TAPTE MINNER -TEGNESERIER – HVEM OVERLEVDE?

Hvem kjemper i dag en kamp for de svake i samfunnet?

Dersom du vil søke etter de gamle og glemte tegneseriene, så blir du fort skuffet. I noen butikker kan du nok fortsatt finne noen ennå. En serie som har overlevd, er historien om Tex Willer. Jeg har lett i mange butikker etter serien uten resultat. I dag lykkes jeg å finne en bok/ tegneserie med Tex Willers historie. Butikken var REMA1000 på Karlsrud nær Lambertseter i Oslo. Det var bare to bøker igjen. I Norge kom tegneserien i 1971. Bladene blir utgitt av Egmont forlag. Fra 2009 har Egmont også utgitt bladene i bokform.

TEX WILLER

En tegneserie fra 1948

Tegneserien er ikke skapt i USA. Den fiktive personen er skapt av italieneren Gian Luigi Bonelli og Aurelio Galleppini. Tegneseriene er illustrert av Aurelio Galleppini. Vi befinner oss i tiden etter den amerikanske borgerkrigen. Nordstatene har vunnet borgerkrigen. Likevel finnes det grupper fra   Sørstatshæren som ikke vil godta nederlaget. De fortsetter krigene som aktive geriljagrupper med kriminelle aktiviteter. Tex Willer var tidligere en ettersøkt mann. Han bor i staten Arizona som deltok i krigen på Sørstatene side. I den boken som jeg fikk kjøpt, befinner vi oss igjen i årene etter krigen. Han er medlem av Texas Rangers. Kit Carson er også en kjente person i seriene.

Boken handler mye om de harde og lovløse tilstandene etter borgerkrigen. Om kamper mellom skurker og lokalbefolkningen, om bander som herjer i områdene, i byene, med drap som daglig agenda. Det blir mye skyting og vold i seriene. Tex Willer er en mann med sterke meninger og hva som er rett og hva som er galt. Han kjemper en kamp for de svake i samfunnet. Han sloss mot urettferdighet med våpen uten mye nåde og medlidenhet for sine motstandere.

EN POPULÆR SERIE

I en rekke land har serien om Tex Willer blitt publisert: Brasil, Finland, Norge, Hellas, Tyrkia, Kroatia, Frankrike, India, Serbia, Bosnia, Israel, Spania, England og USA.

Kampen for de svake og mot urett i samfunnet burde være en oppgave for all også i 2026.

Tedd Urnes

15.04 .2026

 

«…DON’T LOOK SO SAD, I KNOW IT IS OVER…LET’S JUST BE GLAD WE HAVE THIS TIME TO SPEND TOGETHER…»

For The Good Times

…Jenta som løp foran biler om natten…

En berømt sang skrevet av amerikaneren Kris Kristofferson. En sang som er dekkende for de følsomme diktene i samlingene med tittel: « JENTA SOM LØP FORAN BILER OM NATTEN». Diktsamlingen er forfattet av poeten Berit Anna Hoff. Hvorfor løp etter biler om natten, Amiga, og hvorfor løpe foran bilene som vil kunne gjøre slutt på et aktiv liv- biler i fart om kvelden skal du ikke spøke med. De fleste diktene antyder forsiktig om en evig lengsel etter det å lengte etter noen eller en bestemt person – en person som har sviktet? Stikkord for diktene er: Savn etter noe kjent, savn etter et minne som forsvinner, sviket, kjærligheten, erotikken, sorgen, og også det vi opplever mye av i dag: krig. Kunsten å si noe viktig med få ord er ikke lett. Mange ord må fjernes under arbeidet med å finne de ord som kan utrykke det poeten ønsker-   eller håper kan komme frem. Et dikt med få ord er ikke skapt med en stoppeklokke for hånden klar til start og slutt.

«…Don’t look so sad, I know it is over …»

Diktene lar oss ikke bli værende i en evig lengsel etter noe, men bringer oss tilbake til dagens harde virkelighet. Blant de diktene som vekker aktuelle politiske engasjement, er diktet med klar tale til et ikke navngitt land: « I landet der mennesker faller ut av vinduene». «…I et land der de som ikke lystrer får gratis opphold i straffeleirer i Sibir…». De fleste av leserne vil lett forstå hvor reisen går.

