. En av hovedpersonene i boken med navnet Magne reiser i 1935 til Berlin for å studere til psykologi. Han har klare meninger om utviklingen. Han mener opplysninger om regimets politikk er viktig tross alt.

IMPERIALISME -TYSK OG SOVJETUNIONENS POLITIKK

Sitat: «…Imperialisme er en politikk der en stat skaffer seg kontroll over andre land eller folkegrupper, enten ved direkte okkupasjon eller kolonialisme …» Sitat slutt.

Bokens klare budskap til lesere nå i 2026 er en advarsel om denne form for gammel politikk som har blitt praktisert, men som fortsatt er i virksomhet. Bokens innhold er fakta om hvordan to mektige stater i Europa forsøker å dominere Europa: Nazi- Tyskland og Stalins kommunisme i Sovjetunionen. Begge land mener de er overlegne  andre land, kulturer og raser, En krig er umulig å unngå med landenes menneskesyn og opplevelse av egen betydning. Felles for statene er en hellig tro på egen fortreffelighet, egen betydning, og en klar agenda for spredning av et budskap de begge mener kan innføres i andre land. Begge statene er rasistiske i forhold til andre raser og folkeslag.

             

RJUKAN – DET RØDE BIBLIOTEK

Dessverre er historien om «Der røde bibliotek» på Rjukan glemt i historien om det politiske livet i byen. Personene er klar over den farlige politiske utvikling i landet med et parti som er fascistisk: Nasjonal samling ledet av Vidkun Quisling. Et aktivt forsøk på å mobilisere et motstandsarbeid er et spennende avsnitt hvor noen vet hvordan et forsvar seg forsøke å arbeide etter en okkupasjon. «Det røde biblioteket» har en samling av sosialistisk litteratur på minst 5000 titler før den annen verdenskrig. Samlingen er fortsatt bevart i dag.

NOEN ORD TIL SLUTT

I bokens siste side takker forfatteren personer som har hatt betydning for den historiske romanen. Han skriver at romanen er bygget på faktiske hendelser. Vi tror han. Vi kjenner igjen de faktiske politiske hendelsene som flettes inn i privatliv til personene over flere år. Boken er klar vekker for de fleste av oss. Likevel hadde det vært bra med en liste over brukte navn med en forklaring på deres politiske funksjon som for eksempel Willy Bandt. Ikke alle vet hvem han var og om mannes betydning for motstandsarbeidet i Norge og i arbeidet med oppbygging av Tyskland etter krigen. Boken er viktig i dag. Vi trenger en vekker i dagens politiske situasjon. Adolf Hitler og Josef Stalin er ikke blant oss lengre. Dessverre har nye personer kommet på banen med ideer som minner oss om fortiden.

Tedd Urnes

31.05.2026

Erling Roland: INNENFOR -Rjukan og Berlin. Kolofon Forlag AS. 2024.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PENSUM PÅ «SOFFEN»- KUNSTEN Å KNYTTE SLIPS ?

For de av dere som ikke kjenner til klengenavnet « Soffen», kan denne forklaringen være nyttig: « Soffen»» var et kjent klengenavn på den tidligere folkeskolen Sofienberg i Oslo på Oslos østkant. Skolen ble omgjort til realskole og gymnas i begynnelsen av sekstitallet. Vi som var beordret fra Lambertseter til østkantskolen, lærte å kjenne en annen del av den klassedelte byen. Men vi lærte også å bli kjent med mange ikke skolerte lærere. Min tegnelærer var en av de ulærte som skulle undervise oss i tegning på realskolen. Han var riktignok en profesjonell kunstmaler med meninger om hva kunst skulle være. Men hva han denne læreren med slipsknuter og opplæring i kunsten å knyte slips? Saken var den at jeg skulle på fest hvor slips var påkrevet. Å knyte slips var ikke en aktivitet jeg hadde viet mye oppmerksomhet. Likevel var jeg blitt opptatt av mine to helter på denne tiden som begge brukte slips: Den amerikanske president John F. Kennedy, og min favorittlærer i praktisk regning, den Moskva vennlige kommunist og hjelpelærer Gunnar Brostigen. Slips var et nødvendig plagg for begge personene. Altså: Slips var viktig for meg også til tross for protester fra min dominerende mor som mente at dette var tull. Hun godtok at jeg likte John F. Kennedy. Han hadde dårlig rygg. Derfor måtte han sitte i gyngestol. Klart jeg måtte ha en gyngestol også. Stolen har jeg fortsatt i mitt bibliotek.

