FARVEL TIL VÅPNENE

Vi opplever ikke et farvel til våpnene i dag i 2025 med krig på agenda til daglig.

«…Det en dum klasse som styrer et land. De vet ingenting og er aldri i stand til å skjønne noen ting. Derfor har vi denne krigen…» .Sitat fra Ernest Hemingways bok « Farvel til våpnene « - bok utgitt i 1929. Vi er tilbake til den første verdenskrig 1914-1918. Vi blir litt kjent med den amerikanske offiseren med navnet Fredric Henry og den skotske sykepleier Catherine Barkley. To utlendinger som frivillig deltar i krigen på den italienske fronten under den første verdenskrig. To ensomme personer som finner hverandre i en kritisk situasjon- i en krigs situasjon med fare for eget liv.

Den første verdenskrig var krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger-trodde mange. Hovedpersonen i boken har frivillig forlatt USA for å delta i en krig som ennå ikke berører eget land. Han er i konflikt med egen familie som likevel dekker alle hans utgifter. En meget privilegert ung amerikaner som mottar pengestøtte fra familien. Han er ambulanse offiser i den italienske hær. Til tross for den pasifistiske tittelen på boka, merker vi ingen negative holdninger hos hovedpersonen til den brutale krigen. Hvorfor han frivillig reiste fra hjemlandet for å delta i krigen får vi ikke vite. Tonen i boka er uansett personenes holdning helt klar anti krig. Fordi den italienske hær må trekke seg tilbake fra fronten, blir italienske offiserer skutt av eget militær politi. De blir henrettet med anklage om svik i kampen. Fredric Henry klarer å flykte under meget dramatiske forhold. Krigen er over for han. Offisielt kalles hans handling for desertering. Sammen med kjæresten klarer han å rømme til Sveits. Her bor de sammen uten å arbeide, men lever av hans økonomiske støtte fra familien. Catherine Barkley er gravid. Hun venter sitt første barn. Tragiske er resultatet av fødselen. Barnet er født dø. Også kjæresten dør etter å ha født barnet.

2025 LESING AV DEN GAMLE KLASSIKER

Lesing av boken i 2025 vekker noen kritiske holdninger til disponering av stoffet samt en kritisk holdning til hoved personen. Han er meget opptatt av besøk på bordeller i alle de stedene som han besøker før han treffer den skotske sykepleieren. Et bordell kalles i den norske utgaven for utuktshus og horehus. I den engelske utgaven brukes betegnelsen « bawdy- house». Den norske utgaven er oversatt av Herman Wildenvey og utgitt i 1955 til en pris av 15 kr. Bruk av alkohol daglig er også hovedpersonen meget opptatt av. Vurdert nøkternt er han langt på vei inn i alvorlig alkohol avhengighet. En drastisk reduksjon av intetsigende samtaler ville gjort boka bedre. Den beste delen av boka er fra side 257 og ut boka på side 320. Skildringen av Catherine siste åndedrag- siste avskjed med livet er gripende og tragisk. En kvinne uten religion som vet at livet går mot slutten. Han mister den kvinnen som betyr alt for han. Det dø fødte barnet vekker ikke samme sorg fordi han har ingen farsfølelse. En intens og tragisk kjærlighets forhold skildres åpent og realistisk.

Ernest Hemingway: A Farewell to Arms. 1929.

Ernest Hemingway: Farvel til våpnene. 1955.

Winner of the Nobel Prize for Literature 1954.

Tedd Urnes

31.07.2025

 

 

 

FRA AKTIV FRONTKJEMPER TIL AKTIV SV – POLITIKER

Den annen verdenskrig blir stadig et emne for forskning og historie. Vi blir egentlig aldri ferdig med krigen. I boken om Enok Eikin fra Arendal blir vi atter minnet på at mange mente noe annet enn den kjente versjonen av det samlede norske folks kamp mot den tyske okkupasjonen av landet fra 1940 til 1945. Enok Eikin var blant de som mente at kampen mot Sovjetunionen var viktigere enn støtte til London regjerings fortsatte kamp for Norges frihet. Han gikk helhjertet inn for kampen mot det kommunistiske styret -Stalin -kommunisme- uten å innse at han kjempet mot folks kamp mot det tyske Nazi – regimet. I rettsoppgjøret etter krigen ble han dømt hardt.

