«… SHUT UP YOU DAMNED TEDDY BOY…»

Noen spontane minner fra skoletiden som dukker opp under lesing av boken «Einars tid».

REALSKOLE OG GYMNASET

Minner fortrenges med tiden. Mine fortrengte minner fra våre felles opplevelse i årene på Sofienberg Realskole og Gymnas vekkes til live i boken om oppvekst, politikk og samfunn etter den annen verdenskrig i Oslo.

Vi er tilbake til de årene som forfatteren og jeg tilbrakte på Sofienberg Realskole og Gymnas. Min engelsk lærer på realskolen hadde fått nok av meg og mine kommentarer. Saken var den at lektor Reidar Bjørner ville ha oss elever til å snakke engelsk. Få våget å komme med noe å si. De fleste av elevene lå mer under pulten med hodet enn hva som var vanlig. Mine kommenterer på engelsk var et resultat av sommer jobb på Hotel Gabelshus i Oslo hvor jeg måtte bruke det lille jeg kunne på engelsk. Dessuten arbeidet fire jenter fra Skottland på hotellet hver sommer. Kontakt med jentene ble helt naturlig. Engelske ord og uttrykk som avvike fra realskolens pensum ble daglig kost for meg. Ordbok på sjømanns engelsk var etterlatt fra min far som var til sjøs. Ikke rart at den kravfulle lektor fikk mindre anfall under undervisning: «… shut up you damned Teddy boy…» Det hører med til historien at lektor Reidar Bjørner og jeg ble god venner etter hvert fordi vi var begge interessert i skoleteater.

LEKTOR REIDAR BJØRNER

Han kom til Sofienberg Realskole og Gymnas etter å ha undervist i Bergen og på Voss Landsgymnas. Vi fikk også vite at han hadde sittet i tysk fengsel under krigen. Han ble fengslet under tyskernes student aksjon i 1943. Buchenwall konsentrasjonsleir ble hans oppholdssted med fangenummer 4747 frem til hjemsendelsen den 22.12 1944. Med Filologisk embetseksamen i fagene norsk, tysk, historie og engelsk ville han få oss til mestre engelsk bedre. Han var ganske fortvilet over hvor dårlig grunnlaget vi hadde fra før av i faget.

NOEN AV DE ØVRIGE LÆRERNE VED «SOFFEN»

Forfatteren trekker frem noen navn fra skoletiden. To navn husker jeg meget godt: Hjelpelærer/ student Gunnar Brostigen (1930 – 2014) og Lektor Brahde (1915- 2005). Av alle de lærer jeg har hatt i løpet av skoletiden, var Gunnar Brostigen den jeg satte mest pris. Han var faglig dyktig. Dessuten kunne han snakke med oss elever på en naturlig måte samt vise interesse for saker vi var opptatt av. Ikke la han skjul på at han var kommunist – og meget aktiv kommunist. Vi fikk stadig høre om Sovjetunionens tiltak innen mange felt- spesielt innen skole- og undervisning. GB var egentlig utdannet elektriker. Realskolen tok han som privatist og seinere gymnas som privatist. Faget matematikk og praktisk regning var fag han underviste med noen sidesprang innen dagens samfunnsdebatt. Til og med jeg forsto forholdet mellom x og yer som skulle løse alle problem.

Gunnar Brostigen ble seinere direktør for UNIK, Universitetssentret på Kjeller fra 1986 til 1992.

Lektor Brahde gjorde også et fortvilet forsøk på å få meg til å forstå x -ers og y-ers universale betydning. Resultatet var negativt. Ordet «herskerteknikk» var ennå ikke på moten. Fruen hadde en stygg uvane. Hun henvendte seg spesielt til de elever som satt nærmest kateteret. Resultat var at en jente fikk problem med nervene. Eleven ble plassert helt bak i klassen. Hennes tidligere plass ble min plass. Så begynte krigen mellom meg og læreren. Vi praktiserte begge det vi i dag kaller «herskerteknikk». Hver gang hun skulle høre meg om jeg forsto hennes tekst tok jeg fullstendig kontroll med samtalen. Det vil si at hun kom ikke til ordet. Jeg styrte samtalen så langt som jeg hadde kunnskaper til og ikke mer. Hun gav seg med diverse stønn og fortvilet utrykk i ansiktet. Mitt mål var at hun ikke skulle ta kontroll over enda en elev. Det gikk bra for meg, men forholdet ble ikke særlig vennlig. Vi ble aldri dus. Det var heller ikke mitt mål. Lektor Brahde viste liten interesse for oss gutta i klassen. Hun var fra Italia, men snakket brukbart norsk selv om mange ikke forsto de matematiske forklaringene. En elev forsto alt uten å høre på lektoren – men hun var også en ener i alle teoretiske fag. Selvsagt ble hun lærerens favorittelev i motsetning til meg.

Skolens øvrige lærere hadde jeg et meget avslappet forhold til. Fransklærer Ibsen, prest Samson Vik (1914-1999), og Møller. Fransktimene begynte med «asseyez - vous" « og «Se que fait hier «

.

Forfatteren har klart å beskrive tiden på «Soffen» på en grei og riktig måte. Mine kommentarer er ment å utfylle rapporten om tid glemt. En mer fyldig rapport om boken vil bli publiserte seinere. Her bare et avsnitt «Gymnaset» blitt omtalt.

Svein Arild Aastad: Einars tid - om oppvekst i Oslo øst 1945- 1965. Kolofon Forlag.2021. 413s.

Tedd Urnes

31.03.2026