Friday, November 20, 2026

 


FRA BOKKASSSE PÅ NORDSTRAND TIL BOKKASSE I ALANYA

…trommeslageren fra Tourigo…

Søking etter glemte bøker er en viktig aktivitet for oss « boknerder» eller « bokgravere». Før jeg  reiste til Tyrkia/Alanaya, fant jeg en glemt, men spennende roman i bokkassen i lokalmiljøet. Forfatterens navn er: STIG HOLMÅS. Han har utgitt romaner, noveller, lyrikk, barnebøker og dramatikk for teater. Resultatet er 38 titler – noe usikkert tall egentlig .Han er utdannet bibliotekar i 1971.Boken som jeg tok med meg til Tyrkia, var utgitt i 2005. Romanen er trykt i Slovakia med et sidetall på 258 sider. Innholdet i romanen kan kort beskrives slik: Vi følger en norsk forfatter på reise i Portugal. Hensikten med reisen er å få ro til å skrive en roman. Vi blir kjent med mange steder i landet. Et samlivsbrudd har han lagt bak seg i Norge. Forfatter Julian Myhr er åpen for nye forhold. Ukritisk plukker han opp en kvinne som blir med på reisene rundt i landet. Det blir mye drama med mange nye venner som ikke skal røpes her. Boken avsluttes mer som en kriminalbok enn som historien om den ensomme forfatter hvor skrivesperre blir et problem – blant mange. Vi vet ikke sikkert om forfatteren bruker egne erfaringer fra opphold i PORTUGAL- eller om handlingen er fri fantasi?

EROTIKK – SAMLIVSBRUDD – MYE FESTING

Vi blir ganske godt kjent med de personene som vi møter i boka. Viktig for forfatteren å skille mellom «å knulle» og « å pule»- merkelig at handlingene skulle by på problem. De personene vi lærer å kjenne ,har et avslappet forhold til erotikk og samleie. Også de politiske forhold i Portugals historie trekkes frem. Ikke alle husker « nellik revolusjonen» i PORTUGAL. Politikken i landet er et naturlig samtaleemne i selskapslivet blant personer vi møter.

Etter å ha lest boken, ble romanen plassert i bokkasse på hotellet til bruk for andre gjester. Boken forsvant fort fra hotellets bokkasse.


Stig Holmås: Trommeslageren fra Tourigo. Gyldendal Norsk Forlag AS. 2005. 258S.

 

 

 

 

 

 

Thursday, November 19, 2026

 

…ONCE A SAILOR- ALWAYS A SAILOR…

…WHERE HAVE ALL THE SAILORS GONE? – GONE ASHORE -BUT NOT FORGOTTEN…

I BERGEN ble sjømannskirken etablert. Den 31. august 1864 ble den første Sjømannskirken innviet. Mannen som var ansvarlig for det dristige foretaket, het Johan Stojohann. I dag finnes det Sjømannskirker over hele verden. I 80 land er kirken stedet hvor sjømenn kan slappe av etter en hard tid til sjøs. Dessverre mangler vi de mange norske skip i havner over hale verden- men det var en gang vi dominerte den internasjonal skipsfart- nå historie bare. Likevel opprettholder vi de mange kirkene over hele verden til nytte for turister og andre som liker å reise. I dag er Sjømannskirkene en selvstendig og frivillig organisasjon for nordmenn i utlandet.



ALANYA

Også her fant norske sjømenn et behov for en avslappet og rolig tilværelse- tror vi. I dag finner vi ikke mange sjømenn igjen i byen. Norske turister eller «klimaflyktninger» som de kalles, dominerer besøket i kirken. En eldre statistikk forteller oss besøkstallene: fra 2009 til 2013 ble 10000 besøkende registret. Et høyt tall som forteller oss om hvor populær stedet er. Sjømannskirken er en « religionsnøytral» kirke som skal virke som en brobygger mellom norsk og tyrkisk kultur. De tyrkiske myndigheter stilte dette kravet til Sjømannskirken. I Alanya ble kirke etablert fast i fra 2009. Stedet er et populært møtested for nordmenn i byen. Viktig at Sjømannskirken er « religionsnøytral». Det betyr at kirken kan trekke til seg personer som meg også – personer som ikke er medlem av et organisert kirkesamfunn.

