OM NORGES AVMAKT UNDER « PHONY WAR» - OM KRIGSSEILERE FØR TYSK ANGREP PÅ NORGE

«…En krigserklæring er en formell erklæring utstedt av en stats regjering som indikerer at det er krig mellom denne staten og en eller flere  ifølge Haag-konvensjonen av 1899 og 1907…». Før den tyske invasjonen av Norge den 9. april 1940 var Norge ikke i krig med verken Nazi-Tyskland, Storbritannia eller Frankrike eller Polen. Landets regjering fryktet ingen invasjon fra noen av landene. Sovjetunionen var landet regjeringen fryktet. En invasjon fra Sovjetunionen trodde mange kunne finne sted. Landets militære ledere mente at Nazi-Tyskland var ingen trussel mot Norge. Økt militær forberedelser ble aktivt utført i de nordlige fylkene men ikke sør i landet.

Den offisielle norske politikken skulle ikke favorisere noen av de stridende landene. Landets offisielle politikk ble erklært som en nøytral politikk. « …nøytral betyr også ikke krigførende… det beskriver noen som ikke tar parti i krig eller kamp…».

Norge skulle føre en nøytral politikk. Landet var forpliktet til å behandle de krigførende statene likt. En nøytralitets krenkelse oppstår dersom en krigførende stat ikke respekter gjensidige rettigheter og plikter.

KRIG UTEN ERKLÆRING- MÅLGRUPPE-NORGES HANDELSFLÅTE

Til tross for landets nøytralpolitikk ble norske skip angrepet før den tyske invasjonen den 8.april 1940. Før denne datoen var landet ikke i krig med Nazi-Tyskland. Norge hadde en omfattende handelsvirksomhet med Tyskland før invasjonen i 1940. Få trodde at landet skulle ble dratt inn i krigen. Fra og med 8. april 1940 blir norske sjømenn kalt « krigsseilere». Men betegnelsen gjelder også like mye for de norske sjømenn som seilte før invasjonen.

KRIGSSEILERE FØR TYSK INVASJON

Den 9.april 1940 seilte ikke alle norske skip til havner i andre land til tross for melding om tysk invasjon av Norge. M/S Taronga som var eid av rederiet Wilh.Wilhelmsen, søkte nødhavn i byen Larvik. Skipets 1. styrmann het Konrad Arthur Johansen. Ifølge hans mønstringsbok seilte han som 1.styrmann på M/S Taronga fra 13.mai 1939 til 8.januar 1940. Han forsetter å seile som 1.styrmann fra 9.januar 1940 helt til 15.mai 1940. Skipskapteinens navn er fortsatt helt ukjent. Mannskapet på M/S Taronga må derfor bli betegnet som «krigsseilere» fordi norske skip ble senket av den tyske marinen i denne tiden. Norge var ikke i krig med Nazi-Tyskland. Den 15.august 1940 ble skipet tatt av den tyske militære ledelse i Norge.

SJØFOLKENES INNSATS – UTDRAG FRA BOKEN:» VÅRE FALNE 1939 – 1945.

I 1945 forlot ikke alle norske sjømenn skip som hadde seilt under den annen verdenskrig. Det ble ikke arrangert en samlet parade i Karl Johansgate i Oslo hvor krigsseilerne kunne markere seg. Nei- dessverre. Boken med tittel: «Våre falne 1939- 1945.Sjøfolkenes innsats «inneholder opplysninger om de mange sjømenn som ikke kom hjem. De gav sitt liv for Norge på sjøen fra 1939 til 1940. Jeg har lest alle biografiene i boka samt gjort et utvalg av de sjømenn som ofret livet før Norge var offisielt i krig med Nazi-Tyskland.

KRIG UTEN KRIGSERKLÆRING

Mer enn 100 sjømenn ble borte på havet i tiden før Norge ble invadert. Tallet er ikke presist men jeg har bare tatt med de navn som jeg har funnet i boka. Oversikten over personer som omkom følger skipenes navn.

D/S FØINA: Christian Nicolai Abo-Henriksen, stuert Henry Gustav Alme, kokk Arthur Antonius Evensen, skipsfører Ole Johan Daniel Larssen, sjømann Dominikus Nagell Skjoldevik, båtsmann Hagbart Marius Thoresen, 2.maskinist Sigvart Marcelious Johan Bernhoft.

