MUJERES Y PODER

Rosa Luz Alegria: Su Verdad

Once TV- Mexico- Once

TV-Production. Documentary- Biography

 

The first women to serve in the Mexican Executive Cabinet was Rosa Luz Alegria Escamilla. She was born in 1949. Educated in physics at the National Autonomous University of Mexico (UNAM) where she also got involved in students activities. During Luis Echeverria’s presidency, Rosa Luz Alegria began working in the public service. President Jose Lopez Portillo appointed her for the work of the Under-Secratray of Planning and Budget.In 1980 she was appointed Secretary of Tourism becoming the first female Secretary of State of Mexico.

The television programme was made in 1999 by Isabelle Tardan. Rosa Luz Alegria was about 50 years of age when the programme was made. The content of the programme is the story of her life from childhood, education and her early experience dealing with political issues and conflicts in

Mexico.

The story is illustrated by use of archival footage and photos dealing with her life.

 

 

 

MUJERES Y PODER

ONCE TV – MEXICO-ONCE

GRISELDA ALVAREZ: ABRIENDO BRECHA

For about twenty years ago I paid a visit to Once TV in Mexico City. Five television programmes produced by Once TV was given me as a gift. Due to the new covid-19 situation in 2020, I have time to evaluate my privat film and video collections. Therefore I have decided to view the five televison programmes produced by Once TV once again in 2021. The title of the programmes is: « Mujeres y Poder « Women and power».

The title of the television programme is in Spanish: « Griselda Alvarez: Abriendo brecha».

For your information only: I had no knowledge of the famous Mexican lady who is presented in the programme. But I got fascinated by the story of her life. Griselda Alverez was born April 2, 1913 and died March 26, 2009 at an age of 95. She was the first female governor of Mexico. Griselda Alverez was Governor of the state of Colima from 1979 to 1985.

She was a poet, writer and teacher educated in writing and composition at the National Autonomous University of Mexico (UNAM).

PUBLIC OFFICE

She was a Senator from the state of Jalisco from 1976 to 1979.Governor of Colima from 1979 to 1985. A founder of : « Center of Attention to Women», « The Mexican Women’s Alliance» and « The Mexican Association of Social Wellbeing».

The television programme is contenting an interview with Griselda Alverez about her family, about her education and childhood and her political work. For personal protection, she still is keeping her private revolver which she love to demonstrate for the interviewer!

Writing career

Her works include: Cementerio de Pajaros 1956, Dos cantos 1959, Desierta compania 1961, Letania erotica para la paz 1963, La sombra nina 1965, Anatomia superficial 1967 and Estacion sin nombre 1972.

The programme was produced in 1999 by Isabelle Tardan.

SOME FACTS ABOUT ONCE TV – CANAL ONCE MEXICO

ONCE is a Mexican educational broadcast television network owned by National Polytechnic Institute. The network began  broadcasting in 1959.The headquarters in situated in Mexico City.

 

 

 

 

 

HISTORICAL MOVIES: FAKE NEWS RELEASED FOR ENTERTAINMENT ONLY?

The debate about fake news in connection with information of war events, is a common debate close to any war conflict. The winner of the war is telling you what went on during the conflict. When movie directors want to present a known military or political conflict we know that the debate will begin again: Fake information or fictional descriptions of the conflicts? Historians who know the story of the event, do not accept too much fictional information.

MIDWAY- THE WAR AT SEA IN THE PACIFIC OCEAN- THE SECOND WORLD WAR

Historical movies or films dealing with historical events have been an interest for some years. My main consern has been the use of archival footage in the movies. We are talking about making use of real actions or shots taken during the event described in the movie. The battle of Midway has been on my agenda for years. Books,reports and periodicals which are presenting the famous battle, have been studies. It is not any easy work to understand what went on during the battle. Therefore I approached two movies about the battle with a negative attitude: How much fiction, fake news or fantasy had been used to make the audience interested in viewing the movie?

THE MOVIES EVALUATED: « MIDWAY» and « MIDWAY»

The content of the movies is a story about the battle of Midway. The American fleet and the Imperial Japanese Navy are the fighting forces. Some main questions have to be asked before viewing the movies: What about making use of archival footage of the events? What are the directors atttiude to fictional descriptions of persons and events? How much of the content is fantacy and how much of the story is based on official reports? What about the film directors demand for making a movie for entertainment use only? What about the selection of aircrafts, guns, uniforms, cars , battleships, to make you believe in the story?

