PÅ SØKING ETTER HISTORISKE MONUMENTER I BASKA VODA I KROATIA

«… en partisan er en gerilja soldat eller frihetskjemper som opptrer bak fiendens linjer …»

Den dramatiske og tragiske historien om Kroatia under den annen verdenskrig kjente jeg godt til før jeg avla landet et privat feriebesøk i byen Baska Voda i 2024. Derfor ønsket jeg å søke etter historiske minnesteder i byen fra den annen verdenskrig til tross for varmen. Ikke helt bra å lete etter et lands fortid når gradestokken viser over 30 grader. Søkingen etter angitte steder var ikke helt enkelt. Derfor ble søkingen noe slitsom fordi jeg ikke kunne finne stedene. Selvsagt glemte jeg å utstyre meg med vann og penger før jeg begynte på en 3 timers søk i varmen. «… jeg ikke vite om historien … jeg er ikke fra Kroatia … » var svar jeg fikk fra folk som arbeidet med turister i byen .Dessuten var skilt som skulle vise stedene, en mangel eller de var ødelagt. Etter tre timers tur fant jeg flere steder hvor alvorlige hendelser hadde funnet sted nær byen. Den 18. oktober 1944 ble byen frigitt av partisan grupper etter en landgang på standen i Baska Polje. Først passerte jeg stedet uten å finne minnestedet fordi feriefolk med mye badeutstyr hadde okkupert området. Monumentet som ble satt opp i 1983, består av en hvit stein om skal illustrere et skip: « Naval landing operation». Monumentet er laget av Anta Rozic.

Fordi jeg hadde passert stedet, fant jeg et annet minnesmerke i en landsby like ved hvor listen over falne var satt på en vegg. Turen var ikke forgjeves tross varmen, tross mangel på vann,

penger og mat.

USTASJA OG TITO

Den 25 juli 1984 publiserte lokalavisen Nordstrand Østre Aker Blad (NØAB) en bok anmeldelse skrevet av meg. Bokens tittel: «USTASJA». Forfatter: Jahn Otto Johansen
. Derfor hadde jeg forventet at noe av den dramatiske politiske og militære situasjonen for Jugoslavia under den annen verdenskrig ville bli godt markert i byen. Hverken navnet Tito eller terror organisasjonen USTASJA ble omtalt i byen. Fortiden fikk være fortid også for turistbyen Baska Voda. Likevel fant jeg en park hvor fortiden ble markert med skulptur samt en liste over offer for krigen nær stranden. Ingen skilt var satt opp slik at jeg lett kunne finne stedet.

Byen Baska Voda vil helst glemme fortiden. Viktig er en positiv holdning til turister som vil ha billig mat, drikke og mye sol og varme.

Tedd Urnes

29.08.2024

 

 

 

BASKA VODA OG GUNNAR STAALESEN

«… også her har han vært forfatteren fra Bergen… også her har norske turister vært…»

Vi som er opptatt av å fremme leselysten til folk, blir begeistret når vi finner norske bøker i bokkasser i fremmede land – eller ukjente byer. Bokkassenes tid er ennå ikke over til tross for utbygging av bibliotek i de fleste land. Den tidligere fiskelandsbyen Baska Voda i Kroatia har blitt besøkt av norske turister. Ikke mange i antall. En beskjeden bokkasse i Baska Voda viser at norsk litteratur har blitt forsøkt spredd til nye turister. Historien om privatdetektiven Varg Veum fra Bergen er ingen ukjent mann. Forfatteren Gunnar Staalesen har utgitt mange bøker om denne ensomme privatdetektiven fra Bergen. Boken som jeg fant under et besøk i byen Baska Voda, har tittelen: « Din, til døden ». Boken ble utgitt for 45 år siden. Ulest bok av meg som følte en nasjonal forpliktelse til atter en gang å bli kjent med Varg Veum. En spennende bok som jeg ikke kunne legge fra meg før siste side var lest. I forordet til boken blir leseren grundig presentert for Gunnar Staalesens forfatterskap i året 1979. Forordet er skrevet av Rune Larsstuvold. Gunnar Staalesen tilhører sosionomskolen innen kriminal litteraturen ifølge Rune Larsstuvold. Han har helt rett i sin vurdering av boken. Til tross for bokens betegnelse som « krimbok » ,opplever vi ikke mange mord før vi har lest mange sider. De sosiale forhold i Bergen, personers tragiske historier, været i Bergen og detaljerte skildringer av Varg Veums privatliv, er viktig opplysninger før vi opplever et mord. Boken ble skrevet for 45 år siden, og mye kan ha blitt forandret i Bergen nå i 2024.Likevel er samfunnsskildringene troverdige. Det vil si at leseren må vise litt tålmodighet under lesingen. Her er ingen tøffe skyte episoder, ingen privatdetektiv bevæpnet med en colt 45 eller side opp og side ned med dramatiske bilkjøring i Bergens trange gater. To mord og et mord forsøk hører med i fortellingen. Vi opplever den tidligere sosionomen Varg Veums meninger og opplevelser om livet generelt, om ekteskap, om personlige forhold, om alkoholbruk til daglig og om Varg Veums behov for uforpliktende seksuelle opplevelser.

LITT OM INNHOLDET

Ikke alle lesere i dag er helt fortrolig med personer som forfatteren viser til. Personlig ble jeg meget forbauset under et opphold på Kuba for noen år siden over mangel på kunnskap om den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway. Forfatteren tar det for gitt at alle vet hvem Ernest Hemingway var. Ikke alle vet i dag heller hvem den amerikanske forfatteren William Faulkner var. Begge to fikk Nobelprisen i litteratur. Vi som opplevde radiokrim på femtitallet, husker godt krimserien om privatdetektiven Paul Temple. Radiostemmen til skuespiller Arne Lie minnes godt:» Godt aften, mitt navn er Cox». Melodien nynnes på fortsatt av meg personlig.

