KRIGSSEILERE FRA NORD
Finnmark
Forfatteren stiller et viktig spørsmål før han i forordet
begrunner målet med boka: « Hva er en krigsseiler?» Svaret han gir er meget
opplysende og noe overraskende for oss som har fulgt med i debatten om behandlingen
av krigsseilere etter krigen: « …Den enkle forklaringen er en sjømann i arbeid
på et norsk eller alliert skip da krigen brøt ut i Europa. Vi snakker om at
nordmenn allerede fra 1.september 1939 var i krig, selv om Norge som nasjon var
nøytral. Vi snakker om at nordmenn ble drept lenge før den 9.april 1940 …
sjøfolkene seilte i nøytral fart… Krigsseilere ble også de som var på skip i Norge
da tyskerne okkuperte landet…». Spennende opplysninger fordi min far ble aldri
omtalt som krigsseiler. Han seilte med skipet «Taronga» fra 13.mai 1939 til 15.mai
1940. Skipet søkte nødhavn i Larvik i 1940 istedenfor å seile til utenlandsk
havn. Han forlot skipet i Moss den 15.mai 1940 som førstestyrmann. Navn på skipets
kaptein er fortsatt ukjent?
Forfatteren har utført et meget omfattende arbeid i søk etter
krigsseilere. De mange historiene som blir fortalt, dokumenterer alvoret i
sjømennenes daglige situasjon. Boken er den første i en serie på tre om
krigsseilere fra nord. Om finnmarkinger som seilte fra 1939 til 1945.
Historiene er skrevet på en nøktern måte med et tillegg av opplysninger om de
tyske ubåtene som senket norske skip. Sjøforklaringer, bilder, ubåtlogger og
dokumenter offentliggjøres. Blant de mange rapportene har jeg valgt ut, er
rapporten fra sjøbyen Bari i Italia. Valget ble gjort fordi jeg har besøkt Bari
uten å kjenne til de norske tapene på skip og mannskap i Bari i 1943. « Historie
publisert på plakat på vegg» er en interesse jeg har i forbindelse med private
besøk. Dessverre fant jeg bare to veggplakater om tap av italienere i 1943.
ITALIA: BARI- EN NAVNLØS GRAV
Havnebyen Bari ble angrepet av tyske fly den 2.desember
1943. Den allierte ledelsen trodde at alle skipene var i sikker havn i Bari. Angrepet
kom meget overraskende. 27 laste- og transportskip samt en skonnert ble senket.
De norske skipene som ble senket eller sterkt ødelagt var: « Bollsta»,» « lom»,
Norlom», og « Vest». Navn på de norske tap: Per Rolseth, Malfred Larsen, Olav
Jacobsen, Erling Eylentsen, Agnar Ferdinand Gustavsen, Gunnar Arnesen, Halvor
Jæger Stensrød, Ole Folkvard, Lars Nilsen, Jacob Ø. Samuelsen og Einar Hansen. I
all hemmelighet hadde allierte skip med sennepsgass ankret opp i Bari. Gassen
lekket ut men ingen skulle få kjennskap til saken.
LEIF VETLESEN -KRIGSSEILER
Fra 1972 til 1976 arbeidet jeg som bibliotekar i Informasjonsavdelingen
i NORAD. Leif Vetlesen var informasjonssjef i NORAD. Krigsseilernes situasjon
under og etter krigen ble derfor fortalt i detaljer av Leif Vetlesen. Han dro til sjøs
våren 1939 – bare 17 år gammel. Fra 1944 arbeidet han som redaksjonssekretær ved
Sjømannsforbundets kontor i London. Etter krigen deltok han aktivt i kampen om
utbetaling av krigsrisikotillegg til sjømennene. Flere bøker har han også
skrevet om tiden til sjøs og om kampen om Nortraships hemmelige fond. I
avsnittet om « Umyndiggjorte enker» omtales Leif Vetlesen som ble meget opprørt
over behandlingen av enker etter sjømenn.
LITTERATUR OM KRIGSEILERE-EN ANBEFALING BARE
Jeg vil anbefale de som er interessert i den norske handelsflåtens
militære betydning under krigen, å lese noen av disse titlene: Leif Vetlesen: Reis
ingen monumenter. Kampen om Nortraships hemmelige fond.1981, Leif Vetlesen: Med
døden i kjølevannet.1989, Leif Vetlesen og Ingvald Wahl: Syv fortellinger fra Norges
krig på havet.1993, og Jon Rustung Hegland: Nortraships flåte. Bind II.1976.
Roger Albrigtsen: Krigsseilere fra Nord. Finnmark. Forlaget
Kristiansen 2020. ISBN 978-82-92844-43-4
forlag@kristians1.net
No comments:
Post a Comment