…VI KOMMER SOM VENNER…
FRA OSCARSBORG TIL HEGRA – BOK FRA 1946
« …men vi kommer dog som venner… meddelte den tyske offiseren
Mullauer til major Th. Abildgaard som svarte med disse ord:» …enhver som kommer
til Norge med våpen i hånd, blir å betrakte som fiende og vil bli bekjempet med
alle midler…»Sitat slutt: Den kritiske samtalen fant sted mellom major
Th. Abildgaard og den tyske løytnanten Mullauer. General von
Saker hadde sendt den tyske offiseren til de norske styrkene for å forhandle. I
1940 forsto ikke alle at Norge var blitt angrepet av Nazi-Tyskland. Mange var i
tvil om landet var i krig. Likevel var kampviljen blant mange menige soldater som
møtte frem til tjeneste helt klar. Vi var i krig. Landet måtte forsvares. Mange
møtte opp til tjeneste selv om de hadde dårlig militær trening.
Major Th. Abildgaard (1890 -1953) var sjef for linjeavdeling/
I.R.6 i Haugsbygd i Jevnaker. Han ble seinere arrestert av tyskerne og fengslet.
Forsvarsvilje blant vanlige soldater.
«…Je får ha på meg di gamle fillon og vente med di nie tø vi
marsjerer inn i Berlin…» Sitat fra en av de mange soldatene som møtte fram til
tjeneste i Solør. Også kjent er den optimistiske kraftsalven fra en ukjent
soldat fra Odalen: «… je gir me itte før det norske flagget vaier i Berlin…».
Til tross for uklare krigsmeldinger fra regjering og forsvar,
var mange villige til å gjøre en innsats for landet.
FRA ET MØTE HOS
WINSTEN S. CHURCHILL I 1939
Forfatteren i Wilh. Munter Rolfsen viser til en rapport fra
et møte hjemme hos Winston S. Churchill en dag i mai i 1939. « …Tror De det
blir krig?...» spør forfatteren. Svaret var
helt klart formulert av Winston S. Churchill: « …ja, ikke i dag ,ikke i morgen
, men til høsten…». Forfatteren var journalist i avisen Morgenbladet før krigen
med hoved interesse for politikk. Den
britiske politikeren hadde grundig studert boken til Adolf Hitler: « Mein Kampf
«.
1946-EN GAMMEL BOK I BIBLIOTEKET
Boken som jeg her omtaler, fant jeg helt tilfeldig i eget
bibliotek. Utgitt i året 1946. Hva kjente man til i årene etter krigen om krigen?
Vi får detaljerte opplysninger om kampene mellom de norske uerfarne soldater og
de tyske styrkene. En imponerende innsats av utrente norske soldater. De tyske soldatene
ble slått tilbake gjentatte ganger. Fordi soldatene ble liggende i stillingene
for lenge, ble de gradvis utslitte. I 2025 vet vi mer om kampene rundt i landet
enn i 1946. Vi kjenner til navn på personer som deltok i kampene ved
Kongsvinger festning: Max Manus, Shetlands Larsen og den legendariske svenske
offiseren Gøsta Benckert. De norske soldatene manglet støtte fra tanks,
artilleri og fly. Dessuten fikk de norske styrkene ikke stoppet de viktige
forsyningene til de tyske styrkene. Den britiske marinen feilvurderte situasjonen
ledet av Winston S. Churchill personlig. Et nederlag som britene helst ikke
ville omtale etter krigen. Britene hadde planlagt en begrenset invasjon av
flere byer i Norge for hindre transport av malm far Narvik til Tyskland.
TAP I STRID
Tallene for tap kan variere noe. Vi antar at drepte tyskere
var 1317 og sårede 1604. De norske tapene var 860 med 860 som sårede. Tallene
kan diskuteres-usikre tall.
LIIT OM FORFATTEREN AV 1946 UTGAVEN
Etter den annen verdenskrig arbeidet forfatteren Wilh. Munter
Rolfsen som advokat, dommer og filmprodusent. Kjent er filmene «Ni Liv», «
Shetlandsgjengen» og « Venner». Han var utdannet offiser og deltok i kampene i
1940. Han var aktiv med i motstandskampen. Fra 1943 til1945 var han offiser for
de norske troppene i Sverige. Han ble født i 1913 og døde i 2002.
OM KRITISKE KILDE ARBEID I NYERE BØKER OM KRIGEN
Boken fra 1946 finnes ikke oppført over i listen over fagbøker i flere av de bøker som har blitt utgitt de seinere årene- merkelig. Finnes det for mye feil i boken utgitt i 1946? I 1946 kostet boken kr.12.80 og seinere bare kr. 4.-Aktiv søking i boksamlinger er spennende. Viktig å kunne sammenligne eldre fakta mot nye data om et kjent emne. Anbefaler lesing av boken med tittel : « Tre desperate uker .Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge».
Tedd Urnes
09.03.2025