PØLSER, LOMPER, KAFFE, VAFLER OG GODE FOREDRAG


Programmet eller programmene invitere mange til et møte uten norsk sjømenn. Sangkveldene er meget populære. I flere år har allsang og spill vært ledet av den aktive Tønsberg gutten Steinar Johansen. Et orkester er også blitt etablert av frivillige. Steinar Johansen kan vise til fartstid som sjømann, erfaring som lærer og offiser og banksjef. Men det er sang og musikk som opptar han meste. Moren hans sang i gruppen «Sørlandspikene» på femti og sekstitallet med flere plateutgivelser. Sanghefter er produsert til bruk for de som vil synge. Og tro det eller ei-pølsene og lompene smaker meget godt! Sangkveldene blir formelt ledet av sjømannspresten. Han er den fødte underholder med sans for egen regi og oppmerksomhet. »….Put the light on me, please…» her kommer jeg- og legg merke til meg – stor applaus fra publikum i salen. For tiden arbeider prest Trond Fredrik Johansen som prest i Sjømannskirken i ALANYA. Han kan underholdningsfaget. Han er vant med å by på seg selv- en uhøytidelig sjømannsprest på linje med tidligere sjømannsprester som jeg har møtt. Steinar Johansen til venstre i bildet.


« …ONCE A SAILOR- ALWAYS A SAILOR …»

Nei -du behøver ikke å vise til fartstid til sjøs. Sjømannskirken er møtestedet for folk fleste i et tyrkisk miljø og kultur. Vi som ikke tilhører et kirkesamfunn, blir velsignet av presten uansett holdning og mening. Personlig forlot jeg kirken i året 1975 – og jeg har ikke tenk å komme tilbake selv om underholdningen ,pølsene, lompene og allsangen er meget bra.

Tedd Urnes

19.11.2026

 

 

Monday, November 16, 2026

 

….TA EN BOK OG LA DEN VANDRE FRA BOKKASSE TIL BOKKASSE…

…fra land til land…

Vi få som kaller oss bokelskere eller boknerder eller uttrykk mer akademisk: Bokarkeologer – vi som graver i alt som minner oss om fortidens merkelige opplevelser skjult innbundet i noe som kalles bok. Vi elsker dette livet i en søking etter en tapt fortid. Tragisk å lese at barns leseferdigheter er dårlig-meget dårlig. Boken må få en sentral plass i skolen igjen. Mitt siste gravesøk i en fjern boksamling fant nylig sted på et hotell i Tyrkia/Alanya. Boksamlingen fortalte meg hvilke nasjoner som hadde oppholdt seg på hotellet med navnet: BELLA ROSE HOTELL. I samlingen av bøker fant jeg en kjent norsk forfatter. Det er merkelig at jeg måtte helt til Tyrkia for å oppdage forfatteren. Navnet på den kjente norske forfatter er Tom Egeland. Han har utgitt i året 2010 10 bøker. Tallet på utgivelser har nok nådd minst 28 titler i 2026- tallet er noe usikkert.



FEDRENES LØGNER

Boken ble utgitt i 2010 på Aschehoug & Co forlag. Det opplyses at boken ble trykt i Sverige. Forfatteren vekket min interesse med første møte. Boken ble lest med stor interesse og engasjement fra første lesetime -478 sider måtte fordøyes gradvis over fire ukes opphold i Alanya. Ferien var reddet. En ny bokvenn ble innlemmet i min samling. Jeg skal ikke gå i detaljer om bokens innhold. Men tittelen på boken sier mye om innholdet- ferdenes løyner.


TOM EGELAND

Forfatteren er født i Oslo. Han har skrevet romaner, thrillere, barne- og ungdomsbøker. Tidligere var han journalist i bladet Vi Menn, i avisen Aftenposten og i TV2. I året 2006 ble han fulltidsforfatter. Bøkene har blitt oversatt til 24 språk.

LENGE LEVE DE MANGE BOKKASSENE PÅ HOTELL

Bella Rose hotell i Alanya har et bra utvalg av bøker som gjestene har latt ligge igjen. Mitt neste besøk i et meget sjeldent privat bibliotek vil finne sted på gamle nedlagt Fornebu flyplass. Her har en tidligere venn fra NRK etablert et eget bibliotek for brukte bøker. I kjelleren på det nye kjøpesentret har han samlet bøker- spennende bøker. Rapport kommer seinere- lenge leve boken!!


Tedd Urnes

16.11.2026

 

 

…MANNEN MED FIRE NORSKE KONER…


På den kjente borgen i den tyrkiske byen Alanya traff jeg mannen med fire norske koner. En meget hyggelig kelner som kjente norske turister i Tyrkia. «…Alle har en kone i Norge…» - « …Alt for Norge…»  var ord som de tyrkiske kelnere og salgsmenn forteller deg. Jeg kunne ikke holde tilbake opplysninger om de krav norske kvinner stiller eller stilte til menn…»..Du må være helt utslitt ….» var mitt svar til den hyggelige kelner. Nei – alle konene jobber hardt for meg var hans svar -med smil og latter. Tyrkiske selgere eller kelner kan kundebehandling. De har dessuten lært seg litt norsk for å vekke oppsikt.