Men hva med slipset som skulle bli knytt før festen? Min klassevenn Kjell innledet alle tegnetimene med en provoserende diskusjon med læreren av betydningen av abstrakt kunst. Diskusjon var spennende, men jeg var mest opptatt av et praktisk problem: Hvordan knyttet læreren slipset? I en kort pause om abstrakt kunst, fikk satt inn et avledende spørsmål om slipsknuter. Læreren i tegning mistet ikke fatningen til tross for avbruddet i kunstens verden. Med faglig ro og verdighet viste han meg hvordan slips skulle bli knyttet. Festen var reddet. Slipset ble ordnet. Alt gikk bra. Tragisk nok ble slipsknuten ødelagt under swing dansingen og mye annet på festen. Glemt var selvsagt hvordan jeg fikk slipset i orden. Så var det bare å avbryte den akademiske diskusjonen om abstrakt kunst igjen med det enkle spørsmål: Hvordan knyttet du slipset kjære tegnelærer? Neste fest krevde fortsatt antrekk med slips. Å knytte slips var ikke pensum på «Soffen», men viktig å lære noe om livet utenfor skolen. Viktigere enn å forstå betydningen av et bilde med bare en strek kalt abstrakt kunst.

Tedd Urnes

18.05.2026

 

 

 

 

TAKKER

Friends- wherever you are for the time being:Thanks for the time we had together – and above all: Don’t loook so sad but think of the time we had spend together -gracias, takker, sour tanner teile, merci - sender en takk til dere alle som husket på min dato igjen i 2026: 3. mai. Denne datoen kommer tilbake hvert år uansett godt eller dårlig vær eller dårlig verdenspolitikk. Ikke alle husker denne dagen, men fortvil ikke for jeg husker dere alle uansett hvor dere er nå. 82 år er en fin alder, en meget behagelig alder, en alder dere kan glede dere til. Riktignok lærte jeg at tallens rekkefølge er uvesentlig, men jeg vil ikke tilbake til alder 28 – for mye slit! Likevel mener jeg vi kunne ha skapt en bedre verden enn den vi opplever i dag dersom jeg var 28 igjen. Vi møtes til samme tid i 2027 med håp om noe bedring av forholdene for de fattige i verden – Gracias- takker og på gjensyn til neste år.

Hilsen Tedd

 

VI SOM VOKSTE OPP MED ETT ELLER TO ÅRS KRIGSERFARING -GENERASJONEN FRA 1944-

EINARS TID – OM OPPVEKST I OSLO ØST 1945- 1965

Av Svein Arild Aastad

I forordet innleder forfatteren oss på en reise i tid med minner – en omfattende reise i tid med mange stoppesteder underveis. Hensikten med rapporten blir forklart med disse ordene:»…Dette er en fortelling om åra 1945 – 1965. Hvordan det kunne være å vokse opp på østkanten i Oslo , i en periode som har blitt kalt sosialdemokratiets lykkeligste øyeblikk… «. Sitat slutt. Han tar oss med på reisen i en rekordfart gjennom år glemt, viktige år for enkelt personer og for samfunnet. I løpet av den annen verdenskrig hadde våre foreldre klart det mange før ikke hadde klart: Reduksjon i antall fødsler bortsett fra de norske kvinner som fant tyske soldater seksuelt spennende. Her var antall fødte barn ganske høy. Men den historien glemmer vi seierens dag i 1945. Barna var velkommen bortsett fra de mange «tyskerungene»: En tragisk historie som ble holdt hemmelig i mange år – men det er en annet historie.