«MIDWAY» - MOVIE RELEASED IN 1976

On the official poster of the movie released in 1976, famous actors are presented: Charlton Heston (1923-2008), Henry Fonda (1905-1980), Robert Mitchum (1917-1997), James Coburn (1928-2002), Glenn Ford ( 1916- 2006), Robert Wagner ( 1930 - ) and Cliff Robertson ( 1923- 2011). The selected actors are all worldwide known in year 1976. For those historians who are experts in the field of military history, the movie might present the events in a way not satisfied for for educational use? After having studied the officails reports about the battle, I think the film is not bad at all. But for those who want only actions and more actions, they may find talks about military strategy boring – but a must for understanding how complicated the battle was.

ARCHIVAL FOOTAGE – FIGHTING SCENES- COMBAT SHOTS

Archival footage has been used in the movie which was released in 1976.The Japanese and the American aircrafts which are shot down, are not fictional shots but made during the battle. We are approaching an interesting issue: The use of achival footage in fictional movies. Reality is better than fiction but more brutal. Those who are killed are killed in real life.

«MIDWAY»

The movie was released in 2019. The title is: « Midway». What about archival footage used making you understand the dramatic events that took place on June 4-7, 1942 in the Pasific? As far as I can observe the shots I do not find real shots of the events. The making of movies in 2019 differ very much from the making of fictional movies in year 1976. The naval battle of Midway is a complicated battle to explain. To make the story short I just want to present a limited report of the battle.

The Battle of Midway was a major naval battle in the Pasific that took place on June 4 to June 7 in year 1942. The Imperial Japanese Navy launched an attack on Midway in order to eliminate the United States as a strategic power in the Pacific. The plan was to take Midway by surprise just like the Japanese attack on Pearl Harbour. The American cryptographers had revealed the Japanese attack on Midway. The American commanders were ready for action. Even if the Japanese commandors understood that the Americans could not be taken by surprise, they went on with the attack. During the first contact between the fighting forces of Japan and Unites States, the Americans were not a winning team at all. To many American aircrafts were shot down by the Japanese  aircrafts. The movie «Midway « which was released in 2019, give you all a good report of the fighting spirit of the American pilots. Too many were killed in actions. The movie do not present a story of the many political and military issues related to the battle. This is the story of the pilots and what they all sacrificed to make an end of the Japanese attacks. The movie is a movie for those who appreciate shots of actions- too many actions. As far as I can see, I do believe in the stories of the fighting American pilots. No fake news for me.

CONCLUSION

If you want to give a lecture of the Battle of Midway for students unknown to the events, I will recommend the presentation of the movie released in 1976. The reports of the battle are complicated to present due to the facts that the Americans did not give in even if they lost ships and pilots and aircrafts. Both movies present the events as dramatic events. There are few heroes but those pilots who never gave up the fight.

 

 

 

 

BARKEN « FREDSÆL» AV PORSGRUND

…som lever i fred…det følger fred med…

Hun hadde mange navn jernbarken fra byen Porsgrunn, hun besøkte mange havner i mange land og hun ble eid av flere rederier i mange år: « Fredsæl» av Porsgrund. Skutas navn var: « Montgomery Castle», « Fredsæl», « Suarez No.1», « Maria Milagros « og « El Changador ». Historien om jernbarken begynte i Liverpool i England i året 1869 hvor hun ble sjøsatt som en fullrigger. Ikke helt lett å bestemme om en skute er fullrigger eller bark. En bark er et seilskip med minst tre master hvor de fremste er skværriggede som det heter på sjøspråket. En fullrigger er også et seilskip med minst tre master hvor alle er skværriggede. En forskjell som alle rederne ville merke seg er at barken kan seile med et mindre mannskap enn en fullrigger.

FRA FULLRIGGER TIL BARK -JERNBARK

Skuta ble ombygd til bark i 1888 av britiske eiere. I 1898 forandres skutas navn fra « Montgomery Castle» til det norske navnet « Fredsæl» som betyr … « som lever i fred «. Min interesse for skipshistorien om barken « Fredsæl» skyldes et gammel skipsbilde som jeg arvet etter min far. Fotografiet av skute er gjort i London. I følge den offisielle familiehistorien skulle min farfar ha seilt med barken som stuert. Derfor ble bildet hengende på veggen i mange år uten å bli gransket. Min farfar, stuerten, har jeg aldri møtt. Vi vet dessuten lite om mannen som vokste opp i Åsgårdstrand med svenske foreldre. Karl Johan Svendson var hans opprinnelige navn. Etternavnet skiftet han til Johansen etter at familien bortsett fra Karl Johan, flyttet tilbake til Sverige. Vi vet at han seilte som matros i en alder av 21 år. Vi vet også hvor han bodde på Nøtterøy etter at familien forlot Norge. I en alder av 27 blir han registrert som far for første gang. Fordi han var til sjøs, kunne han ikke delta i dåpen av barnet. Dessuten hadde han ennå ikke fått tid eller økonomi til å gifte seg. Sønnen ble notert som « Uekte» i kirkeboka.

