DE VALGTE Å SLÅSS
Av Erik Thomassen
Historikeren Erik Thomassen skriver i forordet til boka om
hensikten med boka og om innholdet:» …Denne boken handler om de tre første
ukene av krigen i Norge. Hæren ble satt på krigsfot av 4.divisjon på Vestlandet,
i boka omtalt som « Vestlandshæren «, talte 6000-7000 mann…». Styrkene ble involvert
i harde kamper med tyske styrker i områdene rundt Voss, i Hallingdal og
Valdres. Forfatteren gis oss en detaljert og nøktern fremstilling av den alvorlige
situasjonen fra dag en. Vestlandshærens historie blir hovedsaken for forfatteren.
Vi følger angrepet på Norge fra dag til dag. Styrkeforholdet mellom de tyske styrkene
og de norske styrkene blir vurdert fortløpende av forfatteren. Mitt kritiske
spørsmål fra side 1 til side 549 var og er: Hvorfor klarte ikke de mobiliserte
6000- 7000 norske soldatene å kaste de svake tyske styrkene på sjøen raskt og
effektivt?
NØYTRALITETSPLANEN
Regjeringen hadde etablert nøytralitetsvakt etter
krigsutbruddet på kontinentet 1.september 1939.Vaktenes hovedoppgave var å
passe på at de krigførende landene ikke skulle ta seg til rette på norsk
territorium og heller ikke i norske farvann. En liten, men god hær, var innholdet
i Hærordningen fra 1933. Norge skulle holde seg utenfor andre lands militære
konflikter. Derfor ble hæren redusert også. Ifølge general Kristian Laakes redegjørelse
til Stortinget i 1938 var hæren uten sammenligning den sletteste øvede og
slettest utrustede i Europa. I 1940 ble generalen erstattet av oberst Otto
Ruge. De norske soldatene var før 1940 ikke trent til en angrepskrig. De ble
lært opp til forsvar samt å utnytte den norske naturen. Et militært angrep på
Vestlandet var ikke ukjent for de ledende norske offiserene. Planene for
hvordan Vestlandshæren skulle settes på krigsfot var diskutert og gjennomgått
blant offiserene.
VESTLANDSHÆREN I KRIG FRA 9.APRIL TIL 1.MAI 1940
En detaljert rapport om den militære situasjonen fra dag en
gir leseren et meget bra utgangspunkt for en kritisk vurdering av de avgjørelsene
som ble tatt av ledelsen. Hvorfor ble ikke et angrep på de svake tyske styrkene
utført raskt etter angrepet? Hvorfor trakk de norske styrkene seg tilbake i
forsvarstillinger samt ventet på de tyske styrkene? Bergen by blir tatt til
tross for aktive norske styrker. Noen gav opp kampen uten strid. Noen fikk
seinere problem med å forklare seg hvorfor så mange tyske skip klarte å komme i
havn i Bergen. Hva med den menige soldats holdning til striden? Vi blir
presentert for overraskende fakta om aktive vestlendinger som vil kjempe selv
om de ikke har en militær bakgrunn eller opplæring. De som valgte å slåss,
gjorde en imponerende innsats som få kjenner til i dag. Matmangel, mangel søvn,
mangel på aktiv ledelse og mangel utstyr. Avdelingene fra Hordaland og Sogn og
Fjordane var de beste rustede og best organiserte militære enhetene som ble
satt opp i Sør-Norge i 1940. Likevel ble resultatet negativt. De militære lederne
gav opp kampen. Hvorfor de norske styrkene ikke ble sendt nordover etter hvert
som de trakk seg ut av striden, nevnes ikke.
HAFSLO 1940
« … ein norsk hæravdeling som var stasjonert på Voss, måtte røma, og dei kom til Marifjøra.Eg fekk pålegg av lensmannen om å vera dei hjelpsame med å skaffa dei hus og mat…» skriver lærer Thomas Urnes i sin bok om slekten Urnes. «…Soldatene vart plasserte i ungdomshuset. Befalet vart med meg og skulde bu i kårstuva vår.Dei var 13…». Lærer Thomas Urnes var 61 år i 1940. To av hans sønner var i det militære i 1940.