DE HISTORISKE STOPPESTEDENE I BOKA OM ØSTKANTEN I OSLO

Forfatteren blander egne opplevelser med de klare politiske fakta om samfunnsutviklingen kalt « sosialdemokratiets lykkeligst øyeblikk». Vi befinner oss hovedsakelig i det miljøet forfatteren vokste opp i og som han kjente godt. Men av og til tar han ett eller to sidesprang til andre bydeler i Oslo. Drabantbyen Lambertseter har fått en sportshelt: Turneren Harald Wigaard .Han avsluttet folkeskolen på Lambertseter og seinere ett år på Hersleb Framhaldsskole sammen med meg.  Harald Wigaard kom på femteplass i bøylehest under sommerlekene i Tokyo i 1964. Bokas mange stoppesteder eller kapitler gis oss informasjon om mange felt som vi ikke husker mye av. I alt 127 stoppesteder er notert. Det er helt greit å lese de forskjellige kapitlene separat avhengig av de interesser leseren har. Dersom du er opptatt av skolehistorie på østkanten, vil kapitelet Gymnaset være noe du kan like. Men emnevalget er stort. Bøker og litteratur som gutta er opptatt av i disse årene, er nok noe forskjellig fra dagens tilbud. Vi blir minnet på den store betydning de mange seriemagasinene og tegneseriene hadde. Mye av denne kulturen har forsvunnet i Norge, men ikke i Frankrike hvor tegneserier finnes på hyllene i bokhandel. Fjernsynets inntog i de mange hjem med bilder fra en hverdag ukjent for mange, var en ny kultur for folk flest. Før fjernsynet opptok folk, var radioen viktig. Musikk og spillefilmer var populære i årene etter krigen. Noen av musikerne har overlevd de skiftende krav til kvalitet. Fortsatt er Elvis Presley og Frank Sinatra personer som vi lytter til.

VED VEIS ENDE – SAMFUNNET FORANDRES- MEN TIL DET BESTE FOR FOLK?

Einar Gerhardsens samfunnsmodell og politikk begynner å ta slutt. Han dør den 19.september 1987. Viktig å ta med noen avskjedsord til landsfaderen fra Gro Harlem Brundtland.  «…Einar Gerhardsen vil bli stående som selve symbolet på arbeiderbevegelsen i Norge. Han var arkitekten bak velferdssamfunnet og vår oppgave vil være å bringe arven hans videre…». Sitat slutt.

ØSTKANT ERFARINGER I OSLO

Til slutt- en kort anbefaling til alle som ønsker å forstå oss som vokste opp i årene nevnt i boka: les boka først før dere innleder kritiske samtaler om denne generasjonens vekst og fall- de fleste av oss har nå nådd en alder på åtti pluss litt mer. Velkommen til samtale.

Tedd Urnes

20.04.2026

 

 

 

VI SOM HAVNET PÅ FRAMHALDSSKOLEN

…Framhaldsskolen var et mindre teoretisk og mer praktisk alternativ enn realskolen…

I boka med tittel:» Einars Tid» skrevet av min gamle venn fra Sofienberg Gymnas, Svein Arild Aastad, blir skolevalg kommentert. Det gjelder mest guttas skolevalg: «…Noen slutter skolegangen etter folkeskolen. En del av gutta drar til sjøs. De som får dårlige karakterer på folkeskolen, havner på Framhaldsskolen og resten på Realskolen…». Sitat slutt. Valget av skoler for gutta var ikke bare bestemt av dårlige karakterer. Det er korrekt at mange av de skoletrette elevene valgte ett år på Framhaldsskolen før de begynte å jobbe i en alder av 15 år. Elevene kan deles inn i minst tre hovedgrupper ved valg av Framhaldsskolen:

1.       De av elevene som hadde gode karakterer fra folkeskolen, og som ville så raskt som mulig begynne å jobbe. Videre skolegang i den offentlige skolen var ikke noe de ville. Livet blant voksne fristet mye mer enn å høre på formaninger fra en autoritær lærer.

