EN MINNEPLATE BARE I RIGA?

En glemt kunstner- en Latvisk representant for ekspresjonistisk kunst

En minneplate plassert på vegg i Riga i gaten Elizabete iela 24 nær mitt hotell ble oppdaget ved en tilfeldighet under et kort besøk i byen i 2024. Navnet på person nevnt på minneplaten var helt ukjent for meg. Karlis Padegs er nok meget kjent blant folk i Riga? Et bilde ble tatt fordi minneplater på vegg kan fortelle mye om land og folk. Søking etter opplysninger om mannen begynte etter å ha kommet hjem til Oslo. Jeg ble meget overrasket over opplysninger om kunstneren. Karlis Padegs ble født den 8 oktober 1911 i Tornakalns i et arbeider strøk i Riga. I 1940 døde han av tuberkulose bare 28 år gammel. Utdannet ved the Latvian Art Academy. Til tross for en meget kort levetid, ble han meget kjent i landet for sine bilder. Mest kjent er maleriet med tittel: « Madonna with Machine Gun «. Om sin kunst har han uttalt dette: «…I want to show the seamy side of life which we do not like to see in order not to spoil our felling of comfort or good appetite…». Sitat slutt Karlis Padegs.

Karlis Padegs var opptatt av kunstnerens subjektive reaksjoner, indre uro og angst. Ekspresjonistisk kunst kjennetegnes av sterke farger, markante penselstrøk og forvrengte, forenklede former. Kunstnerens egne reaksjoner på virkeligheten var viktig for arbeidet. ( Se også Edvard Munchs bilder).

Tedd Urnes

22.07.2024

 

 

 

 

 

 

 

VERDENS STØRSTE PROPAGANDAMASKIN  -EN VEKKER FOR ALLE I 2024?

Om Nazi-Tysklands omfattende propaganda før og under den annen verdenskrig

«…You can fool all the people some of the time….»

Et meget beskjedent blad med tittel: « SAMLER & Antikkbørsen» ligger av og til i en bunke blader som jeg mottar i perioder fra en nær venn. Min interesse for gamle våpen og gamle bøker er kjent. Bladet har mye å by på innen begge områdene. I « SAMLER & Antikkbørsen nr.5/2024 31.årgang «» ble jeg meget interessert i en artikkel om emnet propaganda. Vi blir stadig gjort oppmerksom på nyheter som ikke er korrekte nyheter, men « fake news». Alt som står i avisene, er ikke den hele og fulle sannhet i saker av almen betydning -dessverre. I denne artikkelen dokumenteres hvor effektiv og omfattende den tyske propagandaen var både for den tyske befolkning og for folk som støttet Det nasjonal-sosialistiske tyske arbeiderpartis (NSDAP) politikk. Vi blir minnet på hvor lett et folk kan bli forført av aktive politikere som trenger støtte for egen sak.

VERDENS STØRSTE PROPAGANDAMASKIN

Propagandasjef Dr.Joseph Goebbels var bygget opp verdens største propaganda organisasjon i 1933. Han mente at propagandaen ikke måtte virke for oppriktig. Budskapet måtte bli presentert indirekte for folk. Mottageren skal ikke forstå at han blir manipulert eller lurt. I 1933 hadde NSDAP kontroll over 120 aviser og ukeblader. I 1939 var tallet økt til 2000 aviser og ukeblader. I artikkelen får vi en grundig innføring i propaganda arbeidet samt navn på de mest aktuelle personene som deltok i arbeidet.

Dr. Joseph Goebbels hadde kontroll over tyske aviser, radio, teater, ukeblader, fagblader, musikk, litteratur og film. Skremmende politikk hvor folk ikke får korrekt informasjon om samfunnet eller om andre lands politikk. Han styrte alt kulturliv i Nazi-Tyskland. Over 1000 tyske filmer ble produsert med godkjennelse av propagandaministeren personlig. Ikke alle filmene var propagandafilmer. I 1935 ble Knut Hamsuns bok « Victoria » produsert. Filmens utendørsscener ble tatt opp i baroniet Rosendal i Bergen. Filmens interiør ble tatt opp i Hamburg.