I nærheten av Latvias hovedstad Riga finnes fortsatt en fin stand for sommergjester. Jeg har vært der utenfor sesongen. I diktet: «HUN TENKER PÅ EN BY RAMMET AV PEST», er vi tilbake i Latvia. Jurmalastranden nær hovedstaden Riga, var tom for gjester riktignok, men en fin badestrand for en spaser tur. Minner oss om den tiden dag Latvia var okkupert av den gamle Sovjetunionen: Både Bresjnev og kamerat Khrusjtsjov har satt sine spor her- dessverre.  Boken inneholder mer enn femti dikt.

ENDA ET DIKT SOM VEKKER MINNER OG FRYKT

Velger å ta med enda et dikt som er viktigere enn noe annet nå i 2026

HVOR MANGE FLER MÅ DØ

Før disse krigene er over?

Har ikke krigsherrene forstått at for hver dag

Skapes minner i dem som overlever, minner

Om døde barn, om døde menn og kvinner.

Selv vindene hvisker navnet til de døde,

Fuglene skriker navnene over havet,

Ildfluene lyser opp navnene om natten.

Utenfor hagegjerdet brenner trærne.

 

 

 

 

HVEM SKRIVER DIKTENE UTGITT I 2025?

Berit Hoff forlot en planlagt biblioteksutdannelse til fordel for arbeidet med magistergrad i litteraturvitenskap. Film- og skjønnlitteratur har også vært hennes interesse områder. Hun har utgitt 10 bøker, og hun har flere dikt under arbeid.

Berit Anna Hoff: Jenta som løp foran biler om natten. Elefantus Forlag.2025.

Tedd Urnes

12.04.2026

 

 

 

 

 

 

 

HARDY -GUTTENE, ERROL FLYNN OG MUSEUMSBIBLIOTEKARER

Året er 1970. Vi få som ble ferdig med siste eksamen på Statens bibliotekskole, var klar til å møte brukerne av folkebibliotek med et klart syn på litteratur: Kravet var kvalitet, de kjente klassikere innen verdenslitteraturen skulle bli kjent blant folk, vi skulle få folk til å lese, men ikke bøker som var språklig dårlig skrevet. En bevisst nedlatende holdning til populære bøker som «Hardy-guttene», var dominerende blant museumsbibliotekarene. Vi skulle oppdra brukerne til å søke kvalitet fremfor lett underholdning. I 1960 utgav den kjente amerikanske skuespiller Errol Flynn en bok om sitt dramatiske og utsvevende liv. Den engelske tittel er: «My Wicked, Wicked Ways». Den norske tittel er «Slik var mitt liv» utgitt i 1960 på Ernest G. Mortensens Forlag i Oslo. Boken er oversatt av Axel Seeberg. Jeg var en av mange som satte pris på filmer med Errol Flynn. Derfor søkte jeg biblioteket for å låne boken. Svaret var helt klart og tydelig: Boken hadde ikke den kvalitet og standard godtatt av bibliotek ledelsen. Den engelske utgaven ble innkjøpt seinere under en reise til Finland. Den norske utgaven fant jeg ved en tilfeldig på loppemarked.

HARDY-GUTTENE-EINARS TID

I boken om tiden på Oslo østkant fra 1945 til 1965 begrunner forfatteren betydningen av lett underholdende bøker. Svein Arild Aastad ble interessert i lesing fordi disse bøkene var spennende og engasjerende. Personlig vekket min interesse for litteratur også ved å lese de samme bøkene. Bøkene ble skrevet offisielt av Franklin W. Dixon som var bare pseudonym for flere forfattere som skrev. Bokserien ble utgitt først i 1950 i Norge. En populærserie med oppdiktet detektivhistorier skrevet for barn og ungdom. Bøkene handler om tenåringsbrødrene Frank og Joe Hardy. Jeg var mektig imponert over brødrene fordi i en alder av 16 år kunne de kjøre bil. Min interesse for bøker ble styrket ved møte med den amerikanske forfattere Ernest Hemingway og den franske forfatteren Andre Malraux.

