HVORDAN KLARE OVERGANGEN FRA DET TRAGISKE TIL DET TRIVIELLE

…NOEN REGLER FOR DE SOM ER LITT MER AKTIVE ENN ANDRE –

Vi trodde vi som overlevde den hektiske valgkampen i 2025 på et bedre samfunn for folk flest-vi trodde at slitet var nyttig.

Hvordan klare de brutale forandringene fra et meget aktivt, mentalt oppkvikkende liv og engasjert virksomhet, til en avslappet og rolig hverdag uten press og krav? Vi få som har opplevd utallige politiske valgkamper fra en tid hvor vi virkelig kunne kalle hverdagen for en kamp – en politisk kamp for et bedre samfunn- trodde vi klarte forandringen denne gangen også. Å gå fra « det tragiske til det trivielle « er ikke lett for noen egentlig. Hver av de mest erfarne på området har sikkert egne opplegg for å meste den nye tiden. Her er mitt opplegg eller forsøk på å kunne tilpasse seg normale forhold hvor krav og rutiner er under kontroll.

Hjerneforskere kan sikkert forklare hvordan hjernen arbeider under og etter en stress situasjon. Hvorfor hjernen begynner å virke under løp – krevende løp. Noe skjer med hjernen mens du løper. Du trenger igjen akademiske forklaring på forandringen – du merker det bare. Du opplever tidligere situasjoner på en ny og bedre måte, vansker oppklares, mennesker kommer til deg på nytt og du merker at stresset gradvis avtar. Men det holder ikke å løpe 10 km en gang i uken. Du må løpe distansen tre ganger hver uke i rolig fart tilpasset et maratonløp-sakte men målbevisst. Savnet etter aktive personer, savnet etter krevende situasjoner, nærkontakten med venner og den triste opplevelse at de er ikke der lengre, men minnene kommer tilbake under løpene. Du må nok godkjenne din sårbare og sentimentale situasjon før og etter løpene. Men holder det med noen løp i uken.  Svar: Nei. Det hjelper noe en stund. Anbefaler videre behandling med å lytte til sanger fra kjente filmer og kjente sanger.

Den første sangen er fra den kjente filmen: « My Fair Lady» hvor britiske professor Henry Higgins sliter med et personlige problem i sitt for hold til sin elev:» I have grown accustomed to her face». Rollen som Henry Higgins spilles av Rex Harrison. Den andre filmen om et forhold under den annen verdenskrig:» Casablanca», hvor den kjente sangen fremføres: « As time goes by «. En kjent situasjon blant mange av oss som levd noen år. Frank Sinatra sier det som kan sies når et nært forhold ikke er der mer i sangen: « Thanks for the Memory «.

PÅ POLITISK AVSTAND 2025

Det store spørsmålet nå i desember 2025 med et politisk valg på avstand: Virket denne metoden også nå i 2025 – en bra metode fra tidligere år? Svaret er dessverre: Nei. Savn, minner, erfaringer, og mye mer oppleves fortsatt som nært og levende. "... Hjernen husker best opplevelser vi fysisk er en del av, fordi vi bruker flere av sansene våre. Å være sammen med andre gir oss sterkere  minner som varer...".Sitat/ kilder: Lege Ole Petter Hjelle og hukommelsesforsker Ylva Østby Berge.  Godt Nytt år for 2026 -men prøve metoden iallfall.

Tedd Urnes

23.12.2025

 

 

 

KINOMINNER

Oslokinoene 100 år

…noen personlige minner samt omtale av boken…

I forordet til boken med tittel: « Kinominner» skriver den kjente norske forfatter Lars Saabye Christensen dette:» …En by uten kinoer er en mangelfull by. Bare tenke deg det: en by uten kinoer. Det er nærmest utenkelig…» Sitat slutt.

Vi som var barn på femtitallet, ungdom på sekstitallet og litt voksne på syttitallet, søkt opplevelse i de mørke rom i byens mange kinoer. Min personlige begynnelse på et aktivt kinobesøk begynte tidlig i ung alder på Jarlen kino på Kampen i Oslo. Vi hadde myntene i snor rundt halsen, stod i lange køer og lagde et forferdelig bråk på kinoen når helten vår Hopalong Cassidy var i fare. Roy Rogers var min helt fremfor alle andre cowboys.

Klart vi skulle advare han mot skurker og andre kjeltringer. Helten måtte bli reddet av oss barna! Vi levde oss inn i handlingen, i konfliktene og farene. Vi deltok mer enn aktivt i cowboyenes kamp- en rettferdig kamp. Min interesse for opplevelser i det mørke rom fortsatte med besøk på Nordstrand kino og på « kassa» i samfunnshuset på Abildsø. På  « kassa» kunne vi klare å komme inn på voksen kino – lite kontroll med alderen.