POLITISKE PLAKATER OG BILDER

Vi vet i dag at alle politiske partier utarbeider egne plakater til bruk under valgkampanjene. Film og bilder ble aktivt brukt i Nazi-Tyskland. I dag brukers millionbeløp i USA på politiske propagandafilmer sendt på TV over hele USA. En farlig utvikling som kan minne mye om Tysklands propaganda arbeid før og under den annen verdenskrig. Informasjon til folk må være korrekt. Vi opplever nå en valgkamp i USA hvor informasjon via fjernsyn kan være mer misvisende enn opplysende- dessverre. Viktig å bli minnet på hvor farlig den politiske propagandaen er for et demokrati også nå i 2024.

 

«…You can fool all the people some of the time and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all of the time…» Sitat fra den tidligere amerikanske presidenten Abraham Lincoln.

Tedd Urnes

21.07.2024

 

 

 

 

 

 OM «ROTTEARBEIDET» I NORGE UNDER DEN ANNEN VERDENSKRIG

Om bruk av kilder i 2024 -om digitalisering av NRKs fjernsyn og radioprogram

«… bare i ytterste tilfeller var likvidering nødvendig …» sier den tidligere Milorg lederen Jens Chr. Hauge i et bevart fjernsynsprogram. Fordi Nrk har digitalisert nesten alle radio og fjernsynsprogram som ble produsert av Nrk, kan vi bruke arkivene som kilde nå i 2024.Helt fantastisk opplevelse av personer som aktivt deltok i begivenheter av nasjonal betydning! Jens Chr. Hauge deltok i et fjernsynsprogram fra 1968 med tittel: « Milorg i motgang og modning « -Jens Chr. Hauge forteller om oppbyggingen av en illegal norsk hær fra 1942 -1944. «… bare i ytterste tilfeller var likvidering nødvendig …» hevder han klart og tydelig på spørsmål fra programleder Steinar Brauteset om behandling av angivere under krigen. Steinar Brauteset, cand.philol., var ansatt som programsekretær  i Nrks samfunnsavdeling. Ansvaret for avgjørelsene om likvidering var en oppgave for Milorgs sentralledelse hevder den tidligere Milorg lederen.

DE LIKVIDERTE

I kontrast til Jens Chr. Hauges forsiktige og diplomatiske formuleringer uttalt mange år etter krigens slutt, hevder forfatteren Eivind Sæter et annet syn i sin bok: «DE LIKVIDERTE. Historien om « rottearbeidet » under den andre verdenskrig. Motstandsbevegelsen hadde ansvar for likvidasjon av flere titalls sivile nordmenn. Regjeringen i London skulle også formelt godkjenne bruk av likvidasjonene. Ingen navn blir nevnt i programmet om Milorg i forbindelse med likvidasjon av personer. Etter krigen var den tidligere Milorg lederen meget aktiv i arbeidet med å skjule hvem som ble drept, hvorfor de ble drept og hvem som utførte henrettelsene. De tyske mottiltak var nøye kalkulert av Milorg. Sivile tap etter henrettelsene av angivere, var godtatt fordi likvidasjonene ble vurdert som militære handlinger.

DAGSREVYEN FRA 20.11.1988

Den kjente Nrk Journalisten Bjørn Hansen forsøker i et intervju med Jens Chr. Hauge å antyde en viss tilbakeholdelse av informasjon fra Jens Chr. Hauge. Smilende viser han til at han har stilt opp for pressen. Opplysninger om likvidasjon tas ikke opp i dette intervjuet dessverre.»

« …Likvidering av angivere og særlig farlige nazister skjedde under den tyske okkupasjonen av Norge bare meget sjeldent , når trusselen var stor og det ikke fantes andre utveier. Etter mitt skjønn kan vi være stolte av det…». Sitat slutt fra Jens Christian Hauge.