D/S GUDVEIG: Stuert Bredo Adriansen, sjømann Henry Olav Bjerke, styrmann Jens Aage Kjeld Johannessen.

D/S STEINSTAD: Fyrbøter Olaf Abramsen, styrmann Adolf Foyn Engebretsen, maskinist Nils Rasmus Hovden, matros Alf Hedly Nilsen, maskinist Petter Martinus Quitzau.

D/S SYDFOLD: Fyrbøter Arthur Nikolai Andersen, fyrbøter Hans Tveitastøl.

D/S START: styrmann Jens Christian Berg Andersen, sjømann Thomas Alfred Andersen, fyrbøter Klaus Edvard Pedersen, Sverre Øistein Thoresen.

D/S FAGERHEIM: Kokk Ole Mørk Andersen, matros Gustav Johan Engelsen, maskinist Johan Hjalmar Gulsrød, lettmatros Christoffer Johan Garmann Johannessen, fyrbøter Reidar Walther Kristiansen, donkeymann Oluf Emil Tønnessen.

D/S MANX: Messegutt Alf Oskar Anderson, fyrbøter Karsten Alfred Arvesen, fyrbøter Karl August Hansen, Arthur Emanuel Olsen, kullemper Gunnar Strømnes, donkeymann Karl Wiktor Widell.

D/S SILJA: Matros Thomas Ingemann Andersen, sjømann med styrmann og skippereksamen Knut Jensen, fyrbøter Nils Kristiansen, stuert Einar Sofus Sørensen.

D/S BIARRITZ: Johan Andreas Andersen, stuert Karnot Johannes Brekke, motorgutt Einar Leonard Enoksen, fyrbøter Sverre Hugsted, kahyttpike Åsa Kristine Hovind, maskinist Karl Karlsen, 1.styrmann Wilhelm Kloed Knudtzon, sjømann Martin Kristiansen, skipsfører Yngvar Løveid, maskinist Morten Mortensen, fyrbøter Sten Erik Syversen, smører Johan Konrad Anker.

D/S PRIMULA: Stuert Jens Eivind Berntzen, skipsfører Eivin Christian Wang.

D/S TORA ELISE: Styrmann Berner Severin Berntzen.

S/S MIRANDA: Maskinist Einar Kjell Arnesen, stuert Otto Marinius Johansen, styrmann Bjørn-Erik Rasmussen.

D/S HOSANGER: Skipsfører Adrian Bjaarstad, messegutt Carsten Larsen, maskinist Arthur Meier Melkersen, styrmann Thorvald Severin Rasmussen.

D/S NAVARRA: Matros Sverre Ingvald Bratholm, styrmann/radiotelegrafist Trygve Ek-Jensen.

D/S BROTT: Maskinmester Karl Møbius Bredesen, sjømann Angelo Larsen.

D/S BISP: Sjømann/byssegutt Ansgar Mattias Broholm, styrmann Martin Leonhard Høie, skipsfører Rolf Kvilhaug, styrmann Sverre Kvilhaug, stuert Aksel Ottar Mikkelborg, maskinassistent Leif August Pedersen.

D/S PATRIA: Sjømann Ola Olaison Brudevoll.

D/S SANGSTAD: Skipsfører Leif Andreas Bryn.

M/S SEGOVIA: Skipsfører Carsten Eugen Christensen, styrmann Otto Fredrik Juel Christensen, stuert/jungmann Eilert Johan Eilertsen, motormann/elektriker Aage Georg Wang Gustavsen, matros Niels Ludvig Larsen, matros Arthur Osvald Lauritzen, matros Kåre Olsen, kokk Gustav Sundfør, maskinmester Sigurd William Walther Syversen (omtalt i bok skrevet av Kjell Lynau: De gav sitt liv), messegutt Tore Yndesdal.

M/S GRESSHOLM: lettmatros Gustav Anton Foldøy.

M/S VANCOVER CITY: Motormann Sigurd Ingvald Fosse.

D/S FREDVILLE: Jungmann Frans Oskar Frantsen, styrmann Johan Georg Johannessen, skipsfører Ole Nicolay Johansen, styrmann Arthur Elwood Sigurd Knudsen.