2.       De elever som kom fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen, måtte ta Framhaldsskolen for å kunne begynne på Realskolen og videre på gymnas.

3.       De elever som mente at to år på Framhaldsskolen gav et bedre utgangspunkt for videre arbeid. Det var avsluttet eksamen etter ett år, og avsluttet eksamen det andre året helt uavhengig av hverandre. Deretter tok mange handelsskolen for så å ta videre opplæring på arbeidstedet.

I OSLO fantes det to Framhaldsskoler med et aktivt tilbud til gutta: Hersleb og Vaterland Framhaldsskole. Det er mulig at det fantes skoler? Hersleb fungerte som Framhaldsskolen fra 1957 til 1966. Senere ble skolen omgjort til ungdomsskole og videregående skole. Bilde er Hersleb skole.

Framhaldsskolen ble offisielt avviklet i 1969 ved innføring av niårig grunnskole. Likevel fantes det fremdeles Framhaldsskoler i Norge på 1970 tallet.

PERSONLIGE ERFARINGER FRA ETT ÅR PÅ FRAMHALDSSKOLE

Det var mange av de elevene som begynte på Sofienberg Realskole, hadde bakgrunn i ett år på Framhaldsskolen. Mange hadde flyttet inn til Oslo fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen. Noen fant ut at det var viktig med mer utdannelse tross alt. Jeg var blant de skoletrette som begynte å tenke nytt. Framhaldsskolen var mye bedre på mange måter enn realskolen. Vi ble testet på det vi lærte som var tilpasset yrkeslivet. Vi fikk til eksamen i det vi hadde lært i motsetning til realskolen hvor vi opplevde at eksamensoppgavenes krav var ukjent fordi læreren hadde ikke undervist i alt som var pensum.

«… de som får dårlige karakterer på folkeskolen….  havner på Framhaldsskolen …» nevnte påstander er herved avlivet. Lenge leve Framhaldsskolen!

Tedd Urnes

18.04.2026

 

 

TAPTE MINNER -TEGNESERIER – HVEM OVERLEVDE?

En ajourført kommenter til  de tapte kilder – tegneseriene mest for gutter

Hvem kjemper i dag en kamp for de svake i samfunnet?

Hvorfor forsvant alle de populære tegneseriene fra femti og sekstitallet? Vet ikke er svaret, men vi vet at disse seriene er vanskelig å finne i dagens butikker: Spøk og Spenning, Vill Vest bladene, løytnant Mike fra Nevada rangers- mannen som bare drakk melk ikke whisky. Vi nevner også Hopalong Cassidy, Roy Rogers, Præriebladet, Jukan, Texas med Kit Carson og Buck Jones, Stålmannen, og vi kan sikkert finne mange flere. Moralen i bladene har et felles mål: Ta vare på de svake i samfunnet og bekjemp de kriminelle som bryter ned et solidarisk samfunn for folk fest.

HAN OVERLEVDE TIDENS TANN -TEX WILLER

Dersom du vil søke etter de gamle og glemte tegneseriene, så blir du fort skuffet. I noen butikker kan du nok fortsatt finne noen ennå. En serie som har overlevd, er historien om Tex Willer. Jeg har lett i mange butikker etter serien uten resultat. I dag lykkes jeg å finne en bok/ tegneserie med Tex Willers historie. Butikkene var REMA1000 på Karlsrud og matbutikken Kiwi på Lambertseter i Oslo. Det var bare to bøker igjen. I Norge kom tegneserien i 1971. Bladene blir utgitt av Egmont Forlag. Fra 2009 har Egmont også utgitt bladene i bokform.