LITT OM FORFATTEREN

Gunnar Staalesen tok eksamen artium i 1966. Utdannet Cand.Philol fra Universitetet i Bergen med fagene engelsk, fransk og allmenn litteraturkunnskap. Bøkene hans har blitt oversatt til 20 språk. Gunnar Staalesen ble født den 19.oktober 1947. Han er fortsatt aktiv som forfatteren på heltid.

Tedd Urnes

27.08.2024

 

 

 

HAMSUN -SYKLUSEN AV KARLIS PADEGS

… en glemt latvisk kunstner med interesse for norsk litteratur …

Karlis Padegs ble født den 8 oktober 1911 og døde 19 april 1940. Han studerte ved Latvia Art Academy. Han ble meget opptatt av Knut Hamsuns bøker. Her vises noen tegninger fra Knut Hamsun bøker: SULT, VICTORIA, PAN, BENONI, MYSTERIER, NY JORD, KONERNE VED VANDPOSTEN,  AUGUST, og MARKENS GRØDE.

Original tegninger er oppbevart i samlingene til Latvias Nasjonalmuseum for Kunst (LNMM)

Markens Grøde. Portrett av Inger

Victoria

SULT

PAN

MARKENS GRØDE

 

KARLIS PADEGS OG KNUT HAMSUN

… hvordan bevare et lands kultur under okkupasjon …

Byen Riga er alltid et besøkt verdt -hovedstaden i Latvia. Under et tidligere besøk i byen, kjøpte jeg flere aktuelle bøker på Okkupasjonsmuseet. Museet ligger sentralt i den gamle bydelen. Mitt besøk i byen i juni 2024 fikk meg til å tenke på en av bøkene som jeg kjøpte for noen år siden. Min oppmerksomhet ble vekket fordi en minneplate var plassert på husvegg nær hotellet hvor jeg bodde. Boken hadde jeg glemt, men navnet på minneplaten hadde jeg sett tidligere: Karlis Padegs. Han dyrket Knut Hamsuns bøker som var og er populære fortsatt i Latvia. Boken om Knut Hamsun og Karlis Padegs inneholder mer enn bare en beskrivelse av forfatterens betydning for folk fleste i Latvia.

HVORDAN KAN ET FOLK OVERLEVE OKKUPASJON I ÅREVIS?

Historien om Latvia er en brutal historie om et folk som ble dominert av mange nasjoner gjennom tidene. Land som Sverige, Tyskland, Russland kan bli nevnt i denne forbindelse. Hvordan makter et folk å beholde egen kultur, språk, og historie i flere generasjoner uten helt å bli fullstendig eliminert? Svaret gis klart og tydelig gitt i boken med tittel: Latvia med Knut Hamsun og Karlis Padegs. Svaret er: kultur, mer kultur og atter mer kultur. Tar du språket fra et folk, tar du også bort folks tilhørighet. Hvordan kan man klare å bevare et språk når landets politikk kalles « russifisering » på alle nivå i landet? Landets kultur skulle fjernes til fordel for andre nasjoners behov, politikk, økonomiske krav og militære hensyn. Redningen ble oversettelser av bøker fra andre nasjoner til språk som folk forsto. Den norske forfatteren Knut Hamsun ble meget populær blant folk i Latvia. Bøkene til Knut Hamsun ble kjøpt, arkivert, tatt vare på og lest igjen. Det latviske språket ble bevart til tross for politiske sensur av fremmede nasjoner. « Russifiseringen» av det latviske folket tapte i kampen om folks oppmerksomhet og kultur. Litteraturen, bøkene, og språket ble våpnene som vant over okkupasjon av land og folk.

Knut Hamsun var ikke den eneste norske forfatteren som ble lest og studert i Latvia. Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen var og er fortsatt aktuelle forfattere i Latvia. Boken « Arne» skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson, ble oversatt til latvisk allerede i 1879. Også Henrik Ibsens kjente skuespill « Peer Gynt « ble oversatt til latvisk samt spilt på teater.

Hege Boman Grundekjøn og Janis Kalnacs har utført et utmerket arbeid med å samle flere artikler fra ulike forfattere med ulik faglig bakgrunn. Viktig å få markerte Latvias dramatiske historie og kamp for selvstendighet vurdert av engasjerte personer.

Boken inneholder også et kapittel om den avdøde, men kjente kunstneren Karlis Padegs. Tittelen på innlegget om Karlis Padegs:» En fremragende outsider i latvisk kunst». Innlegget er skrevet av Janis Kalnac (132-141). Karlis Padegs Hamsun-syklus finnes på Latvias Nasjonalmuseum for Kunst (LNMM). Flere av tegningene er gjengitt i boka med opplysning om hvilken av Knut Hamsuns bøker som har blitt illustrert.

Anbefaling fra meg til dere som vil besøke Riga: Se opp på bygningene som kan ha minneplater om viktige personer eller historiske hendelser. Et besøk på Okkupasjonsmuseet er nødvendig for å forstå landets historie, tragiske forhold for folk samt en vekker av Sovjetunionens aktive okkupasjons politikk: Fjern alle i landet som har innflytelse på undervisning i skolene, universitetene, forlagene, avisene, radio, film og nå fjernsyn. Erstatt disse gruppene med russere som har en egen agenda for utviklingen av landet. Ytringsfrihet er bestemt av myndighetene – det vil si at ytringsfrihet i Vestens forstand er fraværende.

Tedd Urnes

04.08.2024