JEGERÅNDEN

Eirik Johan Kristoffersen har kalt boka for «Jegerånden» med en klar undertittel: Å lede i fred, krise og krig. Han kom fra et lite sted i Norge. Et tettsted innerst i Ofotfjorden: Bjerkvik i Narvik kommune. Byen Narvik ble et kjent sted for de som arbeider med militærhistorie og den annen verdenskrig. I 1940 ble de tyske okkupasjonsstyrkene slått av de allierte styrkene. Narvik var en befridd by men bare i en kort periode. Eirik Kristoffersen vokste opp i Brevik hvor historiene fra kampene i 1940 ble fortalt mange ganger. Han antyder også noe om egne meninger om felttoget i 1940:"...en offiser under 2. verdenskrig skal ha uttalt at naturen sørget for 90 prosent av forsvaret av Norge og de siste 10 prosentene skuslet nordmennene selv bort...vi tok ikke godt nok vare på mulighetene vi hadde til å stoppe den tyske fremrykningen...".Vi er nok mange som er enig i disse uttalelsene. Arbeidet i forsvaret og betydningen av et forsvar forsto han allerede som barn. Likevel mente hans bestemor at han burde bli bibliotekar:»…den bestemoren jeg kjente var godt utdannet og leste mye … hun så for seg at jeg skulle bli bibliotekar…».  Han ble ingen bibliotekar men gjorde et forsøk på å bli sivilingeniør. Verken bibliotekar eller sivilingeniør ble hans yrkesvalg eller arbeid. General og Norges forsvarssjef ble resultatet etter flere år i forsvaret. Hensikten med boka om den omtalte «jegerånden» er å rette søkelyset på ideer om ledelse i forsvaret samt vise til egne erfaringer som offiser i aktiv tjeneste. «… Godt lederskap handler om å se helheten.  Ledere som ser folkene sine i en helhet bygger tillit…».Han forklarer meget detaljert hvor viktig en åpen kultur er for de spesialsoldatene som må utføre livstruende oppgaver. Personlige erfaringer fra oppgaver i ulike alvorlige situasjoner rapporteres også. Unødig våpenbruk i farlige situasjoner må soldatene kunne mestre. I ung alder tjenestegjorde han i FN-styrken i Libanon. I Afghanistan deltok han også i aktiv tjeneste i Task Force K-Bar. Mange av oppgavene må kunne betegnes som farlige oppdrag.

«…My dare boy, as long as you do not invade Afghanistan you will be absolutely fine…». Rådet ble gitt av Harald Macmillan til den nye statsministeren i Storbritannia Alec Douglas-Home i 1963.

Fordi Norge er medlem av NATO, ble forsvaret engasjert i kampen mot Taliban i Afghanistan. Rådet fra den erfarne britiske politikeren Harald Macmillan ble ikke tatt alvorlig i 2001. Den 11.september 2001 angrep terrororganisasjonen al-Qaida tvillingtårnene i New York og Pentagon utenfor Washington D.C. Angrepene utløste NATO-alliansens artikkel 5. Et angrep på et land i alliansen er et angrep på alle medlemslandene i NATO. Forsvarets spesialkommando (FSK) ble engasjert i kampen mot Taliban.

Forfatteren har lagt mest vekt på sin tjeneste som leder av FSK. Om lederskap, om motivasjon og kultur samt en innbitt vilje til å bli bedre, er emner som utdypes. «… Forsvaret trenger lojale soldater, men ikke lydige soldater. Spesialjegerne i FSK var definitivt lojale. Lojale soldater som gjerne kunne være ulydige hvis det bidro til et bedre resultat …». Vi møter en general som har tilegnet seg mye av de ideer som finnes i det sivile arbeidslivet. Mange private bedrifter ledes etter samme prinsipper fordi de vil skape en bedre bedrift eller oppnå bedre resultater. I mitt privat bibliotek fant jeg igjen en gammel klassiker innen feltet organisasjon og lederproblematikk: Douglas McGregor: The Human Side of Enterprise ( Mennesket og bedriften) utgitt i 1960.Boken er fortsatt en aktuell bok om ledelse.

Boken er skrevet i samarbeid med Malin Stensønes.

Eirik Johan Kristoffersen: Jegerånden. Å lede i fred, krise og krig. Gyldendal. 2020.

Tedd Urnes(tidligere Johansen): Jegertropp.ST.KP.BN I/BRIG N..Kont.33. 1967.03 Johansen