Om «TYKKE BERTHA « - OM NORSK HISTORIEUNDERVISNING- OG OM  SLAGET VED VERDUN

«… Nå har jeg fått nok av dine kommentarer… «.Min lærer i historie på Framhaldsskolen i Oslo var rasende. Han forlot kateteret i en fart og stilte seg opp foran meg som fortsatt var sittende. «… Nå får det være nok…» gjentok han. I slike kjente situasjoner er regelen den at du holder deg i ro samt gjentar dine påstander på en saklig måte. Saken var den at jeg hadde tatt feil. Min engasjerte historielærer doserte om kampene i 1940 med hovedvekt på forsvaret av Oscarsborg festning. Jeg kalte en av kanonene for «Tykke Bertha». Dersom min lærer hadde de nødvendige opplysninger om «Tykke Bertha» kunne han dempet seg med en høflig bemerkning om at jeg hadde tatt feil av kanonene på festning samt vist til historien om den første verdenskrig. Kanonene på Oscarsborg festning i 1940 hadde navnene: Moses, Aaron og Joshua. Skoleminnet dukket opp nylig under lesing av en liten bok om det tragiske Slaget ved Verdun i Frankrike under den første verdenskrig.» Tykke Bertha « eller « Tyske Dicke Bertha» var en kjent kanon blant oss som leste mye om den første verdenskrig. Feilen var altså min alene. Autoritære lærer av den gamle skolen skulle ha seg frabedt kommentarer fra elevene: Lytt og lære samt sitt stille. Lærerens dominerende opptreden i klasserommet passet meg meget dårlig – og han var ikke den første som uttalte.» …nå har jeg fått nok av deg…».

TA EN BOK OG LA DEN VANDRE –

Under et oppholde på Grand Horizon APP. Hotel  i februar i 2024 i den tyrkiske byen Alanya, fant jeg i hotellets bokhyller en liten bok om Slaget ved Verdun. Bokens forfatter er Karl Jakob Skarstein. Bokens tittel er: Verdun 1916. Utgitt av Spartacus Forlag AS i 2012. 148 sider inkludert noter og kildehenvisninger. Altså: Et meget beskjedent bidrag til opplysninger om Slaget ved Verdun. Kanonen som skapte bråk med en autoritær lærer på Framhaldsskolen, er beskrevet på side 22 i boka. Minnene kommer tilbake. Korrekt informasjon er viktig. Den berømte kanonens virkning omtales også. «…I august 1914 knuste tyskerne motstanden til en rekke belgiske og franske forter med sin enorme 420 mm haubitser, kalt «tykke-Bertha». Sitat slutt.

NOEN DATA OM « TYKKE BERTHA» ELLER « DICKE BERTHA» ELLER « BIG BERTHA»

Kanonen ble brukt under den første verdenskrig av de tyske generalene. Den tyske generalfeltmarskalken Helmuth von Moltke (1848-1916) ønsket å ødelegge de de belgiske og franske festningene ved bruk av kanonen.

Kanonen var meget effektiv i bruk mot eldre festningskonstruksjoner og forter bygd på 1880 tallet i Belgia. Kanonen ble utviklet av Kruppkonsernet i Tyskland. Vekt: 43 tonn. Løpslengde: 5,04 meter. Kaliber: 419 mm (42 cm). Granatvekt: 820 kg. Maks rekkevidde: 12,5 km. Antall kanoner produsert:12. Type. Tung haubits beleiringskyts. Tysk produksjon.

SLAGET VED VERDUN

Den 21. februar 1916 gikk de tyske styrkene til angrep på den franske festningsbyen Verdun. Hensikten med offensiven var å knuse den franske motstanden. Den tyske generalen Erich von Falkenhayn (1861-1922)

angrep Verdun for å tvinge de franske styrkene til forsvar av Verdun. Slaget ved Verdun varte i nesten ett år. Tapene var store på begge sider av fronten. Omlag 305 000 franske og tyske soldater ble drept under slaget. Franskmennene opplevde både seir og tragedie under slaget. Tapene av soldater var enorme. Begge stridene parter trodde hele tiden på en rask seir. Ingen fikk rett. Den første verdenskrig pågikk fra 1914 til 1918. Tapstallene er nok litt uklare. Likevel oppgis tap på om lag 730000 drept eller såret under slaget.