STRATEGI OG LEDELSE
Den militære ledelse av Norge i 1940 var egentlig ikke forberedt
på et tyske angrep. Et unntak var nordområdene hvor general Fleischer var klar
for strid. De norske styrkene ble kommandert til å innta forsvarsstillinger. Broer
skulle sprenges, veier skulle sperres, faste stillinger ble satt opp der de
mente de tyske styrkene ville angripe. De norske offiserene brukte mye tid på
utplassering av soldater samt forflyttinger av soldater etter behov. Ikke
stridene ble organisert til å utføre nødvendige funksjoner i bakre rekker. Mat
skulle lages, forsyninger skulle sendes til soldatene samt et sanitetskorps
skulle etableres. Offiserene tok seg tid til å lære opp utrente soldater også.
Hva gjorde de tyske offiserene før strid? De kartla alle norske stillinger før
strid. De ventet med angrep inntil de hadde fått tilsendt nødvendige styrker
fra Tyskland samt ordnet med flystøtte, moderne tanks og artilleri. Dessverre fikk
de tyske offiserene pålitelig informasjon fra norske soldater som støttet fienden.
Forfatteren nevner en person med navn: Arthur Olai Bratland. I boken med
tittel: « Hitlers hemmelige agenter « skrevet av historikeren Tor Pryser, nevnes
han ikke. Heller ikke i boken med tittel: « Liste Nr 1.Mai 1945» er han nevnt.
KILDER
Omfanget av brukte kilder er imponerende. Personlig liker
jeg å lese register over personer samt liste over noter. Her finnes mye
spennende stoff. Viktig for meg som mener at offentlig informasjon gitt av NRK radio og fjernsyn må bli mer brukt. Program produsert av NRK fjernsyn er en
mangel. Radio program er rikelig representert med egen liste med tittel: Lydkilder.
Kildene er tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket.
KONKLUSJON
Et imponerende verk på 549 sider er forfattet av
historikeren Erik Thomassen. Boka anbefales lest grundig av alle som er
fortsatt opptatt av året 1940 samt spørsmålet om hvorfor ikke 7000 norske soldater
klarte å hive de svake tyske styrkene på sjøen etter invasjonen av Bergen. Her er
noen personlige synspunkter på konflikten og invasjonen:
-Nøytralitetsplanen i 1940 var helt ubrukelig. Vi kunne ha
blitt hærtatt av enhver militær enhet fra de stridene landene. Britenes styrker
som ble satt inn i striden, var basert på en passiv motstand i landet. Britene
hadde agenter over hele landet som gav informasjon til London.
-De norske styrkene skulle ikke ha trukket seg tilbake til
sikre stillinger. De tyske styrkene kunne i ro forberede seg på angrep når de
fant situasjonen brukbar. En gavepakke fra norske offiserer til de tyske.
-landet skulle ha mobilisert allerede i 1939 slik at
enhetene kunne øvd på samarbeid mellom enhetene. Mye av rotet i de norske
styrkene hadde årsak i dårlig kommunikasjon og praktisk ledelse i strid.
-De norske flyene på Kjeller flypass som var innkjøpt fra
USA, skulle ha vært gjort klar til strid.
-Svikt i ledelse flere steder hvor hele avdelinger overgav
seg uten strid.
- Passiv ledelse blant offiserer. Bortsett fra de offiserene
som aktivt deltok i kampene, får vi et inntrykk av at mange var det vi kaller «
skrivebordsoffiserer ». Ingen nevnt og ingen glemt. Likevel må Arne Ordings
kommentar på side 214 tas med i denne sammenheng: « …en meget elskverdig og
charmerende middagsherre som imidlertid synes å mangle enhver interesse for
militære anliggender…». Sitat slutt. Arne Ording omtaler general William Steffens
i sin dagbok fra San-Francisco-konferansen i 1945 som deltager i den norske
delegasjonen.
Generalmajor William Steffens ledet den militære motstanden
på Vestlandet i 1940.
Tedd Urnes
Erik Thomassen: DE VALGTE Å SLÅSS. Vestlandshæren i krig
9.april – 1. mai 1940.
Vigmostad & Bjørke AS. 2021. 549 sider.