TEX WILLER

En tegneserie fra 1948

Tegneserien er ikke skapt i USA. Den fiktive personen er skapt av italieneren Gian Luigi Bonelli og Aurelio Galleppini. Tegneseriene er illustrert av Aurelio Galleppini. Vi befinner oss i tiden etter den amerikanske borgerkrigen. Nordstatene har vunnet borgerkrigen. Likevel finnes det grupper fra   Sørstatshæren som ikke vil godta nederlaget. De fortsetter krigene som aktive geriljagrupper med kriminelle aktiviteter. Tex Willer var tidligere en ettersøkt mann. Han bor i staten Arizona som deltok i krigen på Sørstatene side. I den boken som jeg fikk kjøpt, befinner vi oss igjen i årene etter krigen. Han er medlem av Texas Rangers. Kit Carson er også en kjente person i seriene.

Boken handler mye om de harde og lovløse tilstandene etter borgerkrigen. Om kamper mellom skurker og lokalbefolkningen, om bander som herjer i områdene, i byene, med drap som daglig agenda. Jess James og hans bande terrorisere folk etter den amerikanske borgerkrigen. Det blir mye skyting og vold i seriene. Tex Willer er en mann med sterke meninger, har en sønn, og vet hva som er rett og hva som er galt. Han kjemper en kamp for de svake i samfunnet. Han sloss mot urettferdighet med våpen uten mye nåde og medlidenhet for sine motstandere. Han var heldig som kom på bedre tanker enn Jess James. Nå sloss han mot tidligere soldater fra Sørstat hæren – en gruppe som aldri godtok nederlaget.

EN POPULÆR SERIE

I en rekke land har serien om Tex Willer blitt publisert: Brasil, Finland, Norge, Hellas, Tyrkia, Kroatia, Frankrike, India, Serbia, Bosnia, Israel, Spania, England og USA. Egmont Kids Media er en del av Egmont. Stifelsen Egmont Fondet deler ut årlig over 90 millioner kroner til et bedre liv for barn og unge.

Kampen for de svake og mot urett i samfunnet, burde være en oppgave for alle også i 2026.

Tedd Urnes

16.04 .2026

 

TAPTE MINNER -TEGNESERIER – HVEM OVERLEVDE?

Hvem kjemper i dag en kamp for de svake i samfunnet?

Dersom du vil søke etter de gamle og glemte tegneseriene, så blir du fort skuffet. I noen butikker kan du nok fortsatt finne noen ennå. En serie som har overlevd, er historien om Tex Willer. Jeg har lett i mange butikker etter serien uten resultat. I dag lykkes jeg å finne en bok/ tegneserie med Tex Willers historie. Butikkene var REMA1000 på Karlsrud, og butikken Kiwi på  Lambertseter i Oslo. Det var bare to bøker igjen. I Norge kom tegneserien i 1971. Bladene blir utgitt av Egmont Forlag. Fra 2009 har Egmont også utgitt bladene i bokform.

TEX WILLER

En tegneserie fra 1948

Tegneserien er ikke skapt i USA. Den fiktive personen er skapt av italieneren Gian Luigi Bonelli og Aurelio Galleppini. Tegneseriene er illustrert av Aurelio Galleppini. Vi befinner oss i tiden etter den amerikanske borgerkrigen. Nordstatene har vunnet borgerkrigen. Likevel finnes det grupper fra   Sørstatshæren som ikke vil godta nederlaget. De fortsetter krigene som aktive geriljagrupper med kriminelle aktiviteter. Tex Willer var tidligere en ettersøkt mann. Han bor i staten Arizona som deltok i krigen på Sørstatene side. I den boken som jeg fikk kjøpt, befinner vi oss igjen i årene etter krigen. Han er medlem av Texas Rangers. Kit Carson er også en kjente person i seriene.

