KARLIS PADEGS OG KNUT HAMSUN

… hvordan bevare et lands kultur under okkupasjon …

Byen Riga er alltid et besøkt verdt -hovedstaden i Latvia. Under et tidligere besøk i byen, kjøpte jeg flere aktuelle bøker på Okkupasjonsmuseet. Museet ligger sentralt i den gamle bydelen. Mitt besøk i byen i juni 2024 fikk meg til å tenke på en av bøkene som jeg kjøpte for noen år siden. Min oppmerksomhet ble vekket fordi en minneplate var plassert på husvegg nær hotellet hvor jeg bodde. Boken hadde jeg glemt, men navnet på minneplaten hadde jeg sett tidligere: Karlis Padegs. Han dyrket Knut Hamsuns bøker som var og er populære fortsatt i Latvia. Boken om Knut Hamsun og Karlis Padegs inneholder mer enn bare en beskrivelse av forfatterens betydning for folk fleste i Latvia.

HVORDAN KAN ET FOLK OVERLEVE OKKUPASJON I ÅREVIS?

Historien om Latvia er en brutal historie om et folk som ble dominert av mange nasjoner gjennom tidene. Land som Sverige, Tyskland, Russland kan bli nevnt i denne forbindelse. Hvordan makter et folk å beholde egen kultur, språk, og historie i flere generasjoner uten helt å bli fullstendig eliminert? Svaret gis klart og tydelig gitt i boken med tittel: Latvia med Knut Hamsun og Karlis Padegs. Svaret er: kultur, mer kultur og atter mer kultur. Tar du språket fra et folk, tar du også bort folks tilhørighet. Hvordan kan man klare å bevare et språk når landets politikk kalles « russifisering » på alle nivå i landet? Landets kultur skulle fjernes til fordel for andre nasjoners behov, politikk, økonomiske krav og militære hensyn. Redningen ble oversettelser av bøker fra andre nasjoner til språk som folk forsto. Den norske forfatteren Knut Hamsun ble meget populær blant folk i Latvia. Bøkene til Knut Hamsun ble kjøpt, arkivert, tatt vare på og lest igjen. Det latviske språket ble bevart til tross for politiske sensur av fremmede nasjoner. « Russifiseringen» av det latviske folket tapte i kampen om folks oppmerksomhet og kultur. Litteraturen, bøkene, og språket ble våpnene som vant over okkupasjon av land og folk.

Knut Hamsun var ikke den eneste norske forfatteren som ble lest og studert i Latvia. Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen var og er fortsatt aktuelle forfattere i Latvia. Boken « Arne» skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, ble oversatt til latvisk allerede i 1879. Også Henrik Ibsens kjente skuespill « Peer Gynt « ble oversatt til latvisk samt spilt på teater.

Hege Boman Grundekjøn og Janis Kalnacs har utført et utmerket arbeid med å samle flere artikler fra ulike forfattere med ulik faglig bakgrunn. Viktig å få markerte Latvias dramatiske historie og kamp for selvstendighet vurdert av engasjerte personer.

Boken inneholder også et kapittel om den avdøde, men kjente kunstneren Karlis Padegs. Tittelen på innlegget om Karlis Padegs:» En fremragende outsider i latvisk kunst». Innlegget er skrevet av Janis Kalnac (132-141). Karlis Padegs Hamsun-syklus finnes på Latvias Nasjonalmuseum for Kunst (LNMM). Flere av tegningene er gjengitt i boka med opplysning om hvilken av Knut Hamsuns bøker som har blitt illustrert.

Anbefaling fra meg til dere som vil besøke Riga: Se opp på bygningene som kan ha minneplater om viktige personer eller historiske hendelser. Et besøk på Okkupasjonsmuseet er nødvendig for å forstå landets historie, tragiske forhold for folk samt en vekker av Sovjetunionens aktive okkupasjons politikk: Fjern alle i landet som har innflytelse på undervisning i skolene, universitetene, forlagene, avisene, radio, film og nå fjernsyn. Erstatt disse gruppene med russere som har en egen agenda for utviklingen av landet. Ytringsfrihet er bestemt av myndighetene – det vil si at ytringsfrihet i Vestens forstand er fraværende.

Tedd Urnes

04.08.2024