BRENNPUNKT FRA 1996: « Med rett til å drepe»

I dette programmet blir nevnte Nrk intervjuet av Jens Chr. Hauge om Milorgs arbeid og oppbygging brukt. Hensikten med programmet var å dokumentere hendelser fra krigen hvor likvidering av nordmenn ble gjort. Ingen navn av personer som aktivt deltok i «rottearbeidet» ble nevnt av Jens Chr. Hauge. Taushet om saken fortsetter fra Milorg lederen-ingen nevnt og ingen glemt.

NY INFORMASJON I 2024

I klar kontrast til den aktive forsøk på å holde likvidasjoner hemmelig for folk flest og for familier som ble berørt, bryter forfatteren tausheten om hendelser og personer. Ingen blir spart verken de drepte eller de som utfører henrettelsene. I flere tilfeller viser forfatteren til at henrettelsene av angivere ikke alltid var klart begrunnet.

Konklusjon

Forfatteren har utført et omfattende arbeid med hensyn til kilder. Tidligere helt ukjent stoff har forfatteren fått adgang til. «Sperret arkiver» har blitt mulig å bruke.  Et dristig prosjekt. Kilder er viktig. Nrks omfattende arkiver må fortsatt bli brukt. Filmavisen og NRK Brennpunkt er oppført som kilder. Vi får et godt bilde av de alvorlige situasjonene som oppstår samt en forståelse av de personlige problemene for de som måtte utføre handlingene. Til orientering har også Max Manus uttalt at han slapp denne jobben. 82 personer ble likvidert under den annen verdenskrig i Norge. Omlag 4037 ble dømt for spionasje og angiveri etter krigens slutt. Mange av de aktive medlemmer i den kjente motstandsgruppen «Oslo -gjengen» deltok i likvidering av angivere. Navnene på personene blir publisert i boka.

Forfatteren har klart å skrive godt om krevende forhold. Boka er lettlest uten for mange kompliserte faguttrykk.

Et avsluttende sitat fra Jens Chr. Hauge som forklarer hvorfor lite ble publisert om likviderings sakene:

«…Jeg har aldri lagt skjul på at jeg bærer ansvar for de likvideringer som de norske hjemmestyrkene utførte etter oppdrag fra eller med godkjennelse av sin ledelse. Men jeg har i et halvt hundre år konsekvent nektet å uttale meg om enkeltheter vedrørende slike likvidasjoner i media. Avgjørende for meg er at de menn og kvinner, de var soldater, som utførte disse livsfarlige, vanskelige og motbydelige operasjoner, og deres nærmeste, har krav på å forbli ukjente, « sier Hauge til Aftenposten, 5.oktober 1996.

Eivind Sæter: DE LIKVIDERTE. Historien om «rottearbeidet» under andre verdenskrig. 2023. 367s.

 

Tedd Urnes

15.07.2024

 

 

 

 

 

CHURCHILL -BESATT AV NORGE

 

«…Winston Churchill… et ukjent navn …». Navnet ble fremhevet av meg til elever ved en Oslo skole hvor jeg vikarerte som lærer. «… Winston Churchill…» gjentok jeg for elevene som viste liten interesse for spørsmålet. Negativ reakson blant elevene. Etter en pinlig taushet viste noen av elevene en begrenset interesse for mannen. « …Han røkte sigar og var god til å male…» var svaret jeg fikk.