«… frontkjemper er en betegnelse på en soldat som kjemper ved fronten i en krig …»

Frontkjempere var norske borgere som gikk i tysk krigstjeneste under den annen verdenskrig. De fleste nordmennene tjenestegjorde i Waffen-SS. Tallet på norsk deltagelse i tysk tjeneste kan variere noe. Det antas at om lag 3600 nordmenn var frontkjempere.

Omlag 836 norske soldater ble drept i tyske tjeneste. De norske frontkjemperne godtok aldri betegnelse « landssviker». De sloss for et Norge som skulle bli et selvstendig land under tysk ledelse. De sloss ikke for et demokrati hvor folket stemte på politiske partier og politikere. De må ha forstått at de også ikke hadde et flertall av folket med seg. Likevel ville de fortsette kampen basert på egne verdier.

 

 

Historien om barnehjemsgutten Enok Eikin er skrevet med utgangspunkt i hans dagbøker og notater fra østfronten. Harde kamper med tap av nære kamerater, om dagliglivet ved fronten og om den negative holdningen blant folk som han møtte, er dokumentert. Til tross for advarsler blant folk som mislikte hans engasjement, fortsatte han å kjempe på tysk side helt til slutt. Spørsmål som kan stilles er følgende: Tok han et alvorlig politisk oppgjøre med de verdier som han kjempe for? Personlig kan jeg ikke lese meg til et slikt oppgjør med fortiden. Han la ikke skjul på sin tid som frontkjemper og som aktiv støtte til at anti- demokratisk samfunn. Hvordan klarte han overgangen til samfunnet etter soningen? Han klarte seg meget bra. Men han klarte ikke helt å glemme tiden ved fronten. Minnene var der selv om han prøve å glemme fortiden med bruk av alkohol. Livstruende opplevelser vekket til live ubevist hos han.

Enok Eikin var en meget ressurssterke personlighet. Han ble en populær lokal politiker for SV.

«…Jeg er ingen soldat men en kriger…» - dette skrev han under krigen i en notatbok.  Han død 28.mai 2003.  Men et alvorlig oppgjør med hans politiske fortid savnes-tross alt.

Oddvar Schjølberg og Arild Ø. Eikin:

ENOK EIKIN. En frontkjempers livsreise. Fra slaget om Leningrad til bystyrets talerstol. 2025.

 

Tedd Urnes

29.07.2025

 

 

 

 «…THE MAN WITH THE COLD FINGERS…»

Om et forsøk på å gjemme seg -forgjeves

Erfaring fra internasjonale konferanser er at et personlig behov for å slappe av er tilstede. Etter tre til fire timers møte hvor du må lytte til ulike tolkninger av det engelske språket, er behovet for flukt aktuelt. Koppen er stiv etter å ha sittet på dårlige stoler. Av høflighets grunner kan du ikke forlate lokalet. Et tiltak er å bestille time hos et behandlingssted for stive kropper. For noen år siden bestemte jeg meg for å løse problemet. På en konferanse i byen Riga for noen år siden sørget jeg for å bestille time før møtet. Jeg var lei av stive ledd og stive bein. Et fint gjemmested for svake kropper. Her kunne ingen finne meg for en kort tid -trodde jeg. «…You are the man with the cold fingers…»  var kommentaren jeg fikk under behandlingen. I Riga noen år etter bestilte jeg time for behandling på samme sted før møtet igjen. Stive ledd og bein skulle ikke knekke meg.»..So far so good…» tenkte jeg. Her er jeg en ukjent person-trodde jeg. «…You are the man with the cold fingers -I remember you!.. « den kvinnelige ansatte kjente meg igjen. Altså: Helt umulig å gjemme seg bort.

I FØLGE LEGERAPPORT OM KALDE FINGRE ER ÅRSAKEN AVKLART

Kalde fingre er egentlig ufarlig, men det kan være tegn på sykdom- så langt en legerapport.

