KRIGSSEILERE FRA NORD TROMS

DET NØYTRALE NORGE

Fra 1. september 1939 til 9.april 1940 førte Norge en nøytralitets politikk med hensyn til de krigførende land i Europa- men bare offisielt. Nazi-Tysklands politiske og militære ledere var av en annen oppfatning enn den norske regjeringens politikk. Den norske nøytralitets politikken skulle bare tjene Nazi-Tysklands egne interesser. Norge skulle fortsette med transport av nødvendige forsyninger til Tyskland uten forstyrrelser fra andre land. Norsk nøytralitet innen internasjonal skipsfart skulle ikke komme England til gode. Skip med last til England var ikke fredet men fritt vilt for den tyske marinen. I samme periode var også norske skip  med last til Nazi-Tyskland utsatt for angrep og sabotasje fra en ukjent sabotasjegruppe: «Wollwebers skipssabotasje organisasjon». Historikeren Lars Borgersrud har utgitt boken om gruppen med tittel: « Fiendebilde Wollweber.Svart propaganda i kald krig» og boken:» Nødvendig innsats.Sabotørene som skapte den aktive motstanden». «Wollweber gruppen» var ledet av Sovjetunionen.

KRIGSSEILER

En krigsseiler er altså ikke en person som tok hyre på norsk skip fra 9.april 1940. Norske sjømenn var utsatt for livstruende situasjoner fra 1. september også. Tallet på norske skip som ble senket kan være litt usikkert. Likevel mener forfatteren at minst femti norske skip ble senket av den tyske marinen.

Vi har navnene på noen av skipene: « Varild», « Biarritz», « D/S Arcturus», « D/S Stuart», « D/S Dronning Maud», « D/S Steinstad», « D/S Glitrefjell», « D/S Svartøn», « D/S Føina» og « D/S H.C. Flood».

KILDER

Den brutale historien om krigsseilere blir fortalt ved bruk av henvisninger til rapporter fra sjømenn, rapport fra familiemedlemmer, sjøforklaringer og rapporter fra de tyske ubåtloggene. Forfatteren har også funnet navnene på de tyske ubåt kapteinene som senket norske skip samt historien om ubåtenes skjebne. En detaljert biografi over de tyske ubåtkapteinene er også publisert. Bortsett fra en sjømann fra Estland, Bruno Hannile, dominerer historiene norske sjømenn fra Troms. Bruno Hannile omkom etter «D/S Ingerfem» forlis i 1942.

Fremstillingen er skrevet på en nøktern måte. Vi finner få forsøk på å skape en romanform av rapportene. Fakta er fakta – brutale og harde data.

Blant de mange personlige rapportene og intervjuene, vil jeg fremheve rapporten fra Nanna Jakobsen. Rapporten finnes under kapitlet med tittel:» Angstens iskalde klo». Rapporten ble publisert i 2007 med tittel: «Lille Nannas erindringer».

En liste over omkomne krigsseilere fra Troms med personlig biografi er utarbeidet. 172 navn er ført opp på listen som kan være litt usikker.

Boken er den andre i en serie på tre bøker om krigsseilere fra nord med fokus på tromsværinger i tiden 1939 til 1945.

Roger Albrigtsen: krigsseilere fra nord Troms. Forlaget Kristiansen 2021.

Tedd Urnes

16.05.2021

 

 

 

 

 

 

LET IT HAPPEN ON PURPOSE – FAKE NEWS OR REALTY?

BOK: TABU TEMA 911

Viktig at vi i et demokratisk styrt land stiller strenge krav til offentlig informasjon i forbindelse med politiske og historiske kilder. Falske nyheter eller « Fake News» som nå har blitt en betegnelse som brukes ofte, kan bli en vanskelig oppgave å kontrollere. Mange kaller nyhetene for tvilsomme konspirasjonsteorier. Helt greit. Derfor vil jeg presentere to kjente sitater før jeg begynne en begrenset vurdering av boken med tittel: « TABU TEMA 911» utgitt i 2019.

En oppsummering av den kjente franske filosofen og forfatteren Voltaires tro på ytringsfriheten kan gjengis i sitatet: « … Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til på si det…».

Francois-Marie Aroet var Voltaires egentlige navn (1694- 1778).