Boken handler mye om de harde og lovløse tilstandene etter borgerkrigen. Om kamper mellom skurker og lokalbefolkningen, om bander som herjer i områdene, i byene, med drap som daglig agenda. Det blir mye skyting og vold i seriene. Tex Willer er en mann med sterke meninger og hva som er rett og hva som er galt. Han kjemper en kamp for de svake i samfunnet. Han sloss mot urettferdighet med våpen uten mye nåde og medlidenhet for sine motstandere.

EN POPULÆR SERIE

I en rekke land har serien om Tex Willer blitt publisert: Brasil, Finland, Norge, Hellas, Tyrkia, Kroatia, Frankrike, India, Serbia, Bosnia, Israel, Spania, England og USA. Utgitt av Story House Egmont AS.

Egmont Kids Media er en del av Egmont. Egmont Fondet deler ut over 90 millioner kroner til et bedre liv for barn og unge.

Kampen for de svake og mot urett i samfunnet burde være en oppgave for alle også i 2026.

Tedd Urnes

15.04 .2026

 

«…DON’T LOOK SO SAD, I KNOW IT IS OVER…LET’S JUST BE GLAD WE HAVE THIS TIME TO SPEND TOGETHER…»

For The Good Times

…Jenta som løp foran biler om natten…

En berømt sang skrevet av amerikaneren Kris Kristofferson. En sang som er dekkende for de følsomme diktene i samlingene med tittel: « JENTA SOM LØP FORAN BILER OM NATTEN». Diktsamlingen er forfattet av poeten Berit Anna Hoff. Hvorfor løp etter biler om natten, Amiga, og hvorfor løpe foran bilene som vil kunne gjøre slutt på et aktiv liv- biler i fart om kvelden skal du ikke spøke med. De fleste diktene antyder forsiktig om en evig lengsel etter det å lengte etter noen eller en bestemt person – en person som har sviktet? Stikkord for diktene er: Savn etter noe kjent, savn etter et minne som forsvinner, sviket, kjærligheten, erotikken, sorgen, og også det vi opplever mye av i dag: krig. Kunsten å si noe viktig med få ord er ikke lett. Mange ord må fjernes under arbeidet med å finne de ord som kan utrykke det poeten ønsker-   eller håper kan komme frem. Et dikt med få ord er ikke skapt med en stoppeklokke for hånden klar til start og slutt.

«…Don’t look so sad, I know it is over …»

Diktene lar oss ikke bli værende i en evig lengsel etter noe, men bringer oss tilbake til dagens harde virkelighet. Blant de diktene som vekker aktuelle politiske engasjement, er diktet med klar tale til et ikke navngitt land: « I landet der mennesker faller ut av vinduene». «…I et land der de som ikke lystrer får gratis opphold i straffeleirer i Sibir…». De fleste av leserne vil lett forstå hvor reisen går.

I nærheten av Latvias hovedstad Riga finnes fortsatt en fin stand for sommergjester. Jeg har vært der utenfor sesongen. I diktet: «HUN TENKER PÅ EN BY RAMMET AV PEST», er vi tilbake i Latvia. Jurmalastranden nær hovedstaden Riga, var tom for gjester riktignok, men en fin badestrand for en spaser tur. Minner oss om den tiden dag Latvia var okkupert av den gamle Sovjetunionen: Både Bresjnev og kamerat Khrusjtsjov har satt sine spor her- dessverre.  Boken inneholder mer enn femti dikt.

ENDA ET DIKT SOM VEKKER MINNER OG FRYKT

Velger å ta med enda et dikt som er viktigere enn noe annet nå i 2026

HVOR MANGE FLER MÅ DØ

Før disse krigene er over?

Har ikke krigsherrene forstått at for hver dag

Skapes minner i dem som overlever, minner

Om døde barn, om døde menn og kvinner.

