MILORG PÅ ØYENE

I 1945 var krigen slutt. De hadde seiret. Kampen var over. Den aktive sivile motstandskampen som lokalbefolkningen utkjempet hver dag i fem år, ble hurtig avsluttet i 1945.Befolkningen på Tjøme, Hvasser, Nøtterøy, Veierland, Stokke og Tønsberg kunne juble. De hadde seiret over den tyske okkupasjonsmakten, og over de tyskvennlige norske nazistene i lokalmiljøet. Krigen hadde kostet mye for de fleste. Hverdagen for folk flest under okkupasjonen hadde satt store spor hos mange. Forsøket på nazifisering av lokalbefolkning var totalt mislykket. Folk ville ikke la seg tyrannisere hverken av egne nazister eller de tyske soldatene.

I boka om motstandsarbeidet: « Milorg på Øyene 0-153-3 Nøtterøy, Tjøme, Hvasser og Veierland « blir vi informert om de mange personlige opplevelsene fra denne dramatiske og tragiske perioden i Norges historien. Et sterkt inntrykk på meg gjorde fortellingen fra Gerd Norma Berntsen, født Jansen. I avsnittet om « Minner gjenfortalt historier fra øyene», kapittel 12, forteller hun detaljert og levende om egne opplevelser. Boken inneholder flere fine og levende skildringer fra folk som opplevde i vanskelige årene.

Redaksjonen av boka skal ha honnør for å ta med historien om de som vi helst ikke vil skrive om: Den norske tyskvennlige delen av lokalbefolkningen og de aktive nasjonalsosialistene som også terroriserte befolkningen. Noen av de mest aktive blant de tyskvennlige har også i de seinere år åpnet publisert og begrunnet støttet til den tyske okkupasjonsmakten og en aktiv støtte til tysk krigføring. Den offentlige historien om forholdene under krigen har unnlatt å vise til den aktive støtten til Tyskland, Adolf Hitler, blant den norske befolkningen.

I denne forbindelse valgte jeg å studere på nytt listen over personer som var mistenkt for landssvik publisert i boken: « Liste Nr.1 over mistenkte for grovere arter av landssvik mai 1945». Boken som ble utgitt i 2013, inneholder av noe over 800 sider med navn. Aktuelle navn er oppført under stikkordet, Tønsberg. Listen over personer er meget lang .171 aktuelle navn er registrert.Tjøme er registrert med 8 personer.Tønsberg er notert med 59 personer.Tallene må brukes kritisk fordi bosted for personene er ikke alltid notert. Det vises til en begrenset del av listen. Noen aktuelle navn fra Tjøme, Hvasser, Sem, Stokke, Nøtterøy, Veierland og Tønsberg omfatter disse navnene:

Åsen ( Berg k.leir), Olaf Abrahamsen(Vasser/Tjøme), Alf Aker, Haakon  D. Alstad, Kjell Amundsen(Nøtterøy), Sam Amundsen(Nøtterøy), Andersen ( Berg K. Leir), Yngvar Eugene Arnesen(Tønsberg), Nordmann Bay(Tønsberg), Berntsen(Berg K. Leir), Åse Bjeck, Eivind Bjerk, Bjørnsrud (Berg K.leir), Bogen (Berg K.leir), Bryng (Tønsberg),Olav Frich (Nøtterøy),Hans Galleberg(Tønsberg), Georg Gillstrøm(Tønsberg), Grønland(Berg K.leir), Magne Gullhaugen, Finn Hannevig, Hansen(Berg K.leir), Hansen(Stokke), Bunes(Berg K.leir),

Kåre Detlie, Drøscher(Berg K.leir), Martin Ellingsbø(Stokke), Torleif Arne Eriksen, Fagerhus(Berg K.leir), Einar Farmø(Stokke), Peder Franes, Fossum(Berg K. leir), Aage Berg Hansen(Tønsberg), Bjarne Hansen(Tønsberg), John Hansen(Tjøme/Engø), Odd Steen Hansen(Tønsberg), Ludvig Hasle(Larvik), Ludvig Haslund(Tønsberg), Holger Hassum(Slagen), Haug(Berg K.leir), Jardar Søreide Havikbotn(Tønsberg), Halvor Pedersen Hektoen(Tønsberg), Anders Kristian Hem(Nøtterøy), Olaf Hidle(Berg K.leir), Sven Johan Hilde(Stokke), Einar Hjelmsø, Alf Hodtvedt(Tønsberg), Johan Olsen Holme(Tjøme), Ingeborg Olsen Holme(Tjøme),

Sverre Olsen Holme (Tjøme/Brøtsjø), Fridtjof Nordeng(Tjøme),Arnt Lunde(Tjøme),Ivar Stang(Tjøme), Robert Røsand(Nøtterøy).

