FARVEL TIL VÅPNENE

Vi opplever ikke et farvel til våpnene i dag i 2025 med krig på agenda til daglig.

«…Det en dum klasse som styrer et land. De vet ingenting og er aldri i stand til å skjønne noen ting. Derfor har vi denne krigen…» .Sitat fra Ernest Hemingways bok « Farvel til våpnene « - bok utgitt i 1929. Vi er tilbake til den første verdenskrig 1914-1918. Vi blir litt kjent med den amerikanske offiseren med navnet Fredric Henry og den skotske sykepleier Catherine Barkley. To utlendinger som frivillig deltar i krigen på den italienske fronten under den første verdenskrig. To ensomme personer som finner hverandre i en kritisk situasjon- i en krigs situasjon med fare for eget liv.

Den første verdenskrig var krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger-trodde mange. Hovedpersonen i boken har frivillig forlatt USA for å delta i en krig som ennå ikke berører eget land. Han er i konflikt med egen familie som likevel dekker alle hans utgifter. En meget privilegert ung amerikaner som mottar pengestøtte fra familien. Han er ambulanse offiser i den italienske hær. Til tross for den pasifistiske tittelen på boka, merker vi ingen negative holdninger hos hovedpersonen til den brutale krigen. Hvorfor han frivillig reiste fra hjemlandet for å delta i krigen får vi ikke vite. Tonen i boka er uansett personenes holdning helt klar anti krig. Fordi den italienske hær må trekke seg tilbake fra fronten, blir italienske offiserer skutt av eget militær politi. De blir henrettet med anklage om svik i kampen. Fredric Henry klarer å flykte under meget dramatiske forhold. Krigen er over for han. Offisielt kalles hans handling for desertering. Sammen med kjæresten klarer han å rømme til Sveits. Her bor de sammen uten å arbeide, men lever av hans økonomiske støtte fra familien. Catherine Barkley er gravid. Hun venter sitt første barn. Tragiske er resultatet av fødselen. Barnet er født dø. Også kjæresten dør etter å ha født barnet.

2025 LESING AV DEN GAMLE KLASSIKER

Lesing av boken i 2025 vekker noen kritiske holdninger til disponering av stoffet samt en kritisk holdning til hoved personen. Han er meget opptatt av besøk på bordeller i alle de stedene som han besøker før han treffer den skotske sykepleieren. Et bordell kalles i den norske utgaven for utuktshus og horehus. I den engelske utgaven brukes betegnelsen « bawdy- house». Den norske utgaven er oversatt av Herman Wildenvey og utgitt i 1955 til en pris av 15 kr. Bruk av alkohol daglig er også hovedpersonen meget opptatt av. Vurdert nøkternt er han langt på vei inn i alvorlig alkohol avhengighet. En drastisk reduksjon av intetsigende samtaler ville gjort boka bedre. Den beste delen av boka er fra side 257 og ut boka på side 320. Skildringen av Catherine siste åndedrag- siste avskjed med livet er gripende og tragisk. En kvinne uten religion som vet at livet går mot slutten. Han mister den kvinnen som betyr alt for han. Det dø fødte barnet vekker ikke samme sorg fordi han har ingen farsfølelse. En intens og tragisk kjærlighets forhold skildres åpent og realistisk.

Ernest Hemingway: A Farewell to Arms. 1929.

Ernest Hemingway: Farvel til våpnene. 1955.

Winner of the Nobel Prize for Literature 1954.

Tedd Urnes

31.07.2025

 

 

 

FRA AKTIV FRONTKJEMPER TIL AKTIV SV – POLITIKER

Den annen verdenskrig blir stadig et emne for forskning og historie. Vi blir egentlig aldri ferdig med krigen. I boken om Enok Eikin fra Arendal blir vi atter minnet på at mange mente noe annet enn den kjente versjonen av det samlede norske folks kamp mot den tyske okkupasjonen av landet fra 1940 til 1945. Enok Eikin var blant de som mente at kampen mot Sovjetunionen var viktigere enn støtte til London regjerings fortsatte kamp for Norges frihet. Han gikk helhjertet inn for kampen mot det kommunistiske styret -Stalin -kommunisme- uten å innse at han kjempet mot folks kamp mot det tyske Nazi – regimet. I rettsoppgjøret etter krigen ble han dømt hardt.

«… frontkjemper er en betegnelse på en soldat som kjemper ved fronten i en krig …»

Frontkjempere var norske borgere som gikk i tysk krigstjeneste under den annen verdenskrig. De fleste nordmennene tjenestegjorde i Waffen-SS. Tallet på norsk deltagelse i tysk tjeneste kan variere noe. Det antas at om lag 3600 nordmenn var frontkjempere.

Omlag 836 norske soldater ble drept i tyske tjeneste. De norske frontkjemperne godtok aldri betegnelse « landssviker». De sloss for et Norge som skulle bli et selvstendig land under tysk ledelse. De sloss ikke for et demokrati hvor folket stemte på politiske partier og politikere. De må ha forstått at de også ikke hadde et flertall av folket med seg. Likevel ville de fortsette kampen basert på egne verdier.

 

 

Historien om barnehjemsgutten Enok Eikin er skrevet med utgangspunkt i hans dagbøker og notater fra østfronten. Harde kamper med tap av nære kamerater, om dagliglivet ved fronten og om den negative holdningen blant folk som han møtte, er dokumentert. Til tross for advarsler blant folk som mislikte hans engasjement, fortsatte han å kjempe på tysk side helt til slutt. Spørsmål som kan stilles er følgende: Tok han et alvorlig politisk oppgjøre med de verdier som han kjempe for? Personlig kan jeg ikke lese meg til et slikt oppgjør med fortiden. Han la ikke skjul på sin tid som frontkjemper og som aktiv støtte til at anti- demokratisk samfunn. Hvordan klarte han overgangen til samfunnet etter soningen? Han klarte seg meget bra. Men han klarte ikke helt å glemme tiden ved fronten. Minnene var der selv om han prøve å glemme fortiden med bruk av alkohol. Livstruende opplevelser vekket til live ubevist hos han.

Enok Eikin var en meget ressurssterke personlighet. Han ble en populær lokal politiker for SV.

«…Jeg er ingen soldat men en kriger…» - dette skrev han under krigen i en notatbok.  Han død 28.mai 2003.  Men et alvorlig oppgjør med hans politiske fortid savnes-tross alt.

Oddvar Schjølberg og Arild Ø. Eikin:

ENOK EIKIN. En frontkjempers livsreise. Fra slaget om Leningrad til bystyrets talerstol. 2025.

 

Tedd Urnes

29.07.2025