VI SOM HAVNET PÅ FRAMHALDSSKOLEN

…Framhaldsskolen var et mindre teoretisk og mer praktisk alternativ enn realskolen…

I boka med tittel:» Einars Tid» skrevet av min gamle venn fra Sofienberg Gymnas, Svein Arild Aastad, blir skolevalg kommentert. Det gjelder mest guttas skolevalg: «…Noen slutter skolegangen etter folkeskolen. En del av gutta drar til sjøs. De som får dårlige karakterer på folkeskolen, havner på Framhaldsskolen og resten på Realskolen…». Sitat slutt. Valget av skoler for gutta var ikke bare bestemt av dårlige karakterer. Det er korrekt at mange av de skoletrette elevene valgte ett år på Framhaldsskolen før de begynte å jobbe i en alder av 15 år. Elevene kan deles inn i minst tre hovedgrupper ved valg av Framhaldsskolen:

1.       De av elevene som hadde gode karakterer fra folkeskolen, og som ville så raskt som mulig begynne å jobbe. Videre skolegang i den offentlige skolen var ikke noe de ville. Livet blant voksne fristet mye mer enn å høre på formaninger fra en autoritær lærer.

2.       De elever som kom fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen, måtte ta Framhaldsskolen for å kunne begynne på Realskolen og videre på gymnas.

3.       De elever som mente at to år på Framhaldsskolen gav et bedre utgangspunkt for videre arbeid. Det var avsluttet eksamen etter ett år, og avsluttet eksamen det andre året helt uavhengig av hverandre. Deretter tok mange handelsskolen for så å ta videre opplæring på arbeidstedet.

I OSLO fantes det to Framhaldsskoler med et aktivt tilbud til gutta: Hersleb og Vaterland Framhaldsskole. Det er mulig at det fantes skoler? Hersleb fungerte som Framhaldsskolen fra 1957 til 1966. Senere ble skolen omgjort til ungdomsskole og videregående skole. Bilde er Hersleb skole.

Framhaldsskolen ble offisielt avviklet i 1969 ved innføring av niårig grunnskole. Likevel fantes det fremdeles Framhaldsskoler i Norge på 1970 tallet.

PERSONLIGE ERFARINGER FRA ETT ÅR PÅ FRAMHALDSSKOLE

Det var mange av de elevene som begynte på Sofienberg Realskole, hadde bakgrunn i ett år på Framhaldsskolen. Mange hadde flyttet inn til Oslo fra deler av landet hvor engelsk undervisning manglet på folkeskolen. Noen fant ut at det var viktig med mer utdannelse tross alt. Jeg var blant de skoletrette som begynte å tenke nytt. Framhaldsskolen var mye bedre på mange måter enn realskolen. Vi ble testet på det vi lærte som var tilpasset yrkeslivet. Vi fikk til eksamen i det vi hadde lært i motsetning til realskolen hvor vi opplevde at eksamensoppgavenes krav var ukjent fordi læreren hadde ikke undervist i alt som var pensum.

«… de som får dårlige karakterer på folkeskolen….  havner på Framhaldsskolen …» nevnte påstander er herved avlivet. Lenge leve Framhaldsskolen!

Tedd Urnes

18.04.2026