Til forsvar for min videre vurdering av nevnte bok vil jeg også ta med noen ord fra den norske visedikteren Alf Cranner: « Din tanke er fri». Den Sveitisk/tyske folkevisen ble egentlig skrevet av en ukjent dikter. Den tyske tittelen på folkevisen er:» Die Gedanken sind Frei «- skrevet på 1800 -tallet.

I boken « Tabu tema 911» setter forfatteren Trond Skaftnesmo et kritisk søkelys på viktige internasjonale begivenheter som de fleste av oss kjenner til. Han vil provosere leseren til å søke de faktiske forholdene i sakene. Dessuten tar han et klart standpunkt til sakene som presenteres. Den viktigste saken som han vurderer er terrorhendelsen i USA den 11. september 2001. Hva skjedde egentlig spør han? Vi lar denne saken ligge i bero litt fordi andre saker er like viktig å vurdere.

POLEN 1939

« Let- It-Happen- on- Purpose « politikk er ikke ny av dato. Historien kan bekrefte bruken av denne metoden for å nå upopulære og vanskelig politiske og militære mål. I noen tilfeller vet vi helt sikkert at metoden ble brukt for å oppnå bestemte mål. Nazi-Tyskland hadde som mål å okkupere Polen i 1939. Den 1. september 1939 ble det tyske folket informert om et polsk angrep på radiostasjonen Gleiwitz. Den polske hæren hadde angrepet Tyskland. Vi vet i dag at angrepet var organisert av tyske militære. Tyske SS- soldater stod bak angrepet. Falske nyheter ble publisert. Tyskland måtte forsvare seg mot Polen. En tysk invasjon av Polen var nødvendig.

PEARL HARBOUR 1941

Forfatteren viser også til de uklare forholdene før det japanske angrepet på Pearl Harbour. Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt mente at før eller seinere ville USA bli dratt inn i krigen mot Nazi-Tyskland. Den amerikanske befolkningen ville holde landet utenfor krigen. Det japanske angrepet på Pearl Harbour var til fordel for presidentens egne meninger USAs deltagelse i den annen verdenskrig. Dessuten erklærte Nazi-Tyskland USA krig samtidig. Vi kjenner resultatet av krigen. USA vant på alle fronter. Landet ble en stormakt av dimensjoner etter krigen. Det kritiske spørsmålet som har blitt vurdert av flere offentlige komiteer i USA, er om Franklin D. Roosevelt personlig isenesatt Pearl Harbour? Japan måtte angripe USA først dersom USA skulle ta et oppgjør med Japan. Den offisielle amerikanske politikken var ikke til fordel for Japan. Landet ble presset hardt av restriksjoner fra USA. Noen mener fortsatt at presidenten lot det japanske angrepet bli utført slik at landet kunne begynne krigen mot Japan. Forfatteren er av denne mening. VI vet ikke sikkert men resultatet ble meget gunstig for USA.

« let -It -happen – on- Purpose « kan også synes å være brukt i forbindelse med mordet på John F. Kennedy. Forfatteren tar ikke opp til diskusjon dette meget omtalte mordet som ingen klarer å oppklare. Resultatet kjenner vi alle. Krigen mot Vietnam ble opptrappet. Den nye presidenten Lyndon B. Johnson fikk gjennomført den enorme militære aktiviteten i Vietnam. Krigsindustrien i USA hadde gode dager. Den norske handelsflåten tjente bra på krigen ifølge rapporter fra norske redere.

USAs ledende politikere mente at Irak var en alvorlig trussel for verdensfreden. Landet hadde begynt å produsere masse ødeleggelses våpen. Ingen våpen av denne type ble funnet i Irak. Landet ble invadert. Ledelsen i landet ble fjernet. Falske nyheter ble avslørt uten internasjonale konsekvenser.

USA 11. SEPTEMBER 2001

Trond Skaftnesmo argumenterer kraftig mot den offisielle informasjonen om flyangrepet på USA i 2001. Resultatet kjenner vi alle. NATO ble aktivisert fordi et land innen organisasjonen ble angrepet. Den aggressive politiske ledelse i USA fikk den krigen de ønsket. NATOs medlemmer måtte delta i okkupasjonen av Afghanistan. En krig som ennå ikke er avsluttet. Et meget kritiske spørsmål kan fortsatt bli stilt overfor den politiske ledelsen av USA i 2001: lot dere alle katastrofen skje fordi en ny krig var ønsket? USA har verdens beste forsvar samt verdens beste etterretnings organisasjon: CIA. Merkelig at alt skulle gå galt i 2001?