BORGEN I ALANYA

De fleste turister – også kalt «klimaflykninger»-  tar en tur på borgen i Alanya. Borgen er en historisk middelalderborg. Borgens tyrkiske navn er Alanya Kalesi. Greit å kjenne til hva borgen heter på tyrkisk -et vanskelig språk. Borgen ligger på en 25 meter steinete halvøy. Dagens festningsverk ble bygget i 1226 under den seldsjukkiske sultanen Alaeddin Keykubad. Borgmurene er nær 6,5 kilometer lang. Borgen er omfattet av 140 tårn. Du kan nå borgen til fots eller med taxi eller med buss eller med den kjente taubanen. Avstanden til borgen er 3,5 km


.

ALT FOR NORGE

Vi ble møtt med positive ord om landet vi forlot til fordel for et klima som passet folk med stive ledd og dårlige hofter. Klimaet er helbredende for mange i gruppen med stive kropper, stive ledd og dårlige slitte hofter. Vi mange som løp maraton, merker slitasjen i eldre alder. Norske sjømenn må også ha besøkt den kjente borgen. Påstanden om at alle norske sjømenn har en kvinne i hver havn, var også en klar melding fra mannen med de fire norske konene i Norge. Mitt svar var: så mange havner finnes ikke. Til orientering: byen har fortsatt en aktiv Sjømannskirke uten sjømenn i byen, men mange turister fra hele landet som bruker kirken.

SLUTT ORD-NOEN ANBEFALINGER BARE-

Dersom du har behov for å bedre din helse: Reis til ALANYA. Dersom du føler deg alene, reis til byen. Dersom du liker historiske steder, er en gammel borg eller en tur til glemte og spennende steder, er byen et viktig reisemål. Og skulle du treffe mannen med de fire norske konene, ikke la deg friste selv om han har alt en voksen kvinne søker. Det får være nok de de fire konene han har allerede!!


Tedd Urnes

16.11.2026

 

 

 

 

Friday, October 16, 2026

 

VI VAR I KRIG MED NAZI-TYSKLAND OG NORSKE ANGIVERE


… I 1945 ble 200 hedmarkinger anholdt av Milorg for å ha deltatt aktiv i samarbeid med de tyske militære …200 som Milorg måtte ha kjennskap til …

Krigen var avsluttet. Den annen verdenskrig var nå historie. Vi hadde blitt okkupert av Nazi-Tyskland fra 1940 til 1945. I boken om Eva Jørgensen kalt «JAKOB» blir vi atter minnet på hvor vanskelig motstandsarbeidet var. På Hedemarken opplevde de som arbeidet i motstandsbevegelsen mange nederlag – for mange mente mange. Ikke lett å forsøke seg med hemmelig aktivitet med kjente navn og gamle venner som motstandere.200 ble anholdt i 1945 – 200 som gjorde mye skade ved angiveri og med aktiv hjelp til Gestapo. Vi blir informerte om arbeidet til Eva Jørgensen, men like viktig er informasjon om den utrygghet som de 200 skapte. Mye oppmerksomhet er viet det enorme arbeidet som motstandsgrupper utført. Tap av ledere, tap av folk som gjorte noe, tap av de som ofret alt og som klarte å tåle tortur. Dersom boken skulle begrense seg til Evas arbeid bare, ville boken ha mistet noe av sitt klare budskap: De var mange som ville yte motstand uten en militær opplæring – men viljen var der hele tiden.

200 ble anholdt i 1945 ….200 angivere…

FREDEN I 1945- SEIERSPARADE I OSLO

Historien om den kvinnelige leder av motstandsgrupper er også en historie om menns holdning til kvinner generelt i samfunnet. Menn skulle få æren av arbeid utført av dyktige kvinner. Kvinner skulle føde barn, bli økonomisk underholdt av en mann, skape familie med to til tre barn og ellers ikke synes så mye i samfunnet. En krig stiller nye krav til alle -også for kvinner. Eva utfører det hemmelige arbeidet helt perfekt. Hun klarer å unngå for mye oppmerksomhet om egne oppgaver i kontakt med mange aktive menn – menn som også ofrer seg hele tiden. Hun er ikke alene om arbeidet.

OSLO 1945- SEIERSPARADE I OSLO

Eva får ikke plass i rekkene som skal marsjere foran slottet hvor kong Haakon vil hilse på de norske styrkene. Nei – Eva får ikke delta i paraden fordi det passer seg ikke for en kvinne å marsjere med de norske hjemmestyrkene. Fra Hedemarken reiser 900 mann for å delta i paraden i Oslo.