-Nedsatt blodsirkulasjon i fingre, arvelig, stress, mangel på vitaminer og mineraler, tegn på sykdom, crashdiett , kan føre til nedsatt blodsirkulasjon. Hva skal man gjøre for å bedre situasjonen? Bevegelse, tren styrke, spis jern, ta et varmt bad, drikk chai-te og kle deg i tynne lag.

Alt dette utføres daglig. Neste gang jeg kommer til Riga, er det spennende å oppdage om jeg blir gjenkjent.

Tedd Urnes

 

 

 

 

 

 

 

 

LA GENERATION PERDU- THE LOST GENERATION

… You are all a lost generation…» -Gertrude Stein in conversation…

Vi er i Paris etter den første verdenskrig. Krigen er slutt. Året er 1918. Paris er byen mange kunstnere og forfattere velger å besøke etter krigen. Det er billig å bo i Paris for amerikanere. Blant de mange som søker opphold i Paris, er den ukjente amerikanske forfatteren Ernest Hemingway. »…Den tapte generasjon…» kalte den amerikanske forfatteren Gertrude Stein de mange skadeskutte kunstnerne som kontaktet henne for råd i Paris. Hver krig krever store offer også blant de som overlevde kampene. I boken: « The Sun also Rises « av Ernest Hemingway skildres en gruppe som sliter med tilværelsen. De fester, de drikker hver dag, er rastløse, og de bruker byen Paris for hva denne byen er verdt.

HVORDAN BLIR LIVET ETTER KAMPENE FOR FORFATTERE I DAGENS UKRAINA?

Fortsatt er landet i krig. Kampene pågår hver dag. Folk blir terrorisert av russernes doner som treffer flere sivile mål enn militære mål. Vi kan bare ane noe om resultatet når freden kommer. Vil Paris atter en gang bli en by for skadeskutte forfattere fra Ukraina? Vil vi få nye kjente forfattere som skriver fra  Paris?

ITALIA ETTER DEN ANNEN VERDENSKRIG-FIATS LEDER-GIANNI AGNELLI

Italia har tapt krigen. Hjem fa krigen kommer soldatene for å begynne en ny tilværelse. Blant disse tapte sønnene er også arvingen til FIAT konsernet Gianni Agnelli. Han er for rastløst til et lederverv i bil firma FIAT. Rastløsheten til playboyen tar ikke slutt før han begynner å arbeide for firmaet i en alder av 48 år. Festen varte lenge for han og hans kamerater fra krigen. Hans søster Susanna Agnelli skriver om disse etterkrigsårene i bok med tittelen: « We Always Wore Sailors Suits «. Boken ble utgitt i 1975. Ofte fester, parties, hurtig bilkjøring, seksuell omgang med de fleste av vennene, ble regelen med få unntak." ...everyone slept with everyone else without any discretion.With the ende of the war had an explosion of sex...".Sitat slutt. Denne hektiske tiden har også blitt et tema for den kjente italienske filmen: «La Dolce Vita». Susanna Agnelli (1922 – 2009)ble seinere utenriksminister i Italia. Søskenparet Gianni og Susanna hadde et nært forhold hele livet uansett hva som skjedde med dem privat.

ÅRET ER 2025- FLYTNINGER- KRIG – UKRAINA

Vi må anta at krigen har satt sine spor hos vanlig folk og blant forfattere- det skrivende folket. Vi må også anta at vi tatt lærdom av krigens redsler. Vi får håpe at ingen kaller «flyktningene» er tapt generasjon – La generation pardu- nå i 2025.

I 2025 er det registret om lag 92000 ukrainske flytninger i Norge. Det er den største flyktninggruppe i landet.