OM DE TAPTE SLAG

Vi få som forlot skolen i 1970, hadde bestemte meninger om hvordan bibliotekene skulle utvikle seg og om hvordan utdannelsen skulle tilpasse seg endringer. Spørsmålet var om skolen skulle bli mer tilrettelagt for folk flest, eller godta kravet om en mer akademisk skole. Vi tapte. Skolen skulle bli mer teoretiske med krav om bedre forelesere på universitetsnivå. Det gikk noen år før brødrene fikk adgang til hyllene på bibliotek. Forfatteren av boken «Einars Tid» nevner flere titler som flittig ble lest av begge kjønn – en leselyst ble skapt. I dag er denne diskusjonen ikke aktuell fordi digitaliseringen og bruk av søkemuligheter på internett, er gjort tilgjengelig for alle. I 1970 var undervisningen tilpasset tiden. Mye har forandret seg -og takk for det. Vi museumesbibliotekarer kan likevel hevde at bøkenes begravelse/død er sterkt overdrevet. Vi leser nå mer enn før -og en takk sendes «Hardy-guttene»- de har gjort jobben sin- vi takker for innstasen.

Tedd Urnes

10.04.2026

 

DUGNADEN

EINARS TID

Forfatteren Svein Arild Aastad har viet et helt kapitel i boken « EINARS TID « til emnet om « dugnad». Ordet betyr på engelsk » hard work «. De fleste kjenner til ordet fordi ordet ble brukt mye av mange når noe skulle gjøres ulønnet. Ordet er på norrønt: dugnadr. Betydningen av ordet er: hjelp eller god gjerning eller frivillig arbeid ulønnet.

LOKAL POLITIKK -DUGNADSARBEID-FRIVILLIG ARBEID

Vi som begynte med aktiv lokal politikk for 50 år siden, ble møtt med krav og behov for frivillig arbeid kalt «dugnad». Personlig ble jeg engasjert i politisk partiarbeid i partiet Sosialistisk Venstreparti (SV) i 1975 – og er fortsatt i arbeid for partiet. Verdiene har ikke blitt mindre aktuelle nå 2026 hvor verden blir mer og mer opptatt av militær opprustning og nye kriger. Ingen fred i sikte så langt. Medlem av Romsås SV, Bærum SV og til slutt Nordstrand SV – en reise fra radikale miljøer til den konservative Nordstrand. Dugnadsånden var stor i alle miljøene, og overrakende meget sterk blant folk på Nordstrand. Folk hadde opplevd den harde trettiårene med arbeidsledighet, fem år med tysk okkupasjon av landet og oppbyggingen av landet etter den annen verdenskrig i 1945. Denne generasjonen vill skape bedre forhold for alle til tross for økonomiske problem. Landet skulle bli bygd opp igjen – mye på frivillig ulønnet arbeid. Dessverre er denne generasjon ikke blant oss mere.

BLOKKENE PÅ LAMBERTSETER

I begynnelsen av femtiårene ble Lambertseter drabantby påbegynt. Blokker ble bygd. Femten leiligheter i hver blokk i Marmorveien. Men hva med plenene som skulle gjøres ferdig? De som flyttet inn i blokken, måtte ut å jobbe med stein og jord. Pelene ble ordnet på dugnad av de som kunne delta i fysisk arbeid. Ikke helt lett for de familiene hvor økonomien var avhengig av en person og hvor mannen i huset var sjelden hjemme: De mange sjømenn som vi hadde på denne tiden. Min far var til sjøs og sjelden hjemme. Det betydde at jeg måtte ut å spa plen med de voksne.

DUGNAD PÅ NORDSTRAND – GLEMT ALLEREDE?

 Redaktøren for lokalavisen Nico Demetriades var en lederskikkelse blant aktive deltagere i dugnad. Han var mannen bak bygging av den gamle Nordstrandhallen – nå revet – han arbeidet for å redde Nordseter gård og mange andre prosjekter. Han brydde seg ikke om hvilke parti du tilhørt dersom noe skulle bli gjort. Vi diskuterte aldri politikk men jobbet sammen om diverse prosjekter i lokal miljøet.