Selv vindene hvisker navnet til de døde,

Fuglene skriker navnene over havet,

Ildfluene lyser opp navnene om natten.

Utenfor hagegjerdet brenner trærne.

 

 

 

 

HVEM SKRIVER DIKTENE UTGITT I 2025?

Berit Hoff forlot en planlagt biblioteksutdannelse til fordel for arbeidet med magistergrad i litteraturvitenskap. Film- og skjønnlitteratur har også vært hennes interesse områder. Hun har utgitt 10 bøker, og hun har flere dikt under arbeid.

Berit Anna Hoff: Jenta som løp foran biler om natten. Elefantus Forlag.2025.

Tedd Urnes

12.04.2026

 

 

 

 

 

 

 

HARDY -GUTTENE, ERROL FLYNN OG MUSEUMSBIBLIOTEKARER

Året er 1970. Vi få som ble ferdig med siste eksamen på Statens bibliotekskole, var klar til å møte brukerne av folkebibliotek med et klart syn på litteratur: Kravet var kvalitet, de kjente klassikere innen verdenslitteraturen skulle bli kjent blant folk, vi skulle få folk til å lese, men ikke bøker som var språklig dårlig skrevet. En bevisst nedlatende holdning til populære bøker som «Hardy-guttene», var dominerende blant museumsbibliotekarene. Vi skulle oppdra brukerne til å søke kvalitet fremfor lett underholdning. I 1960 utgav den kjente amerikanske skuespiller Errol Flynn en bok om sitt dramatiske og utsvevende liv. Den engelske tittel er: «My Wicked, Wicked Ways». Den norske tittel er «Slik var mitt liv» utgitt i 1960 på Ernest G. Mortensens Forlag i Oslo. Boken er oversatt av Axel Seeberg. Jeg var en av mange som satte pris på filmer med Errol Flynn. Derfor søkte jeg biblioteket for å låne boken. Svaret var helt klart og tydelig: Boken hadde ikke den kvalitet og standard godtatt av bibliotek ledelsen. Den engelske utgaven ble innkjøpt seinere under en reise til Finland. Den norske utgaven fant jeg ved en tilfeldig på loppemarked.

HARDY-GUTTENE-EINARS TID

I boken om tiden på Oslo østkant fra 1945 til 1965 begrunner forfatteren betydningen av lett underholdende bøker. Svein Arild Aastad ble interessert i lesing fordi disse bøkene var spennende og engasjerende. Personlig vekket min interesse for litteratur også ved å lese de samme bøkene. Bøkene ble skrevet offisielt av Franklin W. Dixon som var bare pseudonym for flere forfattere som skrev. Bokserien ble utgitt først i 1950 i Norge. En populærserie med oppdiktet detektivhistorier skrevet for barn og ungdom. Bøkene handler om tenåringsbrødrene Frank og Joe Hardy. Jeg var mektig imponert over brødrene fordi i en alder av 16 år kunne de kjøre bil. Min interesse for bøker ble styrket ved møte med den amerikanske forfattere Ernest Hemingway og den franske forfatteren Andre Malraux.

OM DE TAPTE SLAG

Vi få som forlot skolen i 1970, hadde bestemte meninger om hvordan bibliotekene skulle utvikle seg og om hvordan utdannelsen skulle tilpasse seg endringer. Spørsmålet var om skolen skulle bli mer tilrettelagt for folk flest, eller godta kravet om en mer akademisk skole. Vi tapte. Skolen skulle bli mer teoretiske med krav om bedre forelesere på universitetsnivå. Det gikk noen år før brødrene fikk adgang til hyllene på bibliotek. Forfatteren av boken «Einars Tid» nevner flere titler som flittig ble lest av begge kjønn – en leselyst ble skapt. I dag er denne diskusjonen ikke aktuell fordi digitaliseringen og bruk av søkemuligheter på internett, er gjort tilgjengelig for alle. I 1970 var undervisningen tilpasset tiden. Mye har forandret seg -og takk for det. Vi museumesbibliotekarer kan likevel hevde at bøkenes begravelse/død er sterkt overdrevet. Vi leser nå mer enn før -og en takk sendes «Hardy-guttene»- de har gjort jobben sin- vi takker for innstasen.