Forfatteren viser til diverse rapporter og kritiske kommentarer til angrepet. Ingen vet med sikkerhet om «La det skure å gå politikken « ble brukt av den amerikanske ledelsen i 2001? Likevel lar vi sitater fra Alf Cranner og Voltaire få innpass i debatten om USAs militære aktiviteter rundt om i verden. Ny forskning vil trolig kunne gi i et svar på både mordet på John F. Kennedy, angrepet på Irak og flyangrepet på USA i året 2001 samt en vekker for folk flest som vil leve i fred-håper jeg?

Trond Skaftnesmo: Tabu Tema 911. Paradigmeskifte Forlag AS.2019.

ISBN: 978-82-93235-33-0

Tedd Urnes

 

 

 

 

 

ROTTEJEGEREN-ANTI KRIGSHELTBOK OG ANTI KRIG ROMAN

Max Manus: Rottejegeren

« …Vi snakket lite om saken i familien etter krigen…» forteller Asbjørn Rueslåtten i samtale med meg om likvidering av hans onkel Olav Rueslåtten den 17.april 1945. «… min far fikk besøk av lensmannen etter krigen om hjemmestyrkenes likvidering av broren i 1945. Lensmannen hadde navnene på de personene som deltok. Min far ville ikke vite hvem som utførte henrettelsen …» forteller Asbjørn Rueslåtten videre om onkelen som var gestapo-agent nr. 123. Olav Rueslåtten var NS organisasjonsleder i distriktet hvor han bodde. Likvideringen var godkjent av ledelsen i hjemmestyrkene. Han ble skutt på fjellet mellom Hovet og Geilo fordi han var en alvorlig trussel mot hjemmestyrkene.

Historien om likvideringen av Olav Rueslåtten i april 1945 kan synes merkelig i dag. Krigen var nesten slutt. Olav Rueslåtten deltok i kampene mot tyskerne i 1940. Økonomien i familien var dårlig derfor meldte han seg inn i Nasjonal Samling som gav han leder oppgaver. Han var en farlig mann i april 1945 i følge motstandsledelsen og hjemmestyrkene i distriktet.

Historien om en likvidering på fjellet mellom Hovet og Geilo ble vekket til live mens jeg leste boken: « Rottejegeren» skrevet av Max Manus. Han ble landskjent etter krigen fordi han utgav to biografiske bøker om egne krigserfaringer og opplevelser: « Det vil helst gå godt» (1945) og « Det bli alvor» ( 1946). En rottejeger er en person som utførte de aller skitneste jobbene under den annen verdenskrig: Oppgaven var å likvidere angivere, torturister og andre nordmenn som jobbet aktivt for tyskerne. Lite har blitt skrevet om denne aktiviteten etter krigen fordi motstandsledelsen ville beskytte de som deltok. Tyskerne var raske til å svare på offentlige henrettelser av egne folk. Helt uskyldige nordmenn som ikke hadde deltatt i motstandsarbeidet, ble arrestert og henrettet.

Max Manus gir en klar beskjed om at han ikke utførte oppdrag av denne typen. Likevel blir han engasjert i problemet etter krigen. Hvorfor boken ikke ble publisert rett etter krigen forstår leseren når han blir kjent med hovedpersonen Freddy i boka. Max Manus var krigshelten over alle landets krigshelter i årene etter krigen. Forfatteren gir her et annet bilde av krigen enn det bildet alle hadde dannet seg av den fandenivoldske motstandsmannen fra Ljabru i Oslo. En anti krigsbok og en anti krigs heltebok er egentlig bokas budskap. Hovedpersonen og hans venner sliter med sein skader etter krigen. De få som måtte utføre likvideringsjobbene, hadde problem etter krigen. Dessuten var en positiv omtale av de såkalte kommunistiske motstandsgruppene ikke et populært bidrag til krigshistorien. Max Manus var kritisk til den passive motstandspolitikken som ble ledet av London-regjeringen og Milorg. Han omtaler aktive kommunist grupper på en positiv måte. Hovedpersonen Freddy i boka bruker mye tid på årsakene til krigen. Han reflekterer om hvorfor noen valgte å støtte okkupasjonsmakten aktivt. Hvorfor støttet så mange i Norge Adolf Hitler før krigen, hvorfor skal noen tjene på krigen og hvorfor var så få av befolkningen aktive i motstandsarbeidet fra 1940 til 1945? Freddy sliter med egne problemer. Bruk av alkohol hver dag blir nødvendig for å roe ned nerver. Han har alltid pistolen med seg hvor han enn går. Alltid på vakt mot en tenkt fiende. Han har også en viss forståelse for de som valgte deltagelse i en nasjonal samling til tross for egne meninger. Dersom man leser Max Manus bøker, lytter til hans mange offentlige intervjuer, vil nok kjenne Max igjen i hovedpersonen Freddy og hans tanker og depresjoner.

