OM «ROTTEARBEIDET» I NORGE UNDER DEN ANNEN VERDENSKRIG

Om bruk av kilder i 2024 -om digitalisering av NRKs fjernsyn og radioprogram

«… bare i ytterste tilfeller var likvidering nødvendig …» sier den tidligere Milorg lederen Jens Chr. Hauge i et bevart fjernsynsprogram. Fordi Nrk har digitalisert nesten alle radio og fjernsynsprogram som ble produsert av Nrk, kan vi bruke arkivene som kilde nå i 2024.Helt fantastisk opplevelse av personer som aktivt deltok i begivenheter av nasjonal betydning! Jens Chr. Hauge deltok i et fjernsynsprogram fra 1968 med tittel: « Milorg i motgang og modning « -Jens Chr. Hauge forteller om oppbyggingen av en illegal norsk hær fra 1942 -1944. «… bare i ytterste tilfeller var likvidering nødvendig …» hevder han klart og tydelig på spørsmål fra programleder Steinar Brauteset om behandling av angivere under krigen. Steinar Brauteset, cand.philol., var ansatt som programsekretær  i Nrks samfunnsavdeling. Ansvaret for avgjørelsene om likvidering var en oppgave for Milorgs sentralledelse hevder den tidligere Milorg lederen.

DE LIKVIDERTE

I kontrast til Jens Chr. Hauges forsiktige og diplomatiske formuleringer uttalt mange år etter krigens slutt, hevder forfatteren Eivind Sæter et annet syn i sin bok: «DE LIKVIDERTE. Historien om « rottearbeidet » under den andre verdenskrig. Motstandsbevegelsen hadde ansvar for likvidasjon av flere titalls sivile nordmenn. Regjeringen i London skulle også formelt godkjenne bruk av likvidasjonene. Ingen navn blir nevnt i programmet om Milorg i forbindelse med likvidasjon av personer. Etter krigen var den tidligere Milorg lederen meget aktiv i arbeidet med å skjule hvem som ble drept, hvorfor de ble drept og hvem som utførte henrettelsene. De tyske mottiltak var nøye kalkulert av Milorg. Sivile tap etter henrettelsene av angivere, var godtatt fordi likvidasjonene ble vurdert som militære handlinger.

DAGSREVYEN FRA 20.11.1988

Den kjente Nrk Journalisten Bjørn Hansen forsøker i et intervju med Jens Chr. Hauge å antyde en viss tilbakeholdelse av informasjon fra Jens Chr. Hauge. Smilende viser han til at han har stilt opp for pressen. Opplysninger om likvidasjon tas ikke opp i dette intervjuet dessverre.»

« …Likvidering av angivere og særlig farlige nazister skjedde under den tyske okkupasjonen av Norge bare meget sjeldent , når trusselen var stor og det ikke fantes andre utveier. Etter mitt skjønn kan vi være stolte av det…». Sitat slutt fra Jens Christian Hauge.

BRENNPUNKT FRA 1996: « Med rett til å drepe»

I dette programmet blir nevnte Nrk intervjuet av Jens Chr. Hauge om Milorgs arbeid og oppbygging brukt. Hensikten med programmet var å dokumentere hendelser fra krigen hvor likvidering av nordmenn ble gjort. Ingen navn av personer som aktivt deltok i «rottearbeidet» ble nevnt av Jens Chr. Hauge. Taushet om saken fortsetter fra Milorg lederen-ingen nevnt og ingen glemt.

NY INFORMASJON I 2024

I klar kontrast til den aktive forsøk på å holde likvidasjoner hemmelig for folk flest og for familier som ble berørt, bryter forfatteren tausheten om hendelser og personer. Ingen blir spart verken de drepte eller de som utfører henrettelsene. I flere tilfeller viser forfatteren til at henrettelsene av angivere ikke alltid var klart begrunnet.

Konklusjon

Forfatteren har utført et omfattende arbeid med hensyn til kilder. Tidligere helt ukjent stoff har forfatteren fått adgang til. «Sperret arkiver» har blitt mulig å bruke.  Et dristig prosjekt. Kilder er viktig. Nrks omfattende arkiver må fortsatt bli brukt. Filmavisen og NRK Brennpunkt er oppført som kilder. Vi får et godt bilde av de alvorlige situasjonene som oppstår samt en forståelse av de personlige problemene for de som måtte utføre handlingene. Til orientering har også Max Manus uttalt at han slapp denne jobben. 82 personer ble likvidert under den annen verdenskrig i Norge. Omlag 4037 ble dømt for spionasje og angiveri etter krigens slutt. Mange av de aktive medlemmer i den kjente motstandsgruppen «Oslo -gjengen» deltok i likvidering av angivere. Navnene på personene blir publisert i boka.

Forfatteren har klart å skrive godt om krevende forhold. Boka er lettlest uten for mange kompliserte faguttrykk.

Et avsluttende sitat fra Jens Chr. Hauge som forklarer hvorfor lite ble publisert om likviderings sakene:

«…Jeg har aldri lagt skjul på at jeg bærer ansvar for de likvideringer som de norske hjemmestyrkene utførte etter oppdrag fra eller med godkjennelse av sin ledelse. Men jeg har i et halvt hundre år konsekvent nektet å uttale meg om enkeltheter vedrørende slike likvidasjoner i media. Avgjørende for meg er at de menn og kvinner, de var soldater, som utførte disse livsfarlige, vanskelige og motbydelige operasjoner, og deres nærmeste, har krav på å forbli ukjente, « sier Hauge til Aftenposten, 5.oktober 1996.

Eivind Sæter: DE LIKVIDERTE. Historien om «rottearbeidet» under andre verdenskrig. 2023. 367s.

 

Tedd Urnes

15.07.2024