VI MUSEUMSBIBLIOTEKARER UTDANNET I ÅRET 1970

Vi måtte klare oss uten Wikipedia, datalagring, fritektssøking, internett og den økende digitalisering av film, bøker og oppslagsverker, og mye, mye mer. Nei. Vi museumsbibliotekarer måtte nok bruke de mange oppslagsverkene som var i bruk innen mange felt. Vi måtte også stole på egne kunnskaper innen mange fag- eller lære oss innholdet i biblioteksfag samlinger. Meget krevende! Derfor fant jeg det meget spennende å studere biografiene i boken om studentene fra 1932. Mitt første spørsmål var: Hvor mange bibliotekarer ble utdannet av studentkullet fra 1932? Hvor ble de utdannet egentlig?

Statens bibliotekskole ble opprettet i 1940.

Jeg fant frem til tretten personer som ble utdannet til bibliotekarer ifølge studentboka. London ble stedet noen reiste til: School of Librarianship, University of London er oppført som utdannelsessted.

School of Librianship ved University of London ble offisielt etablert i 1919.Her ble det tilbudt heltidsstudier innen bibliotekslære. Skolen ble avsluttet i 1939, men ble åpnet igjen i 1945.

Fra Norge ble fire studenter registret som studenter ved den engelske skolen. Utdannelsen var et resultat av et samarbeid mellom London University og Library Association (LA) mellom 1902 til 1915-ifølge Wikipedia. De norske studentene fra 1932 var: Ellen Sandberg, Rigmor Johannessen, Ida Thiel og Nancy Fægri.

Studenter fikk også opplæring ved Dansk bibliotek, Statens bibliotekskole 1918 -1956. Her er en liste over andre opplæringssteder for studenter fra 1932: Norrkøping stadsbibliotek, Drammens folkebibliotek, Bergens off. bibliotek, Sartsborg bibliotek, Deichmanske bibliotek, Frolands folkebibliotek, universitetsbiblioteket i Oslo og Colombia University, New York, USA.

Statens bibliotekskole ble etablert i 1940.En student fra 1932 er registret ved skolen: Oddmund Johan Tønnessen.

Spennende å lese om fortiden for et yrke som synes å overleve alle skiftende samfunnsforandringer.

«…librarians are never dying – they might just fade away …»

Tedd Urnes

17.10.2023

 

 

 

 

STUDENTENE FRA 1932

«…Vil du være med, så heng på…»

Motto for studentene i 1932.

Nettleksikonet Wikipedia er et gratis oppslagsverk. Utgiver av nettleksikonet er den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation i USA. Alle kan søke i Wikipedia. Nettleksikonet kan tilby i 2023 55 millioner artikler på 300 språk.

GAMLE LEKSIKA

De gamle oppslagsverkenes tid og betydning er nok historie nå i 2023. Likevel synes jeg det er spennende å grave i gamle leksika, eldre bøker og glemte oppslagsverker som boken om studentene i 1932. Hvordan jeg fant boken husker jeg ikke. Jeg antar at jeg har kjøpt boken på et loppemarked i nær miljøet? Fordi min interesse for opplysninger om den annen verdenskrig er en prioritet interesse, begynte jeg å lese alle biografiene med det mål å finne noe om den annen verdenskrig.

FORORDET

I forordet til boken blir jeg advart mot store forhåpninger: «… omtale av krigsinnsats for nålevende etter vanlig bruk i disse bøkene skåret ned til det minimum …» Sitat slutt. Deretter begynte jeg å søke etter opplysninger om de som valgte å delta i krigen på tysk side. Det vil si de som ikke godtok at krigen mellom Norge og Nazi-Tyskland var slutt i 1940 samt at de mente Norges stilling ville bli styrket med støtte til Nazi-Tyskland.