Flertallet av navn på listen har oppført Tønsberg som fast bosted.

Noen personer har blitt navngitt i flere bøker om de som valgte å støtte den tyske okkupasjonen samt deltok aktivt i den militære støttet til Tyskland. Thomas Hvistendahl og Per Kjølner har latt seg fotografere samt vist bilder av seg i noen bøker. I bøkene « Fra norske frivillige i Waffen-SS», «Nordmenn på Østfronten « og « III.Germanic SS-Panzer -Korps. The History of Himmler’s favorite SS-Panzer-Korps 1943 -1945. Volume 1: Creation – September 1944 «, er de omtalt. Untersturmfuhrer Per Kjøner mottok også jernkorset 1.klasse.

DEN MILITÆRE MOTSTANDSKAMPEN

Til tross for den tyske militarisering av områdene, unngikk lokalbefolkningen alvorlige militære aksjoner. Noen aksjoner må nevnes. Vestfolds motstandsgrupper ble utsatt for alvorlige opprullinger av aktive grupper. Raymond Colbergs virksomhet skapte problemer for gruppene i Vestfold. Mange måtte rømme til Sverige. I sammen med agent Laura Johannesen avslørte Raymond Colberg radiosenderen « Iota» i Sandefjord distriktet. Motstandsgruppen som ble ledet av politimannen Øyvind Ask ble avslørt. I følge boka:» Over Grensen», skrevet av Arnfinn Moland, ble Raymond Colberg likvidert av den tidligere kriminelle Johannes S. Andresen kalt» Gulosten». Han var utdannet i England som agent i SOE.Han var også meget kjent i Norge før krigen som yrkeskriminell.

OSVALD GRUPPEN – ASBJØRN SUNDE OG HARRY SØNSTERØD

En honnør til redaksjonen må gis igjen fordi historien om de «Osvald-gruppen», om sabotøren Asbjørn Sunde og Harry Sønsterød tas med omtalen av den militære aktiviteten i områdene. I dokumentarfilmen: « Offer eller Spion «, er Harry Sønsterød et tidsvitne om sabotasjene i Vestfold. Filmen er også vist på Nrk. Den er til utlån på bibliotek.Harry Sønsterød til venstre i bildet.Tedd Urnes til høyre i bildet tatt etter et intervju med Harry Sønsterød i hans privat bolig. I dokumentarfilmen:"Sabotøren & Kureren" er Harry Sønsterøds virksomhet som sabotør i Osvaldgruppen under krigen hovedemnet.Filmen ble gjort ferdig i 2018. Harry Sønsterød er spilt av Kenneth Åkerland Berg.

FLYKTNINGTRAFIKKEN

Milorg lederen Jens Chr. Hauge forlagte å bli transportert til Sverige av skipper Bertram Andresen. Han disponerte fiskeskøyta « Anna» som ble flittig brukt i flyktningtransporten. «Anna» lå fast ved Steinberget på Nes, Hvasser. I følge boka om Jens Chr. Hauge omtales noen av hans mange reiser til Sverige: « Jens Chr. Hauge – fullt og helt « skrevet av Olav Njølstad. Redningsskøyta « Conrad Langaard» ble også brukt til flyktningtransport som tok om lag fire til fem timer fra Nøtterøy til Sverige. Viktig å bli minnet på at de tyske/norske agentene var aktive i området også. Transportene ble organisert fra Tønsberg.