NORDMENN I SLAGET VED VERDUN

Bergenseren Georg de Lange deltok også i slaget. Han var soldat i den franske fremmedlegionen.»…tyske granater rev baade levende og døde i filler …».Sitat slutt fra  en rapport han gav seinere til en norsk offiser. Georg de Lange vervet seg i 1914.Han døde i Paris i 1925 av tuberkulose. Georg Ingart Espeland fra Stavanger deltok også i Slaget ved Verdun hvor han ble såret.Han døde i strid den 29.april 1917 - 25 år gammel.

Det berømte Slaget ved Verdun ble bare en symbolsk betydning for de fransk politikere og generaler. Fransk soldaters offervilje og motstandskraft ble satt på en alvorlig prøve- til hvilken nytte? For de tyske generalene og for den tyske keiser, ble Slaget ved Verdun en ydmykende militær og politiske nederlag. Krigens slutt ble egentlig ingen positiv slutt for de tyske generalene. En spire til fortsatt motstand ble skapt i de tyske skyttergravene- en ung Adolf Hitler ble vekket til aksjon for tysk nasjonalisme. I 1939 ble den annen verdenskrig en realitet. Tysklands nederlag i 1945 ble atter tragisk for landet.

Tedd Urnes

02.04.2024

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

…AS TIME GOES BY …

…Om et minne fra Mexico City – et minne som vekkes til live og interesse i 2024 – om paparazzi fotografer…

SPANIA 2023

Helt tilfeldig fant jeg avisen « BLITZ » på hotellet under ferie i Spania .Avisen er kjent for sensasjonelle opplysninger om kjente personers avvikende oppførsel i det offentlige rom .Ikke en helt bra avis. Likevel et bilde av et kjent navn og ansikt publisert i avisen vekket et gammelt minne fra en samtale under en middag i Mexico City for om lag 23 år siden. Vi var invitert på middag i en kjent og gammel restaurant i byen av en kvinnelig meksikansk kollega. Samtalen som fant sted var problemet med de hensynsløse fotografene som blir betegnet som» Paparazzi fotografer «. Emnet er aktuelt for oss som arbeidet med bevaring av bilder hvor også innholdet er viktig for fremtidige forskere, forfattere og journalister. Min kollega fra Mexico City kunne fortelle fra egne erfaringer.

PAPARAZZI FOTOGRAFER

Betegnelsen gjelder de fotografer som hensynsløst søker etter sensasjonelle bilder av kjente personer fra politikkens verden, rike og velstående personer og familier og skuespillere. Emnet har også blitt en viktig del av flere spillefilmer. De fleste husker nok den italienske filmen: « La Dolce Vita » eller « Det søte liv « regisserte av Federico Fellini samt scener med den svenske skuespillerinnen Anita Ekeberg.

Fotografene arbeider ofte helt selvstendig, helt uavhengig av fjernsynsselskaper eller aviser. Målet for arbeidet er fotos som vekker oppsikt blant folk. Noen skuespillere synes virksomheten er helt greit fordi de trenger oppmerksomhet fra publikum.

