THE MASSACRE IN KARELEN

"BLODBADET I KARELEN. SKIJEGERBATALJONENES UNDERGANG 25.- 27.JUNI 1944" is the Norwegian title of the new released  book about the Norwegian front fighters who fought in the Russian Karelen during the Second World War. The Norwegian soldiers came from all parts of Norway united in the believe that the war against communism was a good fight for the country. The fight during June 25. - 27 in year 1944 was a dramatic event for those boys who had been stationed at the height of Kaprolat and the height of Hasselmann in the Russian Karelen. About 100 soldiers were killed in action. The Norwegian fighting unit called " The Norwegian Ski Hunting Battalion " was more or less annihilated as a fighting unit after June 1944. The Norwegian boys were members of Waffen SS. They had volunteered as soldiers to support the fight of the Finnish people against the Russian occupation of parts of Finland knowing that they fought against a country who was allied with the Norwegian government situated in London. A complicated political matter that led to difficult situations for the soldiers after the end of the Second World War. The story of the military actions of the Eastern front has been told many times. The battles of Kaprolat and Hasselmann have also been reported in several books. The main contribution to the military history of the Norwegian front fighters who fought at the Russian Karelen, is the many personal letters, photos, reports and interviews with those who took part in the fightings. The battles are described in details. We get to know what went on day by day and what happened to persons who were fighting. The story is a dramatic story. The young Norwegian soldiers knew what was expected of them. Any war is a risky business. You might get killed.
Professor Stein Ugelvik Larsen has done good work writing the book in assistance with Frank Magnes. Stein Ugelvik Larsen has studied international fascism for many years. He is an expert in the field of the military history of the second World War and Norway.
Sources used are listed up at the end of the book. So far so good- but he has forgotten to make a equel

presentation of sources used in his book. Radio programmes, television programmes and written documents must be presented as equal sources. The devil is in the details. The Nrk produced television programmes are used as  sources but forgotten on the final list of sources. A small but devilish academic detail.

Stein Ugelvik Larsen to the right in the photo taken by Tedd Urnes during a meeting in Bergen.
in 2006.

OM DE GLEMTE MOTSTANDSGRUPPER UNDER DEN TYSKE OKKUPASJONEN AV NORGE: ET MINNESMERKE AVDUKET OG EN BOK UTGITT OM ET GLEMT EMNE?

Bydel Nordstrand i 2015: Lokalhistorikere, lærere, lokal politikere og de som har levd noen år, kjenner nok til de dramatiske historiene om den illegale virksomheten til Max Manus, Jens Chr. Hauge, Kjell Staff, Kolbein Lauring og mange flere ukjente gutter fra Nordstrand. Flere bøker er skrevet om denne tiden. Filmer er produsert om årene fra 1940 til 1945. Likevel har vi ikke blitt opplyst om andre grupper som også arbeidet for fred og frihet av landet. En gruppe som har blitt viet mindre oppmerksomhet, er ”Osvald-gruppen” som ble ledet av Asbjørn Sunde

. For å bedre informasjonen om denne og andre motstandsgrupper, er et minnesmerke satt opp i 2015 foran inngangen til den gamle Jernbanestasjonen i Oslo. Hensikten med minnesmerke er å hedre grupper som mer eller mindre tilhørte de ”kommunistiske motstandsgruppene”.

Etter den annen verdenskrig kom den kalde krigen også til Norge. Det var ikke populært å ha tilhørt motstandsgrupper som var mer aktive enn Milorg som var ledet av den norske regjeringen i London. Passiv motstand var regjeringens budskap til ungdom i landet. Utålmodig ungdom fant meldingen meningsløs. Derfor søkte de til grupper som gjorde noe aktivt. Om det var grupper ledet av norske kommunister eller andre, var av liten interesse. I 2015 lar noen av de gjenlevende aktivistene seg intervjue av pressen. Osvald- veteranen Signe Raassum er 90 år. Få kjenner til  det arbeidet hun utførte i krigsårene. Hun ble hedret sammen med avdukingen av minnesmerke i Oslo. Hun klarte å rømme til Sverige under krigen fordi hun var ettersøkt av det tyske Gestapo over hele landet. Hun var en nær venn av Asbjørn Sunde, hans kone og sønn under krigen og etter krigen. Signe Raassum er bare en av mange som ble glemt.  Asbjørn Sunde ble landskjent etter krigen en kort stund. Han skrev boken: ” Menn i mørket ” i 1947. Forfatterne Morten Conradi og Alf Skjeseth har skrevet en bok om Asbjørn Sunde. Tittel: ” OSVALD Storsabotøren Asbjørn Sunde ”. En dokumentarfilm om mannen som hadde ansvar for mer enn 100 aksjoner, er også produsert og vist på diverse kinoer.Tittel: ” Offer eller Spion”.