Tedd Urnes

30.03.2025

 

 

 

…VI KOMMER SOM VENNER…

FRA OSCARSBORG TIL HEGRA – BOK FRA 1946

« …men vi kommer dog som venner… meddelte den tyske offiseren Mullauer til major Th. Abildgaard som svarte med disse ord:» …enhver som kommer til Norge med våpen i hånd, blir å betrakte som fiende og vil bli bekjempet med alle midler…»Sitat slutt: Den kritiske samtalen fant sted mellom major

Th. Abildgaard og den tyske løytnanten Mullauer. General von Saker hadde sendt den tyske offiseren til de norske styrkene for å forhandle. I 1940 forsto ikke alle at Norge var blitt angrepet av Nazi-Tyskland. Mange var i tvil om landet var i krig. Likevel var kampviljen blant mange menige soldater som møtte frem til tjeneste helt klar. Vi var i krig. Landet måtte forsvares. Mange møtte opp til tjeneste selv om de hadde dårlig militær trening.

Major Th. Abildgaard (1890 -1953) var sjef for linjeavdeling/ I.R.6 i Haugsbygd i Jevnaker. Han ble seinere arrestert av tyskerne og fengslet.

Forsvarsvilje blant vanlige soldater.

«…Je får ha på meg di gamle fillon og vente med di nie tø vi marsjerer inn i Berlin…» Sitat fra en av de mange soldatene som møtte fram til tjeneste i Solør. Også kjent er den optimistiske kraftsalven fra en ukjent soldat fra Odalen: «… je gir me itte før det norske flagget vaier i Berlin…».

Til tross for uklare krigsmeldinger fra regjering og forsvar, var mange villige til å gjøre en innsats for landet.

 FRA ET MØTE HOS WINSTEN S. CHURCHILL I 1939

Forfatteren i Wilh. Munter Rolfsen viser til en rapport fra et møte hjemme hos Winston S. Churchill en dag i mai i 1939. « …Tror De det blir krig?...»  spør forfatteren. Svaret var helt klart formulert av Winston S. Churchill: « …ja, ikke i dag ,ikke i morgen , men til høsten…». Forfatteren var journalist i avisen Morgenbladet før krigen med hoved interesse for politikk.  Den britiske politikeren hadde grundig studert boken til Adolf Hitler: « Mein Kampf «. 

1946-EN GAMMEL BOK I BIBLIOTEKET

Boken som jeg her omtaler, fant jeg helt tilfeldig i eget bibliotek. Utgitt i året 1946. Hva kjente man til i årene etter krigen om krigen? Vi får detaljerte opplysninger om kampene mellom de norske uerfarne soldater og de tyske styrkene. En imponerende innsats av utrente norske soldater. De tyske soldatene ble slått tilbake gjentatte ganger. Fordi soldatene ble liggende i stillingene for lenge, ble de gradvis utslitte. I 2025 vet vi mer om kampene rundt i landet enn i 1946. Vi kjenner til navn på personer som deltok i kampene ved Kongsvinger festning: Max Manus, Shetlands Larsen og den legendariske svenske offiseren Gøsta Benckert. De norske soldatene manglet støtte fra tanks, artilleri og fly. Dessuten fikk de norske styrkene ikke stoppet de viktige forsyningene til de tyske styrkene. Den britiske marinen feilvurderte situasjonen ledet av Winston S. Churchill personlig. Et nederlag som britene helst ikke ville omtale etter krigen. Britene hadde planlagt en begrenset invasjon av flere byer i Norge for hindre transport av malm far Narvik til Tyskland.

TAP I STRID

Tallene for tap kan variere noe. Vi antar at drepte tyskere var 1317 og sårede 1604. De norske tapene var 860 med 860 som sårede. Tallene kan diskuteres-usikre tall.

LIIT OM FORFATTEREN AV 1946 UTGAVEN

Etter den annen verdenskrig arbeidet forfatteren Wilh. Munter Rolfsen som advokat, dommer og filmprodusent. Kjent er filmene «Ni Liv», « Shetlandsgjengen» og « Venner». Han var utdannet offiser og deltok i kampene i 1940. Han var aktiv med i motstandskampen. Fra 1943 til1945 var han offiser for de norske troppene i Sverige. Han ble født i 1913 og døde i 2002.

OM KRITISKE KILDE ARBEID I NYERE BØKER OM KRIGEN

Boken fra 1946 finnes ikke oppført over i listen over fagbøker i flere av de bøker som har blitt utgitt de seinere årene- merkelig. Finnes det for mye feil i boken utgitt i 1946? I 1946 kostet boken kr.12.80 og seinere bare kr. 4.-Aktiv søking i boksamlinger er spennende. Viktig å kunne sammenligne eldre fakta mot nye data om et kjent emne. Anbefaler lesing av boken med tittel : « Tre desperate uker .Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge».