KONKLUSJON

I 2007 ble boka: « Øyboere i Krig» utgitt av Hvasser og Brøtsø Historieforening. Arkiver har blitt gjort tilgjengelig for forskere og historie interesserte etter 2007. Vi tåler å høre at krigen ikke ble vunnet av «gutta på skauen» alene. Den sivile motstandskampen var også viktig. Vi tåler også å lese at mange – litt for mange -støttet den norske og tyske nazifiserings politikken. Historieskriving er ikke alltid en hyggelig påminning om nasjonal svik, nederlag og en terrorisering av befolkningen. Landet skulle tjene den tyske krigføringen. Noen forsto litt mer enn andre at en sivil motstand ikke var nok. Derfor begynte de kommunistiske motstands gruppene en aktivitet som ikke ble godkjent hverken av ledelsen i Milorg eller den norske regjering i England. Etter krigen, og også under krigen, ville ikke Arbeiderpartiet samarbeide med de aktive kommunistiske gruppene. Freden skulle vinnes av Arbeiderpartiet etter krigen. «Osvald-gruppen» og hans tilhengere skulle ikke få den oppmerksomhet de fortjente. Viktig å bli minnet på at Max Manus var britisk agent. Utdannet i England. I vedlegg til boken omtales også «Wollweber-gruppen». Få kjenner til denne gruppen. Sjømannen Asbjørn Sunde ledet gruppen i 1940. I perioden 1941 til 1944 utførte «Osvald-gruppen» 109 sabotasjeaksjoner mot den tyske okkupasjonen.

Boken anbefales av alle som er interessert i den annen verdenskrig og Norge. Tjøme historielag har utført et omfattende arbeid i innsamling av rapporter, glemte notater og samtaler med folk som husker tiden.

TJØME HISTORIELAG -MILORG – SEKSJONEN

MILORG PÅ ØYENE 0-153 3 Nøtterøy, Tjøme, Hvasser og Veierland. Historien om Milorg på Nøtterøy, Tjøme, Hvasser og Veierland « Hvem var de, deres omgivelser, motstandere og samarbeidspartnere «.

Utgiver: Tjøme Historielag. 2020.

Tedd Urnes

 

 

 

 

 

NARVIK 1940

Strategiske mål og politiske symbol

6.divisjonens heroiske innsats. De alliertes fiasko. Maktkamp og kapitulasjon

Av Jan P. Pettersen

La meg begynne min omtale av denne forfriskende og tankevekkende bok med noen sitater:

«…Jeg er likevel av den formening at de norske styrkene ville seiret…» og « … Hadde de  i realiteten overlegne norske og allierte styrker vært stillet  under en felles, energisk sjef, måtte det ha vært mulig å slå den tyske styrke i løpet av relativt kort tid …».

Det første sitatet er et resultat av forfatterens vurdering av de militære og politiske forholdene under krigen i nord i 1940.Han viser til den alvorlige militære situasjonen hvor de norske styrkene kjempet alene mot de tyske styrkene. En militær seier for de norske soldatene var nesten i havn. De tyske styrkene måtte velge mellom enten å overgi seg eller trekke seg tilbake over den svenske grensen. De norske styrkene viste ikke at de allierte ville trekke seg ut av striden. De norske soldatene var forlatt uten en klar beskjed fra den allierte ledelsen om at kampene var avsluttet-dessverre.

Det andre sitatet er hentet fra en kjent norsk offiser, generalløytnant Ole Berg. Han var beordret som sjef for 6.Bridage i 1940.Den 7.mai overtok han kommandoen for 6.Brigade. Rent tilfeldig fant jeg en bok i mitt private bibliotek: «Studentene fra 1909» hvor Ole Berg presenteres med detaljerte opplysninger om eget liv, utdannelse og arbeid. Han har også skrevet en rapport om egne erfaringer fra sitt liv i det militære med klare meninger om felttoget i Norge.

HVORFOR KLARTE IKKE DE ALLIERTE STYRKENE Å AVSLUTTE DET TYSKE FELTTOGET I NORGE?

