VI SOM VOKSTE OPP MED ETT ELLER TO ÅRS KRIGSERFARING -GENERASJONEN FRA 1944-

EINARS TID – OM OPPVEKST I OSLO ØST 1945- 1965

Av Svein Arild Aastad

I forordet innleder forfatteren oss på en reise i tid med minner – en omfattende reise i tid med mange stoppesteder underveis. Hensikten med rapporten blir forklart med disse ordene:»…Dette er en fortelling om åra 1945 – 1965. Hvordan det kunne være å vokse opp på østkanten i Oslo , i en periode som har blitt kalt sosialdemokratiets lykkeligste øyeblikk… «. Sitat slutt. Han tar oss med på reisen i en rekordfart gjennom år glemt, viktige år for enkelt personer og for samfunnet. I løpet av den annen verdenskrig hadde våre foreldre klart det mange før ikke hadde klart: Reduksjon i antall fødsler bortsett fra de norske kvinner som fant tyske soldater seksuelt spennende. Her var antall fødte barn ganske høy. Men den historien glemmer vi seierens dag i 1945. Barna var velkommen bortsett fra de mange «tyskerungene»: En tragisk historie som ble holdt hemmelig i mange år – men det er en annet historie.

DE HISTORISKE STOPPESTEDENE I BOKA OM ØSTKANTEN I OSLO

Forfatteren blander egne opplevelser med de klare politiske fakta om samfunnsutviklingen kalt « sosialdemokratiets lykkeligst øyeblikk». Vi befinner oss hovedsakelig i det miljøet forfatteren vokste opp i og som han kjente godt. Men av og til tar han ett eller to sidesprang til andre bydeler i Oslo. Drabantbyen Lambertseter har fått en sportshelt: Turneren Harald Wigaard .Han avsluttet folkeskolen på Lambertseter og seinere ett år på Hersleb Framhaldsskole sammen med meg.  Harald Wigaard kom på femteplass i bøylehest under sommerlekene i Tokyo i 1964. Bokas mange stoppesteder eller kapitler gis oss informasjon om mange felt som vi ikke husker mye av. I alt 127 stoppesteder er notert. Det er helt greit å lese de forskjellige kapitlene separat avhengig av de interesser leseren har. Dersom du er opptatt av skolehistorie på østkanten, vil kapitelet Gymnaset være noe du kan like. Men emnevalget er stort. Bøker og litteratur som gutta er opptatt av i disse årene, er nok noe forskjellig fra dagens tilbud. Vi blir minnet på den store betydning de mange seriemagasinene og tegneseriene hadde. Mye av denne kulturen har forsvunnet i Norge, men ikke i Frankrike hvor tegneserier finnes på hyllene i bokhandel. Fjernsynets inntog i de mange hjem med bilder fra en hverdag ukjent for mange, var en ny kultur for folk flest. Før fjernsynet opptok folk, var radioen viktig. Musikk og spillefilmer var populære i årene etter krigen. Noen av musikerne har overlevd de skiftende krav til kvalitet. Fortsatt er Elvis Presley og Frank Sinatra personer som vi lytter til.

VED VEIS ENDE – SAMFUNNET FORANDRES- MEN TIL DET BESTE FOR FOLK?

Einar Gerhardsens samfunnsmodell og politikk begynner å ta slutt. Han dør den 19.september 1987. Viktig å ta med noen avskjedsord til landsfaderen fra Gro Harlem Brundtland.  «…Einar Gerhardsen vil bli stående som selve symbolet på arbeiderbevegelsen i Norge. Han var arkitekten bak velferdssamfunnet og vår oppgave vil være å bringe arven hans videre…». Sitat slutt.

ØSTKANT ERFARINGER I OSLO

Til slutt- en kort anbefaling til alle som ønsker å forstå oss som vokste opp i årene nevnt i boka: les boka først før dere innleder kritiske samtaler om denne generasjonens vekst og fall- de fleste av oss har nå nådd en alder på åtti pluss litt mer. Velkommen til samtale.

Tedd Urnes

20.04.2026