MEXICO CITY- MINNER

Fordi jeg var engasjert i arbeidet med en internasjonal konferanse innen fjernsyn og radio i Mexico City, ble jeg invitert med min kone på middag av en kvinnelig meksikansk kollega. Hun fortalt om private og personlige erfaringer med de hensynsløse fotografene. Under studieopphold i Spania hadde hennes datter møtt en meget kjent spansk adelsmann. Forholdet resultert i ekteskap og barn seinere. Fotografene søkte etter sensasjonelle bilder av datteren samt opplysninger om forholdet til adelsmannen. Min kollega var taus. Ingen kontakt ble opprettet med fotografene som ikke tok hensyn til familie eller personvern.  Avisene i Spania var meget opptatt av adelsmannens valg av kvinnen fordi han var medlem av en av Spanias rikeste familie. Min kollega gav ingen intervjuer eller viste seg offentlig under saken og har også holdt seg i bakgrunnen i alle årene etter sensasjonen.

« BLITZ» publiserte nå bilder og opplysninger om et forhold som de mener kunne vekke internasjonalt oppmerksomhet. Den meksikanske kvinnen hadde hatt et privat møte med daværende dansk kronprins. En offentlig skandale var under utvikling. Navn på personene, sted for møtet, og hensikten med møtet ble nå publisert i avisen. Ingen beskyttelse for den danske kronprinsen eller for den meksikanske modellen og skuespillerinnen. Personvern eller beskyttelse av privatlivet til noen grupper teller ikke for fotografene. De kan gjerne ta bilder samt skrive om personer i offentlig tjeneste men privatlivet må beskyttes også for de kongelige.

ARKIVSAMLINGER -FOTOS- FORSKNING

Min meksikanske kollega har holdt seg taus i alle årene om datterens forhold til den kjente adelsmannen, om skilsmissen, om barn og om familie forhold til den rike adelsfamilien i Spania.

Men arkivene er åpne for forskere, journaliser og andre som kan mistolke bildenes innhold. Likevel må vi ta vare på fotos som kan ha en betydning for andre seinere i et håp om at innholdet forstås i den rette sammenheng.

Tedd Urnes

21.02.2024

               

 

DO YOU NEED A WALKING STICK – BY THE WAY?

You know, it is winter season in Norway-believe it or not-every year!

Due to an unpleasant winter season in Norway this year including the City of Oslo, the capital og Norway, walking activities are regarded as risky business. Some of us who are not regarded as young anymore, including myself are recommended the daily activity called « walking». Even my doctor makes annual a statement about walking daily. Your health will be improved and also your living standard will be better according the my doctor. My close friends are also aging aiming at the age of 80.Not bad I think. We happy few who are approaching the age of 80, are dependant on pavements well kept for winter conditions. We believe that the public office for clearing away the snow and ice are aware of the annual winter season in Norway? Anyway, every year we all are surprised by the snow.Not this year too! What about the walking group who is not car lovers, or among those who want to make use of bicycle without any care for the weather. I do not belong to those who Africans call « … lazy man sit walking…». I like walking all year around including the nasty winter.

THE BRITISH TREKKING STICK

Do you need a walking stick during winter season in Norway at all? Yes, I do. During my stay in Singapore in 2007 attending an international conference dealing with audiovisual archives worldwide, I bought a walking stick. The trekking stick was designed by the British officer Sir Jefffery Hillpig-Smyth for the British special forces stationed in Mandalay, East India in year 1941 during the Second World War. Sir Jefferey Hillpig-Smyth did not make the stick with reference to the cold and nasty winter season in Norway. He was thinking of the soldiers of the British Forces Burmese Army. The trekking stick is a splendid tool because you can put the stick in two parts and later screw the parts together. As far as I know, the trekking stick can be bought. Thank you old chap! Welcome to winter Norway!