I 1898 heter skipet « Fredsæl». Skuta har fått norske eiere i byen Porsgrunn. I 1899 befinner barken seg i Bergen. En hjelpekjele må bli montert i skuta. Arbeidet utføres av firma: « Laxevaags Maskin & Jernskipsbryggeri

«. Frem til året 1913 synes alt å gå bra for barken. Navn på skipets sjøkapteiner er: H.P. Schanke 1898 -1901, Otto Nord 1901- 03, W. Wiersen 1903- 12 og Georg Johansen fra 1912 til 1913.

BISCAYA 1913

Byen Pernambuco i Brasil trenger stein fra Norge. Stein lastes fra Tvedestrand ombord i « Fredsæl » i 1913. Alt går bra for skipet helt til en kraftig storm i Biscaya skader barken. Mannskapet må forlate skuta den 23.oktober 1913. Det britiske skipet « SS Grando « frakter mannskapet tilbake til den byen hvor skuta ble bygd: Liverpool i England.

Hvem var stuert på skuta i 1913? Var Karl Johan fortsatt om bord i skipet eller hadde han gått i land etter at sjøkaptein H.P. Schanke forlot skuta i 1903? Historien er her uklar. Navnet til H.P. Schanke er påført det gamle skutebildet som jeg vil anta befinner seg i mange hjem?

SKIPSHISTORIE ETTER 1913

Jernbarken fra Liverpool med norske eiere i Porsgrunn har mange liv. Skuta gir ikke opp. La oss ta en undersøkelse av steder hvor skuta har blitt observert. Vi begynner med byen Viga i Spania, deretter tar vi en reise til Brideport i USA, til havnebyen i Nord- Spania, Bilbao, deretter at vi en tur til havnebyen Rosario i Argentina. I 1927 må skipet kaste anker. Lloyd’s register stryker jernbarken med de mange navn fra registret. Reisen er slutt.

REISEN SLUTT?

Men reisen er ennå ikke slutt for meg. Hvor og når forlot matrosen eller stuerten, med navnet Karl Johan Johansen, jernbarken fra Porsgrunn? Seilte han med skuta til året 1913?

Jeg har forsøkt å finne opplysninger om de norske sjøkapteinene fra « Fredsæl»: H.P.Schanke, Otto Nord, W. Wiersen og Georg Johansen. Forgjeves. Jeg finner ingen dokumenter om personene?

Konklusjon

Skipshistorie er spennende arbeid. Enda mer spennende blir arbeidet når du knytter søkingen til søk etter ukjente familiemedlemmer samt studie av steder hvor de skulle ha bodd? Åsgårdstrand, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme er steder jeg må lete samt diverse byer i utlandet. Moralen er: Kast ikke gamle skutebilder. Bildene kan fortelle mange spennende historier. Karl Johan Johansen er fortsatt en ukjent stuert med svenske foreldre som forlot Norge men lot en sønn bli igjen i Tønsberg.

Tedd Urnes

Oslo, 27.01 2021

 

 

 

