ROMAN OM FRONTKJEMPER  AKTIVITET UNDER DEN ANNEN VERDENSKRIG – OM TO BRØDRE

BLODET

Av Torgrim Eggen

 

Dersom de tyske styrkene vant alle slag, ville Norge kjempe for et selvstendig styre under tysk ledelse-trodde de 4800 som ønsket å endre det politiske livet i Norge. Et håp og ønske som tyske myndigheter aldri ville godkjenne verken for Norge, Latvia, Estland eller Litauen. De som kjempet på Østfronten, kjempet forgjeves for en politikk som bare partiet Nasjonal Samling trodde på. Mange ble skuffet. 884 av de som aktivt deltok, ofret livet for et annet Europa og et annet styre i Norge. I denne romanen følger vi to brødre som begge deltok aktivt som frontkjempere: Brødrene Oddmund og Sigurd Kvitilshov. De var meget unge som troende soldater – under tjue år. Vi følger de begge fra barndommen, om oppveksten, om krigsopplevelser og om livet etter den annen verdenskrig. Sigurd blir utdannet som soldat i Waffen-SS: En tysk eliteavdeling med norske flagg og merker. Han kjemper i Finland i Skijegerbataljonen. Oddmund blir sendt til Østfronten. Også han ble utdannet som Waffen-SS soldat. Begge opplever krigens brutalitet på nært hold. Felles for begge brødrene er at de sliter med livet etter frigjøringen i Norge i 1945. Krigsskader var vanlig for de fleste som deltok aktivt i strid.

HVA ER DIKNING OG HVA ER FAKTA ?

Vi som har lest flere bøker om de som valgte « den gale siden» kjenner igjen flere episoder og hendelser som her er diktet eller skrevet om som fri diktning. Forfatteren nevner navn vi kjenner fra litteratur fra samtiden. Likevel unngår han å nevne navn vi kjenner. Et eksempel er medisinaldirektør Karl Evang som deltok som lege under felttoget i Norge i 1940. Det hadde vært fint om leseren kunne fått en enkel forklaring på navn som advokat Hjort, litt om hva Ferdelandslaget var, og noe mer om tiden fra 1939 til 1940. Den finske skarpskytter Simo Hayha nevnes uten en utfyllende forklaring. ( Ukebladet VI MENN og tidsskriftet HISTORIE har publiserte detaljerte artikler om den finske skarpskytteren.) Ungførerskolen på Malmøya nær Oslo nevnes også uten nærmere beskrivelse.

DEL 3 OM TIDEN ETTER KRIGEN – FORFATTERENS MINNER

Tiden ette krigen beskrives på en grei og realistisk måte. Vi som kjenner til forholdene, kan lett kjenne igjen de mange tragiske forhold for de som trodde på en sak de ville ofre livet for. Men mange klarte seg også meget bra fordi flere av frontkjemperne var fysisk og psykisk sterke personer. Viktig å nevne noen som har markerte seg offentlig. Fredrik Jensen deltok aktiv på Østfronten hvor han ble såret flere ganger. Han er den mest dekorerte norske offiser i tysk tjeneste. Jeg har personlig møtt Fredrik Jensen. Han var en sterk personlighet som fortsatt mente at krigen mot Sovjetunionen var verdt slitet. Etter soning av dom på 120 dager utdannet han seg på Hotell-fagskolen i Norge. Fordi han ikke fikk arbeid i Norge, flyttet han til Sverige hvor han gjorde det bra som forretningsmann.

I boken « Norske offiserer i Waffen-SS «  nevnes mange som klarte seg meget bra i samfunnet etter krigen. Kjent blant mange i Tønsberg, er Per Kjølner som deltok på Østfronten. Han ble dømt i Oslo Byrett til 4 år og 6 mnd for landssvik. Etter krigen ble han medeier av Adelsten -kjeden (klær).

OPPSUMMERING -NOEN REFLEKSJONER

«… En Waffen -SS tropp trenes til å rykke fram tre kilometer i løpet av tjue minutter, så ubemerket som mulig…» Sitat slutt. Brødrene fikk den tøffeste trening innen den tyske hær. Guttene klarte treningen men de harde krav til aktiv tjeneste slet på dem begge. Romanen gir en av mange forklaringer hvorfor noen unge gutter ønsket den harde militærtjenesten samt troen på kampens hensikt og mål. Det norske demokratiets mål og verdier var meget fraværende for begge brødrene.

Romanen er  grundig omtalt av forfatter og journalist Mari Grydeland i Aftenposten den 29.november 2025

Tedd Urnes

03.02.2026