Tedd Urnes

20.02.2024

 

 

 

MED HAVREGRYN OG FLATBRØD I AKTIV FREDSABEID

 Byen Sjlisselburg i Russland og Fagforbundet Hedmark

Vi som deltok i Berlin Marathon i 1990, vi som passerte Brandenburg Tor i Berlin i 1990 trodde « den kalde krigen « var over. Vi tok feil. Likevel var det mange som ønsket å hjelpe folk i Russland etter Berlin murens fall. Fagforbundet Hedmark ville gjøre noe for vanlig folk. Tran, havregryn, sukker, makrell i tomat, flatbrød, leverpostei, syltetøy og sjokolade med ble samlet inn av engasjerte privat personer, fagforeningsmedlemmer og lokalpolitikere. Også lege utstyr var en mangelvare. Ingen trodde vel at norske IDEAL flatbrød skulle bety noe for folk i den lille russiske byen Sjlisselburg tidligere navn var Petrokrepost. I et beskjedent hefte om det frivillige arbeidet for folk i byen blir vi detaljert presentert for det omfattende arbeidet som ble utført. Ingen nevnt og ingen glemt. Forfatteren av heftet er den tidligere journalist i Hamar Arbeiderblad, Rolf Martin Berntsen. «… Jeg har hatt den glede å få skrive og redigere dette heftet om solidariteten som Fagforbundet i Hedmark og andre gode krefter som har vist gjennom å hjelpe innbyggerne i russiske Sjlisselburg, og det vennskapet som har vokst fram gjennom det …» Sitat slutt.

Rolf Martin Berntsen, utdannet fra Hamar Katedralskole, arbeidet mange år som journalist i Hamar Arbeiderblad, eksamen i statsvitenskap, og arbeidet nå som frilansjournalist.

ÆRESBORGERE I RUSSISKE SJLISSELBURG

På grunn av innsatsen i hjelpearbeid for den russiske byen Sjlisselburg, ble Karin M. Mathisen fra Moelv og Rolf Skirbekk fra Elverum utnevnt til æresborgere av byen Sjlisselburg den 24.april 2019. Hjelpen fra Norge ble mottatt med takk- og et håp om varig fred?

Tedd Urnes

20.02.2024

 

 

 

 

 

SEND IKKE ASKEPOTT PÅ FLERE BALL

Dikt av Berit Anna Hoff

… Noen personlige inntrykk etter lesing av diktene bare …

Vi som vokste opp på Lambertseter i Oslo, veteranene fra bydelen, kan nå opplyse at vi har en poet blant oss: Berit Anna Hoff. En betydelig viktig poet. Hun tilhører de av oss som nærmer seg 80 år i alder. Til tross for sykdom og alder klarer hun å si oss noe om egne livserfaringer i sine dikt. Oppveksten på Lambertseter har nok satt sine spor selv om diktene inneholder emner som ikke knyttes til bydelen- tror jeg? Til orientering: Lambertseter ble etablert som en av de første drabantbyene i Norge etter krigen. Boligmangel blant Oslo folk var kritisk den gang som nå i 2024.

Lambertseter folkeskole var ikke ferdig bygd når folk flyttet inn i nye leiligheter. Skolen ble ikke ferdig utbygd før etter de første kullene gikk ute etter 7 år skolegang. Berit Anna Hoff huskes blant oss elever som en dyktig elev. Hun utmerket seg faglig uansett skolens kvalitet. Diktene inneholder ikke en geografisk beskrivelse av oppveksten på Lambertseter hvor blokkene ble bygd år for år. Jeg har valgt noen setninger fra diktsamlingen:» Send ikke Askepott på flere ball», samt noen egne observasjoner tatt ut av diktenes innhold:

« …men jeg er gammel nå…», «…jeg våkner gammel…», «… sorg…», «… la meg snakke sorgens språk…», « … om barnets redsel…», «… døden er i alt…», «… om nærkontakt med … begjær, erotikk og savn…», « …ja, jeg er gammel nå og synet mitt er svekket…», « …døden sniker seg inn gjennom vinduene våre…» .

Berit Anna Hoff: Utdannelse og arbeid: Magistergrad i litteraturvitenskap. Undervist i film- og skjønnlitteratur i mer enn 35 år. Blant utgitte bøker kan disse nevnes: Andromedatåken, Stella Marlene, Forførelsens kultur, Kunsten å overleve, Snart er vi borte, Sanger om sorg og elskov, og Send ikke Askepott på flere ball.