JULEGRAN TIL LONDON BY

OSLO JULEGRAN

Hvert år siden 1947 har Oslo sendt en julegran til London. Treet blir plasert på Trafalgar Square i London. Nasjonen Norge takker Storbritannia for landets hjelp og støtte under den annen verdenskrig. Norge forsøkte å føre en nøytral politikk før krigen- en politikk som mislykkes. Storbritannias politiske og militære leder Winston S. Churchill viste ingen respekt for hverken et nøytralt Norge eller andre nøytrale land. Winston S. Churchill hadde en tanke i hodet hele tiden: Nazi-Tyskland skulle bekjempes med alle midler. Landet Norge var intet unntak. Den 9.april 1940 ble Norge utsatt for angrep fra Nazi-Tyskland. Til tross for mange advarsler om et mulig tysk angrep på Norge, ble lite gjort for å alarmere de norske militære enhetene. Norge frykter et angrep fra Sovjetunionen. Et militært angrep fra Nazi-Tyskland i 1940 var helt utelukket. Den tyske diktator Adolf Hitler var heller ikke interessert i et felttog mot et land som ikke avviste handel med Nazi-Tyskland. I 1940 overrasket den tyske militære ledelsen både britiske militære ledere inkludert Marineminister Winston S. Churchill, og norske myndigheter med angrep på Norge. Hvorfor angripe et nøytralt land som ikke hindret malmtransporten fra Narvik til Tyskland, er et spørsmål vi kan stille i dag? Winston S. Churchill mente lenge at malmtransporten fra Narvik til Tyskland måtte avvikles militært fra britiske side. Viktige forsyninger til et land som Storbritannia hadde erklært krig, måtte stoppes med alle midler. Ikke alle britiske politikere var enig med Winston S. Churchill. En krenking av et nøytralt land måtte unngås. Likevel ble forberedelser til en begrenset okkupasjon av Norge utført. Britiske styrker var klargjort for en aksjon mot Norge for å hindre malmtransporten fra Narvik til Tyskland.

JULEGRAN TIL LONDON HVER ÅR …

Hvert år sender vi fortsatt en julegran til Storbritannia for all støtte og hjelp til Norge under den annen verdenskrig. Den tyske militære ledelsen var riktignok opptatt av en mulig invasjon av Norge fordi den tyske marinen kunne ha nytte av landet i aksjoner mot Storbritannia. Adolf Hitler var ikke begeistret for et angrep mot Norge. De britisk, franske og polske militære som ønsket aksjon mot Norge, provoserte den tyske leder til å komme motstanderne i forkjøpet. Det tyske angrepet var ikke godt planlagt. Angrepet måtte komme overraskende på alle involverte parter. Den britiske marinen oppfattet ikke alvoret i det tyske angrepet dessverre.

WINSTON S. CHURCHILL NY STATSMINISTER FOR STORBRITANNIA

Det britiske felttoget mot de tyske styrkene i Norge ble en militær og politisk katastrofe for den politiske og militære ledelsen av Storbritannia. Den britiske statsministeren Neville Chamberlain måtte trekke som statsminister til fordel for Winston S. Churchill – mannen som mer enn noen annen var ansvarlig for britenes nederlag i Norge. Han provoserte frem et tysk angrep på Norge, tapte krigen i Norge og ble utnevnt til britiske statsminister. En merkelig historie om hvor vilkårlig en krig kan utvikle seg.

WINSTON S. CHURCHILL HYLLET I NORGE ETTER KRIGEN

I Oslo er Winston S. Churchill blitt æret med en skulptur i bronse på Solli Plass. Vi ser skulptur av en mann som innbitt ville kjempe mot Nazi-Tyskland. Han blir æret fordi han ikke ville gi etter for de tyske krav og politikk. Det britiske imperiet skulle ikke overgi seg til et regime som forkastet de britiske ideer om et samfunn. Han kjempet for Storbritannia med alle midler. Derfor brydde han seg ikke med hvem han samarbeidet med for å nå målet: Kampen mot Nazi-Tyskland.