«… lederne i distrikt 25 har diskutert saken, og de synes ikke det passer seg å stille med en jente i paraden…». Sitat slutt. Evas innsats som leder, blir nedgraderte brutalt til fordel for noen menn.

Forfatteren tar seg også tid til en orientering om hva som skjedde med personer nevnt. Også de som aktivt deltok på gal side blir omtalt. Til slutt- en viktig informasjon om kvinners stilling før og etter krigen: Kvinner måtte ta mannens navn ved inngått ekteskap- et mannsdominerte samfunn møter kvinnene.

Hege Duckert: KODENAVN JAKOB. Historien om Norges ukjente krigshelt. Kagge Forlag AS. 2026.267s.

Tedd Urnes

16.10.2026

Sunday, October 11, 2026

 

ET BESKJEDENT «BENKEFORSLAG» BARE



Vi trenger å hvile av og til vi også selv om vi liker å spasere forsiktig med sakte fart-vi i gruppen over åtti år. I OSLO merker vi mangler for utplasserte benker til almen bruk. De benkene som er plasserte i lokalmiljøet, er ikke særlig spennende eller tiltrekkende. For å være helt sikker i min sak, har jeg undersøkt mitt rikholdige billedarkiv. De bildene som her vises, er tatt på ulike steder under ferieopphold i andre land og på feriested i Norge. Navn på noen av stedene: Tjøme, Lambertseter, Nordstrand, Portugal, Tyrkia og Spania. Noen av benkene fra Bydel Nordstrand er meget slitte. De trenger en kraftig oppussing. For mange år siden utførte Nordstrand Vel arbeidet med å sikre bydelen benker til folk. I Portugal og Spania er fantasien fått fritt spillerom





. Alt kan bli bedre også her i landet. Men hvem har egentlig ansvar for utplassering av benker?



Tedd Urnes

11.10.2026











Friday, October 9, 2026

 

VI OVER ÅTTI ÅR – EN GLEMT GRUPPE – EN UKJENT GRUPPE

«… det finnes ikke en universell, fastsatt aldersgrense for når man defineres som eldre, men begrepet bruks ulikt avhengig av om man ser det offisielle, medisinske eller språklige perspektivet…» Sitat slutt fra Folkehelseinstituttet.

I OSLO er tallet på eldre mellom 80 til 84 følgende: Kvinner: 7750 og menn: 6171 til sammen 13921.

Vi som har overlevd livets mange kritiske faser, og som har oppnådde en alder på åtti år, blir fort ikke tatt med i planer om utbygging og forbedring av byen Oslo. På et møte i OSLO SV nylig ble svulstige miljøplaner om en bedre by fremlagt. Tankene var fine, lett å forstå, lette å aksepter for de fleste, men hovedvekten av forslagene handlet om barn og ungdoms behov-ikke de eldre. Behovene var utmerket tiltak. Likevel viktig å minne om at det bor folk i landet som har andre behov også. I 2026 bor det i Norge 284 939 personer som er 80 år eller eldre. Gruppen kan deles i to: Kvinner utgjør 164 160 og menn 120 779.


HVERDAGSPROBLEM

Vi liker å gå vi over åtti år, spasere heter det – fysisk aktivitet er viktig. Byens fortau er vår redning tror vi. Men de mange fortau som finner, blir brukt av mange med ulike behov. Vi opplever å måtte ta hensyn til barnevogner, til joggere, til sykkel med motor, el-sykkel, sparkesykkel for barn, lufting av hunder og også aktive syklister som ikke alltid brukere sykkelstiene. Ikke helt lett å manøvrer seg frem når også balansegangen ikke er helt bra. Mange trenger også å ta en kort pause under dagens tur. Hvor er de glemte krakker eller benker som tidligere kunne være til nytte?




Vi trenger å sette opp flere pauseplasser for de eldre som vil gå mest mulig – og som ikke er tilhenger av den stadig økende bilbruk av folk som har «hjemme konter». Spaserstokker burde bli plassert ved utvalgte «pauseplasser».



Kort sagt- vi må bli tatt hensyn til i alle miljøplaner med det klare mål å øke trivsel i byen. Offentlige toaletter er også et behov for oss over 80. Vi må også forstå at den fysiske alder ikke er det samme som den mentale alder. ( I passene burde den mentale aldre også bli notert). Derfor blir mange av oss spurt om alder fordi vi tar ikke heisen, men bruker trapper – fysisk trening i hverdagen gjelder også de unge som har mange år foran seg. Og til slutt: Viktig med hundeposer til avføring. Posene bli plasser på benker og krakker over hele byen – et praktisk tiltak som finnes i mange hund vennlige land.



Tedd Urnes

09.10.2026