Tedd Urnes

20.02.2024

 

 

VI MUSEUMSBIBLIOTEKARER UTDANNET I ÅRET 1970

Vi måtte klare oss uten Wikipedia, datalagring, fritektssøking, internett og den økende digitalisering av film, bøker og oppslagsverker, og mye, mye mer. Nei. Vi museumsbibliotekarer måtte nok bruke de mange oppslagsverkene som var i bruk innen mange felt. Vi måtte også stole på egne kunnskaper innen mange fag- eller lære oss innholdet i biblioteksfag samlinger. Meget krevende! Derfor fant jeg det meget spennende å studere biografiene i boken om studentene fra 1932. Mitt første spørsmål var: Hvor mange bibliotekarer ble utdannet av studentkullet fra 1932? Hvor ble de utdannet egentlig?

Statens bibliotekskole ble opprettet i 1940.

Jeg fant frem til tretten personer som ble utdannet til bibliotekarer ifølge studentboka. London ble stedet noen reiste til: School of Librarianship, University of London er oppført som utdannelsessted.

School of Librianship ved University of London ble offisielt etablert i 1919.Her ble det tilbudt heltidsstudier innen bibliotekslære. Skolen ble avsluttet i 1939, men ble åpnet igjen i 1945.

Fra Norge ble fire studenter registret som studenter ved den engelske skolen. Utdannelsen var et resultat av et samarbeid mellom London University og Library Association (LA) mellom 1902 til 1915-ifølge Wikipedia. De norske studentene fra 1932 var: Ellen Sandberg, Rigmor Johannessen, Ida Thiel og Nancy Fægri.

Studenter fikk også opplæring ved Dansk bibliotek, Statens bibliotekskole 1918 -1956. Her er en liste over andre opplæringssteder for studenter fra 1932: Norrkøping stadsbibliotek, Drammens folkebibliotek, Bergens off. bibliotek, Sartsborg bibliotek, Deichmanske bibliotek, Frolands folkebibliotek, universitetsbiblioteket i Oslo og Colombia University, New York, USA.

Statens bibliotekskole ble etablert i 1940.En student fra 1932 er registret ved skolen: Oddmund Johan Tønnessen.

Spennende å lese om fortiden for et yrke som synes å overleve alle skiftende samfunnsforandringer.

«…librarians are never dying – they might just fade away …»

Tedd Urnes

17.10.2023

 

 

 

 

STUDENTENE FRA 1932

«…Vil du være med, så heng på…»

Motto for studentene i 1932.

Nettleksikonet Wikipedia er et gratis oppslagsverk. Utgiver av nettleksikonet er den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation i USA. Alle kan søke i Wikipedia. Nettleksikonet kan tilby i 2023 55 millioner artikler på 300 språk.

GAMLE LEKSIKA

De gamle oppslagsverkenes tid og betydning er nok historie nå i 2023. Likevel synes jeg det er spennende å grave i gamle leksika, eldre bøker og glemte oppslagsverker som boken om studentene i 1932. Hvordan jeg fant boken husker jeg ikke. Jeg antar at jeg har kjøpt boken på et loppemarked i nær miljøet? Fordi min interesse for opplysninger om den annen verdenskrig er en prioritet interesse, begynte jeg å lese alle biografiene med det mål å finne noe om den annen verdenskrig.

FORORDET

I forordet til boken blir jeg advart mot store forhåpninger: «… omtale av krigsinnsats for nålevende etter vanlig bruk i disse bøkene skåret ned til det minimum …» Sitat slutt. Deretter begynte jeg å søke etter opplysninger om de som valgte å delta i krigen på tysk side. Det vil si de som ikke godtok at krigen mellom Norge og Nazi-Tyskland var slutt i 1940 samt at de mente Norges stilling ville bli styrket med støtte til Nazi-Tyskland.

