OM
FRIGJØRINGEN AV NORGE I 1945
Den meget
kreative forfatter Alf R. Jacobsen gir ikke opp arbeidet med å opplyse den
kommende generasjon om Norge og den annen verdenskrig. I boka med tittel:
1945.Hat.Hevn.Håp.Historien om det moderne Norge 1945 – 2000, er han opptatt av
frigjøringen av landet. Oppgaven er omfattende. Litteraturen om Norge og krigen
fyller allerede mange hyllemeter i landets bibliotek. Oppgaven er spennende.
Boka kan leser som en thriller – vanskelig å legge fra seg. Likevel –en merkelig
følelse av at noe er glemt i historien vekker noen minner fra andre kilder om
samme sak. Fordi jeg leser alltid bøker bakfra først, oppdager jeg stadig noe
nytt. Kildehenvisninger viser mye om utvalget av informasjon. I personregistret
i boka finner du navn på de personer forfatteren mener er viktig for historien.
Til min overraskelse ser jeg at den kjente motstandsmannen og sabotøren Asbjørn
Sunde ikke finnes i registret. Heller ikke forfatteren Helge Krog som utgav en
for historisk interesserte viktig trykksak i 1946: ”6th-kolonne-?”. Brosjyren
ble utgitt på Radikalt Forlag. Videre merker man at noen aktive
motstandsgrupper ikke får den nødvendige oppmerksomhet i 2019. Dessuten savner
vi som er aktive historieinteresserte, en liste over vurderte radio-og
fjernsynsprogram som omhandler året 1945. Historien om den kvinnelige fallskjermhopper,
aktiv partisan i Nord-Norge og tolk for Oberst Arne Dahl, Dagny Sibblund
savnes. De nordlige områdene hadde også en frigjøring i 1945. De norske
partisanene som ble opplært i Sovjetunionen, ble etter krigen behandlet som
spioner. Historien om Dagny Sibblund er bare en av mange. Hun forlot Norge
etter krigen på grunn av behandlingen av de norske partisanene i Nord-Norge.
Sverige ble hennes nye fedreland.
Historien om
hvordan frigjøringen ble gjennomført dag for dag av hvem og hvor, er spennende
lesing. Greit å bli minnet om de alliertes manglende interesse for frigjøring
av Norge og om Milorgs overdrevne betydning for frigjøringen og kampen for et
fritt land.
Et sitat fra
boka forteller litt om hvordan de tyske militære ledere vurderte Milorg i 1945:
”…Ifølge
Wehrmacht representerte de norske jegere i anorakk og med stenguner irregulære
tropper som tyske offiserer aldri ville anerkjenne og slett ikke overgi seg til…”(sitat
side 159)
Britiske
offiserer måtte formelt ta kontakt med de tyske okkupantene før Milorg fikk
slippe til. De tyske styrkene måtte avvæpnes av egne offiserer fordi arbeidet
var for omfattende for de beskjedne allierte styrkene som ble sendt til Norge.
Milorg tok gradvis over arbeidet.
Forfatteren
minner oss på de dårlige politiske forholdene mellom den norske regjeringen i
London, kongehuset og Sverige.
Mye av
stoffet i boka er nok kjent for mange. Likevel får vi en omfattende informasjon
om de politiske maktkampene blant norske politiske partier som fortsatte under
hele krigen og etter krigen. Det virker som om de berørte partene ikke forsto
at Norge var i krig samt hva en krig innebærer av offer og innsats. Norsk
industri skulle beskyttes selv om arbeidet støttet tyske krigføring. De
kommunistiske motstandsgruppene mente noe annet. De ble også aktivt motarbeidet
av den norske regjering. Norges viktigste innsats var den norske handelsflåte,
medlemmer av kongefamilien og Kongens kontakter i USA og England.
Alf R. Jacobsen: 1945. HAT.HEVN.HÅP. Historien om det moderne Norge 1945
-2000. Vega Forlag. 2015.