D/S ARCTURUS: Skipskaptein Nicolai Ludvik Engene, 1.styrmann/radiotelegrafist Roald Trygve Karlaug, styrmann Einar Ramm.

D/S SVARTØN: Los Thorvald Fridsvold, matros Alf Thomas Gundersen, Kullemper Jakob Daniel Johansen, smører Jens Mikal Simonsen.

D/S BRITTA: Smører Johnny Herlov Johansen, maskinmester Wilhelm Johansen, sjømann Helge Haakon Wold.

D/S RAGNI: Sjømann Johan Ingolf Johannessen.

D/S H.C. FLOOD: Skipsfører Conrad Johan Johannessen, donkeymann Odin Kristian Severin Aanesen.

D/S RONDA: Fyrbøter Olaf Monrad Gabrielsen, motormann Tønnes Helvik, messegutt Johannes Severin Iden, maskinist Odd Fjelstad Pettersen.

D/S RYGJA: Fyrbøter Olaf Monrad Gabrielsen.

D/S VARILD: Skipsfører David Humlebrekk, matros Alf Madsen, messegutt Einar Andreas Sand, maskinmester Nils Kristian Stubeng, matros Jens Jenssen Årvik, 1.styrmann Harry Nikolai Aas, stuert Kristian Tjerandsen, matros Jens Jenssen Årvik, donkeymann John Mandius Tveita, matros Morten S. Stangeland, maskinist Karei Ludvig Pedersen, fyrbøter Oscar Hansen, jungmann Erling Kristian Hansen, matros Hans Hansen, fyrbøter Einar Ellingsen, styrmann Sjur Berge,

 

D/S HOP: Jungmann Olav Ingebriktsen, fyrbøter Lars Sjøtun.

D/S START: Skipsfører Jacob Bartmann Jacobsen.

D/S TELNES: Matros Erling Smith Johansen, matros Martin Vilhelm Løkås, styrmann Knut Normann Pedersen, fyrbøter Einar Olsen Vik, stuert Magnus Elias Voldsund, Ingvald Berg Thomassen, Finn William Dagsvik, Hjalmar Eriksen, Arne Hofseth, Karl Holtan, Sigvard Johannes Lie, Daniel Løgevik, Ingvald Johan A. Myreng, Edvar Johan Olsen, Martin Olsen, Irvin ludvig Pedersen, Olai Johannes Steinset. 

D/S EIKA: Donkeymann Karl Andreas Jensen, lettmatros Arvid Henry Kittelsen, skipsfører Kristian Sofus Klausen.

D/S STRINDHEIM: Maskinist Olaf Sefenias Krangnes, maskinist Ingvald Kristian Olsen, skipsfører Karl Nikolay Refnæs, matros Gustav Steen, stuert Ingebert Støbakk.

M/T ARNE KJØDE: Styrmann Asbjørn Erling Larsen.

D/S STEINSTAD: Sjømann Aage Marthinsen.

D/S SIG: Fyrbøter Nils Martinsen.

D/S VISTULA: Sjømann Harry Justinius Olsen.

D/S TEMPO: Sjømann John Richard Stjern, 1.styrmann Andreas Torkelsen.

D/S JADARLAND: Pastor Trygve Thomassen.

M/S SNESTAD: Jungmann Hans Aaserud.

D/S GIMLE: Styrmann Ole Egidius Larsen.

KONKLUSJON

«REIS INGEN MONUMENTER» er tittelen på en av krigsseiler Leif Vetlesens bøker. Ingen monumenter ønskes fordi sjømennene følte seg sviktet etter den annen verdenskrig. Hovedvekten på min artikkel er å minne alle om de mange som ble ofret før den den tyske invasjonen av Norge fant sted. Vi glemmer lett de skip som ble senket av tyske krigsskip eller gikk på utlagte miner eller forsvart uten varsel. Tallene på tap er fortsatt noe usikkert i 2022. Mange sjømenn var «krigsseilere» før ordet var nevnt offentlig i Norge fordi lasten skulle frem uansett de politiske forholdene.