JEGERÅNDEN

Eirik Johan Kristoffersen har kalt boka for «Jegerånden» med en klar undertittel: Å lede i fred, krise og krig. Han kom fra et lite sted i Norge. Et tettsted innerst i Ofotfjorden: Bjerkvik i Narvik kommune. Byen Narvik ble et kjent sted for de som arbeider med militærhistorie og den annen verdenskrig. I 1940 ble de tyske okkupasjonsstyrkene slått av de allierte styrkene. Narvik var en befridd by men bare i en kort periode. Eirik Kristoffersen vokste opp i Brevik hvor historiene fra kampene i 1940 ble fortalt mange ganger. Han antyder også noe om egne meninger om felttoget i 1940:"...en offiser under 2. verdenskrig skal ha uttalt at naturen sørget for 90 prosent av forsvaret av Norge og de siste 10 prosentene skuslet nordmennene selv bort...vi tok ikke godt nok vare på mulighetene vi hadde til å stoppe den tyske fremrykningen...".Vi er nok mange som er enig i disse uttalelsene. Arbeidet i forsvaret og betydningen av et forsvar forsto han allerede som barn. Likevel mente hans bestemor at han burde bli bibliotekar:»…den bestemoren jeg kjente var godt utdannet og leste mye … hun så for seg at jeg skulle bli bibliotekar…».  Han ble ingen bibliotekar men gjorde et forsøk på å bli sivilingeniør. Verken bibliotekar eller sivilingeniør ble hans yrkesvalg eller arbeid. General og Norges forsvarssjef ble resultatet etter flere år i forsvaret. Hensikten med boka om den omtalte «jegerånden» er å rette søkelyset på ideer om ledelse i forsvaret samt vise til egne erfaringer som offiser i aktiv tjeneste. «… Godt lederskap handler om å se helheten.  Ledere som ser folkene sine i en helhet bygger tillit…».Han forklarer meget detaljert hvor viktig en åpen kultur er for de spesialsoldatene som må utføre livstruende oppgaver. Personlige erfaringer fra oppgaver i ulike alvorlige situasjoner rapporteres også. Unødig våpenbruk i farlige situasjoner må soldatene kunne mestre. I ung alder tjenestegjorde han i FN-styrken i Libanon. I Afghanistan deltok han også i aktiv tjeneste i Task Force K-Bar. Mange av oppgavene må kunne betegnes som farlige oppdrag.

«…My dare boy, as long as you do not invade Afghanistan you will be absolutely fine…». Rådet ble gitt av Harald Macmillan til den nye statsministeren i Storbritannia Alec Douglas-Home i 1963.

Fordi Norge er medlem av NATO, ble forsvaret engasjert i kampen mot Taliban i Afghanistan. Rådet fra den erfarne britiske politikeren Harald Macmillan ble ikke tatt alvorlig i 2001. Den 11.september 2001 angrep terrororganisasjonen al-Qaida tvillingtårnene i New York og Pentagon utenfor Washington D.C. Angrepene utløste NATO-alliansens artikkel 5. Et angrep på et land i alliansen er et angrep på alle medlemslandene i NATO. Forsvarets spesialkommando (FSK) ble engasjert i kampen mot Taliban.

Forfatteren har lagt mest vekt på sin tjeneste som leder av FSK. Om lederskap, om motivasjon og kultur samt en innbitt vilje til å bli bedre, er emner som utdypes. «… Forsvaret trenger lojale soldater, men ikke lydige soldater. Spesialjegerne i FSK var definitivt lojale. Lojale soldater som gjerne kunne være ulydige hvis det bidro til et bedre resultat …». Vi møter en general som har tilegnet seg mye av de ideer som finnes i det sivile arbeidslivet. Mange private bedrifter ledes etter samme prinsipper fordi de vil skape en bedre bedrift eller oppnå bedre resultater. I mitt privat bibliotek fant jeg igjen en gammel klassiker innen feltet organisasjon og lederproblematikk: Douglas McGregor: The Human Side of Enterprise ( Mennesket og bedriften) utgitt i 1960.Boken er fortsatt en aktuell bok om ledelse.

Boken er skrevet i samarbeid med Malin Stensønes.

Eirik Johan Kristoffersen: Jegerånden. Å lede i fred, krise og krig. Gyldendal. 2020.

Tedd Urnes(tidligere Johansen): Jegertropp.ST.KP.BN I/BRIG N..Kont.33. 1967.03 Johansen

                                                                                                                                                                                    

 

KRIGSSEILERE FRA NORD                                                                                                                                                                           

Finnmark

Forfatteren stiller et viktig spørsmål før han i forordet begrunner målet med boka: « Hva er en krigsseiler?» Svaret han gir er meget opplysende og noe overraskende for oss som har fulgt med i debatten om behandlingen av krigsseilere etter krigen: « …Den enkle forklaringen er en sjømann i arbeid på et norsk eller alliert skip da krigen brøt ut i Europa. Vi snakker om at nordmenn allerede fra 1.september 1939 var i krig, selv om Norge som nasjon var nøytral. Vi snakker om at nordmenn ble drept lenge før den 9.april 1940 … sjøfolkene seilte i nøytral fart… Krigsseilere ble også de som var på skip i Norge da tyskerne okkuperte landet…». Spennende opplysninger fordi min far ble aldri omtalt som krigsseiler. Han seilte med skipet «Taronga» fra 13.mai 1939 til 15.mai 1940. Skipet søkte nødhavn i Larvik i 1940 istedenfor å seile til utenlandsk havn. Han forlot skipet i Moss den 15.mai 1940 som førstestyrmann. Navn på skipets kaptein er fortsatt ukjent?