Freddy er opptatt av sviket blant ledere innen NS bevegelsen. Mange trodde på Nasjonal Samlings ledere som mente at krigen var viktig for Norge. Hvorfor tok de ikke et kraftig oppgjør med ledelsen etter krigen? – spør Freddy ( Per Imerslund (1911-1943) var opptatt med aksjoner mot Quisling før han døde i 1943). Freddy nevner ikke motstanden innen Nasjonal Samling mot Quisling.

 

Olav Rueslåttens likvidasjon ble bestemt av motstandsledelsen. Likevel er det offentlig kjent at « Dirty work» ble utført i de første årene av den kjente « Osvald-Gruppen». Leder for den kommunistiske motstandsgruppen var Asbjørn « Osvald « Sunde. Han deltok i arbeidet fra dag en i 1940. Med erfaring fra den Spanske borgerkrigen og som leder av skipssabotør gruppen «Wollweber» var han klar til innsats. I boka:» Menn i mørke» som han skrev i 1947, skildret han likvidering av angiver på en realistisk og tøff måte. Han oppgir ikke de riktige navn på personer som utførte oppdaget og heller ikke er skildringen helt identisk med oppdraget.

For de som er interessert i denne delen av krigshistorien, vil jeg anbefale noen bøker:

Arnfinn Moland: Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen 1940-1945. Utgitt i 1999.

Asbjørn Sunde: Menn i mørke. 1947

Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge- Fullt og helt. 2008.

Lars Borgersrud: Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstanden. 2015.

Frode Færøy: Fiende eller Forbundsfelle? Den kommunistiske motstanden i Norge. 2017.

Max Manus: Rottejegeren. Kagge Forlag AS. 2021.

Tedd Urnes

 

 

 

 

 

 

DEN GULE DJEVELENS BY

Boken ble skrevet av Jon Michelet med en undertittel:» Kriminalroman om et øksemord i Brooklyn, roman fra kapitalismens høyborg».

I forordet til boken skriver forfatteren: » …Denne boka tar utgangspunkt i en virkelig hendelse, et dobbeltmord foretatt med øks i Brooklyn i juli 1978…».

Fordi jeg er personlig interessert i bokspredning via bokkasser i nærmiljøet, fant jeg boka til Jon Michelet. Bokkassa er plassert i Ole Moes vei på Nordstrand, Oslo.

Jon Michelet har jeg møtt bare to ganger. Første gang jeg traff han var mens har var engasjert i direkte sendinger fra Nrk. Han hadde fått negativt svar av ledelsen om direkte sendinger fra Nrk Fjernsynet. Han var forbanna på avgjørelsen om direkte sendinger fra stasjonen. Den andre gangen jeg traff han var på møte i Drammens Sjømannsforening. Her holdt han et morsomt og lærerikt foredrag om egne erfaringer til sjøs og om hans personlige opplevelser som sjøens forfatter.

«…Det viktigste bakgrunnsmaterialet jeg har brukt er dokumenter jeg fikk stilt til rådighet på stasjonen i 76. distrikt, New York City Police Department…» skriver han videre i forordet til boka.

Vi møter i boka ekspolitimannen Vilhelm Thygesen. Han sendes til New York for å oppklare et dobbeltmord. En av de drepte var en norsk krigsseiler. Noen påstod at den drepte krigsseileren hadde spart en halv million dollar. Vilhelm Thygesen skal oppklare mordet samt finne pengene. Boka er en kombinasjon av dokumentasjon og fri diktning.