KINOMINNER VEKKES

…min sekretær i speidersaker på Lambertseter…og film aktiv

I boken om opplevelser i det mørke rom, vekkes mange minner fra en glemt tid. Minner fra barndommen kommer frem i lyset igjen – fine minner. Boken er rikt utstyrt med bilder av folk som var aktiv i filmbransjen gjennom mange år. Til min overraskelse finner jeg bildet av hun som gav meg gratisbilletter til flere spennende film presentasjoner: Fullmektig Inger Petterson. Hun var ansatt i Oslo Kinematografers administrasjon. Vi var naboer i samme bolig blokk på Lambertseter i Marmorveien 5. Svenske filmer skulle bli presentert for det norske publikum. Den svenske skuespiller Sven-Bertil Taube (1934-2022) holdt en frisk tale før filmen ble vist sammen med den svenske ambassadør hvis navn jeg ikke husker- bare en ung utgave av Sven- Bertil Taube. Han var en folkekjær artist, sanger, gitarist og skuespiller som var tilknyttet Dramaten i Stockholm i flere år. Fullmektig Inger Petterson var mor til to av mine første venner på Lambertseter: Marit og Odd Petterson. Odd var aktiv i den speider tropp som jeg ledet. Derfor skrev moren på maskin alle mine brev til speiderne i troppen.

FILM VISNING I OSLO – GRATIS BILLETTER FRA FRUEN I BLOKKA

Oslo ble besøkt av flere kjente skuespillere som skulle skape interesse for film de deltok i. Jeg husker spesielt den amerikanske skuespiller Fess Parker (1924-2010) som spilte David Crockett. Han presenterte filmen før den ble vist. Jeg husker også den dansk/nederlandske sangduoen Baronesse Nina van Pallandt ( 1932-) og den nederlandske baron Fredrik van Pallandt (1934 -1994) -kalt bare Nina og Fredrik. De var et kjent ektepar som deltok i flere filmer. Nina fortsatte som skuespiller, mens Fredrik var kjent som sanger og som tekstforfatter.

En takk til fru Inger Petterson fra Marmorveien 5 på Lambertseter som også skrev alle mine brev til speiderne i 4.Lambertseter speidertropp på maskin. Takk for mange fine opplevelser i de mørke rom kalt kino. Inger Petterson er damen på første rad  mellom to menn.

120 ÅR MED FILM I OSLO

Film har blitt vist i Oslo i mange år – hele 120 år. Hensikten med denne boken er å vise omfanget av film og kinovirksomheten i hovedstaden gjennom mange år. Film som institusjon, som folkebevegelse, og som møtested for folk flest som søker opplevelse i det mørke rommet – kalt kino. Innholdet i boken omfatter glemte reprisekinoer i byens utkanter, drabantbyer som Lambertseter med Symra kino og private kino som «Kassa» på Abildsø. Vi blir også presentert for filmklubber og Cinemateket i Oslo – kort sagt: En bok for de som er opptatt av film historie, av byutvikling og av Oslo som kultur by.

DEN TAPTE TID – GLEMTE MINNER

Et savn merkes, noen glemte minner og opplevelser som vi håper vi kan få igjen – en tid tapt, glemt – dessverre.

Boken inneholder personlige rapporter fra flere kjent kinoer. Noen av disse kan nevnes: Rosenborg, Nordstrand kino, Klingenberg, kinoene på Karl Johan, Scala, Folketeatret, Verdensteatret, Eldorado, Soria Moria, Ringen, Sentrum, Frogner, Jarlen, Gimle, Sinsen, og Parkteatret- men det er flere kinoer som huskes.

Rapporten om minner fra Nordstrand kino er skrevet av Tedd Urnes.

En fullstendig liste over aktuelle kinoer vedlegges med en liste over kino i Bærum også. Et register vedlegges.

Redaktøren for boken er Jan Erik Holst (f.1949). Utdannet ved Filmvetenskapliga Institusjonen og ved Dramatiska Institutet i Stockholm, Sverige. Jan Erik Holst var direktør for Norsk filminstitutt fra 1988-2014.

Tedd Urnes

21.12.2025

KINOMINNER .OSLOKINOENE 100 ÅR. Redaktør Jan Erik Holst. Cinema Forlag AS. 2025.

 

 

 

Tedd Urnes til venstre i bildet i samtale Bjarne Næss.