Forfatteren har utført et meget omfattende arbeid i søk etter krigsseilere. De mange historiene som blir fortalt, dokumenterer alvoret i sjømennenes daglige situasjon. Boken er den første i en serie på tre om krigsseilere fra nord. Om finnmarkinger som seilte fra 1939 til 1945. Historiene er skrevet på en nøktern måte med et tillegg av opplysninger om de tyske ubåtene som senket norske skip. Sjøforklaringer, bilder, ubåtlogger og dokumenter offentliggjøres. Blant de mange rapportene har jeg valgt ut, er rapporten fra sjøbyen Bari i Italia. Valget ble gjort fordi jeg har besøkt Bari uten å kjenne til de norske tapene på skip og mannskap i Bari i 1943. « Historie publisert på plakat på vegg» er en interesse jeg har i forbindelse med private besøk. Dessverre fant jeg bare to veggplakater om tap av italienere i 1943.

ITALIA: BARI- EN NAVNLØS GRAV

Havnebyen Bari ble angrepet av tyske fly den 2.desember 1943. Den allierte ledelsen trodde at alle skipene var i sikker havn i Bari. Angrepet kom meget overraskende. 27 laste- og transportskip samt en skonnert ble senket. De norske skipene som ble senket eller sterkt ødelagt var: « Bollsta»,» « lom», Norlom», og « Vest». Navn på de norske tap: Per Rolseth, Malfred Larsen, Olav Jacobsen, Erling Eylentsen, Agnar Ferdinand Gustavsen, Gunnar Arnesen, Halvor Jæger Stensrød, Ole Folkvard, Lars Nilsen, Jacob Ø. Samuelsen og Einar Hansen. I all hemmelighet hadde allierte skip med sennepsgass ankret opp i Bari. Gassen lekket ut men ingen skulle få kjennskap til saken.

LEIF VETLESEN -KRIGSSEILER

Fra 1972 til 1976 arbeidet jeg som bibliotekar i Informasjonsavdelingen i NORAD. Leif Vetlesen var informasjonssjef i NORAD. Krigsseilernes situasjon under og etter krigen ble derfor fortalt  i detaljer av Leif Vetlesen. Han dro til sjøs våren 1939 – bare 17 år gammel. Fra 1944 arbeidet han som redaksjonssekretær ved Sjømannsforbundets kontor i London. Etter krigen deltok han aktivt i kampen om utbetaling av krigsrisikotillegg til sjømennene. Flere bøker har han også skrevet om tiden til sjøs og om kampen om Nortraships hemmelige fond. I avsnittet om « Umyndiggjorte enker» omtales Leif Vetlesen som ble meget opprørt over behandlingen av enker etter sjømenn.

LITTERATUR OM KRIGSEILERE-EN ANBEFALING BARE

Jeg vil anbefale de som er interessert i den norske handelsflåtens militære betydning under krigen, å lese noen av disse titlene: Leif Vetlesen: Reis ingen monumenter. Kampen om Nortraships hemmelige fond.1981, Leif Vetlesen: Med døden i kjølevannet.1989, Leif Vetlesen og Ingvald Wahl: Syv fortellinger fra Norges krig på havet.1993, og Jon Rustung Hegland: Nortraships flåte. Bind II.1976.

Roger Albrigtsen: Krigsseilere fra Nord. Finnmark. Forlaget Kristiansen 2020. ISBN 978-82-92844-43-4

