OM EN NORSK FRONTKJEMPERS KINOBESØK UNDER DEN ANNEN VERDENSKRIG

I boka «Jeg vil dø for mitt land» har hovedpersonen notert i sin dagbok egne kinobesøk. Han har også notert tittelen på filmene samt en kort kritikk av filmene. Norske, svenske, italienske og tyske spillefilmer ble satt opp på kino over hele landet fra 1940 til 1945. De tysk vennlige nordmennene og medlemmer av Nasjonal Samling (NS), var aktive kino besøkere. Tyskproduserte filmer og nyhetsfilmere var populære blant nevnte grupper i motsetning til de som mislikte den tyske okkupasjonen av landet.

Frontkjemperen Sigurd Stensvaag likte å gå på kino. I dagboken noterte han dato for besøket, tittelen på filmen og av og til en kort kritikk av filmen. Fordi spillefilmer generelt interesserer meg, har jeg nøye vurdert bok på nytt med den hensikt å sette opp en oversikt over filmene. Her følger en oversikt over filmene som Sigurd Stensvaag så, ordnet etter tittel tilføyd noen kommentarer.

-DER SILBERFUCHS. Tysk film.1924.(Kurz- dokumentarfilm)

-HOCHZEIT AUF BARENHOF. Tysk film. 1941/42. Regi: Carl Froelich.

-HEIMAT. Tysk film. 1938. Regi: Carl Froelich. Svensk skuespillerinne Zarah Leander medvirker. Spillefilmen er basert på et skuespill av Hermann Sudermann fra 1893. Regissør Carl Froelich vant pris for beste regissør på filmfestival i Venedig i 1938.

-AMULETTEN. (Original tittel: Der dunkelTag). Tysk spillefilm.1943. Regi: Geza von Bolvary.

-LEICHTES BLUT. 1943. Regi:Carl Boese. (Kritikk av filmen: Dum film).

-DAS BAD AUF DER TENNE. (Annen tittel: Borgmastarinnen bader) .Tysk film. 1943. Regi:Volker von Collande.

-KVINDER BAK ALT. (Norsk reklamefilm for Freia bakepulver). 1926. Regi: Ottar Gladtvet.

-DER GROSSE KØNIG. (Den store konge eller The Great King). Tysk film. 1942. Filmen er et portrett av Kong Fredric II av Preussen. Regi: Veit Harlan. Regissøren Veit Harlan vant «Mussolini Cup» for beste utenlandske film i 1942 ved filmfestival i Venedig.

-La Boheme.1926.

-Piken i bilen

-6 TIMER PERMISJON I BERLIN.

-TRE LYSE HODER

-VERRATER (I fremmed tjeneste). Tysk film.1936. Regi:Karl Ritter (1888-1977).

-REINHARDT

-REISEN TIL TELSIT

-GRIEG-FILMEN. 1943.

-3 GLADE LAKSER

-HVALFANGERE. Svensk/Norsk film.

-DER SENIORCHEF. 1942.

-TOGET GÅR KL.21.OO. Svensk film.

-STORM OVER TAPERNE. Italiensk film. (Kritikk av filmen: Italiensk skittfilm).

-PETTER ANDERSEN. Dansk film.

-EINE NACHT IN VENEDIG.1934.(Kritikk av filmen: Skittfilm).

-FRIEDMANN BACH.

-MYSTERIET BETTY BOOM.

-ICH KLAGE AN. (Jeg anklager). Tysk film. 1941.Regi: Wolfgang Liebeneiner. Filmen hadde premiere i Sverige den 27.februar 1942. Filmen ble forbudt av de allierte makter etter krigen på grunn av innholdet. «… det å forlenge liv iblant strider mot naturen og at døden da er en rettighet, så vel som en plikt…». Filmens hensikt var å gjøre den tyske allmenhet mer positivt innstilt til det tyske rikes Aktion T4 eutanasiprogram, som pågikk. Ofrene for dette nazistiske eutanasiprogrammet ble drept uten å ha ønsket eller samtykket til det. Heller ikke deres familier ble tatt med i vurderingen.

-SIEG IN WESTEN. Tysk propagandafilm.

-KONGOEKSPRESSEN.

-HEIMKEHR. En politisk film om polakkenes mishandlinger på tyskere i Polen.

-ANDY HARDY.

-Ildkysst.

-EN DRONNING I HJERTE (Das Herz der Kønigin).1940. Film om Maria Stuart. Svensk skuespillerinne Zarah Leander (1907 – 1981) medvirker i filmen.

-GULFJELLET. Norsk film.1941.

-DIE GOLDENE STADT. Tysk film. 1942. Regi: Veit Harlan. (kritikk av filmen: Meget god).

-JUNINETTER. Svensk film. (kritikk av filmen: Dårlig svensk film).

-IM WEISSEN RØSSEL. Tysk film. (Kritikk av filmen: God tysk film.Morsom film).

-ET LIV I LENGSEL. I hovedrollen: Paula Wessely.

KONKLUSJON -OPPSUMMERING

Vi vet ikke hvor mye disse filmene påvirket den politiske utviklingen av Sigurd Stensvaag? Likevel må vi anta at en viss påvirkning må filmene ha hatt? Frontsoldaten Sigurd Stensvaag trodde på den sak han kjempet for og til slutt døde for.

Stein Ugelvik Larsen: Jeg vil dø for mitt land. Frontkjemper Sigurd Stensvaags dagbok i krig og fred. 2022.