La meg først fremme noen personlige synspunkter. Vi kunne ha klart jobben. Vi kunne ha kastet ut de tyske styrkene. Vi hadde de nødvendige styrkene til rådighet samt den fordelen at vi kunne forsyne styrkene med nødvendige midler fra egen befolkning. Dessverre – vi kjenner alle resultatet. Fem år med tyske okkupasjonen. Forfatteren gi oss en frisk og klar redegjørelse for de mange feil som ble begått. Jeg har lest mye krigshistorie de siste 10 årene. Desto mer jeg studerer 1940 blir jeg mer om mer irritert om resultatet. Angrepet på Norge kom ikke som en overraskelse hverken på de militære eller de politiske lederne. Varsler var sendt. De ble ikke tatt alvorlig. Vi ble fortalt at de britiske styrkene sviktet. De britiske soldatene var som de norske soldatene, meget dårlig trenet. Det var også soldatene i 6.divisjonen selv om mange kjent naturen om forholdene i landsdelen godt. Boken viser litt til det tragiske felttoget i Sør-Norge. General Otto Ruges strategi var en gavepakke til den tyske ledelsen. De norske soldatene skulle trekkes gradvis tilbake uten tap. Forsyninger til de tyske soldatene kunne foregår uten forstyrrelser. Norske avdelinger gav opp kampen meget hurtig.

NARVIK 1940

Hvorfor angrep Tyskland Norge egentlig? Hva kunne den tyske militære og politiske ledelse tjene på et felttog mot Norge? Et svar som kunne tilfredsstille alle finnes nok ikke-ennå. Likevel vet vi noe om Tysklands interesse for Norge før krigen. Den tyske marinen mente at de trengte Norge i kampen mot Storbritannia. De fine norske fjordene kunne brukes av marinen. Likevel er det den svenske maltransporten fra Narvik som forklares som en direkte årsak til den raske og overraskende angrep på Norge. Til og med den britiske marinen og den britiske politiske og militære ledelsen feilvurderte situasjonen. Det gjorde også ledelsen av den norske marinen. Norge klarte ikke å overbevise hverken Storbritannias ledelse eller den tyske ledelsen om landets nøytralitetspolitikk -dessverre. Malmen måtte bli levert den tyske krigsindustrien. Winston S. Churchill forsto betydningene av kutt i nødvendige forsyninger til den tyske krigsindustrien. Malmtransporten måtte stoppes uansett midler.

BRITISK MILITÆRHJELP TIL NORGE – EN FORDEKT KRIMINELL HANDLING?

Svaret er helt klart: Ja. De britiske militære planla et helt ulovlig kupp mot svensk malmtransport. Profesjonelle kriminelle kunne nok ha gjort en bedre jobb enn den britiske ledelsen. Et ran av malm i Norge ville bety en konflikt med de norske styrkene i Narvik. De britiske styrkene ville møte en motstander som med letthet kunne ha kastet de dårlig trente britiske styrkene raskt ut av landet. Narvik var dessuten under ledelse av en tyskvennlig offiser som ikke ville ha godtatt det britiske ranet: Oberst Konrad Sundlo. Likevel kunne landet ha unngått en krig med England. Ikke prøv dere engang til!  En klar melding til Winston S. Churchill! Og en klar melding til Adolf Hitler: Du får malmen din! Slik gikk det ikke. Men den britiske « piratstyrken » kom for seint til Narvik. Den samme styrken skulle forsøke å nedkjempe de tyske styrkene i Norge. En tragisk feilvurdering av en ledelse som var trent for å bevare det Britisk Imperiet – ikke trent for vinterkrig i Norge. Det hjalp lite at bror til den kjente forfatteren Ian Fleming (James Bond bøker), Peter Fleming, ble sendt til Norge i 1940. Peter Fleming deltok ikke i Narvikfelttoget,men ble stasjonert nær Namsos sammen med general Carton de Wiart. Resultatet ble et totalt militært nederlag for britene. De britiske offiserene hadde liten kunnskap til Norge generelt og en arrogant holdning til norske offiserer inkludert general Fleischer.

KERMIT ROOSEVELT I NARVIK

Kermit Roosevelt (1889 - 1943) var sønn av den tidligere amerikanske presidenten,Theodore Roosevelt.I 1940 sendte den britiske etterretningstjenesten en gruppe til Narvik:" Special Reconnaissance Mission".Kermit Roosevelt deltok aktiv i denne gruppen. Han utmerket i striden om Narvik. Opprinnelig skulle han delta i en britiske militær operasjon til støtte for Finnlands kamp mot Sovjetunionen. Fredsavtale ble ordnet mellom finnene og de russiske lederne. Derfor tok Kermit Roosevelt aktiv i striden om Narvik hvor han også ble såret. Narvik ble en viktig kampplass for mange ulike politiske interesser. Kermit Roosevelt var kjent som en aktiv forretningsmann, offiser, forfatter og oppdagelsesreisende.