Tedd Urnes

21.02.2022

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

REBELL PÅ FRIFOT

En politisk oppvekstroman

Dersom forfatteren hadde søkt et engelsk talende publikum ville han nok ha bitt fristet med et gjenbruk av tittelen til filmen om ungdomsopprør i USA på femtitallet: « A REBEL WITHOUT A CAUSE». Men vi befinner oss blant søkende ungdom bosatt på Lambertseter – Oslos første og mest omtalte drabantby. Personlig kjenner jeg drabantbyen meget godt fordi jeg kom hit i 1953 og forlot egentlig aldri Lambertseter. Likevel er det en viss forskjell mellom egne opplevelser og forfatterens erfaringer fra drabantbyen. Han søkte et politisk miljø, mens jeg søkte et aktivt speidermiljø. Vi var opptatt av samfunns engasjement uten tilknytting til et politisk parti. Så lang våre felles opplevelser.

MUSIKK OG FEST OG HORMONER I FRI FLYT OG UNGE HØYRE PARTI

Hovedpersonen heter Axel Mobekk. Han er ingen James Dean til orientering. Vi som kjenner forfatteren, vil nok antyde at Axel er et portrett av forfatteren Ivar Sekne? Mye av bokens innhold er viet Axels personlige utvikling og interesser. Stikkord er musikk, jenter og politikk på ytterst høyre siden i Norge. Vi opplever et aktivt musikkmiljø på Lambertseter. Guttene ville forsøke å skape en egen musikk kultur. Et eget band blir startet. Konsert blir også arrangert. Fest, fart og musikk og en søken etter erotikk i en kaotisk blanding med mye forvirring. På Lambertseter blir et lokallag av Unge høyre etablert. Axel er aktiv også blant konservative politikere. Han er også litt fasinert av den høyreradikale Andres Lange som trakk mange unge til seg fordi han provoserte de etablert innen alle partier.

Undertittelen gir et signal om innholdet av boka: En politisk oppvekstroman. Gradvis følger leseren den politiske utvikling av Axel. En søken etter en fornuftig forklaring på et samfunn han vil prøve å tilpasse seg samt aktiv forandre – men til hva?

LAMBERTSETETER UNGE HØYRE

Han opplever at partiets medlemmer er mer opptatt av egen politisk karriere, makt og posisjon enn av partiets frihets budskap. Gradvis utvikles en negativ holdning til Unge Høyres budskap om personlig frihet og velstand i Norge. De dekadente unge høyre medlemmer gjør et forsøk på å delta på en fest hvor de ikke var velkommen. Unge arbeiderparti medlemmer har liten sans for silkerampen». «… Hva faen veit du om arbeidslivet du’a, din silkeramp? Pell deg tilbake til golfbanen der du hører hjemme. Eller dra til Vietnam, så kan du skyte litt på fattige bønder sammen med amerikanerne !..» . Sitat slutt.

FARVEL TIL UNGE HØYRE

Axel forstår at partiets budskap stemmer lite med folks egne meninger og ønsker for landets fremtid. Budskapet blir overflatisk uten innhold.

«… Jeg er kommet til at kapitalismen ikke er bra for oss mennesker, for å skape et menneskelig og demokratisk samfunn. Den fører til at profittmotivet styrer utviklingen og konsentrer den økonomiske makt mer og mer, ikke minst internasjonalt…». Sitat slutt.

Axel sliter med det indre livet i partiet. Han er aktivt men han mangler dybde i egne politiske studier selv om han begynner å studere juss – et fag han forlater seinere.

Axels oppførsel og mangel på politisk troverdighet gjør at han må forlate alle posisjoner innen partiet. Han blir mer og mer kritisk til Høyre som parti. Boka avsluttes med Axels overgang fra Unge Høyre til noe annet. Han betaler kr10.- for medlemskap i Folkebevegelsen mot medlemskap i ECC.

Forfatteren bruker kjente navn. Personene er engasjert offentlig med politiske saker. SF-sekretæren Ole Kopreitan er det siste navnet han bruker. Axel har valgt politiske side hvor Unge Høyre og Høyreradikale grupper blir vraket. En viktig melding fra Ivar Sekne som slår alarm!

Ivar Sekne: Rebell på frifot. En politisk oppvekstroman

 Kolon forlag AS. 2022.

Tedd Urnes

06.02.2022