Lars Borgersruds doktoravhandling fra 1995 har blitt utgitt med tittelen: " Nødvendig innsats.Sabotørene som skapte den aktive motstanden.".

Spennende og opplysende rapport om motstandskamp som få fikk kunnskap om. I boken nevnes noen navn og steder som er kjent. I ljabruveien 6 bodde Yngvar Jensen ( 1906-1979). Her oppbevares dynamitt og tenningsmekanismer til bruk i sprengning av Kværnerbrua mellom Loenga og Bryn. Ladningen ble oppdaget og tenningsmekanismen ødelagt av regn. Dynamitten var hentet fra Kiruna i Sverige. Asbjørn Sunde hadde flere møter med Yngvar Jensen i Ljabruveien 6.
Yngvar Jensen ble arrestert av Gestapo.
Yngvar Charles Jensen var medlem av " Wollweber-gruppen ". Gruppen arbeidet med sabotasje av tyske båter. Sovjetunionen hadde begynt en hemmelig krig mot Tyskland før den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Sabotasje gruppene arbeidet selvstendig, men var ledet av russiske myndigheter.
Bildet viser en opppusset bygning. Flere navn har veien hatt: Ljabruveien 6, Mosseveien 6 og Kongsveien 1.

Yngvar Jensen ble arrestert den 29.april 1942. Han ble sendt fra Grini til Sachsenhausn 21.mai 1942. Derfra blir han sendt til Berlin og til slutt til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Yngvar Jensen var sjømann, men han utdannet seg til skipsrørlegger.

Tiden etter krigen var ikke lett for medlemmene av ”Osvald-gruppen”. En direkte årsak var at Asbjørn Sunde ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen i 1954. En dom mange mener var meget tvilsom og meget politisk bestemt ut fra den spente politiske situasjonen i verden i 1954.

 Bydel Nordstrand i 2015. Hvorfor er motstandsarbeidet under krigen fortsatt interessant også for denne bydelen? Vi vet alle hvor dyktig ” Oslo- gjengen” var i lokalmiljø.  Modig og aktive. Hvor farlig de egentlig levde får vi nå en klar beskjed om ved å lese boken: ” LISTE NR.1. Over mistenkte for grovere arter av landssvik”. Utgitt i 2014. Listen omfatter mer enn 816 sider. 83 personer er oppført med navn og adresser. Gatenavnene er kjent for de fleste i lokalmiljøet. Sympatisører med okkupantene var pålagt å varsle politiet om mistenkelige forhold. ”Oslo-gjengen” måtte arbeide i dette miljøet. ”Osvald-gruppen” var også aktiv lokalt. Aker Sparebank på Holtet ble ranet av Osvald-gruppen den 15.mars 1944 for å skaffe penger til drift av gruppen. Veier hvor angivere bodde: Solveien, Florabakken, Mosseveien, Fjordveien(Ulvøya), Nordstrandsveien og Lambertseterveien.

”Oslo-gjengen” ble nasjonalhelter etter krigen. ”Osvald-gruppen” ble ikke anerkjent . Signe Raassum mottok heder og medalje i år 2013.

Signe Raassum er midt i bildet sittende. Hvit hår.

Minnesmerket i Oslo over de glemte motstandsgruppene er viktig fordi historien om krigen er ennå ikke ferdig skrevet.

Tedd Urnes

                                                                                  s                                             l

AS TIME GOES BY

Taking photos of clocks on walls set up at different sites worldwide has been an action of mine to make me remember the correct time for my visit and to make me remember the city or the village where I stayed. The intention was a good one. But later on I  forgot to up- date the information of the correct places where I had seen the wall clocks. So let me rock around the clocks for a while showing photos of clocks on walls on unknown houses or streets or famous buildings in cities , towns and on houses belonging to friends. As you know, the clock is an instrument for measuring and showing the time. You may see the correct local time in cities visited by me. Any suggestions about where I have been because I do not remember myself. But you see the correct local time for my stay.
As time goes by - rock around the clock - questions asked: What time is it?, Quelle heure est-il?, Que hora es?, Kas te voite øelda, mis kell on?, Was is die Uhr? Good luck with the searching of the site where the clock is set up and what was my mission there?

Wall clocks are mounted on walls in classrooms, schools, train stations, airports, homes, businesses, officies and churches. Some wall clocks are used as a decoration on official buildings. The wall clocks are made in many different ways and varieties. Wall clocks are designed to match a specific style of decoration of official buildings too. Take a look at my private collections.