HVORFOR KUNNE VI IKKE HA FORTSATT KRIGEN ALENE?

Vi var nære en seir i Norge i nord. Dersom vil skulle kunne ha fortsatt krigen, måtte vi ha tilgang på forsyninger fra andre land. Jeg vet ennå ikke om den norske regjering tok direkte kontakt med de polske politiske og militære ledere og de franske om en fortsatt krigføring? En seir i Norge ville ha hatt en enorm politisk betydning for de allierte også. Hva med kontakt med USA? Vi hadde nettopp kjøpt jagerfly fra USA. Tragisk at ikke disse flyene var operative i 1940. Tragisk at disse flyene seinere ble bruk i den finske Fortsettelseskrigen i 1941.

NARVIK- DEN FRANSKE FREMMEDLEGIONEN

For noen år siden besøkte jeg den franske fremmedlegionen i Aubagne nær Marseille i Frankrike. Legionens seir i Narvik i 1940 var dokumentert og presentert i legionens museum. En seir i Narvik var viktig for legionen. Forfatteren berømmer også legionens vilje til kamp og innsats i striden selv om de var utrenet for de norske vinter forhold. De polske styrkene blir også positivt omtalt i motsetning til den britiske ledelse og de britiske styrkene.

GENERAL FLEISCHER OG GENERAL RUGE

Forfatteren berømmer general Fleischer for hans innstas før, under og etter felttoget. Han bortforklarer heller ikke de feil som ble begått av Fleischer både politisk og militært. General Ruges virksomhet blir ikke videre belyst på en positiv måte. Merkelig at den norske regjering ikke ser det tragiske i Ruges ledelse. Han hadde lidd et alvorlig militært nederlag i Sør-Norge. Et nederlag som ville ha betydd forflytning til et annet område dersom Winston S. Churchill hadde hatt kommandoen. Til tross for nederlaget, fortsetter Ruge sin iver etter å omorganisere forsvaret i en tid hvor alle krefter skulle ha blitt brukt mot den tyske militærmakt. Forvirringen etter kampene i Norge, og om Norge fortsatt var i krig med Tyskland, må skyldes de avtaler han personlig godtok uten å informere den norske regjering.

KILDER – FILM, RADIO OG FJERNSYN

« … Vi hadde luftherredømme …» opplyser den tidligere flygeren Håkon Kyllingmark i et intervjue i et fjernsynsprogram produsert av Nrk. I  boken. « Lagspill – i krig og fred» utgitt i 1984 forteller han om kampene som krigsflyger. I  NrKs radioarkiv og det tidligere Fjernsynsarkivet finnes  mange program som kunne ha vært bruk i fremstillingen av de alvorlige kampene i 1940.Akltså: Mer aktiv bruk av audiovisuelle kilder.

 

KONKLUSJON

Forfatteren Jan P. Pettersen tar et kritiske oppgjør med den allierte ledelsen og med gjennomføringen av de militære landoperasjonene under Narvikfelttoget. Kritikken mot den britiske arrogante holdningen til Norge og oppgavene, kommer helt klart frem i boken. Hensikten med boken har vært å fremheve den militære betydningen av innsatsen til 6.divisjon og dens to brigader som nedkjempet de tyske styrkene. En klar melding om mangel på offentlig anerkjennelse av 6.divisjon gis i boken også. Boken anbefales lest av alle som er interessert i Norges historie. Dessuten bør ledere av næringslivet studere nøye hvordan konflikter oppstår, hvordan ukontrollerte konflikter skaper nye konflikter på grunn av dårlig ledelse og mangel på kommunikasjon.

Tedd Urnes

Jan P. Pettersen: NARVIK 1940. Strategiske mål og politiske symbol.6. divisjons heroiske innsats. De alliertes fiasko. Maktkamp og kapitulasjon. Grenaderen Forlag 2020. 350s.

Jan P. Pettersen er tidligere yrkesoffiser og næringslivsleder. Utdannet fra Hærens Krigsskole i 1970 og fra Hærens Stabsskole i 1981.