STUDENTENE FRA 1932

Jeg tok det for gitt at jeg ikke ville finne mye stoff i boken. Til min overraskelse fant jeg tre biografier som dekket mitt behov for opplysninger. Personenes navn ble undersøkt i boken med tittel: » LISTE NR. 1. OVER MISTENKTE FOR GROVERE ARTER AV LANDSSVIK. MAI 1945». De tre personene som omtales har alle et felles behov for markering av egne handlinger samt et behov for å offentliggjøre egne historier i 1957.

Navn på personene fra Liste nr. 1: Thorleif Kiserud, Per Valerius Bradley og Sigurd Auestad.Alle personene er kort omtalt i nevnte bok.

LISTE NR.1 MAI 1945

La oss gjengi opplysninger fra Liste nr 1: Kiserud, Thorleif, født 17/5- 1912. Stud.Med. Ski st. Oslo.Leg. Leg er forkortelse for legionær. Bradley, Per Valerius. Født 27/2 1913, Oslo. tidl. Fjøsanger pr. Bergen. N.S. Generalsekr. Efterretn.kontoret. Rådhusgt. 17, Oslo. Leg (legionær). Sigurd Austad er født den 6/9 1911(?), kontorist fr. kj.kont, skogvn. 10 II, Oslo . Hird.

Sigurd Auestad er tatt med i boken Liste nr.1 men opplysningene synes noe uklare. I biografien over studenter fra 1932 er hans biografi publisert på side 11. Detaljerte opplysninger om han er få.  Han var frontkjemper på Østfronten. Siste registrerte opphold er Tempelhof flyplass 1945. Han er fortsatt savnet.

I boken om studenter fra 1932 gir lege Thorleif Kiserud en omfattende rapport om eget liv og virksomhet med bilde. Han forlot Norge til fordel for et liv i Argentina, Buenos Aires. Her blir han meget positivt omtalt for sitt arbeid som lege. Per Valerius Bradley er heller ikke beskjeden i sin rapport om egen virksomhet under og etter krigen med bilde. Han deltok på Østfronten fra 1941 til 1943. Deretter arbeidet han som sekretær, kontorsjef NS Riksledelse, Oslo fra 1943 til 1945. Han ble dømt til 7 års straffarbeid. Etter krigen utdannet han seg til lege i en alder av 64 år. « …Jeg er fortsatt Quislings mann…» uttalte Per Valerius Bradley (bilde) til Bergens Tidende.

 Sigurd Auestads opplysninger i boken om studentene fra 1932: Født 6/9 1910 i Mykland. Frontkjemper på Østfronten. Siste kjente oppholdssted Tempelhof flyplass i Berlin i mars – april 1945. Muligens i russisk fangenskap? I 1954 er han etterlyst av familien. Han var medlem av Nasjonal Samling fra 24.september 1940. SS -Standarte Kurt Eggers var en propaganda avdeling hvor mellom 40 til 50 nordmenn tjenestegjorde som krigskorrespondenter i Waffen SS.

 

Konklusjon

Gamle leksika og gamle bøker kan ha en betydning fortsatt i 2023 selv om Wikipedia har gjort de fleste leksika overflødig. I boken om studentene fra 1932 får leseren en rapport om studieforholdene før krigen. Ikke lett å være student i 1932! En kjent vits fra denne tiden har ofte blitt fortalt: «Juridisk kandidat med laud og sykkel søker jobb». I 1932 trodde antagelig studentene på en fredelig verden. De skulle få oppleve noe annet. Det tyske angrepet på Norge skapte forhold få trodde ville skje. Dessuten valgte også noen å støtte Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge. Mange valgte også å ofre livet for en sak de trodde på. Sigurd Auestad var en av mange som aldri kom tilbake fra krigen på Østfronten.

Til slutt: En av stiloppgavene for eksamen i 1932 var: « …De viktigste årsaker til krig mellom europeiske stater i det 19de århundre…». Norsk hovedstil nr. 1. Emnet er fortsatt meget aktuelt i dag-dessverre.

Tedd Urnes

05.10.2023