 

Den 13.mai 1948 ble Sir Winston S. Churchill hyllet i Oslo. Lady Clementine og Sir Winston S. Churchill var invitert privat av Kong Haakon. Sir Winston S. Churchill ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Krigen var vunnet. Uten manus holder han en tale fra Oslo Rådhus til folk på Rådhusplassen. Begivenheten ble filmen av Filmavisen. Få i Norge kjente til årsakene til det tyske angrepet på Norge i 1940. I 1945 overgav den tyske militære ledelsen seg ikke til den norske regjering eller til ledelsen av motstandsbevegelsen. Den tyske militære ledelsen overgav seg til britiske offiserer som var sendt fra Storbritannia.

WINSTON S. CHURCHILL BESATT AV NORGE

Forfatteren Asbjørn Jaklin har grundig søkt i arkivene om planer for et angrep på Nazi-Tyskland via Norge. Winston S. Churchill gav ikke opp egne planer om et angrep på Norge. Den politiske og militære situasjon fra 1940 til 1941 var kritiske for Storbritannia. Det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941 minsket tyskernes interesse for en invasjon av Storbritannia. Fryktet for et alvorlig militært nederlag for Sovjetunionen ville skape problem for Storbritannia. De tyske styrkene gikk fra seir til seir etter invasjon av Sovjetunionen. Tre millioner tyske soldater ble satt inn for å knekke Josef Stalins kommunist stat. Derfor var Winston Churchill opptatt av et felttog mot Norge slik at forsyninger kunne bli sendt Sovjetunionen. Ingen dårlig tanke i en kritisk situasjon. Norge skulle atter en gang bli en del av felttoget mot Nazi-Tyskland. De britiske militære lederne avviste planen om en aktiv invasjon av Nord-Norge. Den norske regjeringen i London ble ikke tatt med i planene om en invasjon av Nord-Norge. Likevel gav ikke Winston Churchill opp tanken om et felttog mot Norge. Et positivt resultat av alle samtaler, planer og aksjoner i Norge var at de tyske militære ledere og Adolf Hitler trodde på planene.

Sir Winston S. Churchill døde i 1963. De fleste aviser overgår hverandre med lovord om mannen som røkte sigarer, arbeidet hard med alkohol i kroppen. Han ble verdensberømt fordi han gav ikke opp kampen mot et regime som motarbeidet Det Britiske Imperiet. Han fikk også tildelt Nobelprisen i litteratur for sin enorme litterære produksjon.

Fortsatt står bronse statuen på Solli Plass i Oslo av mannen som ville vinne krigen mot Nazi-Tyskland med alle midler. Oslo fortsetter å sende julegran til London hvert år.

Vi nevner sjelden at han ledet et mislykket felttog i Norge i 1940, eller at han provoserte frem et tysk angrep på Norge, eller at han brydde seg lite om hva den norske regjeringen i London mente om krigen. Han ble statsminister i Storbritannia til tross for at han var mer enn noen annen ansvarlig for det militære nederlaget i Norge- et valg som vi skal være glad for tross alt.

 

Konklusjon-kildevalg

Personlig leser jeg alltid kildevalget, kommentarer og registeret bak i boka før jeg begynner med lesing av boka. Viktig å undersøke om radioprogram, filmer, dokumentar filmer eller program produsert av Nrk og andre fjernsynsstasjoner har blitt aktivt brukt som kilde. I dette tilfellet kunne jeg ikke finne henvisninger til radioprogram produsert av NRK, ingen henvisning til de mange program om krigen produsert av NRK eller henvisning til Fjernsynsarkivets omfattende samlinger i NRK? Det er en mulighet at jeg har oversett informasjonen publisert?

La oss ta en sjekk av andre kilder. Den kjent forfatter og historiker Martin Gilbert har blitt mye sitert. Han har blitt sitert hele 40 ganger. Han har grundig studert Winston S. Churchill liv og karriere i mange år. « Churchill -a life «, utgitt i 1991, ble skrevet av Martin Gilbert. BBC TV engasjerte også Martin Gilbert i arbeidet med en serie om Winston S. Churchill.

Churchill-besatt av Norge: Asbjørn Jaklin. 2023.304s.

 

Tedd Urnes

07.07.2024