GRINI FANGELEIR
Grini fangeleir var opprinnelig planlagt som et
kvinnefengsel før krigen. Fra 1941 til 1945 ble fengslet brukt som fangeleir
for om lag 20000 fanger. I dag heter fengslet: Ila fengsel og forvaringsanstalt.
I løpet av den tyske okkupasjonen av Norge ble om lag 20000
fanger registrert i register for Grini fangeleir. Blant de 20 000 fangene
var mange kjent offentlige personer. Nobelprisvinnere, statsministre,
professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere og kirkeledere
ble arrestert. I listen over fanger, kan vi lese disse navnene: Trygve Bratli,
Francis Bull, Johan Borgen, Einar Gerhardsen, Trond Hegna, Odd Nansen, Otto Nielsen
og mange, mange flere kjent navn. Felles for de fleste av fangene var deres
forakt for den tyske okkupasjonsmakten. Politiske fanger fra hele landet ble
sendt til Grini. Mange av personene hadde ikke deltatt i dristige sabotasjehandlinger
eller dramatiske, livstruende situasjoner. Fangene kunne bli arrestert bare
fordi de hadde vist en unasjonal holdning til okkupasjonsmakten og til Nasjonal
Samlings samarbeid med tyskerne. Ofte hadde ikke fangene gjort annet enn å rive
ned tyske plakater eller vist forakt ved å bruke rød nisselue offentlig.
UNASJONAL OPPFØRDSEL I TØNSBERG-TYSKFIENTLIGE YTRINGER
Julen 1944 ble ikke som planlagt for den unge Tønsberg
gutten Arne Johansen. Alder: 17 år. Den 25.desember 1944 ble han arrestert av
politiet for «tyskfientlige ytringer» ifølge "Gefangenen -Buch B". Den unge gutten viste forakt for den tyske
okkupasjonsmakten. Ved arrestasjon oppgir han at han er sjømann av yrke. Ingen
informasjon om skip han seilte med eller navn på rederi hvor han var ansatt ble
oppgitt. Han blir først sendt til Larvik by av politiet. Deretter blir han
transportert til Grini fangeleir hvor han fikk fangenummer: 16970.
Fordi fangen med nummer: 16970 var min halvbror, ville et
besøk i Grini fangeleir kunne fortelle meg noe om livet i denne kjente norske
fangeleiren. Etter krigen ville han ikke si så mye om tiden som fange. Han var
17 år. Fysikken var meget bra så han tok gjerne flere straffe øvelser enn
pålagt for å irritere fangevokterne, fortalt han. «…vi jobbet egentlig alle for
tyskerne …» innrømmet han etter krigen.
GRINI MUSEUM I 2022
Den 7.august 2022 avla jeg Grini museet et besøk. Fremlagt
for besøkende var boka med tittel: Nordmenn i fangenskap 1940 – 1945. Redaktør
for boka er Kristian Ottosen. I registeret finner jeg min avdøde halvbror registrert:
Arne Johansen, født 21.juni 1927, arrestert den 25.desember 1944. Han satt inne
til 1945. Yrke: Sjømann.
Grini Museet ble åpnet i 1996. Museet ligger i Bærum kommune
i Akershus fylke. Nærmere bestemt på Ila i østre Bærum nordvest for Oslo. Et
moderne museum som jeg anbefaler besøkt av alle med interesse for historie.
Dyktige medarbeidere som forklarer hvordan forholdene var i den nazistiske
konsentrasjonsleir. En fin dramatisk fremføring av livet til to av de 20000
fangene ble gjort på en utmerket måte. Deretter følger et foredrag om leiren
med visning av mange bilder og filmer. En film om hvordan ledelsen av
fangeleiren forsøkte å påvirke unge fanger til aktiv støtte for den tyske
okkupasjonsmakten, ble vist i en kino. Grini var delt i manns avdeling og
kvinne avdeling.
SCHUTZHAFTLAGERFUHRER JULIUS DENZER
"Sirkusdirektøren"
Julius Denzer hadde ansvar for den daglige driften av fangeleiren. Han klarte å reise til Tyskland etter krigen på falsk pass. I oktober 1947 ble han gjenkjent i Tyskland av tidligere Grini fanger. Norsk militærpoliti arresterte Julius Denzer i Tyskland. Han ble utlevert til norske myndigheter. Dommen lød på 15 års straffarbeid. Kilde: " Hvem Hva Hvor" 1949.
GRINI TRAGEDIE- MINNESTØTTE I ØSTMARKA NÆR OSLO PÅ SARABRÅTEN
Ved Sarabråten i Østmarka nær Oslo ble det reist en minnestøtte over falne etter krigen. Syv milorg medlemmer fra milorg gruppe 13132 ble henrettet. To Grini fanger står oppført på listen over de som ble henrettet: John Ingolf Nordstrøm og Kjell Storm Ramberg. De hadde tilhørt en gruppe på 14 milorgmenn som var henrettet på Akershus festning i Oslo.
BRUK AV NRK PROGRAM SOM KILDE
På listen over kilder brukt finner vi få opplysninger om bruk av NRK program produsert og sendt enten på fjernsynet eller via radio. På side 329 vises det til et Nrk program om Otto Nielsen i serien " Smilende penner ". Programmets tittel er: " Det har vi ". På side 328 vises det til privat opptak av Rolf Leisner i 2019 og privat opptak av Karsten Hansen 26.06.2019.
LIVET PÅ GRINI
I et «ETTERORD» til boka skriver forfatteren om hensikten med boka:» … Jeg har forsøkt å gi et lite innblikk i livet på Grini gjennom de fire årene Polizeihaftlingslager Grini eksisterte. Forholdene i leieren endret seg kontinuerlig, og hver fange har selvsagt hatt sin egen unike opplevelse av fangetiden …». Sitat slutt.
Grini fangeleir ble også meget kjent blant folk fordi Otto Nielsen og Grinikvartetten underholdt etter krigen med kjent sanger fra Grinitiden. Mest kjent er visen:» Det har Vi «. Sangen ble skrevet og fremført av Otto Nielsen mange ganger etter krigen. Otto Nielsen ble ansatt i NRK I 1957. Programmet « Søndagsposten » i radioen ble et populært program ledet av Otto Nielsen.
Per Vollestad: Livet på Grini under den annen verdenskrig. Kampen
for tilværelsen i Norges største fangeleir. Kagge forlag. 2020.344s. Illustrasjoner
og bilder.
(Boka er trykt og innbundet i Latvia)
Tedd Urnes
21.08.2022