STUDENTENE FRA 1932

Jeg tok det for gitt at jeg ikke ville finne mye stoff i boken. Til min overraskelse fant jeg tre biografier som dekket mitt behov for opplysninger. Personenes navn ble undersøkt i boken med tittel: » LISTE NR. 1. OVER MISTENKTE FOR GROVERE ARTER AV LANDSSVIK. MAI 1945». De tre personene som omtales har alle et felles behov for markering av egne handlinger samt et behov for å offentliggjøre egne historier i 1957.

Navn på personene fra Liste nr. 1: Thorleif Kiserud, Per Valerius Bradley og Sigurd Auestad.Alle personene er kort omtalt i nevnte bok.

LISTE NR.1 MAI 1945

La oss gjengi opplysninger fra Liste nr 1: Kiserud, Thorleif, født 17/5- 1912. Stud.Med. Ski st. Oslo.Leg. Leg er forkortelse for legionær. Bradley, Per Valerius. Født 27/2 1913, Oslo. tidl. Fjøsanger pr. Bergen. N.S. Generalsekr. Efterretn.kontoret. Rådhusgt. 17, Oslo. Leg (legionær). Sigurd Austad er født den 6/9 1911(?), kontorist fr. kj.kont, skogvn. 10 II, Oslo . Hird.

Sigurd Auestad er tatt med i boken Liste nr.1 men opplysningene synes noe uklare. I biografien over studenter fra 1932 er hans biografi publisert på side 11. Detaljerte opplysninger om han er få.  Han var frontkjemper på Østfronten. Siste registrerte opphold er Tempelhof flyplass 1945. Han er fortsatt savnet.

I boken om studenter fra 1932 gir lege Thorleif Kiserud en omfattende rapport om eget liv og virksomhet med bilde. Han forlot Norge til fordel for et liv i Argentina, Buenos Aires. Her blir han meget positivt omtalt for sitt arbeid som lege. Per Valerius Bradley er heller ikke beskjeden i sin rapport om egen virksomhet under og etter krigen med bilde. Han deltok på Østfronten fra 1941 til 1943. Deretter arbeidet han som sekretær, kontorsjef NS Riksledelse, Oslo fra 1943 til 1945. Han ble dømt til 7 års straffarbeid. Etter krigen utdannet han seg til lege i en alder av 64 år. « …Jeg er fortsatt Quislings mann…» uttalte Per Valerius Bradley (bilde) til Bergens Tidende.

 Sigurd Auestads opplysninger i boken om studentene fra 1932: Født 6/9 1910 i Mykland. Frontkjemper på Østfronten. Siste kjente oppholdssted Tempelhof flyplass i Berlin i mars – april 1945. Muligens i russisk fangenskap? I 1954 er han etterlyst av familien. Han var medlem av Nasjonal Samling fra 24.september 1940. SS -Standarte Kurt Eggers var en propaganda avdeling hvor mellom 40 til 50 nordmenn tjenestegjorde som krigskorrespondenter i Waffen SS.

 

Konklusjon

Gamle leksika og gamle bøker kan ha en betydning fortsatt i 2023 selv om Wikipedia har gjort de fleste leksika overflødig. I boken om studentene fra 1932 får leseren en rapport om studieforholdene før krigen. Ikke lett å være student i 1932! En kjent vits fra denne tiden har ofte blitt fortalt: «Juridisk kandidat med laud og sykkel søker jobb». I 1932 trodde antagelig studentene på en fredelig verden. De skulle få oppleve noe annet. Det tyske angrepet på Norge skapte forhold få trodde ville skje. Dessuten valgte også noen å støtte Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge. Mange valgte også å ofre livet for en sak de trodde på. Sigurd Auestad var en av mange som aldri kom tilbake fra krigen på Østfronten.

Til slutt: En av stiloppgavene for eksamen i 1932 var: « …De viktigste årsaker til krig mellom europeiske stater i det 19de århundre…». Norsk hovedstil nr. 1. Emnet er fortsatt meget aktuelt i dag-dessverre.

Tedd Urnes

05.10.2023