Tedd Urnes

09.03.2025

    

            

 

 

...OM ET MØTE HVOR JAGERFLY OG MILITÆRE DRONER BLE DISKUTERT…»

…Ved fronten i Ukraina…

« …Droner -ikke nye kampfly – er viktig for forsvaret…vi trenger droner …». Samtalen fant sted under et privat besøk på et cruiseskip i Oslo havn. Jeg hadde kommet i snakk med en forhenværende norsk jagerflyger. Norge planla å kjøpe dyre amerikanske kampfly. Svensk jagerfly var å foretrekke påstod jeg. Fly var og er spennende emner for meg og mange av mine venner. Vi trenger ikke jagerfly, men droner påstod jagerflygeren og hans venn. Jeg må innrømme at mine kunnskaper om droner ikke var særlig imponerende. I forbindelse med lesing av Knut Flovik Thoresens bok «Ved fronten i Ukraina. Norske frivillige i kamp mot Putins soldater «  ble interessen for militære droner  en nye aktualitet. Jagerflygeren hadde rett. Droner blir brukt mye nå i Ukrainas kamp mot Putins soldater. Militære droner brukes for å samle inn informasjon om fiendes styrker, og til å avfyre våpen uten å risikere egne soldater. I krigen Ukraina benyttes droner av begge de stridende parter. Droneangrep blir også grundig beskrevet i bok om kampene i Ukraina. Den norske forfatteren, historikeren og tidligere offiser Knut Flovik Thoresen skriver om egne erfaringer fra besøk i Ukraina. Boken ble utgitt i 2023. Norske frivillige forteller om egne opplevelser fra fronten. Krigen er meget brutal. Til og med erfarne soldater får problemer etter stridene. Ukraina er større enn Frankrike og større enn Tyskland. Omlag 40 millioner bor i landet. Tapene av soldatene er stor både blant Putins soldater og landets soldater i forsvar for landet. Sivile tap er også av betydning. Norge har gitt våpen til landets forsvar. Mindre kjent er opplysningene om at nordmenn har kjempet aktivt mot Putins soldater. Forfatteren lar flere av de norske frivillige få fortelle om egne erfaringer.

…KRIGEN I UKRAINA  - JAN GUILLOS GREV CARL HAMILTON  DELTAR OGSÅ…

…Ukraina er et aktuelt emne for Carl Hamilton…

Krigen i Ukraina har også vekket interesse hos den kjente svenske forfatteren Jan Guillou. Han lar den kjente roman skikkelsen, offiseren Carl Hamilton, bli aktiv igjen til fordel for forsvaret av Ukraina. I boken med tittelen « Høk over Høk « er den pensjonerte offiseren igjen i tjeneste. Boken viser til en teknisk mulighet for overvåking av all kommunikasjon i landet. Elektronisk krigføring   for å bekjempe kriminalitet testes ut. Hovedpersonen i boken er ikke Carl Hamilton, men hans journalist vennen Erik Ponti. En spennende bok hvor de aktuelle politiske hendelsene blir flettet inni handlingen. Ukraina har fått plass sentralt plassert i svensk spennings litteratur.

Knut Flovik Thoresen: Ved fronten i Ukraina. Norske frivillige i kamp mot Putins soldater. Historie & Kultur. 2023.

Jan Guillou: Høk over høk. Cappelen Damm.2023.

Tedd Urnes

07.03.2025

 

 

.