Tedd Urnes

10.04.2026

 

DUGNADEN

EINARS TID

Forfatteren Svein Arild Aastad har viet et helt kapitel i boken « EINARS TID « til emnet om « dugnad». Ordet betyr på engelsk » hard work «. De fleste kjenner til ordet fordi ordet ble brukt mye av mange når noe skulle gjøres ulønnet. Ordet er på norrønt: dugnadr. Betydningen av ordet er: hjelp eller god gjerning eller frivillig arbeid ulønnet.

LOKAL POLITIKK -DUGNADSARBEID-FRIVILLIG ARBEID

Vi som begynte med aktiv lokal politikk for 50 år siden, ble møtt med krav og behov for frivillig arbeid kalt «dugnad». Personlig ble jeg engasjert i politisk partiarbeid i partiet Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1975 – og er fortsatt i arbeid for partiet. Verdiene har ikke blitt mindre aktuelle nå 2026 hvor verden blir mer og mer opptatt av militær opprustning og nye kriger. Ingen fred i sikte så langt. Medlem av Romsås SV, Bærum SV og til slutt Nordstrand SV – en reise fra radikale miljøer til den konservative Nordstrand. Dugnadsånden var stor i alle miljøene, og overrakende meget sterk blant folk på Nordstrand. Folk hadde opplevd den harde trettiårene med arbeidsledighet, fem år med tysk okkupasjon av landet og oppbyggingen av landet etter den annen verdenskrig i 1945. Denne generasjonen vill skape bedre forhold for alle til tross for økonomiske problem. Landet skulle bli bygd opp igjen – mye på frivillig ulønnet arbeid. Dessverre er denne generasjon ikke blant oss mere.

BLOKKENE PÅ LAMBERTSETER

I begynnelsen av femtiårene ble Lambertseter drabantby påbegynt. Blokker ble bygd. Femten leiligheter i hver blokk i Marmorveien. Men hva med plenene som skulle gjøres ferdig? De som flyttet inn i blokken, måtte ut å jobbe med stein og jord. Pelene ble ordnet på dugnad av de som kunne delta i fysisk arbeid. Ikke helt lett for de familiene hvor økonomien var avhengig av en person og hvor mannen i huset var sjelden hjemme: De mange sjømenn som vi hadde på denne tiden. Min far var til sjøs og sjelden hjemme. Det betydde at jeg måtte ut å spa plen med de voksne.

DUGNAD PÅ NORDSTRAND – GLEMT ALLEREDE?

 Redaktøren for lokalavisen Nico Demetriades var en lederskikkelse blant aktive deltagere i dugnad. Han var mannen bak bygging av den gamle Nordstrandhallen – nå revet – han arbeidet for å redde Nordseter gård og mange andre prosjekter. Han brydde seg ikke om hvilke parti du tilhørt dersom noe skulle bli gjort. Vi diskuterte aldri politikk men jobbet sammen om diverse prosjekter i lokal miljøet.

Forfatteren bringer oss tilbake til en tid glemt av de fleste. En glemt tid hvor mange måtte hjelpe hverandre med husbygging blant annet. Personlig jobbet mange for at huset skulle bli satt opp. Det var mange stive kropper etter uvant fysisk arbeidet på tomten. Dersom alle som deltok i arbeidet fikk vite at ligningsverdien på huset skulle øke så radikal i 2026, så ville de nok ha andel av verdiveksten. De brukte mye av egen fritid uten tanke på egen fortjeneste.

Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonal ord.

Tedd Urnes

08.04.2026