Forfatteren bringer oss tilbake til en tid glemt av de fleste. En glemt tid hvor mange måtte hjelpe hverandre med husbygging blant annet. Personlig jobbet mange for at huset skulle bli satt opp. Det var mange stive kropper etter uvant fysisk arbeidet på tomten. Dersom alle som deltok i arbeidet fikk vite at ligningsverdien på huset skulle øke så radikal i 2026, så ville de nok ha andel av verdiveksten. De brukte mye av egen fritid uten tanke på egen fortjeneste.

Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonal ord.

Tedd Urnes

08.04.2026

 

 

 

 

 

 

 

 

VI VIL GJERNE FORTELLE NOE, MEN NÅR IKKE FREM-KOMMUNIKSJONSFEIL – ELLER NOE ANNET?

Hva vet ungdommen på førti/ femtitallet om tiden før de ble født?

Vi som opplevde spenning og underholdning skapt i bilder, tegninger og tekst, glemmer ikke lett våre gamle og glemte helter: Tegneseriene fra femtitallet. Nå er de nesten alle glemt og forsvunnet.  Min venn fra Sofienberg Gymnas -kalt Soffen -blant venner, Svein Arild Aastad har gjenskapte de gamle heltene: Roy Rogers, Hopalong Cassidy, Supermannen, Stålmannen, kaptein/løytnant Miki, Kid Carson, Buck Jones – bare for nevne noen. En kjent cowboy, revolvermann med to revolvere, lyst fredløs har overlevd alle etterkrigstidenes oppmerksomhet: Tex Willer – tegneseriene om hans dramatiske liv kan fortsatt bli kjøpt på REMA1000. I boken med tittel: « Einars tid-om oppvekst i Oslo  øst 1945- 1965 «, gjenskaper forfatteren en for oss født rett etter den annen verdenskrig, opplevelse skapt av tegninger og tekst.

NICE/ FRANKRIKE- TEGNESERIEKULTUR

Hvert år tilbringer jeg fra en til to uker i den franske byen NICE. En by som har mye å by på for interesserte. Og en kultur for bevaring av tegneserier. Hvert år må jeg tilbringe en begrenset tid i de få bokhandlere som fortsatt er i drift. Tegneseriene har stor plass i hyllene. I Norge hadde vi en serie som publiserte blader om kjente bøker eller personer. Seriens navn er: ILLUSTRERTE KLASSIKERE. Bladene kan bli kjøpt på det åpne markedet eller i utvalgte bokhandlere.

TITLER PÅ KJENTE SERIER

Personlig likte jeg bladet «Spøk og Spenning « best for her ble flere serier publiserte sammen i heftet. Andre favoritt hefter var historien om Roy Rogers samt heftet om helten Hopalong Casssidy. «Stålmannen» var ikke blant min favoritt blader. Viktig å nevne» bladene « Texas « , »Jukan», «Will West» også- men det var mange flere også.

KOMMUNIKASJON MED DE UNGE I DAG -DE UNDER FEMTI

Vi som har klart å nå en alder over sytti, har opplevd tiden som de på førti til femti kjenner godt til. Men disse unge kjenner ikke vår oppvekst hvor behov for avveksling og spenning var viktig.

Derfor opplever vi vansker med å snakke sammen. Vi kjenner dere, men dere kjenner ikke oss. Historie kunnskap om tid glemt er viktig. Hvorfor interesse for tegneserier nå? Disse heftene forteller noe om vår fortid på en grei måte. Anbefaler å lese nevnte bok om tiden på østkanten i Oslo som viktig kilde for å forstå hverandre. Vi gamle, og de unge kan møtes fortsatt dersom viljen til et møte er tilstede.

Tedd Urnes

05.04.2026

 

 

«… SHUT UP YOU DAMNED TEDDY BOY…»

Noen spontane minner fra skoletiden som dukker opp under lesing av boken «Einars tid».

REALSKOLE OG GYMNASET

Minner fortrenges med tiden. Mine fortrengte minner fra våre felles opplevelse i årene på Sofienberg Realskole og Gymnas vekkes til live i boken om oppvekst, politikk og samfunn etter den annen verdenskrig i Oslo.

Vi er tilbake til de årene som forfatteren og jeg tilbrakte på Sofienberg Realskole og Gymnas. Min engelsk lærer på realskolen hadde fått nok av meg og mine kommentarer. Saken var den at lektor Reidar Bjørner ville ha oss elever til å snakke engelsk. Få våget å komme med noe å si. De fleste av elevene lå mer under pulten med hodet enn hva som var vanlig. Mine kommenterer på engelsk var et resultat av sommer jobb på Hotel Gabelshus i Oslo hvor jeg måtte bruke det lille jeg kunne på engelsk. Dessuten arbeidet fire jenter fra Skottland på hotellet hver sommer. Kontakt med jentene ble helt naturlig. Engelske ord og uttrykk som avvike fra realskolens pensum ble daglig kost for meg. Ordbok på sjømanns engelsk var etterlatt fra min far som var til sjøs. Ikke rart at den kravfulle lektor fikk mindre anfall under undervisning: «… shut up you damned Teddy boy…» Det hører med til historien at lektor Reidar Bjørner og jeg ble god venner etter hvert fordi vi var begge interessert i skoleteater.

LEKTOR REIDAR BJØRNER

Han kom til Sofienberg Realskole og Gymnas etter å ha undervist i Bergen og på Voss Landsgymnas. Vi fikk også vite at han hadde sittet i tysk fengsel under krigen. Han ble fengslet under tyskernes student aksjon i 1943. Buchenwall konsentrasjonsleir ble hans oppholdssted med fangenummer 4747 frem til hjemsendelsen den 22.12 1944. Med Filologisk embetseksamen i fagene norsk, tysk, historie og engelsk ville han få oss til mestre engelsk bedre. Han var ganske fortvilet over hvor dårlig grunnlaget vi hadde fra før av i faget.

NOEN AV DE ØVRIGE LÆRERNE VED «SOFFEN»

Forfatteren trekker frem noen navn fra skoletiden. To navn husker jeg meget godt: Hjelpelærer/ student Gunnar Brostigen (1930 – 2014) og Lektor Brahde (1915- 2005). Av alle de lærer jeg har hatt i løpet av skoletiden, var Gunnar Brostigen den jeg satte mest pris. Han var faglig dyktig. Dessuten kunne han snakke med oss elever på en naturlig måte samt vise interesse for saker vi var opptatt av. Ikke la han skjul på at han var kommunist – og meget aktiv kommunist. Vi fikk stadig høre om Sovjetunionens tiltak innen mange felt- spesielt innen skole- og undervisning. GB var egentlig utdannet elektriker. Realskolen tok han som privatist og seinere gymnas som privatist. Faget matematikk og praktisk regning var fag han underviste med noen sidesprang innen dagens samfunnsdebatt. Til og med jeg forsto forholdet mellom x og yer som skulle løse alle problem.

Gunnar Brostigen ble seinere direktør for UNIK, Universitetssentret på Kjeller fra 1986 til 1992.

Lektor Brahde gjorde også et fortvilet forsøk på å få meg til å forstå x -ers og y-ers universale betydning. Resultatet var negativt. Ordet «herskerteknikk» var ennå ikke på moten. Fruen hadde en stygg uvane. Hun henvendte seg spesielt til de elever som satt nærmest kateteret. Resultat var at en jente fikk problem med nervene. Eleven ble plassert helt bak i klassen. Hennes tidligere plass ble min plass. Så begynte krigen mellom meg og læreren. Vi praktiserte begge det vi i dag kaller «herskerteknikk». Hver gang hun skulle høre meg om jeg forsto hennes tekst tok jeg fullstendig kontroll med samtalen. Det vil si at hun kom ikke til ordet. Jeg styrte samtalen så langt som jeg hadde kunnskaper til og ikke mer. Hun gav seg med diverse stønn og fortvilet utrykk i ansiktet. Mitt mål var at hun ikke skulle ta kontroll over enda en elev. Det gikk bra for meg, men forholdet ble ikke særlig vennlig. Vi ble aldri dus. Det var heller ikke mitt mål. Lektor Brahde viste liten interesse for oss gutta i klassen. Hun var fra Italia, men snakket brukbart norsk selv om mange ikke forsto de matematiske forklaringene. En elev forsto alt uten å høre på lektoren – men hun var også en ener i alle teoretiske fag. Selvsagt ble hun lærerens favorittelev i motsetning til meg.