forlag@kristians1.net

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MED KRIGEN SOM SKYGGE

Barndom i etterkrigstidens Finnmark

Av Roger Albrigtsen

FINNMARK 1945

Et folk i ekstase møtte ikke de få norske soldatene som kom til Finnmark i 1945.Ingen seiersparade slik de romerske keiserne arrangerte når en seier skulle markeres offentlig. De norske styrkene invaderte ikke Finnmark sammen med de russiske styrkene. Ingen felles norsk-russisk militær ledelse for å frigjøre Finnmark ble observert av lokalbefolkningen i de krigsherjede områdene. I fem år hadde de tyske styrkene forsøkt å invadere Sovjet-Unionen fra nord. Mer enn 90 000 tyske soldater måtte befolkningen leve med. Folk var nedslitte av krigen. I boken om krigen i Finnmark møter vi 19 tidsvitner til den den omfattende militære og politiske situasjonen i landsdelen. Rapportene som presenteres inneholder opplysninger om de harde forholdene som folk flest måtte forholde seg til. Krigen blir fortalt slik de opplevet de fem krigsårene. Sterkest inntrykk på meg er historien om Anne Lise. Ikke alle i landsdelen støttet den norske frigjøringskampen. Historien om far til Anne Lise er en tragisk fortelling om de alvorlige personlige problemene som familien fikk fordi han meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1941. Opplysninger om den tyske krigføringen i Finnmark har ikke fått samme oppmerksomhet som motstandsarbeidet i sør i landet-dessverre.

SETERMOEN 1967

I 1967 avtjente jeg militærtjenesten på Setermoen i Troms fylke. Oppholdet var mitt første møte med landet i nord. Tjenesten var hard for oss i Jegertroppen i St.Kp BN I/BRIG N. Vi tilhørte kont. 33. 1967. Troppen hadde fått grunntrening på Sessvollmoen i 1966. Få av oss kjente mye til forholdene under krigen i Finnmark. Den daglige tjenesten besto i mye uteliv med telt, pulk, og mye vintertrening. Vi fikk litt kontakt med lokal befolkningen. Vi forsøkte å stille noen spørsmål om krigen. Vi ble møtt med taushet.

HISTORIEKUNNSKAP OM KRIGEN -MEGET BEGRENSET

Jeg ble for alvor kjent med forholdene i nord på slutten av 1980-tallet. Fordi jeg var leder av landets mest omfattende samling av fjernsynsprogram og dokumentarfilmer, NRKs Fjernsynsarkiv, og fordi den annen verdenskrig var min spesialitet, traff jeg Knut Erik Jensen. Han tok initiativet til å lage fjernsynsprogram om krigen i nord. Resultatet ble en prisbelønt fjernsynsserie hvor arkivstoff fra eget arkiv og arkiv i utlandet ble brukt sammen med intervju av tidsvitner. Serien: « Finnmark mellom øst og vest» var et resultat av samarbeidet mellom historikeren Anders Ole Hauglid og regissør Knut Erik Jensen. Programmet ble meget godt mottatt i nord ,men historikere i sør i landet var tause om programmet. Jeg husker fra husmøtene på mandagene i Nrk at programmet ble meget godt omtalt av NrKs ledelse – som også måtte innrømme at film og videoarkivet var en viktig del av Nrk! I min private samling av spillefilmer og dokumentarfilmer, fant jeg en av seriens filmer: « Korstog mot bolsjevismen .Forspillet til den brente jord «. Knut Erik Jensen har aktivt brukt filmer som viser forholdene under krigen. Tragisk å se hvordan de tyske styrkene ødela områdene samt tvangsevakuerte lokal befolkningen.

Et tidsvitne er også Bendik Rugaas- eller Ben som vi kaller han. Etter endt universitetets eksamen, begynte han å etterutdanne seg innen biblioteks faget. Jeg var ferdig utdannet bibliotekar i 1970. Vi var aktiv i arbeidet med å gjøre faget bedre på Statens Biblioteksskole. Ben gir en detaljert og levende beskrivelse av livet i Kirkenes. Om tiden i Kirkenes kan jeg ikke huske at han fortalte om. Vi hadde mye annet å gjøre fordi bibliotekaryrket trengte en radikal forandring.

Forfatteren Roger Albrigtsen skal ha honnør for arbeidet med å fremheve Finnmarks rolle under den annen verdenskrig. Finnmarks befolkning måtte leve med de tyske soldatene daglig samt den kritiske tiden etter den russiske invasjonen. Kampene i nord var omfattende. De tyske styrkene som måtte trekke seg tilbake etter hvert, ødela alt de kunne av samfunn. De russiske styrkene kom til områder som var helt ødelagte.

Personlig kommentar til slutt: Den omfattende russiske militær offensiv mot Norge skulle ha vært et felles opplegg hvor norske og russiske offiserene samarbeidet. Brigaden i Skottland skulle ha deltatt med alt de hadde av mannskap – en symbolsk handling- selvsagt. Folket i Finnmark jublet når de russiske soldatene frigjorde områder etter områder. Se bare på filmen hvor befolkningen kommer ut fra en hule hvor de hadde gjemt seg! Folket jublet dessverre ikke for de få norske soldatene som kom for å frigjøre befolkningen.