Historien om krigsseileren Fred Larsen blir gradvis skjøvet i bakgrunnen til fordel for en omfattende beskrivelse av de mange norske krigsseilere. I dag kjenner vi mer til historien om hvordan de mange norske sjømennene ble behandlet etter den annen verdenskrig. Forfatteren tar sjømennenes sak opp i boka. Byen New York blir også levende skildret med utgangspunkt i de strøk hvor mange sjømenn oppholdt seg. Ikke steder hvor dagens turister ville forsøke å besøke uten politi støtte. Min interesse for boka nå i 2021 er forfatterens ofte henvisninger til kjente, offentlige personer, steder, kjente firma, båter, rederier, forfattere, musikere, politikere som jeg antar kan forvirre en ny leser nå i året 2021. Jeg har derfor notert mange av navnene som brukes helt bevist for å belyse en situasjon eller en alvorlig hendelse. Jeg vil anbefale den nye leser å ta en sjekk på de navnene som jeg har notert. Greit å lære litt om glemte politiker og forfattere som var skolepensum for mange år siden. La oss komme i gang med listen som blir omfattende:

Duke Ellington, Mark Twain, Ronald Reagan, Edgar Lee Masters, Thomas Wolf, John Steinbeck, Angelia Davis, Martin Luther King, Dylan Thomas, Per Hansson, Nordahl Grieg, Sherwood Andersson, Mario Puzzo, Alf Nordhus, Trumane Capote, Ingvald Haugen, Norman Mailer, George Orwell, Bob Marley, Jack London, John F. Kennedy, Billie Holiday, Agnar Mykle, Brendan Behan, Arthur Miller, Grethe Waitz, Syngmann Rhee, Rita Hayworth, Nathalie Wood, James Dean, Miles Davis, Ernest Hemingway, John Wayne, Lyndon B. Johnson, Linn Lindfors, David Bowie, Robert Mitchum, Sammy Davis Jr., Edvard Munch, Rolf Stenersen, Richard Nixon, Trygve Lie, Sven Elvestad, Bjørn Borg, Josephine Baker, William Saroyan, Humphrey Bogart, Eva Kolstad, Liv Ullmann, Marilyn Monroe, Jack Kerouac, Vladimir Nabokov, Frank Sinatra, Al Capone, Tore Horve og Douglas MacArthur samt noen flere.

Noen kjent skipsnavn blir også brukt i boka. « Høegh Silverstream», « Høegh Silvermoon» fra det kjente rederiet : Høegh & Co.( Min far avsluttet sin sjømannskarriere i Høeghs skip: Høegh Silverwave).

 

Fordi forfatteren vier mye plass til historien om norske krigsseilere, vil leser måtte forstå noen båttyper fra krigens dager. « Liberty « skipene ble masseprodusert i USA under krigen. Skipene ble brukt etter krigen også. Hovedpersonen i romanen er fra beste vestkant i Oslo, Bestum. Han har juridisk utdannelse og har jobbet i politiet. Vilhelm Thygesen har en alvorlig svakhet: Alkohol. Derfor blir utelivet i New York med barer, dansesteder, prostitusjon, slumstrøk og mye drikking grundig skildret. Klarer han egentlig oppdraget? Han klarer jobben men skaper mye problem for politiet i New York. Boka anbefales lest men ta en sjekk på de navnene som jeg her har notert. Bra med litt litteraturhistorie, litt om krigsseilere og sjølivet for mange etter krigen. Jon Michelet kjenner sjølivet fra hans tid til sjøs. Han har også eksamen som styrmann.

Noen data om Jon Michelet: Født 14.juli 1944. Død 14.april 2018.Utdannelse: Styrmannsskole, Journalistskole. Norsk forfatter, avisredaktør, sjømann, bryggesjauer, journalist, politiker, TV-vert, forlagsmedarbeider. Mottatt en rekke priser.

Programleder på fjernsyn for Nrk i programmet: Verdensmester, 2001 og Sommerdirekte, 1984. Programleder for TV3 i programmet: Fangene på fortet, 1993.

Jon Michelet: Den Gule djevelens by. Aschehoug 1985.Forlaget Oktober A/S.1981.

Noen bøker skrevet av Jon Michelet fra eget bibliotek: