DET GRYR INGEN MORGEN-NEVER COME MORNING

Av Nelson Algren

I forordet til boka skriver den kjent amerikanske forfatteren Richard Wright om boken:»  …I romanen…får vi en prøve på Nelson Algrens renhjertede,  djerve ,sterke og poetiske dikterfantasi som lenge har grublet over mulighetene for å forandre de sosiale forhold som vi lever under , lenge drømt og en ny og annen samfunnsverden …»Sitat slutt.

Den amerikanske forfatteren Nelson Algren vokste opp i Chicago, USA. Født den 28.mars 1909 og død den 9.mai 1981. Boken med den norske tittelen:» Det gryr ingen morgen» skildrer slumstrøkene i Chicago slik forfatteren må ha opplevd byen. For noen år siden kjøpte jeg boken på loppemarked i Oslo. Boken ble glemt blant mange andre bøker i mitt private bibliotek. Ikke kjente jeg forfatteren heller. Interessen for Nelson Algren ble vekket takket være opplysninger om den franske forfatter Simone de Beauvoir. I boken « 501 GREAT WRITERS» utgitt i 2009 omtales den franske forfatteren på side 396 til 397. «… In late 1940s she had a long love affair with the American writer Nelson Algren…» Til min overraskelse omtales ikke Nelson Algren blant «The Great Writers «.

« DET GRYR INGEN MORGEN» ble funnet etter mye leting i mitt bibliotek. Nå er boken lest og fordøyet- tror jeg? En bok om forhold jeg lite kjenner til egentlig. Han skildrer de svake i samfunnet: Taperne, sosialklienter, prostituerte, bordeller, boksere, pokerspillere og kriminelle personer som lever fra dag til dag i det polske miljøet i Chicago. Miljøet som personene lever i, er tragiske og destruktive. Kvinnene lever et liv som vi i dag ikke ville ha godtatt. Vold mot og voldtekt av kvinner er mer regelen enn unntaket i miljøet. I boka skildrer han gruppe voldtekt av en kvinne som seinere blir heltids prostitusjon -hore på heltid. Alle personene i boka får anledning til å mene noe om egen situasjon uansett om de lever av bordellvirksomhet eller kriminalitet. Et brutalt miljø og samfunn blir vist frem for leseren.  Hovedpersonen Bruno Bicek vil bli yrkesbokser. I det polske miljøet i Chicagos North-West Side må alle kjempe en egen kamp for å overleve. Boksing og pokerspiller er aktiviteter som de kan tjene penger på. En hard verden hvor ingen forsøker egentlig å komme seg ut av elendigheten. De vil overleve tross de tøffe forholdene. Bruno Bicek klarer å vinne i boksekampen, men blir igjen tatt av politiet for et drap han har begått. Slutten i boka er dramatisk fordi vi tror at alt blir bra. Han vinner boksekampen, men tas av politiet anklaget for drap.

 

Nelson Algren: Det gryr ingen morgen. Originaltittel: Never Come Morning. Oversatt av Bent Vanberg. Forord av Richard Wright. Ekko forlag, Oslo 1946.356s. (kr.15 i 1946).

Tedd Urnes

28.09.2023

 

 

 

«…Den Lille Røde…»

Et resultat av aktiv leting etter nye bøker i de ubetjente bokkasser

Den lille røde boken vekker minner fra en tid vi glemmer. Jeg er ikke opptatt av den berømte boken som ble skrevet av Formann Mao Zedong (1893-1976). Maos kjente bok ble skrevet og utgitt for å gi revolusjonen i Kina en mening og mål. Nei. Min røde bok handler om Norge forsvar gjennom tidene helt tilbake Norge første riksforsvar organisert Håkon Adelsteinsfostre. Ifølge boken var han sønn av  Harald Hårfagre. I tillegg til de gamle lokale folkeoppbud ble et landsomfattende forsvar mot angrep over sjøen organisert – den såkalte Leidang. Forfatteren avslutter boken med Norges internasjonal politiske forpliktelser som aktiv medlem av FN. Boken består av bare 71 sider. Det betyr at vi må nøye oss med meget begrenset opplysninger om forsvarets problem gjennom tidene. Dessuten vil vi nok kunne oppleve at noen kapitler er meget begrenset med hensyn til innhold. Viktig å merke seg at boken ble skrevet i 1970. Derfor vil mange savne opplysninger fra den annen verdenskrig. Noen illustrasjoner er også tatt med.

SITATER FRA BOKEN

Jeg har tatt med noen sitater uten å nevne hva sitatene har å gjøre med den militære forsvars historie. Hensikten er å vise til vansker forsvaret hadde og har fortsatt. Greit å bli minnet på noen praktiske tiltak:

«…å skaffe bly var et særlig problem, og fullmakt ble gitt til om nødvendig å ta det fra kirketårn…»

«…en hver som ønsket det, kunne skaffe seg kaperbrev fra Stiftsamtmannen…mer enn 200 kaprer ble utrustet under krigen(1807-14) … nær halvdelen av dem gikk tapt…»

« …Norge måtte holde ut mot en mangedobbelt overmakt i 1808…»

Det siste sitatet burde ha blitt lest opp for alle i 1940 hvor landet ble angrepet av verdens mektigste militærmakt.

Boken ble skrevet i 1970. 2. opplag ble utgitt i 1976. Historien om den aktive motstand fra ulike grupper i landet er naturlig nok ikke tatt med. «Osvald-gruppen» samt andre motstandsgrupper blir ikke nevnt. På side 42 har forfatteren korrekt beskrevet den vanlige norske soldats innsats og problem: « …På grunn av sin overlegenhet bestemte tyskerne tempo i operasjonene, og vi kunne aldri vite når de ville sette inn nye angrep. Derfor måtte våre avdelinger ha skarpt vakthold også om natten, mens tyskerne kunne hvile når det passet dem. Tross alle vansker klarte flere av våre avdelinger å by på hard motstand slik at tyske angrep stoppet opp for en tid…» Sitat slutt.

Min egen mening er at de skulle heller ha igangsatt angrep enn å slite seg ut i kulden samt mangel på mat og drikke. Vi hadde hele landet til disposisjon med hensyn til forsyninger. Tyskerne hadde meget begrenset muligheter til forsyninger. Derfor måtte de også ta den tiden de trengte.

«…I slutten av april var våre avdelinger helt utslitte…de hadde ingen mulighet for avløsning eller forsterkning…».Sitat slutt. Tragisk resultat av dårlig strategi fra norske ledere.

Bokens tittel er: Forsvarets plass i norsk historie. Forfatter: Generalmajor Bjørn Christophersen. Boken ble utgitt av Forsvarets krigshistoriske avdeling.

Noen opplysninger om forfatteren:

Bjørn Christophersen ble født på Lillehammer 30.desember 1900 og døde 27.februar 1985. Norsk offiser i hæren. Sjef for hærens overkommando 1956 til 1961.Under krigen var han stasjonert i England. Oberst/stabssjef ved Forsvarets overkommando i England. Bjørn Christophersen arbeidet med militær historie i mange år.

Konklusjon

Forfatteren har hatt som mål å vise hvor viktig et nasjonalt forsvar er for nasjonen Norge. Han viser til historiske hendelser hvor vi ikke klarte å forsvare oss samt til hendelser hvor hele nasjonen stod bak forsvaret. Med et samlet folk som ikke ville la seg undertrykke, klarte vi å redde landet. I 1940 var situasjonen uklar – men vi kunne ha klart oppgaven!

Tedd Urnes

27.09.2023