Skolens øvrige lærere hadde jeg et meget avslappet forhold til. Fransklærer Ibsen, prest Samson Vik (1914-1999), og Møller. Fransktimene begynte alltid med «asseyez-vous" « og «Se que fait hier «.Navn på elever fra bildet. Ikke alle navnene huskes fordi jeg hadde ikke kontakt med elevene seinere.

Bak venstre: Pål Lorentzen, Håland, Odd Roger Syvertsen, Svein Arild Aastad (forfatteren), Hans Gerhard Becker, Ole Ivar Fjelldalen, Tedd Urnes (Johansen), Tor Herman Brekke, Anne Berit Bjerke, Vivian Schjoll og fransklærer Ibsen. 2. rekke venstre: Bente Sabel, Brit Inger Nielsen, til høyre for henne ? Så Brit Fagernes og Bjørg. Foran fra venstre: Turid Torvildsen , Lill Åse Johansen ( Nordvik), min søster, Siri Bang Pedersen, Karin Syversen , og ytterst Turid? Husker ikke alle navnene nå i 2026.

.

Forfatteren har klart å beskrive tiden på «Soffen» på en grei og riktig måte. Mine kommentarer er ment å utfylle rapporten om tid glemt. En mer fyldig rapport om boken vil bli publiserte seinere. Her bare et avsnitt «Gymnaset» blitt omtalt.

Svein Arild Aastad: Einars tid - om oppvekst i Oslo øst 1945- 1965. Kolofon Forlag.2021. 413s.

Tedd Urnes

31.03.2026

 

 

 

 

 

FRIHET

FRIHET TIL GODE

Vi som jobber av og til for Lovisenberg Diakonale Høgskole, har alle en felles opplevelse av skolen: En avslappet atmosfære, en ro og en stillhet, harmoni med smil samt en stimulerende holdning til livet. Nøkkelordet er med andre ord trivsel. En liten bok ble lagt ut som gave til alle studentene og besøkende. En beskjeden diktsamling med tekst av Bjørn Thorbjørnsen. Antall dikt anslås til om lag førtini- men tallet er noe usikkert? Boken er utstyrt med fine illustrasjoner til alle diktene. Ansvar for illustrasjonene er Åsmund Seip.

Blant diktene velges et dikt som sier mye til mange om ansvar og oppgaver i et samfunn hvor vi har frihet – men vi trenger å bli minnet på frihet – frihet til hva?

«…det er ikke arrogant                                                                                                                                                                     

Å ha hovedrollen til sitt eget liv

Og samtidig ha regien

Vi må ta tilbake både hovedrollen og regien

Slik at når prisene deles ut,

Får vi prisen for beste hovedrolle,

Og vi hadde regien selv. …»

Boken er en gave fra Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg- Kvalitet og nestekjærlighet er  kjerneverdier.

Mange har forlatt den norske kirke fordi verdigrunnlaget stemte lite med egne verdier om hvordan et samfunn bør organiseres – på alle plan. Likevel gir disse diktene noe til alle som vil noe med samfunnet, og livet for folk flest- ikke for noen få. Vi trenger å skape et samfunn med individer som tenker selvstendig uavhengig av skole, dogmer om rette lære, krav fra dominerende autoriteter og fastlåste politiske retningslinjer –« …det er ikke arrogant å ha hovedrollen til sitt eget liv…». Sangen som Alf Cranner har sunget og oversatt fra tysk, kunne vært tilføyd teksten: " Din  Tanke er Fri" eller den tyske teksten: " Die Geganken sind frei ". En sveitsisk/ tysk folkesang om tankens frihet, uavhengighet av ytre tvang, og retten til å tenke selv. 

 

FRIHET TIL GODE: BJØRN THORBJØRNSEN. Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.83s. 2026.

Tedd Urnes

29.03.2026