 

 

 

 

KJAKAN – NR. 24

… OM EN ARBEIDERGUTT SOM BLIR KONGENS NÆRE VENN …

«… Din jævla kødd. Du skal faen ikke lede noen som helst gjennom Oslos gater …». Sitat slutt. Svik i egne rekker tolererte ikke Gunnar «Kjakan» Sønsteby verken under eller etter den annen verdenskrig. Krigen var over -slutt. Freden skulle vinnes. Den kraftige kritikken fra kaptein Gunnar «Kjakan» Sønsteby var rettet mot en norsk offiser fra Kompani Linge: Torbjørn Gulbrandsen- også kalt « Store-Tor «. En seiers parade ble arrangert i Oslo hvor Kompani Linges soldater skulle delta. Fanebæreren og anfører av Kompani-Linge i paraden gjennom Oslo forbi slottet skulle bli utført av «Store-Tor». «Kjakan» var blitt informert om et svik i egne rekker som skulle hemmeligholdes etter krigen. «Store-Tor» hadde samarbeidet med de tyske okkupasjonsmaktene samtidig som han arbeidet for Milorg. Ingen offentlige skandaler i egne rekker ble tillatt av Milorgs leder Jens Chr. Hauge. Han skulle vinne freden samt vise at Milorg var viktig. Derfor var det greit å rydde opp uten pressens og folks innsikt i saken. «Kjakan» fikk det som han ville. Ingen fanebærer blant svikere. « …jeg hatet ham helt til han var borte…» . Sitat slutt ifølge opplysninger fra «Kjakan».  

TIL AKTIV TJENESTE

  

I boken med tittel: « Nr. 24. Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Krigen- Freden- Arven « møter vi en ung mann som vil aktiv bidra i kampen mot de tyske okkupasjonsstyrkene. Han hadde deltatt i kampene i 1940. Ingen oppfordret han til aktiv tjeneste. Tvert imot – han ble avvist av de norske myndighetene i Stockholm. Gunnar Sønsteby hadde ingen militær erfaring eller opplæring i skjult motstandsarbeid. Han lot ikke negative avslag stoppe han. En amatør i faget som ville gjøre noe aktivt. Britene i Stockholm godtok hans forslag om aktiv tjeneste under tvil. Han ble registrert som britisk agent. I fem år klarte han å unngå å bli tatt av tyskerne.

I ENGLAND-MILITÆR OPPLÆRING

Han ble sendt til England for militær opplæring i Kompani Linge. «… De trodde jeg var en playboy fordi jeg hadde klokke på begge armene …» fortalt han meg med et smil under arkivarbeid i Nrk med å identifisere venner fra krigen. Han var ingen tradisjonell militær i holdning. Derfor ville mange kaste han fra opplæringen i England- ubrukelig i tjeneste. Oberst John Skimmer Wilson (1888-1969) som ledet SOE, måtte personlig gripe inn slik at han fikk opplæringen godkjent. John Skimmer Wilson ble utnevnt som leder av Special Operations Executive (SOE), Scandinavian section, i januar 1942. Det vil si at han var leder for Norwegian Independent Company no. 1 – også kalt Kompani Linge.

HVA VAR HEMMLIGHETEN – HVORFOR BLE HAN ALDRI ARRESTERT?

Svaret er helt greit: Detaljert daglig planlegg av arbeid og oppgaver, en grundig vurdering av sikkerhet, en grundig vurdering av oppgavens risiko, ingen nærkontakt med folk som kjente han og fremfor alt: Alkohol og kvinner passet ikke inn i hans planer. Egne plager og svakheter skulle ikke hindre han i å utføre farlige og dristige oppdrag. I fem år klarte han å disiplinere seg for arbeidet. Men konsentrasjonen om oppgavene slet på han. Dessverre falt mange av hans nære venner. Nerver hadde han ikke før etter krigen. Han ble spurt etter krigen om hvordan freden ble opplevd: «….jeg tror ikke jeg har så mye nerver selv, men de første fredsårene var rett og slett jævlige. Ro fant jeg ingen stede … « Sitat slutt.

Boken vies også hans liv etter krigen. Han kunne velge jobb på øverste hylle, men rastløsheten og krigen slapp han ikke unna. Bokens innhold forteller om vilje til motstand, om vilje til offer for andre, vilje til å stå oppreist i motvind, og om vilje til å overleve dramatiske hendelser.

Petter Ringen Johannessen og Arnfinn Moland: Nr. 24. Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Krigen-freden – arven. Cappelen Damm. 2024. 502s.

Tedd Urnes

03.01.2025