 

Tedd Urnes

16.02.2023

 

 

 

 

 

 

FRA EN DAGBOK I KRIG OG FRED: JEG VIL DØ FOR MITT LAND

«… egentlig er jeg ikke interessert i studier av den annen verdenskrig. Studier av den store nordiske krig er mye viktigere …» uttalte en deltager på et seminar på Universitet i Bergen arrangert av professor Stein Ugelvik larsen for noen år siden.  Professor Stein Ugelvik Larsen lot seg ikke påvirke av deltagerens historie studier. Han fortsatte å grave i fortiden avgrenset i tid fra 1940 til 1945. Om Norge og den annen verdenskrig blir vi nok ikke ferdig med i 2023 heller? I boka om frontkjemperen Sigurd Stensvaags korte liv og aktive politiske arbeid, tar forfatteren oss tilbake til en tid mange helst vil glemme. Hovedpersonen i boka er frontkjemperen Sigurd Stensvaag. Vi følger hans arbeid og privatliv gjennom hans dagboknotater. Korte opptegnelser av dagens hendelser med hovedvekt på den politiske aktivitet som leder innen Nasjonal Samling (NS). Forfatteren offentliggjør dagboken med noen kommentarer som utfyller informasjonen i dagboken. Vi lærer om det politiske arbeidet innen NS over hele landet. Sigurd Stensvaag markerer seg som en meget bevisst aktivist, og leder for det nye Norge: Et land hvor de politiske partiene opphører å virke, hvor kongen og den norske regjering befinner seg i England, og hvor partiet Nasjonal Samling (NS) er det eneste lovlige partiet i landet. Han var idealist, nazist og rasist med klare mål for det nye Norge hvor tvil om rett eller galt innen politikken er fraværende. Partiet NS er og blir landets fremtid ifølge Sigurd Stensvaag.

OM NORLENDINGER, JØDER, FINNER, KVENER OG LAPPER

 Dagboken vier egentlig liten plass til egne politiske meninger om utviklingen av landet. Praktisk arbeid med partiet, utdannelse og valg av nye ledere, reiser over hele landet, er informasjon som dagboken inneholder. Likevel lar han leseren få litt innblikk i noen personlige synspunkter hvor nordlendinger, jøder, finner, kvener og lapper blir negativt omtalt. Nordlendinger blir omtalt som Nordens jøder.»… mitt inntrykk av folket som bor her er at de er Nordens jøder…».Sitat slutt.  Et resultat av den omfattende reisevirksomhet i landet resulterer i et notat om ny befolkningspolitikk i landet som NS må gjennomføre:»…vi må foreta en brutal transplanting av folk fra Syd-Norge for å kolonisere disse gigantiske viddene, for å fortrenge de ikke germanske elementer og bringe initiativ inn blant enkelte grupper av delvis degenererte nordmenn…».Sitat slutt. Om kvener og lapper har han egen synspunkter på:»…alle krysninger av kven, lapp, finne og tvilsomme nordmenn er lite verdifulle mennesker…».Sitat slutt.

POLITISKE MOTFORESTILLINGER EN MANGEL?

Sigurd Stensvaags vennekrets i ungdomstiden, politisk miljø og nære venner har nok betydd mye for hans personlige utvikling. Vi kan ikke spore tanker om velferdssamfunnet, om et aktivt demokrati hvor ulike partier er på valg, eller om kongehusets betydning. Nei. Vi oppdager at autoritære holdninger er viktig. Han   søker etter en sterk politisk leder samtidig som han vil være en sterk leder også. Altså: En autoritær holdning hvor folkevalgte politiske personer har liten plass. Forfatteren stiller kritiske spørsmål om hvordan og hvorfor Sigurd Stensvaag og andre ofret livet for et nazifisert Norge. Til slutt i boka gir forfatteren noen fornuftige svar på nevnte spørsmål samt en antydning om at slikt kan hende på nytt?

FRONTKJEMPEREN

Han melder seg til aktiv kamp til fordel et Norge og Europa styrt og dominert av Tysklands ledelse. Et forbilde for hans kamp er troen på Adolf Hitler og Vidkun Quislings ledelse. Brev til familie og venner avsluttes alltid med» Heil og Sæl». Han ble drept i kamp mot russiske styrker i Finnland. Dødsannonsen ble trykt i avisen «Fritt Folk». Han falt i kamp den 26.juni 1944 i alder av 24 år. Dersom han hadde reist hjem til Norge etter avtalt tjenestetid, ville han nok ha overlevd krigen. Plikten som offiser var viktigere for han enn permisjon til Norge.

KONKLUSJON

Boken er viktig av flere grunner. Vi får her innblikk i aktivitet og tanker hos en ung idealist som tror helt og fast på det politiske budskap som Nasjonal Samling (NS) forkynner. Ingen tvil hos Sigurd Stensvaag om hans politiske tro og håp for et bedre Norge og Europa. Han ofrer seg for troen i en alder av 24 år. En tragisk slutt for en dyktig gutt som hadde alle muligheter til å skape seg et bra liv innen det demokratiske styrte Norge.

Stein Ugelvik Larsen: Jeg vil dø for mitt land. Frontkjemper Sigurd Stensvaags dagbok i fred og krig.

Forlaget Historie & Kultur AS. 2022. 328 sider.

Tedd Urnes

05.02.2023