ØKSFJORDRAIDET 1941

En skjult tragedie

Av Roger Albrigtsen og Knut Flovik Thoresen

«…The Raid was Completely Successful…»

 

 

Forsvarets overkommando sendte ut et kommunike på engelsk om Øksfjordraidet i 1941:» … The raid was completely successful …». Den norske regjering i London var misfornøyd med informasjonen. Raidet var ukjent for regjeringen. Heller ikke denne gangen var den norske regjering blitt rådspurt eller underrettet om aksjon mot den norske sildoljefabrikken i politidistrikt Vest Finnmark.  Hensikten med aksjonen var å ødelegge sildoljefabrikken Njord i Øksfjord. Den norske marinen skulle vise de tyske okkupantene at marinen var i aktiv virksomhet. Den norske befolkningen måtte bli informert om fortsatt krig mot Nazi-tyskland. Operasjonen ble utført av norsk personell. Sjøforsvarets overkommando hadde samarbeidet med Det Britiske Admiralitet. Til orientering: Sildoljefabrikker var etablert i disse norske stedene: Haugesund, Florø, Måløy, Ålesund, Vadsø og Kristiansand. Olje ble produsert av fiskeråstoff helt fra 1900 til 1980 tallet i Norge. Den norske sjømilitære ledelsen i England og de britiske sjømilitære lederne mente at oljen ble produsert til nytte for de tyske okkupantene. Derfor måtte fabrikken ble ødelagt. Et uklart spørsmål i denne forbindelse er: Hva med de øvrige sildoljefabrikkene som forsynte tyskerne med olje?

BRITISK ARROGANT HOLDING TIL NORSKE MYNDIGHETER I ENGLAND

Sjøforsvarets overkommando var den overordnede enhet for sjøforsvarets stab. Aksjonen mot fabrikken ble kalt: « Kodenavn Hemisphere». Den norske regjering var ikke rådspurt om aksjonen. Samarbeidet mellom de norske militære, den norske eksilregjeringen og den britiske militære ledelsen, var ikke et samarbeid uten konflikter. Britisk arrogant holdning til nordmenn generelt irriterte de norske offiserene i London. Nordmennene hadde ikke glemt det britiske nederlaget i Norge i 1940- et militært nederlag som britene helt ville glemme.

«…The raid was completely successful…» ifølge offentlige opplysninger om aksjonen. Viktig å vurdere  aksjonen med utgangspunkt i regjeringens krigspolitikk samt samarbeid med britene. Hvorfor ble ikke alle sildoljefabrikkene i Norge ødelagt samt hvorfor stoppet ikke regjeringen de arbeidsplasser som støttet den tyske krigsmakt? Diskusjonen om krigføringen mot de tyske styrkene i Norge var en evig agenda for regjeringen under hele krigen – dessverre.

JAGEREN « MANSFIELD »

Kaptein Johan Ulstrup var skipssjef på jageren i 1941.Han ledet toktet mot sildoljefabrikken. Skipet var opprinnelig amerikansk gitt til England. Jageren var sjøsatt i 1918. Alt gikk bra med toktet ifølge rapport avgitt etter raidet. Likevel må vi kunne stille noen kritiske bemerkninger til rapporten. Fabrikken ble bare delvis ødelagt. Til tross for instruks om å unngå bruk av våpen under aksjonen, ble en kvinne drept. Norske soldater skulle arrestere norske medlemmer av Nasjonal Samling. Agnar Gunerius Jørgensen var mannen de søkte. Han ville ikke frivillig bli med soldatene. Skudd ble avfyrt gjennom dør. Konen til Jørgensen ble truffet av skuddene, og hun dør. Jørgensen klarte å rømme. Konklusjon: Fabrikken ble bare delvis ødelagt og stedets NS representant ble ikke tatt. Likevel ble denne meldingen publisert: «…The raid was completely successful …» ?

ET BARNS OPPLEVELSE AV KONFLIKTEN

De norske soldatene som skulle arrestere stedtes NS mann, overreagerte. Helt unødvendig å skyte gjennom dør for å få åpnet døren. Det tragiske var at datter i huset opplevde at moren ble drept. Den seks år gamle datteren får problem med opplevelsen i mange år etter hendelsen.

LANDSSVIKSAK MOT AGNAR JØRGENSEN

Agnar G. Jørgensen ble vurdert etter krigen som en aktiv agent for de tyske okkupantene. Han er oppført i Tore Prysers bok:» Hitlers hemmelige agenter. Tysk etterretning i Norge 1939 -1945». Det tyske Abwehr hadde agenter i Finnmark. Ordføreren i Hammerfest, Peder J. Berg, rekrutterte Jørgensen som agent med dekknavnet »Cecil». Han ble etter hvert en engasjert NS-medlem og varaordfører i Loppa. I boka med tittel: « Liste nr 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik «, utgitt i 1945 på side 353, er han oppført:»…Jørgensen,  Agnar, Øksfjord, NS-lagf. i Loppa .Hird…». Han var en av de tiltalte 56651 NS-medlemmene som ble tiltalt for landssvik i 1945. Medlemskap i Nasjonal samling var viktig i landssvikoppgjøret etter krigen. 92000 landssviksaker ble etterforsket etter krigen. Agnar G. Jørgensen var ansatt som formann hos Njord Handel og industriselskap i Øksfjord. Før han flyttet til Øksfjord hadde han meldt seg inn i Nasjonal Samling (NS). Etter hans kone var blitt drept under raidet i 1941, økte hans aktivitet til fordel for de tyske myndighetene. Dommen lød på ni år for landssvik. I 1949 ble han sluppet fri etter å ha sonet bare 3 år.  

FAMILITRAGEDIE ETTER RAIDET

Elsa Jørgensen ble vitne til hennes mors død under raidet i 1941.Hun var nettopp fylt seks år da hun opplevde at moren falt om med etter skudd fra norske soldater. Elsa slet med opplevelsene om morens død hele livet.

OPPSUMMERING -KONKLUSJON

Til tross for den positive omtalen av raidet i 1941, kan vi i dag vurdere informasjonen litt mer kritisk. Vi kan vise til at den norske militære ledelsen i London, den norske eksilregjering og de britiske militære lederne ikke samarbeidet godt nok. Norge var fortsatt i krig med Nazi-Tyskland etter nederlaget i 1940. Mange blant de som støttet Nasjonal Samling (NS), og den tyske militære ledelsen, mente at krigen var avsluttet. Fortsatt mener mange av NS medlemmene at krigen var over i 1940. De fatale skuddene som ble avfyrt under raidet, må nok forklares som en reaksjon fra en kampklar soldat. Et uhell må bli svaret på skuddene som ikke skulle ha blitt avfyrt. Aksjonen var total mislykket fordi Jørgensen kom seg unna. Tragisk for hans familie under krigen og etter krigen fordi landssvik dokumentene om Jørgensen viser hva han gjorde, hvilken politiske standpunkt han tok og om hans aktiviteter under krigen.

 Roger Albrigtsen og Knut Flovik Thorsen har markert seg som dyktige forfattere av bøker om den annen verdenskrig. De har utført grundige studier om emnet. Denne boka er Roger Albrigtsens ellevte bok- og flere bøker vil nok bli utgitt. Knut Flovik Thoresen har militær bakgrunn. Han er historiker, forsker og forfatter av flere krigshistoriske bøker- og flere vil nok bli utgitt.

Tedd Urnes